Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Kropp og sinn

Halvparten av voksne følger råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

syklister i byen
Fysisk aktivitet kan gi ti ekstra, friske leveår, ifølge Helsedirektoratet. Ill. foto.: Colourbox.

Nye tall viser kun en beskjeden økning i andelen voksne som oppfyller anbefalinger om fysisk aktivitet de siste 17 årene. Bare halvparten beveger seg i tråd med anbefalingene, og vi er langt unna målene som er satt.

– Det er nesten vanskelig å forstå hvor stort potensial som ligger i å få folk i aktivitet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og legger til:

– For individet vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen i snitt gi drøyt 10 ekstra friske leveår, økt livskvalitet, og mindre risiko for en rekke sykdommer. På samfunnsnivå er det enorme summer i sparte helseutgifter, økt nærvær på jobb og økt produktivitet.

Lenke til rapporten

En beskjeden og utilstrekkelig økning

Rådene har endret seg noe de siste årene. Derfor er det i den nye rapporten fra NIH gjort oppdaterte analyser hvor fysisk aktivitet er kartlagt med aktivitetsmåler. Dette gir et mer presist mål på aktivitetsnivået.

– Den oppdaterte rapporten gir oss unik, ny kunnskap om utbredelsen av helsefremmende fysisk aktivitet og stillesitting blant voksne og eldre, sier Lofthus.

Rapporten viser at andelen som tilfredsstiller rådene samlet sett har økt med om lag 6 prosentpoeng i perioden 2008 til 2022, og at veksten stort sett skjedde i årene fra 2008-2014. Etter det har kurven flatet ut.

Les hele saken: Halvparten av voksne følger råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

0

Psykomotorisk fysioterapi ved akutt mani (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinnelig fysioterapeut med mannlig pasient
Pasientene rapporterte om redusert stressaktivering etter fysioterapien. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Ved akutte manier søkes regulerende tiltak som demper overaktiv og ukritisk adferd. I akutt manisk fase blir pasientene ofte møtt med begrensninger og tvangsvedtak, noe som kan øke pasientens frustrasjon og uro.

Tidligere studier viser at stressaktivering i maniske pasienter dempes etter fysioterapi i tidlig innleggelsesfase. I denne pilotstudien ønsket vi å evaluere gjennomførbarheten og pasientopplevelsen av psykomotorisk fysioterapi til pasienter innlagt med akutt mani.

Materiale og metode: Kvantitativ pilotstudie med pre- og post-tester i forbindelse med psykomotorisk fysioterapi til pasienter innlagt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (15.06.2021–15.06.2022). I studieperioden var 84 pasienter innlagt med akutt mani. Pasientenes opplevelse av stressaktivering ble skåret med visuell analog skala (VAS) før og etter hver fysioterapibehandling.

Resultater: Av de inneliggende pasientene mottok 73 % minst én fysioterapibehandling. Tjueto pasienter samtykket til studiedeltakelse, og det ble gjennomført totalt 94 fysioterapibehandlinger med registrering av VAS-skår. Studien fant signifikant reduksjon i pasientenes stressaktivering etter fysioterapibehandling. I 9 % av behandlingene sovnet pasienten.

Konklusjon: Psykomotorisk fysioterapi er gjennomførbart for pasienter i akutt manisk fase. Pasientene rapporterer om redusert stressaktivering etter fysioterapibehandling. Tilnærmingen bør utforskes videre med kontrollgruppe og et større datamateriale med tanke på potensialet det har til å fremme pasienttilfredshet og redusere risikoen for skjerming og bruk av tvang.

Les hele artikkelen: Psykomotorisk fysioterapi ved akutt mani – en pilotstudie om reduksjon av stressaktivering (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Metaanalyse: Trening ga betydelig psykisk helsegevinst for eldre med kreft (JAMA)

eldre som driver yoga
Yoga og tai-chi virket enda bedre enn annen trening. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig systematisk oversikt med metaanalyse publisert i JAMA Open Network i år viser at trening kan gi betydelige psykiske helsefordeler for eldre personer med kreft.

Mindre depresjon og bedre livskvalitet

Forskere ved Yong Loo Lin School of Medicine, National University of Singapore, analyserte data fra 27 randomiserte kontrollerte studier med nesten 2 000 deltakere over 60 år som hadde en kreftdiagnose. Studien, publisert i JAMA Network Open, er den mest omfattende meta-analysen som hittil har undersøkt psykiske utfall av treningsintervensjoner i denne gruppen.​

Regelmessig trening var forbundet med betydelig reduksjon i depresjonssymptomer og angst, i tillegg til forbedret helserelatert livskvalitet hos eldre med kreft.​

Såkalte “mind-body”-øvelser som yoga og tai chi var forbundet med enda større reduksjoner i både depresjon og angst sammenlignet med tradisjonelle treningsformer.​

Etterlyser mer fokus på psykisk helse

Mens kreftbehandling ofte fokuserer på fysiske utfall, understreker funnene hvor viktig det er å prioritere psykisk helse hos eldre kreftpasienter. Forskerne anbefaler at helsepersonell og beslutningstakere aktivt fremmer trening som et sentralt tiltak i den helhetlige kreftomsorgen.​

Forfatterne påpeker at “helsepersonell og beslutningstakere bør satse mer på å implementere treningsintervensjoner for å forbedre psykisk helse i denne sårbare gruppen”.​

Anbefaling: Trening bør inn som standardtiltak

Denne systematiske oversikten gir dermed tydelig dokumentasjon for at strukturert fysisk aktivitet, inkludert både vanlige og mind-body-aktiviteter, kan være et effektivt tiltak for å redusere psykiske plager og fremme bedre livskvalitet hos eldre med kreft.​

Konklusjonen er klar: Trening er trygt og svært effektivt for å løfte humøret, dempe angst og skape en bedre hverdag for eldre kreftpasienter. Funnene peker mot en mer helhetlig og støttende kreftbehandling, hvor økt velvære og livskvalitet står i fokus.​

Denne artikkelen er delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Exercise Interventions for Depression, Anxiety, and Quality of Life in Older Adults With Cancer – A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Open Network)

 

 

0

Emosjonsfokusert gruppeterapi ved langvarig utmattelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gruppeterapi
Forfatteren ønsket å starte en gruppeterapi med temaet utmattelse og følelser. Ill. foto: Colourbox.

Arbeid med vanskelige følelser tilknyttet utmattelsen kan gi rom for sorg og selvmedfølelse.

Ruth-Anne Tomtum Kleve

I snart ti år har jeg jobbet med mennesker i terapirommet som strever med langvarig utmattelse. Klientene har typiske symptomer som gjennomgripende utmattelse, smerter, svimmelhet, kognitive vansker, søvnløshet og stress. Selv med mye hvile klarer ikke kroppen deres å restituere slik den pleier. Mange som strever med utmattelse, føler seg ikke forstått eller tatt på alvor, og i verste fall føler de seg mistrodd av dem som skal hjelpe. Jeg opplever at forskere, fagfolk og klienter har et ekstremt symptomfokus, og at det jaktes på årsaksforklaringer og raske løsninger. Klientens opplevelse av det å være syk synes å havne i bakgrunnen, både i faglitteraturen og i behandlingssammenheng.

Som psykolog med emosjonsfokusert tilnærming jobber jeg med klientens emosjonelle smerte, som melder seg i takt med utmattelsen. Mange føler seg ensomme i en isolert hverdag som innebærer utallige timer med ro og hvile. Sorg over tapt liv og savn etter familie, venner og kolleger er ofte sentrale temaer i timene. Arbeid med intens frykt for symptomforverring og angst for ikke å bli frisk igjen er vanlig. Og mange klienter skammer seg over tilstanden, fordi utmattelse er så sterkt kritisert i samfunnet. De føler seg ubrukelige når de ikke kan jobbe, og arbeid med skam og selvkritikk er svært ofte temaer i terapirommet. Sinne er også en sentral følelse i utmattelsen, særlig fordi kroppen står i veien for å leve et fullverdig liv.

På bakgrunn av mine erfaringer fra terapirommet ønsket jeg å starte en gruppeterapi med tema utmattelse og følelser. Målet er å skape et behandlingsrom der klientene kan få jobbe med smertefulle følelser knyttet til opplevelsen av å være utmattet, heller enn å være opptatt av selve utmattelsessymptomene.

Les hele artikkelen: Emosjonsfokusert gruppeterapi ved langvarig utmattelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Haloperidol: Ikke forhøyet risiko for hjertehendelser (UpToDate)

Mann med vondt i hjertet
Dødeligheten ved bruk av haloperidol var heller ikke forhøyet. iIll. foto: Colourbox.

UpToDates nyhetstjeneste What’s New meldte i august 2025 at risikoen for alvorlige hjertehendelser ved bruk av haloperidol ikke var høyere enn ved placebo. Meldingen bygger på en stor, ny metaanalyse. 

Bruk av haloperidol utsettes ofte til fordel for nyere atypiske antipsykotika, delvis på grunn av rapporter om QT-forlengelse, plutselig død og torsades de pointes, spesielt ved intravenøs administrasjon.

I en meta-analyse som inkluderte 84 studier og 12 180 individer, var imidlertid risikoen for alvorlige hjertehendelser hos personer behandlet med haloperidol (dosering 1 til 40 mg) lik den for personer behandlet med placebo.

Videre var dødeligheten ved oppfølgingen lik, uavhengig av administrasjonsmåte. Disse funnene underbygger en økende skepsis til gyldigheten av advarsler knyttet til QTc-forlengelse ved haloperidol. (Se “Førstegenerasjons antipsykotiske legemidler: Farmakologi, administrasjon og sammenlignende bivirkninger”, avsnitt om ‘QT-intervallforlengelse og plutselig død’.)

Relevante søkeord: antipsykotika, hjertestans, QT-forlengelse, torsades de pointes, haloperidol

 

 

 

0

Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

Mann med hårtap
DMP skjerper oppmerksomheten rundt bivirkninger ved behandling av hårtap. Ill. foto: Colourbox.

Menn som bruker finasterid for behandling av hårtap skal få bedre informasjon om mulige psykiske bivirkninger, inkludert risiko for selvmordstanker. Pakningsvedlegget blir oppdatert, og pakningene vil inneholde et pasientkort som minner om risikoen.

Finasteride 1 mg brukes mot hårtap hos menn og finasteride 5 mg mot forstørret prostata. I 2024 var det over 22 000 menn i Norge som fikk behandling med finasterid.

DMP har totalt mottatt 5 meldinger om mistenkte bivirkninger som handler om selvmordstanker. Meldingene gjelder menn som har vært behandlet for hårtap.

– Det blir en skjerpet oppmerksomhet rundt psykiske bivirkninger ved bruk av finasterid i behandling av hårtap. Vi oppfordrer pasienter som opplever humørsvingninger, seksuelle problemer, depresjon og selvmordstanker til å ta kontakt med lege, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved DMP.

Les hele saken: Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

0

Mindfulness kan redusere partnervold over tid – nye studier viser lovende resultater (Psykologtidsskriftet)

Mann som mediterer.
Behandlingen prøver å styrke evnen til å håndtere ubehagelige følelser uten å handle på dem. Ill. foto: Colourbox.

En ny systematisk gjennomgang av internasjonal forskning viser at mindfulnessbaserte behandlingsmetoder kan ha bedre langtidseffekt på å hindre tilbakefall i partnervold enn tradisjonelle tiltak som Duluth-modellen og kognitiv atferdsterapi (KAT). Dette melder Tidsskrift for Norsk psykologforening i en fersk artikkel.

ACT og ACTV viser størst effekt

Forskere har analysert seks studier der metoder som Acceptance and Commitment Therapy (ACT) og Achieving Change Through Value-Based Behavior (ACTV) ble sammenlignet med tradisjonelle behandlingstilnærminger. Resultatene viste at disse mindfulnessbaserte metodene reduserte risikoen for ny voldsovergrep betydelig mer enn tradisjonelle tiltak – spesielt blant deltakere som avbrøt behandlingen tidlig. Etter fem år hadde deltakere i ACTV-programmer færre nye dommer for vold enn de som fikk vanlig behandling.

MBSR og MBB like effektive som tradisjonell behandling

Mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR) og Mind-Body Bridging (MBB) viste også reduksjon i voldsutøvelse, men effekten var ikke større enn ved KAT eller Duluth-modellen. Likevel rapporterte deltakerne bedret psykisk helse og emosjonsregulering etter disse behandlingene.

Hvorfor virker mindfulness?

Ifølge studien kan forklaringen ligge i at ACT og ACTV i større grad tilpasses den enkeltes behov og risikofaktorer, som traumer eller rusproblemer. Behandlingene fokuserer også på å styrke evnen til å håndtere ubehagelige følelser uten å handle på dem – noe som kan redusere impulsiv aggresjon.

Utdypende funn

  • ACTV ble i én studie gitt av tilsynsverger, noe som tyder på at effektiv behandling ikke nødvendigvis krever psykologspesialister.

  • Norske forhold: Kun én norsk studie (med MBSR) er inkludert. Den viste lik effekt som KAT, men flere norske undersøkelser trengs.

  • Begrensninger: De fleste studiene inkluderte kun menn, og mange deltakere ble idømt behandling. Funnene kan derfor ikke generaliseres til frivillige eller kvinner.

Veien videre

Forskerne understreker behov for flere randomiserte studier med lengre oppfølgingstid og standardiserte målemetoder. Effekten av mindfulnessbaserte tiltak i norsk kontekst bør utforskes nærmere, konkluderer artikkelen.

Les den fullstendige studien i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

0

Synliggjøring av bifile: Et psykologfaglig perspektiv (Psykologtidsskriftet)

To kvinner
Skeive har stort sett dårligere psykisk helse, og bifile kommer dårligst ut når det gjelder depresjon, angst og rus. Ill. foto: Colourbox.

Bifile er den største gruppa blant skeive, men likevel vet psykologer for lite om utfordringene bifile står i. 

Linda Nesse

Litteraturgjennomganger viser at skeive sett over ett skårer dårligere på ulike psykiske helseutfall enn heterofile. Videre skårer bifile gjennomgående på nivå med eller dårligere enn lesbiske og homofile når det gjelder psykiske helseplager.

Forskningslitteraturen fremhever at bifile ofte kommer dårligst ut for eksempel når det gjelder depressive lidelser, angstlidelser og rusbruk (Feinstein et al., 2019; Ross et al., 2018; Schuler & Collins, 2020). Dette er tydelige indikasjoner på sosial ulikhet i helse og kan blant annet forstås i lys av sammensatt eksponering for minoritetsstress. Minoritetsstress kan handle om både opplevd diskriminering, frykt for diskriminering, manglende aksept for eller åpenhet om egen seksuell orientering, en opplevelse av manglende tilhørighet og internaliserte negative holdninger til egen seksualitet (Shaw, 2022). I et fagessay i fjor påpekte jeg viktigheten av at psykologer tilegner seg grunnleggende skeiv kompetanse for å kunne møte skeive klienter på en god måte (Nesse, 2024). Her retter jeg blikket spesifikt mot bifile. Jeg håper at det å løfte denne tematikken i en psykologfaglig kontekst kan være med på å bidra til synliggjøring av en gruppe vi sjelden snakker om.

Les hele artikkelen: Synliggjøring av bifile: Et psykologfaglig perspektiv (Psykologtidsskriftet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑