Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Kropp og sinn

E-læringsprogram om rusmidler og somatikk (Erfaringskompetanse.no)

Psykolog i samtale med pasient
Kurset har korte moduler om huden, nyrene, lungene, leveren, hjertet og tannhelse. Ill. foto: Colourbox.

Rusmiddelbruk kan maskere sykdom, og det er viktig å spørre pasientene om helsen. Et e-læringsprogram fra KORUS Oslo skal hjelpe ansatte med mer kunnskap.

Eskil Skjeldal

Kortere liv

Mennesker med rusutfordringer lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn andre. Ofte er den somatiske helsen dårlig. Målet med kurset er at de som arbeider med personer med rusutfordringer skal gjenkjenne de vanligste somatiske komplikasjonene.

Ulike moduler, enkle leksjoner

KORUS.no skriver om kurset: “Leksjonene er korte og enkle, og gir i tillegg til kunnskap om somatiske helseutfordringer, informasjon om hjelpetilbudet som finnes.” Her er moduler om huden, nyrene, lungene, leveren, hjertet og tannhelse. Man kan for eksempel se en modul om gangen på avdelingsmøter, eller ansatte kan gå gjennom programmet hver for seg. Alle leksjonene kommer med tilleggsmateriale med refleksjonsoppgaver i en PowerPoint.

Målgruppe

Målgruppen for undervisningsopplegget er ansatte som ikke har helsefaglig bakgrunn, men som jobber med mennesker med rusutfordringer. Dette kan være i NAV, på væresteder, i hjemmetjeneste eller på institusjoner. Ved behov kan KORUS skreddersy et opplegg basert på behovene til den enkelte kommune eller bydel.

Vår egen undersøkelse om psyke og soma

Vårt senter har gjennomført en uformell nettundersøkelse om hvordan personer med samtidige fysiske og psykiske helseplager opplever sin situasjon og den hjelpen de mottok. Vi fikk svar fra 575 personer. Hovedfunnene tyder på at personene har komplekse problemer og opplever lite og utilstrekkelig hjelp, og lite samhandling. Mange forteller om traumer. I vår undersøkelse ønsket vi å utforske hvordan pasienter selv opplever sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, hva de strever med, hvilken hjelp de trenger og hva som hindrer dem i å oppsøke og/eller motta god hjelp for fysiske plager. Publikasjonen kan lastes ned gratis her.

Kilde: Husk på somatikken! (Erfaringskompetanse.no)

0

Språkdeprivasjon hos døve og hørselhemmede (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lite barn med høreapparat
Utviklingen av språk er avgjørende for kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. Ill. foto: Colourbox.

De utviklingspsykologiske konsekvensene av språkdeprivasjon er et oversett fenomen det er sentralt å ta høyde for i klinisk praksis.

Cathrine Olaussen

Deprivasjon betyr berøvelse. Å berøve er å «ta noe verdifullt (især uhåndgripelig, åndelig) fra noen mot vedkommendes vilje» (Det Norske Akademis ordbok, u.å.). Språkdeprivasjon oppstår når tilgangen til et naturlig språk mangler over tid. En person er fratatt tilgangen til et naturlig språk i sensitive perioder for språkutviklingen.

Konsekvensene av språkdeprivasjon kan bli omfattende fordi utviklingen av språk er avgjørende for en persons kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling.

Som nevropsykolog ved Signo kompetansesenter har jeg i klinisk arbeid med døvblinde og personer med nedsatt hørsel i kombinasjon med flere funksjonsnedsettelser erfart at noen av de største livsutfordringene deres er en konsekvens av språkdeprivasjon. Personen blir sosialt isolert, språklig forsinket og får redusert utbytte av undervisningen på skolen fordi så mye baseres på språket.

Mange av personene jeg har møtt, er født med svært alvorlige somatiske tilstander, der selve tilstanden overskygger helsepersonells og foresattes muligheter til å fokusere på et hørselstap og språklig stimulering i de første årene. Hos mange oppdages hørselstapet gjennom nyfødtscreeningen. En del får da tidlig tilbud om høreapparat eller cochleaimplantat (CI), men hos noen må slike tiltak avventes til livskritiske tilstander er håndtert.

Flere av personene jeg har møtt i praksis, kom til Norge som flyktninger og har hatt svært variert språklig erfaring, mye på grunn av manglende kunnskap om konsekvenser av hørselshemming og muligheter for tilrettelegging i hjemlandet. Alle disse pasientgruppene risikerer å gå glipp av kritisk språkstimulering i tidlige og avgjørende faser i språkutviklingen.

Les hele artikkelen: Språkdeprivasjon hos døve og hørselhemmede (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Brukererfaring: – Kunnskap om biologi helt nødvendig i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

Ung gutt hos legen
Generalsekretæren i Mental Helse Ungdom mener at man i psykisk helsevern har for lite oppmerksomhet på biomedisinske forhold.. Ill. foto: Colourbox.

«…vi finner det vi leter etter. Også fagfolk. Livet mitt var åpenbart ganske vanskelig på såpass mange områder, at det var den enkle forklaringen.

Anne Kristine Bergen

Hele veien spurte fagfolka «hva har skjedd med Adrian? Ikke én jævel turte å stille spørsmålet «hva er det som feiler ham?». I en verden der forkjempere for en diagnosefri verden på psykisk helsefeltet får stadig mer gehør, er jeg bekymret for alle som ikke har en psykososial årsak til problemene.»

Adrian Johannes Lorentsson

Åpen prisvinner

Den 18.november postet Adrian Johannes Lorentsson et innlegg på Facebook.

Lorentsson er generalsekretær i Mental Helse Ungdom. Han har i en årrekke vært åpen i det offentlige rom om egne psykiske helseplager.

I 2017 ble han tildelt Tabuprisen av Rådet for psykisk helse for sin innsats for å bryte ned fordommer og øke kunnskap om psykisk helse i samfunnet. I begrunnelsen nevnes hans langvarige engasjement i Mental Helse Ungdom og hans åpenhjertighet knyttet til deling av egne erfaringer for å hjelpe andre.

Facebookinnlegget

Teksten ble først publisert på Lorentssons egen Facebookside 18.november, og er gjengitt i sin helhet med tillatelse fra forfatteren.

«I dag mistet jeg en følgesvenn jeg har hatt siden 2017, men jeg sørger ikke nevneverdig over tapet».

Les hele innlegget: Kunnskap om biologi helt nødvendig i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

0

BMJ Best Practice: Hvordan skille depresjon fra hypotyreose og demens

Deprimert eldre dame
Flere av sykdommene som kan forveksles med depresjon, er reversible. Ill. foto: Colourbox.

Depresjon kan forveksles med flere andre sykdommer, og bare ut fra symptomene kan det være vanskelig å stille en sikker diagnose. BMJ Best Practice har enkle oversikter om differensialdiagnostikk. 

Oppslagsverket BMJ Best Practice har en oversikt over differensialdiagnoser for depresjon. Diffensialdiagnosekapittelet for depresjon lister opp følgende diagnoser:

  • Tilpasningsforstyrrelse med depressivt stemningsleie
  • Substans-/medikament- eller sykdoms-assosierte og andre depressive lidelser
  • Bipolar lidelse
  • Premenstruell dysfori (PMDD)
  • Sorg/tap
  • Demens
  • Angstlidelser
  • Alkoholmisbruk
  • Anoreksi
  • Hypotyreose/hypotyroidisme/lavt stoffskifte
  • Bivirkninger av legemidler
  • Cushings sykdom
  • Vitamin B12-mangel
  • Obstruktiv søvnapné (OSA)

Enkelte legemidler og misbruk av rusmidler kan også gi depresjonssymptomer.

Hypotyreose

For å skille depresjon fra hypotyreose anbefaler Best Practice å teste for økt tyroidea-stimulerende hormon i serum. Ved depresjon er konsentrasjonen av dette hormonet normal.

Andre symptomer å være oppmerksom på ved hypotyreose er vektøkning, forstoppelse og utmattelse.

I kapittelet om differensialdiagnoser for primær hypotyroidisme  gjøres det oppmerksom på:

  • Sentral eller sekundær hypotyreose
  • Depresjon
  • Alzheimers sykdom
  • Anemi

Demens

Depresjon kan noen ganger forveksles med demens hos eldre, og det er flere tester som bør gjøres i tillegg til de psykiske testene for å avdekke demens- eller depresjonssymptomer. BMJ Best Practice skriver at både tyroideastimulerende hormon-nivå og vitamin B12-nivå, bør testes. Hos Legeforeningen finnes denne gjennomgangen: Depresjon vs. demens. Tidsskriftet har oversiktsartikkelen Depresjon eller demens av Alzheimers type? fra 2014.

Cushings sykdom

Cushings sykdom, eller Cushings syndrom, er en annen alvorlig somatisk sykdom som kan gi depresjonssymptomer. En 24-timers måling av fritt kortisol-nivå vil kunne avdekke om pasienten har Cushings sykdom, skriver BMJ Best Practice.

Relevante søkeord: depresjon, differensialdiagnoser, hypotyreose, demens, Alzheimers sykdom, Cushings sykdom

 

 

0

Ny systematisk oversikt: Disse treningsformene er mest effektive ved alvorlig depresjon

eldre par som jogger
Effekten av trening på depresjon ser ut til å være intensitets-avhengig. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende ny studie konkluderer med at visse treningsformer, og høy intensitet, kan være effektivt ved alvorlig depresjon. Det hefter fortsatt usikkerhet ved resultatene.

Forskerne konkluderer også med at trening kan være like effektivt som psykoterapi og antidepressiva. Bakgrunnen er en systematisk gjennomgang og nettverks metaanalyse av 218 unike studier med over 14 000 deltakere for å identifisere den optimale dosen og typen trening for å behandle depresjon.

Studien fant at gåing eller jogging, yoga og styrketrening var spesielt effektive i å redusere depressive symptomer, særlig når øvelsene var intense. Sammenlignet med vanlig omsorg eller placebo, viste disse treningsformene moderate reduksjoner i depresjon.

Interessant nok syntes effekten av trening å være proporsjonal med intensiteten som ble foreskrevet. Styrketrening og yoga ble også godt tolerert av deltakerne sammenlignet med andre behandlingsformer.

Resultatene fremsto robuste mot publiseringsskjevhet, men bare én studie oppfylte Cochrane-kriteriene for lav risiko for skjevhet. Som følge av dette var tilliten «lav» for gåing eller jogging, og «svært lav» for andre behandlinger.

Forskerne konkluderer like fullt med at trening kan være like effektivt for personer med og uten andre helseproblemer, og uavhengig av hvor alvorlig depresjonen var i utgangspunktet. De foreslår at disse treningsformene bør vurderes som kjernebehandlinger for depresjon, på linje med psykoterapi og antidepressiva.

Les hele artikkelen: Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials (BMJ)

Relevante søkeord: depresjon, trening, systematisk oversikt metaanalyse

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager (FHI)

mannlig pasient hos tannlegen
Kun to små studier hadde undersøkt effekten av å fjerne amalgamfyllinger. Ill. foto: Colourbox.

Denne systematiske oversikten viser at det mangler solid forskningsdokumentasjon om effekten av amalgamfjerning på helseutfall hos personer med subjektive helseplager. Basert på dette konkluderer vi at det er svært usikkert om fjerning av amalgam har en effekt på pasientenes selvrapporterte helseplager.

Oversikten oppsummerer forskning om helseeffektene av å fjerne amalgamfyllinger (trekke tann eller erstatte fylling) sammenlignet med ingen fjerning hos personer med subjektive helseplager som de selv tilskriver amalgamfyllinger.

Last ned: Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager

Hovedbudskap

Noen personer med amalgamfyllinger rapporterer helseplager som de mener kan tilskrives amalgamfyllingene. Vi utarbeidet en systematisk oversikt over helseeffektene av å fjerne sammenlignet med å ikke fjerne amalgamfyllinger hos personer som mener deres helseplager er knyttet til amalgamfyllingene. Vi utførte et systematisk litteratursøk etter kontrollerte studier og inkluderte alle typer helseutfall. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene og brukte GRADE-metoden (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluations) for å vurdere tilliten til kunnskapsgrunnlaget.

To små studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene: En norsk kontrollert før-og-etter-studie fra 2011 med 40 deltakere og en tysk randomisert kontrollert studie fra 2008 med 90 deltakere undersøkte om fjerning av amalgamfyllinger påvirket subjektive helseplager. Begge studiene hadde betydelige metodiske svakheter, inkludert et lavt antall deltakere, mangel på blinding av deltakere, personell og utfallsmålere, samt mangelfull rapportering. Vi har derfor svært lav tillit til resultatene fra disse studiene.

Denne systematiske oversikten viser at det mangler solid forskningsdokumentasjon om effekten av amalgamfjerning på helseutfall hos personer med subjektive helseplager. Basert på dette konkluderer vi at det er svært usikkert om fjerning av amalgam har en effekt på pasientenes selvrapporterte helseplager.

Les hele saken: Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager (FHI)

0

Fastleger bruker mye tid på psykisk sykdom (FHI)

Kvinnelig lege forklarer for eldre par.
En av ni konsultasjoner hos fastlegen er relatert til psykiske helseplager, ifølge ny studie, Ill. foto: Colourbox.

En undersøkelse av millioner av pasientbesøk viser at én av ni konsultasjoner hos fastlegen skyldes psykiske helseplager.

Forskere har undersøkt over 350 millioner legebesøk i den norske befolkningen i perioden januar 2006 til desember 2019. Fastleger koder hver konsultasjon basert på pasientens hovedutfordring. Dette gjorde det mulig for forskere å se nærmere på hva fastlegene møter i hverdagen.

Studien ble publisert i Nature Mental Health den 19. september: A nationwide analysis of 350 million patient encounters reveals a high volume of mental-health conditions in primary care

– Hva bruker fastlegene mest tid på? Det ønsket vi å se nærmere på, uttaler Fartein Ask Torvik, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet (FHI).

Psykiske helseplager viste seg å være en hyppig årsak til hvorfor vi oppsøker fastlegen. Av 350 millioner konsultasjoner hos fastlegen i studieperioden, var over 40 millioner konsultasjoner, eller én av ni konsultasjoner, relatert til psykiske helseplager, sier Torvik. Antallet som kom til legen på grunn av psykiske helseproblemer var omtrent lik antallet som gikk til legen med eksempelvis luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer.

Les hele saken: Fastleger bruker mye tid på psykisk sykdom (FHI)

0

Ny studie avdekker sterk sammenheng mellom fysiske sykdommer og psykiske lidelser

mann med ryggsmerter
Pasienter med muskel- og skjelettlidelser hadde spesielt høy risiko for å utvikle psykiske lidelser. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende dansk studie, publisert i tidsskriftet World Psychiatry,  har nylig avdekket en betydelig økt risiko for psykiske lidelser hos personer som tidligere har blitt diagnostisert med fysiske sykdommer.

Studien fulgte over 7,6 millioner dansker over en periode på 21 år. Forskerne undersøkte ni brede kategorier av fysiske sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer,  muskel- og skjelettsykdommer, luftveissykdommer og kreft. De fant at nesten alle disse sykdomsgruppene var forbundet med en forhøyet risiko for å utvikle psykiske lidelser senere i livet.

Muskel- og skjelettlidelser ga høyest risiko

Et spesielt bemerkelsesverdig funn var at personer med muskel- og skjelettsykdommer hadde nesten dobbelt så høy risiko for å utvikle psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen. På den annen side viste kreftpasienter ingen økt risiko for psykiske lidelser.

Studien avdekket også at risikoen for psykiske lidelser varierte over tid etter diagnosen av en fysisk sykdom. For eksempel hadde pasienter med luftveissykdommer den høyeste kumulative risikoen, med over 10 % som utviklet en psykisk lidelse innen 15 år etter diagnosen. Totalt ble over 646 000 personer, eller 8,4 % av studiepopulasjonen, diagnostisert med en psykisk lidelse i løpet av studieperioden.

Disse funnene understreker viktigheten av helhetlig pasientbehandling, konkluderer forfatterne. Forskerne oppfordrer leger som behandler fysiske sykdommer til å være spesielt oppmerksomme på tegn til psykiske lidelser hos sine pasienter. Studien kaster nytt lys over den komplekse sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, og kan ha store implikasjoner for hvordan helsevesenet tilnærmer seg pasientbehandling i fremtiden, mener forskerne.

Les hele artikkelen: Associations between physical diseases and subsequent mental disorders: a longitudinal study in a population-based cohort (World Psychiatry)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: muskelsmerdter, skjelettsmerter, kropp og sinn, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser, komorbiditet

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑