Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Kropp og sinn

Nettsted for å kurere tannlegeskrekk

 

barn hos tannlegen
Pasienter med tannlegeskrekk kan få tilbud om tilpasset behandling. Ill. foto: Colourbox.

www.tooinfo.no/ er et nettsted for tilpasset tannlegebehandling for torturofre, overgrepsofre og folk som har sterk tannlegeskrekk. Mange som har vært utsatt for overgrep, har angst for å gå til tannlegen, og det kan føre til betydelig dårligere tannhelse.

Dårlig tannhelse kan i sin tur gi dårligere allmenn helse, så det er viktig for helsepersonell generelt og for dem som arbeider innen psykisk helse-feltet å vite om muligheten for tilpasset tannlegebehandling. www.tooinfo.no/ er utviklet av Tannhelsetjenestens kompetansesentre.

www.tooinfo.no har informasjon både for pasienter og helsepersonell. Her kan du finne hvilke tannklinikker som gir tilrettelagt tannbehandling. Ved å klikke på Norges-kartet, ser du hvilke klinikker i ditt fylke som gir slik behandling. Det finnes tilbud i alle fylker.

Eksponeringsterapi

Hva består så den tilpassede tannbehandlingen i? Det innebærer angstbehandling i form av eksponeringsterapi. Et tverrfaglig team bestående av tannhelsesekretær, psykolog, tannlege og/eller tannpleier vil møte pasienten. Målet med behandlingen er at pasienten seinere skal mestre tannlegetimene bedre, også hos en vanlig tannlege.

Todelt behandling

Tilrettelagt tannhelsetilbud TOO er todelt. Første del er psykologisk behandling ved hjelp av eksponering av ulike tannbehandlingsprosedyrer. Den andre delen består av nødvendig tannbehandling. Tannlegen og/eller tannpleieren har på forhånd fått beskjed om hvilke tilpasninger pasienten har behov for.

Filmer for tannleger

Nettstedet har en rekke filmer om hvordan tannlegen kan tilrettelegge behandlingen for engstelige eller traumatiserte pasienter. Filmene er på norsk, med engelske undertekster.

Henvisning

Pasienten kan selv ta kontakt med et tilrettelagt tannhelsetilbud eller be sin lege, psykolog eller annet helsepersonell om henvisning.

Kilder:

Relevante søkeord: tannlegeskrekk, tilrettelagt tannbehandling, tannlege, angst, odontofobi, tannhelse

 

0

Klinisk hypnose i møte med barn og unge på sykehus (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lege som skal gi sprøyte til barn
Hva du sier før du stikker, er viktig for hvordan stikket oppleves. Ill. foto: Colourbox.

Hypnose kan alene eller i kombinasjon med farmakologisk behandling bety mye for opplevd smerte, engstelse – og motivasjon og effekt av behandling.

Sitat fra artikkelen:

Våre forsøk på å berolige og å trygge kan i verste fall øke redsel («det er bare et lite stikk, det er ikke farlig, det gjør ikke vondt, du trenger ikke å gråte»). Vi kan glemme at når vi er redde, er vi ute etter informasjon. Ordet «ikke» er uten informasjon, og vi hører kun stikk, farlig, vondt og mestringsstrategien din (å gråte) er feil. Å bli klar over hvilke ord som lukker og hvilke som åpner mulighetsrom, er derfor av stor betydning.

Du er her for å gjøre en jobb for kroppen din. Denne jobben er viktig for at du skal kunne være frisk, leke, gjøre alt det du liker. Dette får vi til sammen!  Jeg ser at du synes dette er vanskelig. Det er fint at du viser meg det. Det er helt ok å gråte og å bli sint. Gjør det som hjelper. Du gjør en skikkelig god jobb. Vi har god tid. Du er trygg. Vi passer på deg. 

Les hele artikkelen: Klinisk hypnose i møte med barn og unge på sykehus (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Placebo og nocebo – potente krefter i psykologisk behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

placebo pille
Artikkelen ser på hvordan placebo- og noceboeffekter kan ha betydning for klinisk praksis. Ill. foto: Colourbox.

Psykologiske prosesser kan påvirke biokjemiske og nevropsykologiske prosesser. Klinikere kan gjøre nytte av kjennskap til fenomenet.

Borrik Schjødt, Arnstein Finset

Mange forhold påvirker resultatet av en behandling. Placebo og nocebo er tiltak eller intervensjoner som i seg selv er antatt ikke å ha en effekt. Likevel ser vi at et placebo gjennom psykologiske mekanismer påvirker biokjemiske, nevrologiske og fysiologiske prosesser på en gunstig måte, mens nocebo gjør tilsvarende på en ugunstig måte.

Placebo/nocebo-litteraturen gir derfor viktig innsyn i samspillet mellom psykologiske og kroppslige prosesser.

I denne artikkelen skal vi diskutere hvordan placebo- og noceboeffekter i vid forstand kan ha betydning for klinisk praksis. Vi vil gjennomgå de antatt mest sentrale mekanismene (forventninger, emosjoner og læring) og spesielt legge vekt på placebo- og nocebofenomener ved smertebehandling. Til slutt vil vi se nærmere på hvordan disse mekanismene kan utnyttes i psykologisk behandling.

Les hele artikkelen: Placebo og nocebo – potente krefter i psykologisk behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Barndomstraumer og langvarige smerter hos barn, ungdom og unge voksne (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

to jenter mobber en tredje
Personer som har vært utsatt for traumer som mobbing i ungdommen, kan utvikle langvarige smerter, ifølge forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Barn og unge utsatt for potensielt traumatiske hendelser reagerer ofte umiddelbart med kroppslige eller psykiske symptomer eller atferdsendringer. Reaksjonene kan omfatte hodepine, andre smerter, utmattelse, søvnvansker, redsel, tristhet, sinne, utagering eller tilbaketrekning.

Monica Baumann-Larsen, Silje Endresen Reme, Synne Øien Stensland

Hendelsene som kan utløse slike plager, omfatter vold, seksuelle overgrep, mobbing, tap av nære, katastrofer, ulykker og andre svært truende eller grufulle hendelser eller situasjoner (American Psychiatric Association, 2013; World Health Organization, 2019). Når barn og unge (0–18 år) utsettes for slike hendelser, omtales dette ofte som barndomstraumer.

Tidlig symptom og langvarig plage

For noen vedvarer reaksjonene etter barndomstraumer over tid. Funn fra nyere prospektive studier med ungdom og unge voksne viser en klar sammenheng mellom barndomstraumer og utvikling av langvarige smerter (Baumann-Larsen et al., 2024; Bussières et al., 2023; Jones et al., 2009; Nelson et al., 2020; Stensland et al., 2018). Disse funnene samsvarer med tidligere forskning, der man i løpet av de siste tiårene har blitt gradvis mer oppmerksom på en overhyppighet av langvarige smerter blant personer utsatt for barndomstraumer (Bussières et al., 2023).

Et flertall av de tidlige studiene på sammenhengen begrenses av at de er gjennomført som tverrsnittsstudier der barndomstraumer er undersøkt retrospektivt, ofte i en studiepopulasjon bestående av voksne med langvarige smerter. At vi nå i prospektive studier og blant unge finner at eksponering for barndomstraumer, både enkelthendelser og repeterte hendelser, umiddelbart øker risiko for vedvarende, hyppig hodepine, inkludert migrene og tensjonshodepine (Stensland et al., 2018), samt andre langvarige smerter og smerter med høy symptombelastning allerede i ungdomstiden (Baumann-Larsen, Dyb, et al., 2023; Baumann-Larsen, Zwart, et al., 2023; Sonagra et al., 2022; Stensland et al., 2013), er viktig ny kunnskap.

Les hele artikkelen: Barndomstraumer og langvarige smerter hos barn, ungdom og unge voksne (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Klinisk helsepsykologi: Paradigmeskifte for helsevesenet og psykologprofesjonen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre, syk mann
Forløp og prognose påvirkes av personens sykdomsforståelse, mestringsevne og etterlevelse av behandling. Ill.foto: Colourbox.

Mens tidligere generasjoner fryktet epidemier og en tidlig død, er vår tids bekymring å leve med langvarig sykdom. En stadig større andel av befolkningen lever med vedvarende helseproblemer.

Borrik Schjødt, Torkil Berge, Arnstein Finset

Derfor er en av helsevesenets viktigste oppgaver å bidra til et godt liv til tross for sykdom. I tillegg lever mange med senvirkninger av alvorlig sykdom, som for eksempel kreftoverlevere.

Sykdom utvikles gjennom et komplekst samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, der både genetikk og miljø, sårbarhet og beskyttelse spiller inn. Forløp og prognose påvirkes ikke bare av sykdommen eller skadene, men også av personens sykdomsforståelse, mestringsevne og etterlevelse av behandling, samt av sosiale forhold som sosial støtte, utdanningsnivå og økonomi.

Klinisk helsepsykologi anvender psykologiske verktøy for å hjelpe pasienter med å mestre helseproblemer og ivareta ulike roller i livet. Med en solid kunnskapsbase og godt dokumenterte intervensjoner publiseres et betydelig antall vitenskapelige artikler hvert år. Noen eksempler finner du i dette temanummeret av Psykologtidsskriftet.

Klinisk helsepsykologi bygger på en biopsykososial forståelse og tverrfaglig samarbeid. Psykologer med fordypning i klinisk helsepsykologi arbeider i primærhelsetjenesten, på sykehus, i poliklinikker i psykisk helsevern, i ambulante tjenester, palliative team, rehabiliteringssenter, privatpraksis og i NAV.

Les hele fagbidraget: Paradigmeskifte for helsevesenet og psykologprofesjonen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Sentrale effekter og utfordringer med klonidin (RELIS)

injeksjon eldre pasient
Klonidin har vært forsøkt mot abstinensreaksjoner, avvenning, ADHD, angst, søvnløshet og PTSD. Ill. foto: Colourbox.

Klonidin ble opprinnelig forsøkt utviklet som slimhinneavsvellende nesedråper i 1960-årene, men sekretæren som først fikk prøve dem sovnet i et døgn og opplevde samtidig hypotensjon, bradykardi og tørr munn.

Ingrid Lunde Steen, Pål-Didrik Hoff Roland

Dette førte til endring av klinisk indikasjon til hypertensjon og en vesentlig reduksjon i dosering. Siden klonidin kom på markedet på 60-tallet er det nesten blitt behandlet som et vidundermiddel som kan brukes mot det meste.

I Norge er det kun klonidin injeksjon indisert ved hypertensive kriser hos voksne som er godkjent og markedsført i dag. Klonidin tabletter og plaster forskrives likevel hyppig til en rekke off-label indikasjoner, blant annet forebyggende behandling mot migrene, tics/Tourettes syndrom hos barn og unge, hetetokter i menopause, hetetokter ved brystkreft eller gynekologisk kreft, palliativ smertebehandling i livets sluttfase, behandlingsresistent hypertensjon, abstinensreaksjoner ved seponering av opioider og benzodiazepiner, røyke- og alkoholavvenning, ADHD, angst, “tankekjør”, diabetisk nevropati, restless legs, insomni, PTSD med fler.

Man kan spekulere i om det snarere er mangel på velfungerende behandlingsalternativer for disse indikasjonene heller enn god dokumentasjon på effekt som driver forskrivingen av klonidin. I denne artikkelen har vi sett litt nærmere på de farmakodynamiske effektene til klonidin, bruk av klonidin ved behandling av abstinensreaksjoner av opioider hos voksne og mulig misbrukspotensial for klonidin.

Farmakokinetikk og dosering

Klonidin tabletter har en biotilgjengelighet på 70-80%, høy ved enkeltdosering (90%), men synkende ved gjentatt dosering (65%). Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmaks) oppnås etter 1-3 timer. Klonidin har moderat proteinbindingsgrad, og omtrent halvparten av den absorberte dosen metaboliseres i leveren til 4-hydroksyklonidin og inaktive metabolitter, mens resten skilles uforandret ut i urinen. 4-hydroksyklonidin er i likhet med modersubstansen en alfa-adrenerg agonist, men på grunn av dens hydrofile egenskaper krysser den trolig blod/hjernebarrieren i mindre grad og har sannsynligvis ikke sentrale effekter. Elimineringstiden for klonidin varierer fra 5-20 timer og forlenges ved nedsatt nyrefunksjon.

Dosering av klonidin avhenger av indikasjon. Eksempelvis er anbefalt dosering i den engelske godkjente preparatomtalen (SPC) 0,050 mg x2 med mulig opptrapping til 0,075 mg x2 ved profylaktisk behandling av migrene eller ved vasomotoriske plager knyttet til menopausen (10). Ved hypertensjon ser man typisk doser opp til 0,6 mg/dag fordelt på 2-3 doser. Ved bruk mot opioidabstinens varierer anbefalte doseringer (12), eksempelvis er anbefalt dosering i oppslagsverket UpToDate fra 0,1 til 0,3 mg hver 6. til 8. time, altså fra 0,3 mg/dag til maksimalt 1,2 mg/dag (6). Uansett dosering er det viktig å følge nøye med på blodtrykket og trappe ned dosering før klonidin seponeres.

Klonidin må ikke seponeres brått på grunn av risiko for potensielt alvorlige seponeringsreaksjoner inkludert rebound hypertensjon. Ved seponering av klonidin brukt i normale doser, bør dosen reduseres gradvis over minst 2-4 dager. Ved bruk/misbruk av høyere doser klonidin over lengre tid kan det være nødvendig med nedtrapping over betydelig lengre tid og tettere oppfølging. Brå seponering av klonidin etter langvarig behandling med høye doser kan gi agitasjon, rastløshet, takykardi, rask økning av blodtrykk, hypertensjon, angst, tremor, svette, hypersalivasjon, hodepine, insomni, kvalme og oppkast).

Kilde: Steen IL, Roland PDH. Sentrale effekter og utfordringer med klonidin. Utposten 2024; 53(6): 46-8.

Les hele artikkelen: Sentrale effekter og utfordringer med klonidin (RELIS)

0

Praktisk nyttig om klinisk utbrenthet (Tidsskriftet Michael)

bokforside
Boken henvender seg til helsepersonell, arbeidsgivere pasienter og pårørende.

Denne svenske boken er en praktisk brukbar sammenstilling av forskningsbasert evidens og klinisk erfaring med utmattelsessyndrom. Hovedredaktøren Marie Åsberg er en nestor innen forskning om depresjon og utbrenthet.

Anmeldt av: Karin Isaksson Rø

Sammen med en gruppe erfarne forskere og klinikere gir hun en dypere forståelse av fenomenet og presenterer verktøy for behandling og forebygging. Boken henvender seg til primær- og bedriftshelsetjeneste og andre spesialiteter hvor utmattelsessyndrom håndteres, til arbeidsgivere, ledere, pasienter og pårørende.

Siden 2005 har «utmattningssyndrom» vært definert som en psykiatrisk, klinisk diagnose i Sverige. Det skiller seg fra utbrenthet som ifølge ICD-11 skal forstås som en reaksjon på en uheldig arbeidssituasjon, og ikke primært som en medisinsk tilstand. Men begge begrepene rommer glidende overganger fra naturlig slitenhet til behandlingstrengende utmattelse.

Les hele anmeldelsen: Praktisk nyttig om klinisk utbrenthet (Tidsskriftet Michael)

Bok: Marie Åsberg, red. Utmattningssyndrom. Stockholm: Gothia Kompetens, 2024. 304 s. ISBN 978-91-7741-373-8

0

Bupropion-naltrekson (Mysimba®): vektreduksjonens venn eller fiende? EMA advarer om bivirkninger og interaksjoner (RELIS)

overvektig mann som løper
Mysimba er et tillegg til trening og sunt kosthold. Ill. foto: Colourbox.

Mysimba (bupropion-naltrekson) er i Norge godkjent for behandling av overvekt hos voksne som tillegg til kostregulering og mosjon, og det er et krav at denne forsøkes før GLP-1-analoger. Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA gikk imidlertid nylig ut med en advarsel om at alvorlige bivirkninger kan oppstå ved samtidig bruk av bupropion-naltrekson og opioider. 

Ellen Marie Egebæk Flatebø, Karen A. Boldingh Debernard, Ruben Kufaas Fossli

I tillegg har EU-kommisjonen nå bedt EMA om å gjennomgå risiko-nyttebalansen på nytt, særlig med tanke på fortsatt uavklart kardiovaskulær sikkerhet ved langtidsbruk. Et av utfallene fra dette kan være at markedsføringstillatelsen trekkes tilbake

To «gamle» virkestoff ble til nytt legemiddel for vektreduksjon

Mysimba inneholder virkestoffene bupropion og naltrekson, og har siden 2015 hatt markedsføringstillatelse i Norge. Bupropion hemmer selektivt reopptak av noradrenalin og dopamin, i tillegg til å ha minimal serotonerg virkning. Fra tidligere har bupropion (Wellbutrin) blitt brukt i behandling av depresjon og røykavvenning. Naltrekson er en spesifikk opioidantagonist, og blokkerer dermed effekten av opioider. Naltrekson har lenge også blitt brukt til behandling av opioid- og alkoholavhengighet.

Dosene som brukes for vektreduksjon er omtrent de samme dosene eller høyere enn dosene som brukes med de to virkestoffene hver for seg for andre indikasjoner. Det kan derfor forventes tilsvarende effekter og bivirkninger.

Forventet effekt

Naltrekson-bupropion er i hovedsak i fire kliniske studier, som inkluderte 4536 pasienter med fedme eller overvekt, sett å gi 3,7-5,7 % vektreduksjon sammenlignet med 1,3-1,9 % i placebogruppen. Pasientene fikk i tillegg livsstils- og kostholdsrådgivning. Det var imidlertid 50 % av pasientene som fullførte de 56 ukene behandlingen varte i studiene. Behandlingen har blitt rangert nest lavest av alle behandlinger med vektreduserende effekt i en oversiktsartikkel i European Heart Journal, og har vist seg å være mindre effektiv for vektnedgang enn GLP-1-analoger. Naltrekson-bupropion har heller ikke vist noen effekt mot kliniske komplikasjoner som er relatert til overvekt i de kliniske studiene.

Flere kontraindikasjoner og potensielt alvorlige bivirkninger

Bupropion-naltrekson har flere kontraindikasjoner, og de viktigste er ukontrollert hypertensjon, tidligere krampeanfall, bipolar lidelse, akutt avvenning fra alkohol eller benzodiazepiner eller opioider, samt pågående opioidbehandling. Det foreligger i tillegg en rekke forsiktighetsregler, blant annet ved psykisk sykdom, predisponerende faktorer for krampeanfall, diabetes og hjerte- og karsykdom. Det er naturlig å tenke at dette vil gjelde mange i målgruppen for behandling med bupropion-naltrekson.

På grunn av risiko for potensielt alvorlige bivirkninger er ikke bupropion-naltrekson anbefalt som førstevalg i den amerikanske kilden UpToDate ved behandling av overvekt. Legemiddelet har også, på grunn av de potensielt alvorlige bivirkningene, vært på det franske uavhengige tidsskriftet Prescrires liste over legemidler som bør unngås siden 2017. Ved medikamentell behandling av overvekt hos voksne i Norge må bupropion-naltrekson av kostnadshensyn forsøkes før GLP-1-analoger dersom det ikke er kontraindikasjoner.

Les hele artikkelen: Bupropion-naltrekson (Mysimba®): vektreduksjonens venn eller fiende? EMA advarer om bivirkninger og interaksjoner (RELIS)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑