Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Psykisk helsearbeid

Intervju: Hvorfor vil pasienter ha medikamentfri behandling?(Erfaringskompetanse.no)

Samtalegruppe som sitter på stoler i ring
Forskerne stilte spørsmål om behandlingen var i tråd med hva pasientene ønsket hjelp med. Ill. foto: Colourbox.

Hva som er rett for den enkelte er individuelt og kan være komplekst. Tiltak kan skje på mange plan og på mange måter, sier Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan, som er stipendiat ved UNN HF.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Dette er del av et prosjekt hvor vi så på erfaringer fra medikamentfri behandling for psykose og bipolar lidelse i Nord-Norge. Denne artikkelen rettet oppmerksomhet mot hvorfor mennesker ønsker denne type behandling, hvilke erfaringer de hadde fra før og hva de forventet. «Vi» er i denne sammenhengen professor Anne Høye, professor Valentina C. Iversen, førsteamanuensis Henriette Riley og meg selv.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi hadde en semistrukturert intervjuguide laget i samarbeid med KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) med spørsmål de mente brukere av helsetjenestene var opptatt av. Det var blant annet flere spørsmål som gikk på recovery, om behandling var i tråd med hva en ønsket hjelp med, mestring, selvbestemmelse, samarbeid m.m. I tillegg la vi til spørsmål som gikk på tidligere erfaringer med behandling, blant annet medikamentell behandling.

– Hva fant dere?

– Vi fant at fem overskrifter kunne romme bakgrunnen for at mennesker ønsket å prøve medikamentfri behandling:

  • Erfaringer med medisinering (slik som dosering, nedtrapping, bivirkninger, samvalg).
  • Erfaringer knyttet til det å utvikle en lidelse/sykdom.
  • Erfaringer med behandling generelt (ikke bare medisinering, men andre faktorer).
  • Faktorer knyttet til det sosiale (familie, jobb m.m.).
  • Erfaring med hvordan en var møtt som barn/fra en var barn med hensyn til uttrykk og symptomer. Noen hadde blitt sett, men misforstått, andre var ikke sett tilstrekkelig.

Les hele saken: Hvorfor vil pasienter ha medikamentfri behandling? (Erfaringskompetanse.no)

0

Ressurser for psykisk helsearbeid

Kvinne som banker på dør.
Oppsøkende virksomhet er en viktig del av kommunalt psykisk helsearbeid. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet ressurser for psykisk helsearbeid i kommunene. Du finner dem her: Psykisk helsearbeid.

Fra Helsebibliotekets forside går du til Sykdom og behandling > Psykisk helse > Psykisk helsearbeid.

På psykisk helsearbeid-sidene er det lenker til blant annet retningslinjer og veiledere, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, lover og regler. Ressurser på nett er en samling dokumenttyper som ikke passer helt i de andre sjangrene. Her finner du kompetansesentre, hjelp til å finne avtalespesialister, frivilligsentraler, informasjon om kommunal bolig og annet

Her er noen smakebiter:

Psykisk helsearbeid i kommunene spenner over mange fagområder, fra barn til eldre, fra forebyggende arbeid til sykehus som tilbyr psykoterapi. Oppsøkende arbeid er en viktig del av virksomheten.

Relevante søkeord: kommunalt psykisk helsearbeid, ressurser på nett

0

Ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (NAPHA)

fengselsvindu
Veilederen anbefaler at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby innkomstsamtale til alle innsatte innen 24 timer. Ill. foto: Colourbox.

Helsedirektoratet publiserte 22. september revideringen av veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

Hanne Wilhelmsen Giske

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Vigdis I. Fagerholm presenterte veilederen på årets nettverkssamling for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til innsatte i fengsel, 23. september.  

Fagerholm håper den nye veilederen vil bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Samtidig påpeker hun at mange nok vil oppleve at veilederen fører til økt bruk av ressurser. Blant annet sier den nye veilederen at den kommunale helse- og omsorgstjenesten: «… bør tilby innkomstsamtale til alle innsatte innen 24 timer, og bør tilby en oppfølgingssamtale innen 14 dager fra innsettelse i fengsel».  

Veilederen sier også at kommunal helse- og omsorgstjeneste «… skal oppsøke innsatte som isoleres så raskt som mulig. Deretter skal helsepersonell følge opp innsatte avhengig av omfanget av isolasjon, herunder i helger og helligdager».  

Innholdet i den nye veilederen 

Innholdet og anbefalingene i den nye veilederen for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, er fordelt under disse seks kategoriene:

  1. Helse- og omsorgstjenesten sitt ansvar til innsatte i fengsel (6 anbefalinger) 
  2. Varsling om alvorlig skade, dødsfall eller helseskadelige soningsforhold i fengsel (1 anbefaling) 
  3. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppfølging av innsatte under opphold i fengsel (6 anbefalinger) 
  4. Utenlandske innsattes rett til helsehjelp i fengsel (1 anbefaling) 
  5. Kriminalomsorgens ansvar for tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til innsatte (1 anbefaling) 
  6. Finansiering av helse- og omsorgstjenester til innsatte 

Revideringen av veilederen 

Revideringen med veilederen for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel har vært under arbeid en stund. Oppgaven om å revidere veilederen ble gitt Helsedirektoratet i 2020, og den første utgaven var på ekstern høring høsten 2023. Da kom det frem at det var behov for å ytterligere tydeliggjøre og beskrive helse- og omsorgstjenestenes lovpålagte ansvar til innsatte. Veilederen ble derfor endret til «lov og forskrift». Etter nye endringer ble veilederen sendt ut på ny høring høsten 2024. Nye utfordringer og spørsmål ble reist, og ny og endelig revidert utgave ble publisert 22. september 2025. 

Source: Ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (NAPHA)

0

– Primærhelsetjenesten kan dempe økningen i tvangsinnleggelser

Middelaldrende par hos legen
Effekten avtok etter forsøksperioden. Ill. foto: Colourbox.

En ny klynge-randomisert studie fra Norge tyder på at at godt finansierte, primære psykiske helsetjenester kan bidra til å redusere antallet tvangsinnleggelser.

Studien, publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology den 30. april 2025, evaluerer det såkalte «Reducing Coercion in Norway» (ReCoN) – et tiltak utviklet og implementert i samarbeid med lokale aktører i fem mellomstore norske kommuner.

Forskerteamet gjennomførte en to-armet klynge-randomisert studie (Zelen-design, ClinicalTrials.gov: NCT03989765), der fem kommuner fikk utvikle og implementere ReCoN-intervensjonen mens fem kontrollkommuner fortsatte som vanlig. Hovedhypotesen var at tvangsinnleggelsene skulle reduseres i intervensjonsgruppen sammenliknet med kontrollperioden

Data fra Norsk pasientregister viste at forskjellen i endring mellom tiltak og kontroll i perioden fra baseline til intervensjonsperioden var 6,8 tvangsinnleggelser per 10 000 innbyggere (95 % CI: 1,8 til 11,7; effektstørrelse EC 2,7). Forskjellen dempet seg noe i etterperioden, med en endring på 3,0 innleggelser per 10 000 innbyggere (95 % CI: −3,8 til 9,7; EC 0,9)  Effekten var ikke signifikant for henvisninger til tvangsinnleggelse eller andelen henvisninger som resulterte i vedtatt tvang, men retningen var konsekvent i favør av intervensjonen.

Forskerne tolker resultatene som en «proof of concept» – at primærhelsetjenester, gitt tilstrekkelig ressurser og samarbeid med lokale tjenester og brukerrepresentasjon, kan bidra til nasjonale mål om redusert bruk av tvang i psykisk helsevern.

Effekten gjaldt som beskrevet hovedsakelig intervensjonsperioden, ikke oppfølgingsperioden. Dette antyder at langsiktig støtte og varig implementering kan være nødvendig for å opprettholde gevinstene.

Konklusjon: ReCoN-studien bidrar med viktig dokumentasjon på at målrettede tiltak i primær psykisk helsetjeneste kan dempe tvangsinnleggelser – men effekten er svakere når tiltaket ikke har vedvarende støtte. Studien legger grunnlag for kommende forskning i ulike kontekster og større kommuner.

Les hele studien: Can primary mental health services impact levels of involuntary admissions? A cluster-RCT of the ReCoN intervention (Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology)

Saken er skrevet av ChatGPT 4o og kontrollert av Perplexity Pro for nøyaktighet og balanse, og eventuelle feil og mangler. Den ble deretter kvalitetsvurdert av redaksjonen.

0

Legevaktpersonells erfaring med pasienter med gjentakende selvmordsatferd (Sykepleien)

ambulansepersonale
Bedre samhandling,  bedre opplæring og bedre kommunikasjon mellom journalsystemer var noen av ønskene til legevaktpersonalet. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Pasienter med gjentakende selvmordsatferd har ofte et omfattende hjelpeapparat rundt seg og er hyppig i kontakt med akuttmedisinske helsetjenester. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern omtaler pasientgruppen som kronisk suicidale.

De påpeker at innleggelse på døgninstitusjon ofte er kontraproduktivt til tross for pasientenes hyppige trusler om selvmord. Legevakten er ofte pasientgruppens første møte med helsetjenesten i akutte situasjoner. Det er vanskelig å finne kunnskap om helsepersonells erfaringer med slike møter.

Hensikt:

Å utforske helsepersonells erfaringer med å møte pasienter med gjentakende selvmordsatferd på legevakten.

Metode:

Kvalitativ studie der vi brukte semistrukturerte intervjuer for å samle inn data. Totalt åtte informanter deltok i studien. Samtlige var sykepleiere eller leger ved to legevakter i Sørvest-Norge. Dataene ble analysert etter inspirasjon fra Braun og Clarkes tematiske analyseprosess.

Resultat:

Helsepersonell omtalte møtet med pasientgruppen som å manøvrere mellom ansvar og maktesløshet. Den store ansvarsbyrden pasientgruppen representerte, skapte uro mellom hjelpeinstansene. Store vurderinger måtte fattes på bakgrunn av lite informasjon. Journalsystemer som ikke kommuniserte med hverandre, gjorde at de oppfattet pasientens selvmordskrise forskjellig. Verktøy som var dårlig tilpasset pasientgruppen, samt usikkerhet rundt egen kompetanse medførte at helsepersonell kjente på både ansvarsbyrde og maktesløshet.

Konklusjon:

Funn fra studien viser at det er et behov for økte ressurser på ulike nivåer. Behovet omfatter blant annet journalsystemer som samhandler, forbedret samarbeid mellom hjelpeinstanser, personalveiledning og kompetanseheving. I tillegg belyser studien nødvendigheten av at den aktuelle pasientgruppen mottar adekvat og langsiktig behandling for å forebygge unødvendig kontakt med legevakten.

Les hele artikkelen: Legevaktpersonells erfaring med pasienter med gjentakende selvmordsatferd (Sykepleien)

0

Frivillige gir eldre mer enn bare et måltid – erfaringer fra spisevennordningen

Ung og eldre kvinne spiser iskrem sammen
Besøket var et ukentlig høydepunkt, også for de frivillige. Ill. foto: Colourbox.

Et nytt, kvalitativt forskningsprosjekt gir et sjeldent innblikk i hvordan frivillige opplever å delta i den norske spisevennordningen – et tiltak der frivillige spiser ukentlige måltider sammen med eldre hjemmeboende. Studien viser at ordningen skaper mer enn bare felles måltider: den bygger relasjoner, og gir mening for begge parter, samtidig som den byr på enkelte praktiske utfordringer som bør løses.

Mer enn mat på bordet

Forskerne intervjuet fem spisevenner fra en stor norsk kommune. Til tross for det lave deltakerantallet, som gjør at funnene må tolkes med forsiktighet, gir studien et unikt innblikk i en ordning som hittil har vært lite utforsket i Norge.

Måltidet viste seg å være startpunktet, ikke målet i seg selv. De frivillige fortalte at mye av tiden gikk med til samtale, mimring, spill, handling og praktiske gjøremål. Hos flere ble besøket et ukentlig høydepunkt også for de frivillige. En av dem sa:
– «Det var ikke sånn at ‘nå skal vi bare spise og så skal jeg gå’. Vi koste oss. Det var bare hyggelig.»

Gjensidig glede og nye vennskap

Flere spisevenner fortalte at samværet hadde gitt dem nye venner og berikende relasjoner, og enkelte hadde fortsatt kontakten med pårørende etter at den eldre døde. Relasjonene var mest likeverdige når den eldre ikke hadde kognitiv svikt, mens samværet med personer med kognitiv svikt først og fremst ga mening ved at de frivillige følte de gjorde en forskjell.

Motivasjonen for å bli spisevenn varierte, men noen ønsket eksplisitt nye sosiale relasjoner – og fant dem gjennom ordningen.

Utfordringer og veien videre

Samtidig pekte flere på praktiske problemer, særlig matinnkjøp og vanskelige situasjoner rundt betaling. Det kunne også være krevende å runde av besøket når den eldre ønsket at de skulle bli lenger, og noen opplevde det som vanskelig å avslutte hele spisevennforholdet.

Forskerne foreslår at slike utfordringer kan løses gjennom bedre ordninger for matinnkjøp og klare avtaler om varighet, for eksempel ettårige avtaler som evalueres regelmessig.

Et lite tiltak med stor betydning

Studien viser at spisevennordningen ikke bare forebygger ensomhet hos eldre, men også gir de frivillige opplevelser av fellesskap og mening. Som forskerne konkluderer: Spisevennordningen er ikke bare nyttig for de som mottar besøket – den beriker også livene til de som gir av sin tid.

Les forskningsartikkelen: «Bord for to». Frivilliges erfaringer med spisevennordningen (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Saken er skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT 4o for nøyaktighet, feil og mangler, før den ble gjennomgått av redaksjonen.

0

NRAPP: Ny nasjonal satsing på rus- og psykiske helsetjenester

gruppe voksne
NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. Ill. fotografi: Colourbox.

Et nytt nasjonalt kompetansesenter, NRAPP, er etablert for å styrke kvaliteten i behandlingen av mennesker med rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og personlighetsforstyrrelser. Målet er å løfte tjenestene for noen av landets mest sårbare pasientgrupper.

NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. I dag varierer både kvalitet og tilgjengelighet, og mange pasienter står uten tilbud som fanger opp deres sammensatte behov.

– Vår målgruppe har vanlige og alvorlige helseproblemer som fører til lav livskvalitet, høyt lidelsestrykk og en levetid som er 15–20 år kortere enn i den øvrige befolkningen, skriver initiativtakerne bak satsingen. De peker også på at pasientene rammes hardt av stigma og diskriminering både i helsevesenet og i samfunnet generelt.

NRAPPs nettsted

På nettstedet tilbyr NRAPP kurs og faglig informasjon om lidelser og behandling av dem. For pasienter har nettstedet enkel forklaring av lidelsene og verktøy for vurdering av egen situasjon. Nettstedet forklarer også pasienter hvordan de kan gå fram for å søke om behandling. Spilleavhengighet og anabole steroider er tatt med under ruslidelser.

NRAPPs nettsted er tredelt:

Ruslidelser blir ofte oversett, og personlighetsforstyrrelser blir sjelden utredet. Pasienter med alvorlige ROP-lidelser blir dessuten ofte «kasteballer» mellom ulike tjenestenivåer. Selv om det finnes nasjonale retningslinjer for behandling, er de ulikt implementert i praksis. Alder, kjønn, bosted og graden av kompleksitet påvirker fortsatt sjansen for å få nødvendig behandling.

NRAPP ønsker å fylle dette gapet ved å legge til rette for mer tverrfaglig og spesialisert behandling. Satsingen skal arbeide for å omsette nasjonale føringer til klinisk praksis og sikre et mer rettferdig og kunnskapsbasert tjenestetilbud. NRAPP-teamet holder fysisk til på Gaustad sykehus, Oslo, men behandling vil foregå i lokale helseforetak og kommuner.

Les mer: NRAPP

 

0

Intervju: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet (Erfaringskompetanse.no)

Sola mellom to hender
Forskeren beskriver hvordan pasienter forsøker å skape mening i en verden som kan være vanskelig å håndtere. Ill. foto: Colourbox.

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser, sier Camilla Christine Holm, stipendiat Senter for diakoni og profesjonell praksis, campus Diakonhjemmet, VID vitenskapelige høgskole.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet undersøker åndelige og eksistensielle erfaringer i psykisk helsevern. Det er fokus på ressurser utenfor det medisinske paradigmet, som betyr at jeg ser etter hvordan disse erfaringene kan brukes som positive drivkrefter i bedringsprosesser. Prosjektet består av tre delstudier eller tre publiserte artikler.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Det var fem grupper av spørsmål: 1) Temaet i studien handler om dine erfaringer knyttet til mening, håp, tro, spiritualitet, livsfilosofi, religion, eksistensielle spørsmål eller åndelige erfaringer. Dette er litt vanskelige begreper. Hvilket ord bruker du om dette eksistensielle eller åndelige; det religiøse eller sekulære? 2) Hvordan bruker du dette i livet ditt? Er det noe du har vokst opp med? (Kultur?) Har du en sang som kan beskrive hvordan dette er for deg? Eller et dikt, en bønn eller en bok? Eller visuelle medier som film eller en serie? Eller kunst, naturen eller meditasjon? 3) Kan du beskrive hvordan dette eksistensielle eller åndelige driver deg fremover eller hjelper deg i dagliglivet? Bidrar det til styrke og trøst? På hvilken måte? (Eller skaper det angst og depresjon?) 4) Hva tenker du meningen med livet er, hvordan henger det hele sammen med liv og død? Hva tenker du om din plass i verden? 5) Er det noen personer du stadig vekk har indre dialoger med? Finnes for eksempel Gud, engler, idoler eller andre personer i dine indre dialoger? Hva snakker dere om? Får du noen svar? Hva eller hvem er Gud for deg?

– Hva fant du?

– Et hovedfunn er hvordan pasientene lengtet etter tilknytning til både seg selv, til andre mennesker (inkludert fagpersoner og ansatte), men også til en større makt, for eksempel Gud eller naturen. Et annet funn var lengselen etter å føle seg som et helt menneske, i en verden som ble beskrevet som fragmentert. Alle deltakerne skapte tilknytning via aktiviteter som yoga og mindfulnessøvelser, eller gjennom bønn og musikk eller gjennom kreative aktiviteter som å skrive dikt eller male. I den siste artikkelen løfter jeg frem metaforer på det åndelige/eksistensielle. Den synes jeg er så sterk. Flere deltakere nynnet på sanger de brukte for å skape tilhørighet, men også for å skape mening i en verden som var vanskelig å håndtere. Andre leste opp veldig rørende dikt. Det å skape mening var også essensielt, også i prosessen om å forstå det som ofte kalles «psykotiske» erfaringer.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser. Ved å gå inn i disse temaene håper jeg at fagpersoner i psykisk helsevern kan skape bedre relasjoner med utgangspunkt i denne pasient gruppens åndelige/eksistensielle behov.

Les hele intervjuet: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet ( Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑