En ny studie av berørte gruppers erfaringer, etter endringen av psykisk helsevernloven 1. september 2017, viser viktigheten av at pasienter får grundig og tilpasset informasjon.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Studien undersøker erfaringer hos berørte grupper med endringen av psykisk helsevernloven 1.september 2017. Et vilkår om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang ble innført. Individuelle intervju er gjort med pasienter som fikk opphevet vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold som følge av å bli vurdert til å være samtykkekompetent ved lovendringen, og med en av deres pårørende og et helsepersonell de fikk oppfølging fra.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi spurte intervjudeltakerne med pasienterfaring om de opplevde endringer i forhold til egen behandling, oppfølging, samarbeid og dagligliv, og om lovendringen hadde noe å si for grad av selvbestemmelse. Pårørende ble spurt om lovendringen påvirket deres ansvar som pårørende og eget dagligliv, samt hvilken betydning de oppfattet at lovendringen hadde for den de er pårørende for. Helsepersonell ble spurt om de opplevde endringer i muligheten til å gi behandling og oppfølging og hvordan de oppfatta at endringen ble erfart for pasient og pårørende.
– Hva fant du?
– Studien viser at lovendringen fremmer dialog og samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykiske lidelser og helsepersonell. Pasientene opplever økt selvbestemmelse og respekt, helsepersonell erfarer økt bevissthet for pasientens autonomi og for ansvaret for å legge til rette for pasientens selvbestemmelse. Pårørende visste lite eller ingenting om lovendringen og er lite inkludert i samarbeid med helsepersonell, men opplevde at den de er pårørende for var mer selvstendig og hadde fått større innflytelse enn tidligere.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Resultater viser at det er mulig å gi pasienter med alvorlige psykiske lidelser den behandlingen og oppfølgingen de trenger uten et vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, noe som overrasket helsepersonell. Studien viser at det kan være utfordrende å få gitt fleksibel, koordinert og omfattende nok helsehjelp til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, på bakgrunn av varierende tilgang på kompetanse og tjenestetilbud. Studien viser at lovendringen fremmer nye former for samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykisk lidelser og helsepersonell med tettere dialoger, mer informasjon og helsepersonell som er opptatt av fleksibilitet med mulighet for individuelle tilpasninger og kontinuitet i relasjoner.
– Hvilke nye kunnskapshull har denne undersøkelsen avdekket?
– Det er behov for videre undersøkelser av hva vurdering av samtykkekompetanse betyr for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og for deres pårørende og helsepersonell etter at lovendringen har vært i bruk over flere år. Å kunne følge triadene (de intervjua pasientene og deres pårørende og helsepersonell) over flere år, ville vært interessant for mer innsikt til å videreutvikle helsetjenestene. Undersøkelsen peker også på et behov for å utforske helsepersonells kompetansebehov for å kunne utføre hyppige tilstandsvurderinger og vurderinger av samtykkekompetanse. Hvilke former for trening, verktøy og samarbeidsformer fungerer og hva opplever de at mangler? Videre utforskning av hvilke frivillige behandling- og oppfølgingsalternativer til TUD det er behov for vil også være viktig. I tillegg til å utforske hvordan oppgavene på begge helsetjenetenivå kan organiseres for å oppnå større grad av fleksibilitet, kontinuitet i relasjoner og kompetansedeling.
– Hvordan har du ivaretatt brukermedvirkningen gjennom forskningsprosessen?
– En av oss i forskerteamet har egen erfaring med å motta behandling og oppfølging i psykisk helsevern og jobber som erfaringskonsulent og rådgiver og har tatt del i planlegging, utførelse og rapportering av studien. Ved utarbeidelse av prosjektskissa gjennomførte vi fire fokusgruppeintervju med distinkte grupper berørt av lovendringen som hadde erfaring med tvunget psykisk helsevern med og uten døgnopphold som pasient, som pårørende eller som helsepersonell i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. De bekreftet studiens relevans og gav innspill til gjennomføring av studien. Ved oppstart av studien inviterte vi folk med erfaring tvunget psykisk helsevern som pasienter og pårørende til et samarbeid gjennom hele forskningsperioden. Tre med pasienterfaring og tre med pårørende-erfaring takket ja og var med i diskusjoner om hvordan gjennomføre studien. De gav innspill til intervjuguide og gjennomføring, og noen var med i analysearbeidet i et av delstudiene. Covid-19 pandemien begrenset samarbeidet noe.
– På hvilken måte tror du denne forskningen kan bli nyttig for fremtidens pasienter eller pårørende?
– Studien peker på viktigheten av at pasienter med alvorlig psykiske lidelser i større grad får være i dialog og får grundig og tilpassa informasjon for å kunne delta i diskusjoner om egen behandling og oppfølging og ta del i beslutningene. Studien peker på viktigheten av å imøtekomme potensiale for økt samarbeid med pårørende.
Vil du vite mer om prosjektet? Du kan lese her: https://hdl.handle.net/10037/33303. Du kan ta kontakt med Nina Camilla Wergeland på nina.c.wergeland@uit.no
Kilde: Lovendring førte til mer innflytelse for pasientene (Erfaringskompetanse.no)
