Mange som skader seg selv, har blitt påvirket på sosiale medier. Ill.foto: Colourbox.
Selvskading blir stadig vanligere blant ungdom, og 10 til 20 prosent oppgir å ha selvskadet minst én gang. Det er påvist en sammenheng mellom utstrakt bruk av sosiale medier og selvskading.
Mange som sier at de skader seg selv, oppgir å ha blitt påvirket til dette på sosiale medier, og bruk av sosiale medier er funnet å være en forløper for selvmord hos unge. Samtidig går mange unge som besøker potensielt skadelige sider, også inn på hjelpe-sider.
#chatsafe er en tjeneste som omhandler hvordan ungdom tryggere kan kommunisere om selvmordsatferd på nett. #chatsafe er utviklet ved forskningsinstituttet Orygen i Australia.
#chatsafe består av kunnskapsbaserte retningslinjer og av kampanjer der utdrag fra disse retningslinjene deles som fritt-stående poster på sosiale medier. #chatsafe henvender seg også til foreldre, lærere og andre som har kontakt med unge mennesker.
Tjenesten foreligger nå i en ny versjon som også omhandler selvskading i tillegg til selvmordsforsøk. Den er utviklet i samarbeid med ungdom.
Alkohol er det rusmiddelet som oftest gir problemer. Ill.foto: Colourbox.
Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om blant annet rus og avhengighet. På denne siden har vi også inkludert spilleavhengighet og røyking.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.
Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om angstlidelser. Du finner lenker til brosjyrene nederst i artikkelen.
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse som ofte oppstår i barndommen eller i tenårene. Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn. I USA anslår man at fem prosent av befolkningen får generalisert angstlidelse en eller flere ganger i løpet av livet.
Panikklidelse
Panikklidelse kjennetegnes, ifølge BMJ Best Practice, av tilbakevendende forventede eller uventede panikkanfall, bekymring for framtidige anfall, og endringer i atferd som en konsekvens av anfallene. Tilstanden varer må vare mer en måned for at diagnosekriteriene skal være oppfylt. Hyppigheten av panikkanfall kan variere betydelig.
Tvangslidelse
BMJ Best Practice beskriver tvangslidelse som tvangspregede tanker, følelser, eller atferd som forårsaker markert ubehag, er tidkrevende (tar mer enn 1 time per dag) eller vesentlig forstyrrer vesentlig personens normale rutiner, yrkesaktivitet, vanlige sosiale aktiviteter eller forhold.
God pasientinformasjon viktig
God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og for at pårørende skal kunne være til hjelp. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Flere av brosjyrene handler om angstlidelser.
Informasjon til pasienten og pasientens omsorgspersoner er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.
Opptatt av demens eller delirium? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, deriblant en brosjyre om demens:
BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsene blir gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.
Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196, men er man i akutt fare, bør man ringe 112.
Delirium
Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, blant annet som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Tilstanden blir også kalt akutt delirium eller konfusjon. Delirium er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en grundig artikkel om delirium. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delirium hos Aldring og helse.
Andre språk
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men det varierer hvor mye de har på hvert enkelt språk. De har for eksempel brosjyrer på mange språk om demens, men det er vanskelig å finne tilsvarende om delirium. Er man ute etter pasientinformasjon på spansk, er MedlinePlus en god kilde.
Både norsk- og engelskspråklige kilder er tilgjengelige fra Helsebibliotekets sider. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har en egen side med lenker til god pasientinformasjon om ADHD.
ADHD kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.
Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsene ble sist oppdatert i 2022 og 2023.
Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk.
Amerikanske MedlinePlus har en brosjyre om ADHD på spansk.
Hvis du leter etter pasientinformasjon på et andre språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.01.2019.
La oss for eksempel se på Helse Sørøst. Fra denne startsiden går du til oversikt over avtalespesialistene. Her finner du generell informasjon. Den egentlige oversikten finner du først ved å klikke på lenken Gå til oversikt over avtalespesialistene. Oversikten er ordnet etter fylke (se bildet). Foreløpig finner du fylkene Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark, samt Viken her. For å finne psykologer i Oslo, klikker du på Oslo i kolonnen for psykologer.
Avtalespesialister er legespesialister og spesialister innen psykologi som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Avtalespesialistordningen er regulert gjennom Statsavtalen, Rammeavtalen inngått mellom de fire regionale helseforetakene og Den norske legeforening/Norsk Psykologforening, individuell avtale og samarbeidsavtale mellom avtalespesialisten og det aktuelle helseforetak.
Her finner du avtalespesialistene i de enkelte helseforetakene:
Pasientar kan vere betre førebudde til timen, men innsynet har og nokre ulemper. Ill.foto: Colourbox.
Kva gjer det med journalen som arbeidsverktøy?
Av Ane Brandtzæg Næss, Jeanette Bjørke
Pasientar i tre av fire helseregionar har no elektronisk tilgang til utvalde dokument i eigen sjukehusjournal. Bakteppet for å gi pasienten innsyn er å auke pasienttryggleiken, betre behandlinga og lette kommunikasjonen.
Elektronisk tilgang sikrar at pasientar kan slå opp medikamentdosering og instruksjonar etter timen. Behandlar kan skrive brev direkte til pasienten i Helsenorge heller enn å nytte vanleg postgang. Pasientar kan vere betre førebudde til timen og medverke meir.
Samstundes blir det understreka at journalen framleis er arbeidsverktøyet til behandlaren. Det har tidlegare vore debattert om pasienten sitt innsyn gjer det vanskelegare å ta hand om pasienten og usikkerheita hennar samstundes som ein må formidle tvil og tankar kring differensialdiagnosar til kollegae. Andre meiner derimot at ein bør dele all tvil med pasienten og journalføre tilsvarande for å bygge tillit.
Vi kjenner til at elektronisk innsyn er problematisk også i andre spesialitetar enn psykiatri. Fleire unnlet å dokumentere ting som kan oppfattast som ufordelaktige av pasienten, men som har betydning for helsehjelpa. Dette skjer av frykt for at det vil gå ut over pasientrelasjonen. Resultatet blir ein mangelfull og mindre presis journal, og informasjonsoverføring skjer delvis i uoffisielle forum. For å forseinke det elektroniske innsynet til den akutte fasen er over, blir ikkje dokument godkjende direkte. Ein ønsker å skåne pasientar og pårørande for usikkerheit og vanskelege avvegingar om til dømes liv-og-død-avgjersler.
Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker med spiseforstyrrelser. Her finner du blant annet adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har spiseforstyrrelser.
På denne siden finner du også pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om spiseforstyrrelser.
Anoreksi
Anoreksi er en spiseforstyrrelse kjennetegnet ved begrensning av kalori-inntak som fører til lav kroppsvekt, en intens frykt for å legge på seg og et forstyrret kroppsbilde.
Sykdommen oppdages oftest hos kvinner, men den forekommer også hos menn. Gjenoppretting av vekt med gjenmatningsteknikker er viktig for forebygging av følgesykdommer som hjertesvikt, fruktbarhetsproblemer og osteoporose.
Anoreksi oppdages ofte ved at familien henvender seg til helsetjenesten eller som følge av pasientens klager over fysiske helseproblemer. Tidlig intervensjon er nøkkelen for å forhindre langvarige psykiske og fysiske komplikasjoner av anoreksi. Blant psykiske sykdommer har anoreksi en av de høyeste dødelighetsratene. Risikoen for tidlig død er omtrent fem ganger høyere enn for andre jevnaldrende.
Bulimi er en spiseforstyrrelse, preget av alvorlig bekymring for vekt og kroppsform. Den inkluderer tilbakevendende episoder med overspising med kompenserende mekanismer, som selvfremkalt oppkast, for å hindre vektøkning. Bulimi er vanligst hos kvinner i 20 og 30-årene.
Pasienter kan ha lav selvtillit og depressive tanker, og mangel på tillit. Parotishypertrofi og erosjon av tennene er de vanligste fysiske tegnene og kan gi rask diagnose.
Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om bulimi. Helsebiblioteket har tidligere vært med på å redigere den norske Wikipedia-artikkelen om bulimi.
