Pasientopplevelser ble sammenliknet i elleve land. Ill.foto: track5, iStockphoto
Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse.
Den nye rapporten er et resultat av at Norge har deltatt i en større internasjonal undersøkelse i regi av stiftelsen The Commonwealth Fund. Stiftelsen sammenligner befolkningens erfaringer med ulike sider av helsetjenestene i elleve land, som hvor fornøyde de er med helsepersonell, sykehus og samarbeid mellom ulike tjenester.
De internasjonale resultatene ble presentert under et møte i Washington den 17. november på ettermiddagen norsk tid. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA.
Dataene er ikke gode nok for å analysere produktivitet. Ill.foto: kokouu, iStockphoto
I januar i fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Frischsenteret i oppdrag å utarbeide et notat med analyser av utvikling i produktivitet i somatisk sektor i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2014, samt grunnlaget for analyser av produktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Av Lisbeth Nilsen
Nå foreligger rapporten «Produktivitet i spesialisthelsetjenesten», som viser at mens det finnes gode nok data for å kunne gjøre analyser av produktivitet i somatikken, er det dårligere stilt i psykisk helsevern og rusbehandling.
Psykologspesialist Svein Øverland har ledet forskergruppen som skrev rapporten om digital mobbing. Foto: privat.
Tiltak mot digital mobbing har gitt liten reduksjon i mobbingen. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing. Ingen norske tiltak er evaluert.
– Ingen av de 17 tiltakene som var blitt evaluert, kunne vise til overbevisende resultater på reduksjon i digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt, var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter, sier Simon Øverland, forsker ved Folkehelseinstittutet.
Øverland leder en forskningsgruppe som har skrevet rapporten «Digital mobbing – kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak». Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).
Menyen for fag er på toppen, i grått. Artikler nederst (Aktuelt).
5. januar fikk Helsebibliotekets psykisk helse-sider nytt design. De nye sidene er blant annet mer mobilvennlige.
Innholdet er stort sett det samme, men måten du finner det på er forskjellig. Endringen er gjennomført for å gjøre innholdet mer tilgjengelig for mobiltelefonbrukere, og for å modernisere utseende og navigasjon. Vi håper du fort vil venne deg til sidenes nye drakt og lære deg å finne fram på det nye nettstedet.
Istedenfor venstremenyen for faginndeling og toppmenyen for valg av dokumenttype (tidsskrift, retningslinje og andre), har vi nå fått en meny på toppen med faginndeling, og bokser lenger nede på siden for valg av dokumenttype. Artikler har vi lagt nederst på siden.
Helsebibliotekets søkemotor har fått en noe tydeligere plass øverst i skjermbildet.
Dersom du har spørsmål om det nye Helsebiblioteket, kan du sende en e-post til nettredaktøren.
Helsebiblioteket har fått ny moderorganisasjon. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto
Fra og med 1. januar 2016 er Helsebiblioteket en seksjon i Folkehelseinstituttet. Omorganiseringen er en del av Regjeringens omstrukturering av den sentrale helseforvaltningen.
Helsebiblioteket var tidligere en seksjon under Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsebiblioteket blir nå en seksjon i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.
Hele Kunnskapssenteret, bortsett fra seksjon for meldesystemer og sekretariatet for prioriteringsrådet, har blitt overført til Folkehelseinstituttet. Seksjon for meldetjenester og sekretariatet for prioriteringsrådet har blitt innlemmet i Helsedirektoratet.
Brukerne er ikke helt fornøyde med hva de får. Ill.foto: Colourbox.
Brukere av psykiske helsetjenester gir tjenestene halvlunkent skussmål når det gjelder brukermedvirkning i en ny, systematisk oversikt.
Sissel Drag
Brukermedvirkning ser bra ut på papiret, men fungerer ikke alltid like godt i praksis. Det kommer fram i en fersk oversikt fra Irland. Ifølge oversikten Mental health service users’ experiences of mentalhealth care: an integrative literature review er brukere av psykiske helsetjenester bare middels fornøyde med tilbudet. Den irske analysen viser at forholdet mellom den som bruker og den som tilbyr psykiske helsetjenester, er avgjørende for hvordan brukerne opplever å være delaktig i egen behandling.
Se ROP-TV: ROP-retningslinjen kapittel 5: Brukermedvirkning
Når voldsepisoden er over, vil utøveren ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold. Ill.foto: jsmith, istockphoto
Meldeordningen mener det er viktig å forebygge vold og aggresjon, ikke bare av hensyn til medpasienter og personale, men også av hensyn til den som utøver vold.
Helsepersonell har varslet om 385 tilfeller av vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten. Meldeordningen peker på fem forbedringsområder og foreslår fem tiltak som kan øke sikkerheten for medpasienter og personale.
Dette kommer frem i et nytt læringsnotat fra Kunnskapssenteret, «Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv», som 21. april ble sendt til aktuelle spesialisthelsetjenester innen somatisk og psykisk helsevern. Med sendingen fulgte også plakaten «Når aggresjon og vold utfordrer helsetjenesten».
– Vi er opptatt av hvordan systemet kan forbedres for å hindre at pasienter og personale blir utsatt for vold eller trusler. Det er dessuten mye å spare på å unngå alvorlige voldsepisoder, både personlig og materielt, sier seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret.
Trekker frem fem forbedringsområder
Meldeordningen har identifisert fem områder som kan forbedres: Ressurser og bemanning. Samarbeid. Rutiner, retningslinjer og utstyr. Erfaring og kompetanse. Informasjon og kommunikasjon.
– Noen forbedringer vil være omfattende og kostnadskrevende, for eksempel økt bemanning. Andre kan gjennomføres raskt, slik som undervisning, trening med simulering og innføring av strategier for risikovurdering, sier seksjonslederen.
I læringsnotatet blir det pekt på følgende tiltak som muligens kan redusere omfanget av vold og aggresjon:
Vurdere inntakskriterier, triage* og risiko
Identifisere risikopasienter og -situasjoner
Undervise og utføre simuleringstrening
Lage sjekklister for kontroll av utstyr
Informere om aggresjon i henvisning
Viktig å forebygge uønskede hendelser
Meldeordningen mener det er viktig å forebygge vold og aggresjon, ikke bare av hensyn til medpasienter og personale, men også av hensyn til den som utøver vold.
– Når voldsepisoden er over, vil pasienten selv også ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold eller kommet med trusler, sier Flesland.
Ny rapport fra Helsetilsynet er kritisk til psykisk helsevern for barn og unge. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto
Oppsummering av tilsynet med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) viser at ledelsen i flertallet av helseforetakene og poliklinikkene ikke hadde god nok kontroll med tjenestene som ble gitt.
Det var et klart behov for mer systematisk styring og tydeligere ledelse. I mange av poliklinikkene var det for mye opp til den enkelte behandler å vurdere hvordan arbeidet skulle gjennomføres og med hvilken fremdrift.
I dette landsomfattende tilsynet ble det avdekket lovbrudd i alle helseforetak. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 20 av 23 poliklinikker. I egenvurderingene som også var en del av tilsynet, konkluderte tilnærmet alle landets BUP-er med at deler av deres praksis ikke var i tråd med regelverket.
Tilsynet ble gjennomført i 2013 og 2014. Alle faser av pasientforløpet inngikk i tilsynet, men med tyngdepunkt på utredning og diagnostisering.
