Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

ensom eldre kvinne
FHI har, på vegne av bydel Østensjø i Oslo, undersøkt om kommunale tiltak for å redusere ensomhet har effekt. Ill. foto: Mostphotos.

En rekke tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år kan være effektive. Mulige virkningsmekanismer på tvers av effektive tiltak kan være å tilrettelegge for sosial kontakt, formidle kunnskap og gi opplæring i ferdigheter for å delta i sosialt samspill, og å redusere psykologiske barrierer knyttet til sosial interaksjon. Det viser en systematisk oversikt fra 2024.

Last ned

Bydel Østensjø i Oslo kommune ønsker å tilby effektive og treffsikre lavterskeltiltak rettet mot voksne innbyggere i bydelen, med utgangspunkt i brukermedvirkning og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Denne forskningsomtalen inngår som en del av dette kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre.

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten med meta-analyse fra 2024 undersøkte effekten av ulike tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre over 65 år, sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis.

Tiltakene ble kun vurdert samlet i meta-analysen, og det er derfor ikke mulig å si noe om effekten av de ulike typene tiltak hver for seg. I tillegg inkluderte oversikten kvalitative funn om erfaringer av ulike tiltak for å undersøke hvilke komponenter som var viktige for at tiltakene skulle være effektive.

De kvantitative resultatene viser at:

  • tiltakene muligens gir en moderat reduksjon i ensomhet
  • tiltakene har usikker effekt på sosial isolasjon

De kvalitative studiene beskriver tre mulige virkningsmekanismer for effektive tiltak:

  • tilrettelegging for sosial kontakt – med fokus på å skape muligheter for sosial interaksjon
  • formidling av kunnskap og ferdigheter – å gi folk nødvendige verktøy for å delta i sosial interaksjon
  • fokus på sosial kognisjon- håndtere psykologiske barrierer knyttet til sosial kontakt

Les hele artikkelen: Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

Barn som pårørende – opptak av webinar (KORUS)

ulykkelig barn med kranglende foreldre
Webinaret løfter fram verktøy som kan gjøre samtaler med barn tryggere og mer presis. Ill. foto: Mostphotos.

Barn er avhengige av at voksne rundt dem våger å spørre, lytte og handle. I dette webinaret deler fagfolk erfaringer og metoder som kan forbedre kommunenes arbeid.

For barn som lever i vanskelige hjemmesituasjoner, kan et møte med en trygg voksen bli avgjørende. Derfor er det viktig at fagpersoner som møter familier har både kunnskap og verktøy til å stille de riktige spørsmålene og følge opp på en god måte.

I dette webinaret løfter vi fram ny praksisnær kunnskap om hvordan kommunene kan styrke sitt arbeid med barn som pårørende – fra systematisk bruk av ressursmateriell til konkrete samtaleverktøy utviklet for å gjøre dialogen med barn tryggere og mer presis.

Her kan du se webinaret i opptak og følge opp med relevant etterarbeid.

Les mer og se webinaret her: Barn som pårørende – opptak av webinar (KORUS)

Bokomtale: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom»(Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Denne fagboka gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter for arbeid med kronisk syke pasienter.

Cathrine Smestad, overlege i Konsultasjon- og Liaisonenheten ved OUS, har lest Torkil Berge og medforfattere sin bok «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom». Med lettleste kapitler og gode tips til empatisk kommunikasjon og kognitive teknikker, anbefaler hun boken til helsepersonell som behandler kronisk og alvorlig somatisk syke pasienter.

Anmeldt av Cathrine Smestad

Pasienter med kronisk og alvorlig sykdom

Bokens forfattere er alle psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus der de har etablert Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken. De har over år bedrevet omfattende fagformidling innen kognitiv terapi og mestring av somatisk sykdom og har skrevet en rekke fag-og selvhjelpsbøker, blant annet Håndbok i klinisk helsepsykologi (Fagbokforlaget 2019), som kanskje kan anses som «storesøsteren»  til den aktuelle boken.

Målgruppen for denne boken er helsepersonell i primærhelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og i sykehus, men også studenter innen helse-og sosialfag. Boken er ment som en praksisrettet fagbok som gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter til nytte for pasienter med kronisk og alvorlig sykdom.

Tittel: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom» Forfattere: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang. Antall sider: 192. Forlag: Fagbokforlaget. Utgivelsesår: 2025. ISBN: 978-82-450-5978-6

Les hele omtalen: Bokomtale: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom»

Øv deg på å snakke med ungdom i radikaliseringsprosess med gratis samtalesimulator (Erfaringskompetanse.no)

aggressiv ung mann med balltre
RVTS Øst har laget to avatarer som gjør det mulig å øve på samtaler. Ill. foto: Mostphotos.

Hvor går grensene mellom vanlig utprøving av meninger og radikalisering? Og stadig flere barn og unge selvskader. Nå kan tjenesteytere teste ut samtaler med Lars og Frida, to avatarer som kan ruste til bedre samtaler om radikalisering og selvskading.

Eskil Skjeldal

Lars

Hvordan skal man snakke med noen man blir provosert eller skremt av? Hvem kan påvirke vedkommende? Og hvordan reagerer Lars hvis man argumenterer mot ham? RVTS Øst har laget avataren Lars for å hjelpe til med samtaleøving. Lars viser frem holdninger som kan gjøre den som arbeider i skole eller i helsevesenet bekymret. Kanskje har vedkommende også forandret seg i det siste, og å spørre, eller i det hele tatt tørre å spørre, om hva dette handler om, er noe mange opplever som vanskelig.

Trenger ulike instanser

Mennesker som søker seg mot ekstremisme eller er i en radikaliseringsprosess, trenger ofte oppfølging og hjelp fra ulike instanser med et mangfold av kompetanse. For å kunne skape endring, er det nødvendig å bygge en relasjon til den som skal hjelpes.

Gratis

Det er mulig å øve når og hvor som helst, og samtalesimulatoren er gratis. Samtalen kan ta mange forskjellige veier avhengig av hvilket svaralternativ du velger. Målet er å bygge en relasjon med Lars, men man lærer også mye av å svare «feil» og komme på kant med ham.

Les hele saken: Snakk med ungdom gjennom RVTS sine avatarer (Erfaringskompetanse.no)

Gratisressurs om individuell plan (Erfaringskompetanse.no)

ensom mann i trapp utendørs
En individuell plan er personlig, og tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Ill. foto: Mostphotos.

Heftet kan hjelpe tjenesteytere å styrke brukermedvirkningen på individnivå. I gratisheftet beskrives hva en individuell plan er, hvem som har rett til det og hvordan pasienten kan få den.

Eskil Skjeldal

Egne ønsker og behov

En IP er personlig og tilpasset den enkelte persons ønsker og behov. Det er den som eier planen sine mål, ressurser og samlede behov for tjenester som skal være utgangspunkt for planen og for hvilke tiltak og prioriteringer planen skal inneholde. Det kan ikke lages en IP uten at den som planen gjelder for, ønsker det. Hvis den som skal ha planen ikke selv er i stand til å samtykke, skal verge eller pårørende samtykke på vegne av pasienten/brukeren. Før pasienten samtykker, skal du få nok informasjon om hva det betyr å ha en IP, slik at pasienten kan ta et begrunnet valg.

Gratis hefte

I dette heftet (gratis nedlastbart her), skrevet og illustrert av Arnhild Lauveng, er det samlet eksempler og fakta knyttet til IP. En IP/individuell plan er et verktøy som skal sikre at du som pasient får helhetlige tjenestetilbud som er tilpasset pasientens behov, tilbud som er godt koordinerte. IP skal også sikre at pasienter får medvirkning og innflytelse på sitt eget helse- og omsorgstilbud, og at man jobber mot pasientens egne mål. IP passer best for personer som har problemer som varer i mer enn noen få måneder, og personer som har, eller har behov for, flere helse- og sosialtjenester, og behov for at disse tjenestene skal samarbeide.

Les hele saken: Gratisressurs for implementering av råd om medvirkning ( Erfaringskompetanse.no)

Positiv psykologi-aktiviteter kan redusere betennelse i kroppen (FHI)

familie på tur
Det er mulig at turer i skog og mark kan gi en moderat reduksjon i betennelsesmarkører. Ill. foto: Mostphotos.

Positiv psykologi-aktiviteter som takknemlighetsøvelser, naturopplevelser eller å trene på optimisme kan føre til en liten reduksjon i betennelsesmarkører hos voksne. Effekten er tydeligst hos personer med eksisterende helseproblemer. Det viser en systematisk gjennomgang av 25 studier.

Kronisk betennelse er et fellestrekk ved mange sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer. Langvarig stress kan påvirke de biologiske prosessene som driver denne betennelsen. Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft. PPI-er som takknemlighetsøvelser, optimismetrening, lytte til musikk og naturopplevelser, har tidligere vist effekt på psykisk helse og livskvalitet.

I en systematisk oversikt har FHI-forskere undersøkt om PPI-er også kan påvirke fysiologiske mål på stress og betennelse.

– Våre analyser viser at slike tiltak gir en moderat reduksjon i betennelsesmarkører, med en effektstørrelse på Cohens d = 0,46 for inflammatoriske biomarkører og d = 0,72 for c-reaktivt protein (CRP). Dette kan ha klinisk betydning for risikogrupper, sier førsteforfatter Maja Eilertsen ved Folkehelseinstituttet.

En effektstørrelse på Cohens d = 0,46 betyr at det er en liten til moderat forskjell mellom gruppene som fikk tiltaket og kontrollgruppene. I praksis vil det si at de som deltok i positiv psykologi-intervensjonene fikk lavere nivåer av betennelsesmarkører enn de som ikke gjorde det, og forskjellen er stor nok til å kunne ha betydning, men ikke veldig stor. Effektstørrelser rundt 0,2 regnes som små, rundt 0,5 som moderate og 0,8 eller mer som store. Til sammenligning har medisiner mot depresjon (antidepressiva) typisk effektstørrelser rundt d = 0,3–0,4.

Å redusere betennelse kan forebygge sykdom og dødelighet

– Funnene viser at kropp og sinn henger tett sammen. Psykologiske og sosiale opplevelser kan påvirke biologiske prosesser, og tiltak som fremmer velvære kan bidra til bedre helse. Ved å redusere stress og betennelse kan slike tiltak også forebygge sykdom og dødelighet, sier Eilertsen.

Hun understreker at resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av stor variasjon mellom studiene, usikker langtidseffekt og risiko for metodiske svakheter. Effekten var tydeligst for betennelsesmarkører, mens funnene for kortisol var mer usikre, og det er uklart i hvilken grad resultatene kan generaliseres til ulike grupper og tiltak.

Positiv psykologi-intervensjoner (PPI)

Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft.

At PPI-er er strukturerte tiltak betyr at aktivitetene er planlagt og gjennomført etter en bestemt metode eller oppskrift, ikke tilfeldig eller uformelt. Dette skiller PPI-er fra spontane positive handlinger – de er designet for å gi målbare effekter på livskvalitet og helse.

Takknemlighetstrening kan for eksempel innebære strukturerte skriveoppgaver: skriv til noen du aldri har fått takket ordentlig, og beskriv hvorfor du er takknemlig for det de har gjort for deg.

Det å trene på optimisme kan innebære å vinkle utfordringer positivt: øve på å tolke og beskrive vanskelige eller utfordrende hendelser i livet på en mer optimistisk og konstruktiv måte. For eksempel finne mulige positive utfall eller læringspunkter i situasjoner som i utgangspunktet oppleves som negative.

FHI forsker på effekter av Hverdagsglede, fem aktiviteter alle kan gjøre for å fremme livskvalitet og helse.

Les hele artikkelen: Positiv psykologi-aktiviteter kan redusere betennelse i kroppen ( FHI)

Helsebiblioteket har nå egne sider for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

tenåringsgutt hos helsesykepleier
Helsebiblioteket tilbyr nå et nytt verktøy: kommunehelse-sidene. Ill. foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har nylig lansert nye sider for kommunehelsetjenesten. Et av temaområdene er Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, som er utarbeidet av helsesykepleiere.

NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) har stått for utformingen av sidene og valg av informasjonskilder. Målgruppen er først og fremst helsesykepleiere, men de kan også være nyttige for foreldre og lærere.

Av spesielt nyttige artikler kan nevnes Faste konsultasjoner. Der er det en oversikt over hvilke konsultasjoner skoleelever skal gjennom på de forskjellige klassetrinnene. I helsesamtalen, som skal gjennomføres av helsesykepleier, inngår blant annet trivsel, søvnvaner, relasjoner, vold og omsorgssvikt.

Her finner du for eksempel:

Relevante søkeord: helsesykepleiere, helsestasjon for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, barn og ungdoms psykiske helse

Gratisressurs til styrking av brukermedvirkningen (Erfaringskompetanse.no)

to menn som sitter i en sofa
Heftet fokuserer på informasjon om hjelp som tilbys og hvilke valgmuligheter som finnes. Ill. foto: Mostphotos.

Arbeider du i tjenester med pasienter på individnivå, og vil ha tips til enda bedre brukermedvirkning på din arbeidsplass? Da har vi et gratis nedlastbart hefte om retten til å medvirke i egen behandling.

Eskil Skjeldal

Råd 6-11

Dette heftet, skrevet av vår seniorrådgiver, Arnhild Lauveng, handler om brukermedvirkning på individnivå. Heftet kan være med å lette arbeidet med råd 6-11 som omhandler bruker- og pårørendemedvirkning på individnivå, da heftet fokuserer på informasjon om hjelp som tilbys, på rettighetene til brukeren og på hvilke valgmuligheter som finnes, også til pårørendeinvolvering og pårørendesamarbeid.

Kan ikke velges bort

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, det er noe helse- og omsorgstjenester er pålagt å gjøre, og ikke noe som kan velges bort. De nye nasjonale rådene er tydelige på hvor avgjørende det er med brukerens medvirkning, i valg av tjeneste, og undersøkelses- og behandlings­former.

Les hele saken: Gratisressurs til styrking av brukermedvirkningen (Erfaringskompetanse.no)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑