Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Kropp og sinn

Flere skritt, mindre depresjon: systematisk oversikt understreker betydningen av daglig aktivitet

middelaldrende par som går tur
Den systematiske oversikten omfattet mer enn 96  000 voksne. Ill. foto: Colourbox.

En systematisk oversikt og meta-analyse i anerkjente JAMA Network Open tyder på at flere daglige skritt ikke bare beskytter mot hjerte- og karsykdommer, men også kan redusere risikoen for depresjon blant voksne.

Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet, som å gå, kan redusere risikoen for flere helseproblemer. Nå konkluderer en ny systematisk oversikt og meta-analyse med at det også finnes en sammenheng mellom antall daglige skritt og forekomsten av depressive symptomer i den voksne befolkningen.

Forskerne gjennomførte et systematisk søk i flere store databaser, inkludert PubMed, PsycINFO, Scopus, SPORTDiscus og Web of Science, for å finne observasjonsstudier som målte både daglige skritt og depresjon. Totalt ble 33 studier med til sammen 96 173 voksne inkludert i analysen.

Tydelige resultater

Resultatene var klare: Jo flere skritt man tar daglig, desto lavere er risikoen for depressive symptomer. Personer som gikk 10 000 skritt eller mer per dag, hadde betydelig færre symptomer på depresjon sammenlignet med de som gikk under 5000 skritt. Også de som gikk mellom 5000 og 9999 skritt daglig, opplevde en positiv effekt. I tillegg viste studien at de som gikk 7000 skritt eller mer, hadde lavere risiko for å utvikle depresjon over tid, sammenlignet med demsom gikk mindre.

Funnene understreker at det er viktig å inkludere psykisk helse i anbefalingene for fysisk aktivitet. Forskerne understreker behovet for flere langtidsstudier for å bekrefte den beskyttende effekten.

Les hele artikkelen: Daily Step Count and Depression in Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Netw Open)

Dette artikkelsammendraget ble delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity. Deretter ble det redigert og kvalitetssjekket av redaksjonen.

Relevante søkeord: fysisk aktivitet, skritteller, depresjon, voksne

0

American Heart Association: Søvnforstyrrelser kobles til økt risiko for hjernesykdommer

eldre mann med søvnmaske
Eldre og personer med nevrodegenerative sykdommer er særlig utsatt. Ill. foto: Colourbox.

En fersk vitenskapelig artikkel fra American Heart Association (AHA) i det anerkjente tidsskriftet Stroke slår fast at det nå finnes økende dokumentasjon av en tydelig sammenheng mellom søvnforstyrrelser og negativ utvikling av hjernens helse. Risikoen gjelder alt fra hjerneslag og subkliniske cerebrovaskulære sykdommer til utvikling av Alzheimers sykdom og beslektede demenstilstander.

Øker risikoen for hjernesykdom

Søvnforstyrrelser som søvnapné, insomni, oppstykket søvn, døgnrytmeforstyrrelser og ekstrem søvnlengde er alle assosiert med økt risiko for negative utfall i hjernen. Særlig eldre og personer med nevrodegenerative sykdommer er utsatt, ettersom søvnforstyrrelser ofte oppstår parallelt med slike tilstander.

Biologiske mekanismer

AHA peker på flere mulige mekanismer som forklarer hvorfor dårlig søvn påvirker hjernen. Søvnforstyrrelser kan forverre vaskulær sykdom og dermed øke risikoen for hjerneslag og andre skader på blodårene i hjernen. I tillegg viser biomarkør-studier og bildediagnostikk at dårlig søvn kan bidra direkte til opphopning av proteiner knyttet til Alzheimers sykdom, som amyloid-beta.

En ny forståelse av hjernens «glymfatiske system» – et slags avfallshåndteringssystem som aktiveres under søvn – støtter hypotesen om at søvn er avgjørende for å rense hjernen for skadelige stoffer. Dersom denne prosessen forstyrres, kan det føre til opphopning av giftige proteiner og gi økt risiko for demens.

Forebygging og tidlig behandling

AHA fremhever at søvnforstyrrelser er et lovende mål for tidlig behandling og forebygging. Ved å identifisere og behandle søvnproblemer tidlig, kan man potensielt redusere risikoen for alvorlige hjernesykdommer i befolkningen. Ekspertene etterlyser mer forskning på effektive tiltak, særlig for sårbare grupper

Med en aldrende befolkning og økende forekomst av både hjerneslag og demens, understreker forskerne at økt oppmerksomhet på søvnforstyrrelser kan bli et viktig verktøy for å fremme bedre hjernehelse i årene som kommer.

Relevante søkeord: hjernehelse, søvnforstyrrelser, demens, hjerneslag, Alzheimers sykdom, American Heart Association

Les hele artikkelen: Impact of Sleep Disorders and Disturbed Sleep on Brain Health: A Scientific Statement From the American Heart Association (Stroke)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Å skape trygge samtaler når et barn kan dø (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mor som trøster sitt syke barn
Psykologens arbeid med barn og unge blir alltid bedre hvis foreldrene er med på laget. Ill. foto: Colourbox.

Når barnets liv er i fare, og umulige valg skal tas, er faren for konflikter i behandlingen stor. Med konkrete grep kan psykologen styrke samarbeidet med foreldrene.

Ragnhild Avdem Fretland

Julia (13) har en aggressiv kreftsykdom som responderer dårlig på behandling. Målet har likevel vært at hun skal bli frisk, og planen er å fortsette behandlingen, til tross for at hun har hatt mange smertefulle komplikasjoner.

Under en sykehusinnleggelse blir Julia gradvis dårligere. Legene jobber på spreng for å finne medisinske løsninger, men det er ingen åpenbar årsak til forverringen. Foreldrene forsøker å holde motet oppe og samler på lyspunkter. Samtidig blir Julia sykere og vanskeligere å få god kontakt med.

I samtaler med foreldre blir kommunikasjonen nå vanskeligere. Behandlingsteamet forsøker å ta opp muligheten for at Julia kan dø, mens foreldrene vil undersøke hvilke andre behandlingsmuligheter som finnes. Samtalene blir i økende grad preget av at foreldrene ikke føler seg forstått og lyttet til, og frustrasjonen stiger.

Psykologens arbeid med barn og unge blir alltid bedre hvis vi har foreldrene med på laget. Når vi møter barn og unge med livstruende sykdom, som Julia, er likevel samarbeidet med foreldre ofte helt avgjørende for hvor god behandling vi klarer å gi.

Verdens helseorganisasjon definerer at barnepalliasjon er aktiv og helhetlig støtte til barn med livstruende/livsbegrensende sykdom og deres familie, og omfatter fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. I disse forløpene står vi stadig overfor krevende avgjørelser, sterke følelser og livsendrende kriser. Barnet eller ungdommen blir i økende grad avhengig av de voksne rundt seg etter hvert som kroppen blir svakere og sykere. Trygg, tydelig og tillitsfull kommunikasjon med pårørende er derfor en nødvendig grunnmur i barnepalliasjon (Feudtner, 2007).

Samtidig er det flere faktorer i et barnepalliativt forløp som kan gjøre foreldresamarbeidet ekstra krevende. Uenighet om målene for behandlingen, informasjon til barnet om dårlig prognose eller ulik vurdering av hva som er barnets beste, kan gjøre at kommunikasjonen mellom behandlingsteam og foreldre blir anspent – og i verste fall blir konfliktfylt eller stopper helt opp. Slike konflikter er svært krevende for både foreldre, behandlere og ikke minst det syke barnet.

I artikkelen kan du lese om de mulige konfliktområdene, og hvordan psykologen kan bidra til å forebygge og håndtere uenighet. Jeg skal komme med konkrete forslag til hvordan psykologer kan bygge gode samarbeidsallianser med foreldre i krise.

Les hele artikelen: Å skape trygge samtaler når et barn kan dø (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bupropion og kramper (RELIS)

deprimert mann med juletre
Buprion ble opprinnelig lansert som et antidepressivum. Ill.foto: Colourbox.

Bupropion kan senke krampeterskelen, og RELIS har opp gjennom årene fått flere henvendelser og bivirkningsmeldinger relatert til kramper ved bruk av bupropion.

Elisabet Nordmo, Solveig Vorren

Selv om dette angis å være en sjelden bivirkning, er kramperisiko noe som bør vurderes før oppstart, men også under behandlingen, da annen legemiddelbruk, livsstilsfaktorer og endret helse kan påvirke totalrisikoen.

Bupropion

Bupropion er en noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmer som opprinnelig ble utviklet som et antidepressivum, først markedsført i USA i 1985 under merkenavnet Wellbutrin.

Bruksområdet ble etter hvert utvidet, og på slutten av 90-tallet ble bupropion-preparatet Zyban godkjent for bruk ved røykeavvenning. I 2015 ble kombinasjonspreparat med bupropion og opioidantagonisten naltrekson (Mysimba) godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) for bruk mot fedme, og preparatet ble markedsført i Norge i 2017. Zyban er ikke lenger markedsført i Norge, men bupropion-preparater mot depresjon og fedme er fortsatt på markedet. Bupropion brukes trolig også noe off-label, blant annet ved ADHD.

Tall fra Legemiddelregisteret viser at mellom 50 000 og 60 000 norske pasienter fikk forskrevet legemidler som inneholder bupropion i 2022 og 2023, noe som tilsvarer om lag 1 % av den norske befolkningen. Kombinasjonspreparatet bupropion/naltrekson utgjorte om lag 70 % av forskrevet bupropion i denne perioden, og var i 2022 det hyppigst forskrevne vektreduserende legemidlet i Norge. Dokumentert vektnedgang er lavere sammenlignet med glukagonlignende peptid-1-analogene, og EMA har advart om potensielle problematiske interaksjoner med enkelte andre legemidler, samt risiko for alvorlige bivirkninger, deriblant kramper.

Les hele artikkelen: Bupropion og kramper (RELIS)

0

Mye nytt om psykiatri i UpToDate

lege som blar i oppslagsvekr
Du kan bruke UpToDate både på jobben og hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate, som Helsebiblioteket har kjøpt fri for norske brukere, har en tjeneste som heter What’s New. Under Psychiatry er det nå flere interessante nyheter.

Du kommer til What’s New ved å klikke på Contents fra www.uptodate.com. Du kan få tilgang til UpToDate fra jobben og hjemmefra.

Behandling for fødselsdepresjon utført av ikke-spesialister (januar 2025)

Selv om kognitiv atferdsterapi (CBT) er en etablert behandling for fødselsdepresjon, kan tilgangen være begrenset fordi det er for få spesialister som kan gi behandlingen. Nå har en fersk studie der over 700 kvinner med fødselsdepresjon deltok funnet at sannsynligheten for bedring var dobbelt så høy med CBT gitt av ikke-spesialiserte helsearbeidere sammenlignet med vanlig omsorg. UpToDate anbefaler standard psykoterapier som CBT, administrert av spesialister eller ikke-spesialister, for alle pasienter med mild til moderat fødselsdepresjon, for å forbedre resultatene både for kvinnene og barna. (Se «Mild to moderate postpartum unipolar major depression: Treatment», section on ‘Evidence of efficacy’.)

Metylfenidat-sikkerhet under graviditet (januar 2025)

Sentralstimulerende midler er den foretrukne legemiddelklassen for farmakologisk behandling av ADHD hos voksne. Sikkerheten under graviditet er imidlertid ikke sikkert fastslått. I en metaanalyse som evaluerte utfall for fosteret hos over 30 000 gravide med ADHD, var eksponering for metylfenidat under graviditeten ikke forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser eller spontanabort. Disse dataene bidrar til den voksende litteraturen om sikkerheten ved bruk av metylfenidat under graviditet, skriver UpToDate. Dataene diskuteres gjerne med pasienter ved samvalg om bruk av sentralstimulerende midler for ADHD under graviditet. (Se «Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview», section on ‘Pregnancy’.)

Screening for angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi (november 2024)

Nye konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi er tilgjengelige fra International League Against Epilepsy (ILAE). Disse anbefalingene inkluderer screening for angst og depresjon hos alle barn og ungdommer med epilepsi fra sju års alder og deretter årlig. I tillegg anbefaler foreningen bruk av et formelt screeningspørreskjema for å vurdere symptomer på angst og depresjon, og tettere overvåking av grupper med høyere risiko (eksempelvis barn og unge med selvmordsrelatert atferd). Screeningintervjuer bør inkludere barnet med epilepsi og deres foreldre eller andre omsorgspersoner. De foresatte bør informeres om potensielle negative atferdsmessige effekter av antiepileptiske medikamenter. UpToDate er enige i ILAEs anbefalinger, inkludert henvisning av pasienter med moderat til alvorlig depresjon eller angst til en helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse. (Se «Epilepsy in children and adolescents: Comorbidities, complications, and outcomes», section on ‘Anxiety and depression).

Semaglutid for alkoholbrukslidelse (februar 2025)

Foreløpige funn fra kohortstudier antyder at semaglutid, en glukagonlignende peptid-1-reseptoragonist, kan redusere alkoholsug og alkoholbruk. I en randomisert studie med 48 deltakere med alkoholbrukslidelse så en på effekten av ni uker med subkutan semaglutid, i  doser fra 0,25 mg til 1 mg ukentlig. Forskerne konkluderer med at ukentlig alkoholsug og antall dager med høyt alkoholinntak gikk ned med omtrent én dag mindre per uke, sammenlignet med placebo. Disse resultatene antyder en potensiell rolle for semaglutid i behandlingen av alkoholbrukslidelse og viser behovet for større, randomiserte studier. (Se «Alcohol use disorder: Pharmacologic management», section on ‘Therapies with unclear efficacy’.)

Relevante søkeord: oppslagsverk, Helsebiblioteket, UpToDate, What’s New, nyhetstjeneste, medisinske nyheter

Redaksjonen har brukt KI-tjenesten Perplexity.ai til oversettelse av disse utdragene fra UpToDate. Oversettelsene har blitt gjennomgått og redigert manuelt.

0

Bokanmeldelse: Selvhjelp for langvarige helseplager (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Målgruppen er mennesker med langvarige sykdommer og helseplager.

Selvhjelpsbok om langvarige helseplager byr på anvendelig realitetsorientering for både pasienter og behandlere.

Anmeldt av Trine Helen Hunhammer

Målgruppen for Syk eller frisk? er mennesker med langvarige sykdommer og helseplager. Som klinisk helsepsykolog arbeider jeg selv med denne pasientgruppen, og bidrar i tverrfaglig utredning og psykologisk behandling av mennesker med langvarig smerte. Boken belyser på en oversiktlig måte mange av de ulike prosessene som inngår i psykologisk behandling og mestring av langvarig smerte.

Boken er oversiktlig oppbygd i to hoveddeler. Først presenteres den generelle psykologien ved kronisk sykdom. Dette er inndelt i vanlige tanker og følelser knyttet til plager og funksjonstap, innspill til adferdsendring knyttet til endret helsesituasjon, kommunikasjon rundt helseplagene i familien og arbeidsliv samt betydningen av søvn- og døgnrytme. Gjennomgående i presentasjonen av disse temaene er en underliggende normalpsykologisk forståelse av reaksjoner på belastninger, og dette fungerer både validerende og åpner for tro på at endring er mulig.

Les hele anmeldelsen: Selvhjelp for langvarige helseplager (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Syk eller frisk? Hvordan du kan føle deg frisk, selv om du er kronisk syk FORFATTER Ane Wilhelmsen-Langeland ÅR 2023 FORLAG Gyldendal SIDER 155

0

Ingvard Wilhelmsen: Hypokondri, fra magen til hodet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren fikk beskjed om at kroppen var kreftfri, men følte seg ikke fri.

Caroline Crampton har vært alvorlig syk. I tillegg er hun hypokonder. I boken A Body Made of Glass. A History of Hypochondria forteller hun både sin egen og samfunnets historie om hvordan det er å stadig lure på om du er syk. 

Anmeldt av Ingvard Wilhelmsen

Tittelen henspiller på at man sent på 1400-tallet klarte å lage glass, og det oppstod da en vrangforestilling om at også kroppen kunne bli forandret til glass – sårbar og gjennomsiktig.

Forfatterens historie

Som 17-åring fikk forfatteren en stor kul på halsen, like over det venstre kragebenet, diagnostisert som Hodgkins lymfom. Prognosen var god, og etter noen måneders behandling, ble hun friskmeldt. Ett år senere oppdaget hun en ny kul i operasjonssåret.

Etter flere runder med usikkerhet, ble det konstatert residiv, og hun fikk radioterapi, kjemoterapi og stamcelletransplantasjon. Etter flere års oppfølging, ble hun, 22 år gammel, erklært helbredet. Hun fikk beskjed om at kroppen var kreftfri, men hun følte seg ikke fri. Ingen kunne gi henne den garantien hun var ute etter, og hun levde videre med sine spørsmål, men ingen svar.

Hun ble vant til regelmessig å skanne kroppen på jakt etter noe galt, og det vanlige, men for henne ekstremt personlige og skremmende spørsmålet «tenk om …» ble en konstant følgesvenn. De første 2–3 årene etter den siste sykdomsperioden oppfattet hun helseangsten sin som normal og funksjonell, siden fokuset var å sjekke kroppen for tilbakefall av lymfom. Men så spredte hennes interessefelt seg til hele kroppen og andre farlige sykdommer.

Les hele essayet: Hypokondri, fra magen til hodet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Langvarig utmattelse ved sykdom: en narrativ kunnskapsoversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne i sykehusseng
Kognitiv atferdsterapi kan minske tretthet ved flere sykdommer. Ill. foto: Colourbox.

Målsettinger: Fysisk og mental tretthet er en del av symptombildet for flere sykdommer som har negative konsekvenser for pasientens daglige funksjon og livskvalitet, og som påfører betydelige sosiale kostnader. Målet var først å presentere en oversikt over forekomsten av og de komplekse årsaksmekanismene som bidrar til langvarig tretthet forårsaket av sykdom, og deretter å presentere dokumentasjon av kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger.

Torkil Berge, Elin Fjerstad

Metoder:

Vi søkte i databasene Medline, PsycInfo, Cochrane Library, Embase og Academic Search Elite med søkeord som «fatigue», «cognitive behavioural therapy», «chronic disease», «cancer», andre diagnosespesifikke termer og «systematic reviews» frem til mai 2024. Det var en ikke-systematisk, narrativ litteraturgjennomgang med vekt på representative metaanalyser som kunne gi et bilde av kunnskapstilstanden.

Resultater:

Kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger har vist seg å ha en positiv effekt på tretthet assosiert med et bredt spekter av sykdommer.

Konklusjoner:

Tretthet er et transdiagnostisk symptom på tvers av ulike sykdommer, som gir muligheter for generiske psykologiske behandlingsmetoder som kan tilpasses individuelt. Pasienter bør vurderes for tretthet og, når nødvendig, tilbys spesifikk kunnskap og dokumenterte strategier for å håndtere tretthet og forbedre daglig fungering.

Les hele artikkelen: Langvarig utmattelse ved sykdom: forekomst, årsaker, konsekvenser for arbeidsfunksjon og klinisk helsepsykologiske tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Teksten er en oversettelse av det engelsk-språklige sammendraget av artikkelen. Chat GPT-4o ble benyttet til å lage en første versjon som så ble kontrollert og justert ved manuell gjennomgang.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑