Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Psykisk helsearbeid

Tre mini-metodevurderinger som du bør se nærmere på

tenåringsjente foran speilet
En av mini-metodevurderingene gjelder samhandling ved spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

Mini-metodevurderinger  er en forenklet, lokalt tilpasset metode for å vurdere nye eller eksisterende tiltak (prosedyrer, tester, utstyr) i sykehus og kommuner. Målet er å treffe kunnskapsbaserte beslutninger.

FHI utarbeider mini-metodevurderinger på oppdrag fra kommuner og helseforetak. Du finner alle mini-metodevurderingene her: Mini-metodevurderinger

De kan filtreres på helseforetak og kommuner. Flere av mini-metodevurderingene er gjort innen psykisk helse-feltet.

Noen eksempler:

Samhandling ved spiseforstyrrelser

Se mini-metodevurderingen: Samhandling- Spiseforstyrrelser

Det ble ikke funnet oppsummert forskning på strukturerte samhandlingstiltak for spiseforstyrrelser, men Kristiansand kommune gjorde sammen med Sørlandet sykehus en spørreundersøkelse i 2024 som de sendte  til kommuneansatte, sykehus, pasienter og deres pårørende.  Konklusjon: Både for kommuner og sykehus var konklusjonen at samhandlingstiltak bør innføres. Tilbakemeldinger fra Spiseforstyrrelsesforeningen tyder på det samme.

Pasienter og pårørende savner informasjon ved første henvendelse i primærhelsetjenesten, samt bedre planlegging og overføring tilbake til kommunen. Overganger i behandlingen beskrives som sårbare og vanskelige. Flere rapporterer om brå avslutninger med lite informasjon om videre oppfølging. Mange mangler kjennskap til kommunale tilbud, og dette kan øke risikoen for tilbakefall.

Samlet sett understreker disse funnene behov for tiltak som styrker samarbeid, informasjonsflyt og kompetanseheving på tvers av tjenestenivåene.

Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved posttraumatisk stress-syndrom (PTSD)

Se mini-metodevurderingen: Dialektisk adferdsterapi (DBT) ved Posttraumatisk Stress-syndrom (PTSD)

Dialektisk atferdsterapi (DAT, på engelsk DBT) ble opprinnelig utviklet for å behandle suicidtruede pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Hovedelementene i behandlingen består av bekreftende psykoterapi/miljøterapi inkludert korrigerende erfaringer, samt innlæring av nye ferdigheter knyttet til emosjonsregulering og samhandling med andre.

Standard behandling i dag er kognitiv atferdsterapi. Dialektisk atferdsterapi er utviklet ut fra kognitiv atferdsterapi. Hvis DAT innføres som metode overfor pasienter med PTSD, vil DAT erstatte KAT. I enheter i psykisk helsevern (spesielt i døgnenheter) som ikke bruker en manualbasert metode, vil DAT for PTSD kunne erstatte «treatment as usual».

Oslo universitetssykehus har vedtatt å innføre dialektisk atferdsterapi for pasienter med PTSD.

Kognitiv atferdsterapi for insomni til personer med psykose

Se mini-metodevurderingen: Kognitiv atferdsterapi for insomni/bedre søvn tilpasset personer med psykoselidelser

Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) tilpasset personer med psykoselidelser innebærer overordnet tiltak for å optimalisere søvntrykk, stabilisere døgnrytme og redusere aktivering kveld og natt. Behandlingen er basert på standard CBT-I, som tradisjonelt innebærer fem behandlingskomponenter (søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker.

Standard CBT-I blir tilpasset for pasientgruppen ved at søvnrestriksjon utelates. Grunnen er at søvndeprivasjon kan føre til psykose eller psykoseliknende symtomer. Tilpasningene inkluderer imidlertid tiltak for å øke søvntrykket. Disse innebærer bl.a. tiltak for mer regelmessig søvn tilpasset pasientens døgnrytme, mindre søvn på dagtid og økt aktivitet på dagtid.

Metoden har i betydelig modererte varianter blitt benyttet i tidsavgrensede prosjekter ved Oslo universitetssykehus og som poliklinisk gruppebehandling ved førstegangspsykose ved Vestre Viken. Resultater fra disse prosjektene er (ennå) ikke publiserte. Oppstart av poliklinisk gruppebehandling er også under planlegging i Helse Bergen.

Relevante søkeord: mini-metodevurdering, psykisk helse, insomni, psykose, spiseforstyrrelser, PTSD, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, psykoterapi, samhandling, brukermedvirkning, pårørende

0

Forstå lovverk og taushetsplikt – nytt nettkurs for deg som jobber med psykose (NAPHA)

samarbeid kontor
Hvordan samhandle på tvers av tjenester? heter den helt nye e-læringsmodulen. Ill foto: Colourbox.

I dag lanserer Psykosekompetanse.no en ny kursmodul utviklet av NAPHA. Hvordan samhandle på tvers av tjenester? heter modulen. Den består av korte filmer og refleksjonsoppgaver, som vi anbefaler å ta i gruppe.

Ragnhild Krogvig Karlsen

Jobber du med mennesker som har en psykosetilstand eller risiko for det, kjenner du til behovet for samhandling – og forventningene om samhandling.

Lær om samhandling

Hvordan samhandle på tvers av tjenester? heter den helt nye e-læringsmodulen NAPHA har laget for Psykosekompetanse.no. Her får du korte filmer og oppgaver til refleksjon individuelt eller i gruppe.

Hvem har ikke stått i en skvis i dette feltet. Hva kan du opplyse de pårørende om og ikke? Når skal du invitere kommunehelsetjenesten inn, og hvor er NAV-medarbeideren du gjerne skulle ha snakket med?

– Med denne modulen ønsker vi å bidra til at helsepersonell blir tryggere i samhandling med andre tjenester og på tvers av tjenestenivåene. Det er gjennom bedre forståelse av lovverket, håndtering av taushetsplikten, evne til dialog og samspill at vi sammen kan bidra til bedre forløp av samtidige og tverrfaglige tjenester og behandling, sier Marianne Borthen, faglig rådgiver i NAPHA.

Les hele saken: Forstå lovverk og taushetsplikt – nytt nettkurs for deg som jobber med psykose ( NAPHA)

0

Digitale kartleggingspakker tilgjengelige for alle ACT/FACT- og FACT ung-team (NAPHA)

De digitale pakkene skal forenkle arbeidet med kartlegging og oppfølging av brukere. Ill. foto: Colourbox.

Sykehuset Innlandet, ved forskningsmiljøet ROPforsk, har gjort de digitale kartleggingspakkene for FACT og FACT ung tilgjengelige for bruk i team over hele landet.

Torbjørn Mohn-Haugen

Kartleggingspakkene, som tidligere ble utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK-ROP), er nå videreført og forvaltet av ROPforsk.

Kartleggingspakkene er tilgjengelige via det digitale systemet Checkware, som benyttes av en rekke helseforetak og kommuner. For FACT-teamene innebærer dette en enkel og strukturert måte å gjennomføre kartlegginger som er i tråd med modellens krav til faglig kvalitet og dokumentasjon. For FACT ung-teamene tilbyr pakkene et tilsvarende opplegg, tilpasset kartlegging av barn og unge.

Målet med de digitale pakkene er å forenkle arbeidet med systematisk kartlegging og oppfølging av brukere, samtidig som det gir teamene et felles rammeverk for vurdering av funksjon, livssituasjon og behov. Bruken av kartleggingsverktøyene er en viktig del av å sikre at FACT og FACT ung-team jobber i tråd med modellens intensjoner.

Team som ønsker å ta i bruk pakkene, bestiller dem direkte via Checkware. Det anbefales å sikre god tilgangsstyring og gjennomføre intern opplæring for at verktøyene skal bli godt integrert i det daglige arbeidet. Kartleggingene bør gjennomføres regelmessig, og ROPforsk har ansvar for at innholdet i pakkene holdes oppdatert og faglig kvalitetssikret.

De digitale kartleggingspakkene er et nyttig verktøy for team som ønsker struktur og forutsigbarhet i sitt arbeid med brukerne. Ved å ta dem i bruk legger man til rette for god oppfølging, kontinuerlig forbedring og styrket dokumentasjon av resultater.

Les mer om innholdet i pakkene her.

Kilde: Digitale kartleggingspakker tilgjengelige for alle ACT/FACT- og FACT ung-team (NAPHA)

0

Trapp ned! Et digitalt hjelpemiddel fra SKIL (Erfaringskompetanse.no)

lege og pasient
Trapp ned gir legen et verktøy til å hjelpe pasientene med å gjøre bruken av vanedannende legemidler kortvarig. Ill.foto: Colourbox.

Trapp ned er et nytt hjelpemiddel for nedtrapping av vanedannende legemidler, fra Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL).

Eskil Skjeldal

Pasientsikkerhet og kurs

SKIL har pasientsikkerhet i fokus. De jobber for å heve kvaliteten i fastlegeordningen og andre legetjenester utenfor sykehusene. SKIL skaper kvalitetsforbedring i legetjenester utenfor sykehusene gjennom kurs for leger, kvalitetsseminarer for kommunene, forskning og faglige innspill til myndighetene. Kvalitetsarbeid skal skape en endringskultur som forebygger feilbehandling og pasientskader. SKIL gir leger og kommuner verktøy, data og møteplasser for å bedre kvaliteten i egen praksis. Se her for SKILs kurs til leger og kommuner.

Trapp ned

Trapp ned er et hjelpemiddel som startet som et grasrotprosjekt, men som SKIL etter hvert fikk finansiering for å drifte. Trapp ned skal ikke erstatte egen faglig vurdering og rådgivning, men tilbyr informasjon og anbefalinger basert på tilgjengelige data, uten at det garanterer nøyaktighet eller fullstendighet.

Tre steg, og mange hjelpemidler

Innholdet i veilederen baserer seg på Helsedirektoratets nasjonale veileder for bruk av vanedannende legemidler. Trapp ned er delt inn i tre steg: 1) Forebygging, 2) forberedelse til nedtrapping og 3) nedtrapping. Du får tips og sjekklister, samt verktøy som håndbok i klinisk kommunikasjon, tips til motiverende intervju og nasjonale retningslinjer for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. På siden finner du også fagartikler og en nedtrappingskalkulator.

Kilde: Trapp ned! Et digitalt hjelpemiddel fra SKIL (Erfaringskompetanse.no)

0

Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter (Erfaringskompetanse.no)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Det kan være en styrke å dele egen tapserfaring, men det bør gjøres med varsomhet. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

– Studien vår viser nyanser i hvordan og når egenerfaring kan komme pasienten til gode, og når det heller kan bli et hinder, forteller Kaia Maria Tollaksen Nilsen og Anna Tungodden.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handlet om hvordan helsepersonell som selv har opplevd sorg og tap opplever å bruke sine erfaringer i møte med etterlatte pasienter. Vi ønsket å utforske hvordan egenerfaring med sorg påvirker terapeutrollen, og hvilke muligheter og fallgruver som finnes. Vi la særlig vekt på hvordan terapeuter deler sin sorgerfaring med pasientene. Dette er særlig aktuelt fordi forskning viser at en trygg og autentisk terapeutisk relasjon er viktig for god terapi. Videre viser forskning at flere etterlatte uttrykker ønske om terapeuter med egenerfaring. For å utforske dette, intervjuet vi terapeuter som alle hadde opplevd sorg.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi stilte åpne, utforskende spørsmål om terapeutenes egne erfaringer med sorg. Hvert intervju fokuserte derfor først på å bli kjent med deltakerne i studiens egen sorghistorie, og reflektere rundt hvilke aspekter av sin egen tapsopplevelse deltakerne hadde valgt å integrere i sitt terapeutiske virke. Spørsmålene fokuserte på å utforske i dybden hvordan terapeutene eventuelt delte disse sorgerfaringene med pasienter, og hvilke refleksjoner de gjorde seg rundt bruken av egenerfaring i terapi.

– Hva fant dere?

– Vi fant at det å dele sin egen tapserfaring i rollen som terapeut kan være en styrke, men bør gjøres med varsomhet. Sorgerfaringen bør være bearbeidet, og man bør dele sin erfaring med intensjon om å først og fremst hjelpe pasienten, heller enn ved ønske om å dele egen sorg. Videre fant vi at det å dele sin egen erfaring med pasienter kan være med på å styrke den terapeutiske relasjonen, gitt at man vurderer om relasjonen er trygg nok, at det er riktig tidspunkt for å dele erfaringen og at pasienten har emosjonell kapasitet til å ta inn terapeutens erfaring.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Fordi mange terapeuter har egne erfaringer med tap og sorg, men det finnes lite kunnskap om hvordan dette påvirker klinisk praksis. Dette tenker vi er særlig viktig innen sorgfeltet, ettersom vi alle på et punkt i livet vil oppleve sorg og tap. Vi tenker det er viktig også for de etterlatte som søker hjelp, at det kommer mer forskning på hvordan terapien kan skreddersys etter deres behov. I sorgterapi kan terapeutens bruk av egenerfaring, når det gjøres klokt, bidra til å bygge tillit og normalisere sorgreaksjoner. Dette kan gjøre hjelpen mer treffsikker og meningsfull for pasienten.

Les hele saken: Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter ( Erfaringskompetanse.no)

0

SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne med mobiltelefon
Ungdom og helsesykepleierne var i et prosjekt enige om at SMS og Snapchat ikke kan erstatte fysiske samtaler.  Ill. foto: Colourbox.

– SMS og Snapchat kan være en styrke i arbeidet med ungdom i psykisk helsehjelp, sier Ann Katrin Trustrup og Line Jenhaug.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handler om hvordan bruk av SMS og Snapchat kan påvirke lavterskel psykisk helsearbeid for ungdommer. I dette prosjektet er det i hovedsak tatt utgangspunkt i ungdommenes egne opplevelser for å fremme deres stemme. Fem ungdommer og to helsesykepleiere er intervjuet.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Til ungdommene ble det stilt spørsmål om erfaringene med digital og fysisk kontakt med helsesykepleierne. Det ble videre spurt om hvilken kontakt de foretrakk og elementer som var viktig for følelsen av trygghet i relasjonen, positive og negative erfaringer, og hvordan ungdommene tenker at den digitale kontakten har påvirket relasjonen til helsepsykepleier. Til helsepsykepleierne ble det stilt spørsmål om bruken av digitale plattformer, deres tilgjengelighet der og hvordan det kunne påvirke relasjonen. Om de opplevde kjønnsforskjeller, og positive og negative sider.

– Hva fant dere?

– Vi fant at SMS og Snapchat kan være en styrke i arbeidet med ungdom i psykisk helsehjelp. Man når ut til flere ungdommer, særlig gutter. Digital kontakt var et godt hjelpemiddel i å ordne det praktiske rundt oppfølgingen og hjelperne var mer tilgjengelige. Det var også et godt hjelpemiddel når det gjelder å planlegge samtalene med tanke på tema, slik var både ungdom og hjelpere forberedt til den fysiske samtalen. For spørsmål som kunne være vanskelige å stille ansikt til ansikt var også digital kontakt positivt.

– Dype samtaler om alvorlige tema ble foretrukket at foregikk ansikt-til-ansikt for å unngå misforståelse samt muligheten til å lese hverandres kroppsspråk. Ungdommene ønsket ikke at helsesykepleier skulle bruke ungdommens eget slang-språk digitalt, da det ville oppleves uprofesjonelt og useriøst. Helsesykepleierne så på digital kontakt som et nødvendig supplement i arbeidet med ungdom, men både ungdom og helsesykepleierne var enige om at det ikke kan erstatte fysiske samtaler.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi de viser hvordan hjelpere i dagens samfunn kan benytte digitale samtaler til å komme i kontakt med ungdommer og også utvide relasjoner med ungdommer. At fysiske møter imidlertid ikke kan erstattes av digital kontakt er viktig i dagens samfunn, blant annet fordi mindre fysiske møter kan ses som ressursbesparende.

Artikkelen stod i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (fra juni 2025) og kan leses  her.

Vil du vite mer om prosjektet? Du kan ta kontakt med Ann Katrin Trustrup her: anntrustrup@gmail.com

Les hele saken: SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid – Erfaringskompetanse.no

0

Kommentar: ChatGPT som validerende ekkokammer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsgutt i seng med mobil
ChatGPT-svar fremstår gjerne som både grundige og metodisk presise. Mange tillegger derfor svarene tyngde. Ill. foto: Colourbox.

Mange klienter har vært i dialog med ChatGPT før de kommer til første time. Psykologer bør derfor også forholde seg til modellen som psykologisk verktøy. 

Thea Degvold

I «Fremtidens psykoterapi: Hvilken rolle bør kunstig intelligens spille?» argumenterer Nissen-Lie og Stänicke (2025) for at kunstig intelligens (KI), selv i sin mest sofistikerte form, ikke kan erstatte det menneskelige i terapi. Gjennom teoretiske, kliniske og eksistensielle perspektiver viser de hvordan intensjonalitet, kroppsliggjøring og emosjonell gjensidighet er grunnbærende for psykoterapeutisk endring. Dette er et viktig og nødvendig etisk utgangspunkt.

Samtidig har vi allerede trådt inn i en ny fase. Spørsmålet er ikke lenger bare om KI bør brukes i psykoterapi, men hvordan vi møter klienter som allerede benytter seg av KI-baserte selvhjelpsverktøy. Begrepet KI rommer et bredt spekter av teknologier – fra prediktive modeller i journalføring og bildediagnostikk, til generative systemer for tekst, bilde og tale. Her vil jeg imidlertid avgrense fokuset til språklæringsmodeller (LLM-er), altså modeller som er trent til å generere tekst basert på store datamengder. Dette er den typen teknologi som i økende grad brukes av enkeltpersoner til emosjonell støtte, refleksjon og selvdiagnostisering – med ChatGPT som den overlegent mest brukte aktøren globalt (Statcounter, 2025).

Nå kommer mange til terapi med hypoteser, selvdiagnoser eller personlige narrativ utviklet i dialog med ChatGPT. At slike modeller er i ferd med å påvirke klinisk praksis, gjør det særlig viktig at psykologer forstår både hvordan teknologien fungerer og hvilke begrensninger den har.

Epistemisk ansvar

ChatGPT oppgir ikke kilder med mindre det blir forespurt, og selv da er kildene ofte fiktive, utdaterte eller tatt ut av kontekst (OpenAI, 2023). Likevel fremstår ChatGPT-svarene gjerne som grundige og metodisk presise. Mange tillegger derfor svarene tyngde og kausalitet. En klient kan for eksempel si: «“Jeg spurte ChatGPT hvorfor jeg alltid føler meg anspent. Den svarte at jeg har vært flink for lenge, og at jeg tenker for mye. Det gir mening.»”

Svaret klienten fikk er plausibelt, men utelater nevrologiske, somatiske, kontekstuelle og relasjonelle faktorer. Dette er spesielt problematisk fordi vi ikke får se under panseret på hvordan modellen har kommet frem til svaret. ChatGPT er trent på enorme mengder tekst gjennom en kompleks og ikke-transparent maskinlæringsprosess (Korbak et al., 2025; OpenAI, 2023). Derfor kan verken vi eller grunnleggerne av modellen spore nøyaktig hvilke kilder, mønstre eller vektede valg som ligger bak et enkelt svar (Korbak et al., 2025; OpenAI, 2023). Modellens beslutningsprosess er ikke eksplisitt kodet, men statistisk emergent, noe som gjør den til en såkalt «black box» for innsyn (OpenAI, 2023).

I prompt/instruks-design brukes ofte Chain of Thought (CoT) for å få modellen til å vise sin metodiske fremgangsmåte steg for steg. CoT refererer til språkmodellers evne til å «tenke høyt» i naturlig språk, slik at man kan få innsikt i beslutningsgrunnlaget. Men CoT er både ufullstendig og sårbart for manipulasjon (Korbak et al., 2025). Modellen kan bevisst skjule eller tilpasse resonnementene sine dersom den vet at den overvåkes.

Det at vi ikke får innsikt i beslutningsgrunnlaget til modellen, er spesielt problematisk når den gir kliniske, svært personlige råd. Det strider med det vitenskapelige prinsippet om åpen hypotese-testing.

Nissen-Lie og Stänicke (2025) peker på psykologens etiske ansvar når vi eventuelt implementerer KI i psykote­rapi. Jeg mener etisk ansvar også favner om et epistemisk ansvar for hvordan psykologisk kunnskap generert av KI anvendes og brukes i samfunnet. Når privateide, lite regulerte KI-modeller i råd til brukeren om psykisk helse, diagnostisering og behandling, oppstår et behov for å identifisere hvordan samfunnet/psykologene skal ta ansvar for informasjonskvaliteten og konsekvensene for individet som eventuelt følger rådene.

Les hele innlegget: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Halvparten av voksne følger råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

syklister i byen
Fysisk aktivitet kan gi ti ekstra, friske leveår, ifølge Helsedirektoratet. Ill. foto.: Colourbox.

Nye tall viser kun en beskjeden økning i andelen voksne som oppfyller anbefalinger om fysisk aktivitet de siste 17 årene. Bare halvparten beveger seg i tråd med anbefalingene, og vi er langt unna målene som er satt.

– Det er nesten vanskelig å forstå hvor stort potensial som ligger i å få folk i aktivitet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og legger til:

– For individet vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen i snitt gi drøyt 10 ekstra friske leveår, økt livskvalitet, og mindre risiko for en rekke sykdommer. På samfunnsnivå er det enorme summer i sparte helseutgifter, økt nærvær på jobb og økt produktivitet.

Lenke til rapporten

En beskjeden og utilstrekkelig økning

Rådene har endret seg noe de siste årene. Derfor er det i den nye rapporten fra NIH gjort oppdaterte analyser hvor fysisk aktivitet er kartlagt med aktivitetsmåler. Dette gir et mer presist mål på aktivitetsnivået.

– Den oppdaterte rapporten gir oss unik, ny kunnskap om utbredelsen av helsefremmende fysisk aktivitet og stillesitting blant voksne og eldre, sier Lofthus.

Rapporten viser at andelen som tilfredsstiller rådene samlet sett har økt med om lag 6 prosentpoeng i perioden 2008 til 2022, og at veksten stort sett skjedde i årene fra 2008-2014. Etter det har kurven flatet ut.

Les hele saken: Halvparten av voksne følger råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑