Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Psykisk helsearbeid

Nye ressurser fra TIPS Sør-Øst (Erfaringskompetanse.no)

psykose mann
God forståelse av lidelsen kan redusere stressnivået hos alle involverte. Ill. foto: Colourbox.

REACT er et mestringsverktøy for pårørende til en person med psykoselidelse. Nå er to nye moduler lagt til: REACT Bipolar lidelse og REACT ROP lidelse.

Eskil Skjeldal

Hva og hvorfor?

Nettsidene reacttoolkit.no retter seg mot pårørende i Norge, og er utformet som et digitalt læringsverktøy. Det skal hjelpe pårørende til å forstå bedre hva en psykose er.  Målet er å gjøre pårørende bedre rustet til å takle situasjoner og påkjenninger som kan oppstå når en person i nær relasjon får en psykoselidelse.

Pårørende er viktige ressurser

De nærmeste er ofte viktige ressurser i personens bedringsprosess. Samtidig kan dette også være en stor påkjenning. Forskning har vist at god forståelse av lidelsen og konkrete verktøy til bruk i hverdagen kan redusere stressnivået hos alle involverte.  ​

Psykose

REACT Psykose er et nettbasert mestringsverktøy for familiemedlemmer og venner av personer som har en psykoselidelse. I REACT Psykose får en veiledning underveis av en REACT-veileder via video eller telefon. REACT psykose er utviklet av psykologer, leger, sykepleiere og pårørende. Verktøykassen er bygget på bakgrunn av forskningsfunn og erfaring om hva som regnes som best behandling eller mest virksomme tiltak for pasienter med psykoselidelse.  

Les hele saken: Nye ressurser fra TIPS Sør-Øst – Erfaringskompetanse.no

0

Religion og spiritualitet i psykisk helse – en sonderende­ oversikt av kvalitativ forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne som ber
Kvalitative studier kan gi dypere innsikt i hva religion betyr for psykisk helse. Ill. foto: Colourbox.

Religion og spiritualitet (R/S) spiller en viktig rolle i mange menneskers liv og er ofte assosiert med god psykisk helse. De underliggende årsaker bak sammenhengen er lite forstått.

Sindre Skodvin Fidje, Jens C. Thimm og Lars Mandelkow

Forskningen på feltet har tradisjonelt vært kvantitativ, men kvalitative studier med åpne intervjuer har fått økt oppmerksomhet i forskningen fordi de gir en dypere innsikt i betydningen av R/S for psykisk helse.

Hensikten med vår studie var å sammenfatte den kvalitative forskningen ved å gjennomføre en sonderende oversikt, og bruke funnene fra oversikten for å belyse temaets kliniske relevans. Gjennom et systematisk litteratursøk i databasene PsycInfo, PubMed, ATLA Religion Database og Idunn ble 61 studier identifisert som oppfylte inklusjonskriteriene.

Forskningslitteraturen viser at R/S har en kompleks rolle i psykisk helse, med både positive og negative effekter. Generelt ble R/S knyttet til økt velvære og motstandsdyktighet. Samtidig rapporterte noen deltakere i de inkluderte studiene utfordringer knyttet til religiøst strev, stigma og konflikt med behandling.

Vi kategoriserte funnene i fire hovedtemaer: (1) R/S i møte med psykisk sykdom, (2) R/S som kilde til velvære og mening, (3) R/S i interpersonelle relasjoner og (4) religiøst strev.

Studien understreker behovet for økt klinisk bevissthet om R/S og dens betydning for psykisk helse. Implikasjoner for psykologisk praksis og videre forskning diskuteres.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen – hva er forskjellen?

Sykepleier som holder hånden til en sykehjemsbeboer.
Alle de tre initiativene har til formål å bringe kunnskap og ferdigheter ut i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ill. foto: Mostphotos.

Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen er tre ulike, men beslektede satsinger for å styrke kunnskap, kompetanse og samhandling i helse- og omsorgstjenestene. De har forskjellige geografiske nedslagsfelt og hovedformål.

Satsingene retter seg mot litt forskjellige ledd i «kunnskapskjeden»: fra forskning og innovasjon, via kompetansedeling, til bruk i kommunale tjenester.

Kunnskapsbroen

«Kunnskapsbroen» brukes som betegnelse på modeller og prosjekter som skal styrke overføringen av kunnskap fra forskning til kommunale helse- og omsorgstjenester. «Kunnskapsbroen» er blant annet omtalt av FHI og i kvinnehelse-NOUen.

Et typisk mål for arbeidet er å sikre at forskningsbasert kunnskap faktisk tas i bruk i tjenestene, gjennom strukturer for samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer og eventuelle regionale aktører.

Kompetansebroen

Kompetansebroen er en omfattende digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom sykehus, kommuner og bydeler, og utdanningsinstitusjoner. Kompetansebroen ble opprinnelig til i Ahus-området, men i dag bidrar også Innlandet, Oslo, Østfold og Vestfold med innhold.

Kompetansebroen tilbyr e-læring, fagressurser, kurs og informasjon som skal styrke kompetanse og samhandling for studenter og ansatte i både spesialist– og kommunehelsetjenesten.

Kunnskapskommunen

«Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest» er et samarbeid mellom kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergensregionen.

Kunnskapskommunen har som hovedmål å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at innbyggerne får mer kunnskapsbaserte tjenester.

Denne artikkelen ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity og deretter bearbeidet av redaksjonen.

Relevante søkeord: kompetanseoverføring, kvalitetsforbedring, kommunehelsetjeneste

0

Traumeforståelse for voksne (Erfaringskompetanse.no)

Ung kvinne med koffert på jernbanestasjon
Verktøyet bruker «en tung koffert vi bærer med oss» som metafor Ill. foto: Colourbox.

RVTS Sør har utviklet «Kofferten min og meg» et psykoedukativt samtaleverktøy for tjenesteutøvere som møter mennesker med traumeerfaringer/belastende opplevelser fra barndommen, ofte omtalt som utviklingstraumer.

Eskil Skjeldal

Psykoedukasjon for voksne

«Kofferten min og meg» skal bidra til gode, trygge samtaler, for å utforske og forstå vonde opplevelser – og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre. Dette er en psykoedukasjonsperm (i psykiske traumer) som kan bidra til samtale for å utforske og forstå vonde opplevelser og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre.

Tunge belastninger påvirker mennesket

Verktøyet, som kan bestilles her, bruker metaforen om «en tung koffert vi bærer med oss» som er en konkret og gjenkjennbar måte å snakke om hvordan belastninger påvirker mennesket. Innholdet kan brukes i samtaler, undervisning, veiledning og fagutvikling.,

Innhold i permen

  • En reise i traumeforståelse.
  • Barndomserfaringer setter spor.
  • Stress på godt og vondt.
  • Når kofferten blir for tung å bære.
  • Hvordan beskytter jeg meg.
  • Toleransevinduet.
  • På triggerjakt.
  • Mine smerteuttrykk.
  • Det handler om mye mer enn ord.

Kofferten fokuserer også på håp og heling, og inneholder tema som: Min indre styrke, å lete etter følelsene, å våge å reise sammen med andre, å se sammenhenger og om å gjøre traumene til en mindre sentral del av livshistorien.

Les hele saken: Traumeforståelse for voksne (Erfaringskompetanse.no)

0

Tuning into kids – om å forstå og bruke barnets følelser

far som trøster en liten gutt
I programmet lærer foreldre blant annet å se barnets følelser som en mulighet for nærhet. Ill. foto: Colourbox.

Tuning in to Kids (TIK) er et strukturert foreldreveiledningsprogram som lærer foreldre å møte barns følelser på en mer empatisk og reguleringsstøttende måte. Det brukes blant annet av helsestasjoner, forebyggende tjenester, barnevern, BUP og skole.

I programmet jobber man med å:

  • bli bevisst på følelser allerede på lav intensitet
  • se barnas følelser som en mulighet for nærhet og læring
  • kommunisere forståelse og empati
  • navngi og reflektere over følelsen
  • hjelpe barnet med å løse problemer

Metoden er beskrevet på Bufdirs nettsider.

Asker kommune har, sammen med FHI, laget en mini-metodevurdering om effekten av programmet Tuning into kids: Tuning into kids – emosjonsbasert foreldreveiledningsprogram for Asker kommune.

I den går det fram at:

Barn får:

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får:

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Mini-metodevurderingen har også med en vurdering av kostnader ved innføring av metoden.

Relevante søkeord: følelsesregulering, barn, foreldreveiledning, kurs

0

Nytt senter: Helsekompetanse for deg i spesialisthelsetjenesten (Erfaringskompetanse.no)

middelaldrende kvinner som trener
Senteret skal hjelpe spesialisthelsetjenesten med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Ill. foto: Colourbox.

På mestring.no fortelles det om det nye senteret: Ny organisasjonsform og nytt mandat er nå satt for det nasjonale kompetansemiljøet innen læring og mestring (tidligere NK LMH).

Eskil Skjeldal

Støtte til økt helsekompetanse og mestring

Det nye nasjonale senteret skal støtte spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringsvirksomhet i arbeidet med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Mandatet er satt opp ut fra hovedsakelig to innsatsområder; oppsummering av kunnskap og kunnskapsformidling.

Fortsatt fokus på helsepedagogikk

Helsepedagogikk handler først og fremst om hvordan legge til rette for læring som fremmer helse- og mestringskompetanse hos brukere, pasienter og pårørende. Helseopplysning kan fungerer forebyggende, og avdekke ulike former for uhelse i tidlig innsats. I tillegg handler det om hvordan legge til rette for at fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten lærer å bli gode helsepedagoger. Helsepedagogikk som begrep kan i enkelte sammenhenger også vise til selve fagutøvelsen i praksis.

En del av OUS

Som en del av omorganiseringen har det nasjonale senteret flyttet til Ullevål sykehus og blitt en del av Seksjon for helsekompetanse som ligger i Avdeling for utdanning og kompetanseutvikling ved Oslo universitetssykehus (OUS). I tillegg til de administrative tilpasningene, skal det utvikles årlige handlingsplaner som er retningsgivende for arbeidet. Det skal også etableres en ny nettside, og en del av innholdet fra mestring.no blir å finne der.

Kilde: Nytt senter: Helsekompetanse for deg i spesialisthelsetjenesten  (Erfaringskompetanse.no)

0

Kommentar: KI og symbiotisk intelligens – en brytningstid for helsemyndiggjøring?(Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog med pasient
Det kan være vanskelig å få time hos psykolog. Ill. foto: Colourbox.

I en tid der tilgangen til primærhelsetjenesten fortoner seg som en ørkenvandring, kan etisk og reflektert bruk av KI styrke folks helsemyndiggjøring.

Rune Johan Krumsvik

I Etikkpanelet i Psykologtidsskriftet i januar løftet Gaute Godager frem ulike sider ved kunstig intelligens innenfor en terapikontekst (Godager, 2025). Selv om viktige etiske aspekt blir berørt, kunne det vært adressert i større grad hva KI kan bidra med når det gjelder helsemyndiggjøring (health empowerment) – spesielt når primærhelsetjenesten knaker i sammenføyningene og time hos fastlege og psykolog er lettere sagt enn gjort (Krumsvik & Slettvoll, 2025a).

Kan KI fremme helsemyndiggjøring hos folk flest, hva viser kunnskapsgrunnlaget, og er vi inne i en brytningstid rundt «KI-hjelp til selvhjelp»?

Les hele saken: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Etikk i helsevesenet

eldre par
Spesielt innenfor eldreomsorg og alderspsykiatri kan etiske vurderinger av tvangstiltak være aktuelle. Ill. foto: Colourbox.

Etikk er viktig for alle helsepersonellgrupper. Helsebiblioteket har en egen ressursside for etikk i Retningslinjebasen på Helsebiblioteket.

Der finner du lenker til blant annet veiledere for de enkelte yrkesgruppene:

Arbeidsgivere og etikk

Også arbeidsgivere har satset på etikk. Kommunene (ved KS) har etablert Samarbeid om etisk kompetanseheving. Der finner du blant annet verktøy og metoder for arbeid med etikk.

Det finnes en klinisk etikk-komité i de fleste norske helseforetak. Disse komiteene er tverrfaglig sammensatt.

Etikk i sammenheng

Den mest aktuelle måten å søke på vil kanskje være å søke på etikk i en kontekst, som for eksempel etikk ved lindrende behandling. Når vi søker på etikk lindrende behandling i Google, finner vi tema: lindrende behandling på Kompetansebroen og Etikk ved livets slutt fra UiO høyt oppe i trefflisten. Sykepleien har en artikkel Livsforlengende behandling gir etiske utfordringer.

Oppslagsverk og verktøy

Ved UiO er det opprettet et eget senter for medisinsk etikk (SME). Senteret er finansiert av Helsedirektoratet for å øke kompetansen i etisk refleksjon i helsetjenesten. Målsetningen er:

  1. Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
  2. Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.
  3. Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.

Hos Senter for Medisinsk Etikk (SME) finner du nyttige kasuistikker og sentrale tema.
Noen eksempler:

SME driver også  forskning i medisinsk etikk.

Etikk i forskning

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. I medisin og helsefag er etikken spesielt viktig. Det er utarbeidet retningslinjer for etikk i medisinsk og helsefaglig forskning. Det finnes også et eget forskningsetisk nettbibliotek.

Etikk og tvangsbehandling

Tvangsbehandling er spesielt brukt innenfor psykiatrien og demensomsorgen. Bruk av tvang reiser flere etiske spørsmål. Et viktig kriterium er om pasienten er samtykkekompetent.

Relevante søkeord: etikk, helsetjeneste, psykisk helse, alderspsykiatri, tvang, lindrende behandling, demens, samtykkekompetanse

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑