Pasienter har rett til å gjøre opptak av sine omgivelser. Ill. foto: Colourbox.
Trusler fra pasienter om å bruke bilder, video- og lydopptak i klager til sykehuset dersom helsepersonell ikke gjør som de sier, er et økende problem for enkelte helseforetak, melder Altinget.
Helsedirektoratet har utarbeidet et forslag til rundskriv om bilder, lyd- og filmopptak i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet er at pasienter og pårørende har lov til å filme, fotografere og ta lydopptak av sine omgivelser.
Legeforeningen mener at Helsedirektoratet i høringsutkastet går langt i å prioritere pasientens rett til å dokumentere sin egen hverdag over helsepersonellets rett til personvern og et forsvarlig arbeidsmiljø.
Foreningen påpeker at filming og opptak kan føre til at pasienten får dårligere hjelp fordi helsepersonell opplever det belastende å bli filmet.
Nylig har han gjennomført en spørreundersøkelse om temaet blant over 3000 kommunalt ansatte sykepleiere.
Her fremgår det at de fleste hjelper pasienter med digitale tjenester og teknologi, og rundt én av tre gjør dette ukentlig. Likevel har de færreste formelle rutiner og regler for slikt på sin arbeidsplass.
Mange er usikre på hvor mye de bør hjelpe og med hva.
En av sykepleierne beskriver dilemmaet slik i fritekstsvar:
«Blir ofte spurt om ting som er relatert til bank, lån, Nav og søknader. Får da tilgang til en del opplysninger jeg ikke tror jeg har lov til å vite.»
– Jeg mener rutiner og regler må på plass, slik at sykepleiere vet hva de kan og ikke kan gjøre, sier Moe.
Filmer og podcaster hos Psykiaterforeningen kan være nyttige i praksis. Ill. foto: Colourbox.
På Norsk psykiatrisk forenings nettsider ligger det en rekke instruktive podcaster og filmer om psykiske lidelser. Flere av filmene er beregnet på fastleger.
Foreningen har lagt ut en rekke fritt tilgjengelige podcaster som det er gratis å abonnere på. Det kommer en ny episode hver uke, der deltakerne tar opp et konkret faglig tema.
RELIS trekker frem nyttige nettsteder om legemidler for allmennleger, mange av dem tilgjengelige gjennom Helsebiblioteket. Ill. foto: Colourbox.
RELIS bistår daglig allmennleger i legemiddelspørsmål og erfarer at mange kunne hatt nytte av bedre kjennskap til gode, gratis nettsteder om legemidler, i tillegg til Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok som antas å være godt kjent. Vi har satt opp en liste over nettsteder vi selv bruker og har gode erfaringer med og håper noen av disse kan komme til nytte.
Generelle databaser og oppslagsverk
Mange bruker Helsebiblioteket (Helsebiblioteket.no), men kjenner kanskje ikke til alle ressursene som ligger der. På legemiddelfeltet vil vi trekke frem
UpToDate (https://www.uptodate.com/contents/search) inneholder behandlingsanbefalinger med omtale av forskjellige terapialternativer, inkludert sammenlignende vurderinger av bivirkningsrisiko ved forskjellige terapialternativer, blant annet for antipsykotika.
BMJ Best Practice (https://bestpractice.bmj.com/info/) utgis av BMJ Publishing Group og har omtale av sykdomstilstander med anbefalinger innen medikamentell behandling, inkludert beskrivelse av behandlingstrinn.
Preparatomtaler og vurderinger fra legemiddelmyndigheter
Preparatomtaler for legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge finnes på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Statens legemiddelverk (https://www.dmp.no/) eller via omtalen i Felleskatalogen. Preparatomtalene (SPC-ene) kan være mer detaljerte enn Felleskatalogtekstene, derfor er disse to teksttypene ikke alltid identiske.
Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA legger ut detaljerte vurderinger av dokumentasjonen for nye preparater, i tillegg gjøres regelmessige løpende vurderinger etter at preparater er markedsført. Vi viser spesielt til det som heter European public assessment reports (EPAR) (https://www.ema.europa.eu/en/medicines).
Bivirkninger
Bivirkninger er i varierende grad omtalt i de generelle databasene og i myndighetenes vurderinger. Noen databaser og nettsider fokuserer på spesifikke bivirkninger.
Felleskatalogen har utviklet et bivirkningssøk som er et søk gjennom Felleskatalogtekstene etter de bivirkninger og legemidler man oppgir (https://www.felleskatalogen.no/medisin/bivirkningssok/). Slike søk gir ikke mer informasjon enn det som ligger i Felleskatalogtekstene.
Nettstedet CredibleMeds graderer legemidler utfra deres risiko for QT-forlengelse (https://crediblemeds.org/). Man må registrere seg som bruker (gratis) for å søke på denne nettsiden. Utgiver er AZCERT, en uavhengig non-profitorganisasjon i Arizona, USA.
Livertox er en database over legemiddelinduserte leverskader, der man finner en oppsummering av levertoksisiteten for en lang rekke legemidler (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK547852/). Utgiver er National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases i USA.
Legemiddelinteraksjoner
I tillegg til norske interaksjonsdatabaser som er integrert i FEST, tilbys en lang rekke interaksjonsdatabaser fra myndigheter, samt ideelle og kommersielle aktører. Mange er gode og gir konkrete råd og forklaringer på interaksjonen. Det kan likevel være vanskelig å tolke opplysningene eller fravær av opplysninger. Det er stor forskjell på omfanget av interaksjoner inkludert i hver enkelt interaksjonsdatabase, dvs. antall og alvorlighetsgrad på interaksjoner som tas med. Vær også oppmerksom på at mange interaksjonsdatabaser kun omtaler farmakokinetiske interaksjoner, dvs. opptak, metabolisme og utskillelse av legemidler, mens farmakodynamiske interaksjoner, som for eksempel dobbelforskrivning og additive effekter ikke er tatt med.
Nettstedet Janusinfo fra Hälso- och sjukvårdsförvaltningen i Region Stockholm (https://janusmed.se/interaktioner) har en god interaksjonsdatabase med omtale av mekanismer.
RELIS-sentrene i Norge driver tjenesten TryggMammamedisin. På nettsiden tryggmammamedisin.no er det lagt ut generelle tekster om bruk av legemidler ved en del vanlige tilstander hos gravide og ammende kvinner
Amerikanske Drugs and Lactation Database (LactMed) utgis av National Institute of Child Health and Human Development. Den inneholder data og vurderinger vedrørende overgang av legemidler til brystmelk. Den finnes på https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ eller via innlogging på Helsebiblioteket.
Nettsiden MotherToBaby har mye informasjon, inkludert faktaark om en rekke legemidler. MotherToBaby er et nettverk av universiteter og sykehus i USA og Canada. https://mothertobaby.org/
Legemidler til barn
Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har utarbeidet preparatomtaler og informasjonsskriv relatert til behandling av barn, inkludert vurdering av doseringsformer, dosering og tilpasning av medikamenter til bruk hos barn (https://www.legemidlertilbarn.no/, https://www.koble.info/)
Naturmidler og kosttilskudd
Mange pasienter ønsker å ta naturmidler og kosttilskudd sammen med legemidler. Det finnes mange råd på nettet, men også mye misvisende informasjon blant de gratis kildene.
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM (https://nafkam.no/) har blant annet informasjonssider om naturmidler
NAFKAM er koordinator for samarbeidet i gruppen Complementary and Alternative Medicine for Cancer. På deres nettsted https://cam-cancer.org/ finnes informasjon om en rekke behandlinger som kan bli etterspurt av kreftpasienter.
Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA har lagt ut monografier for plantebaserte legemidler som de har vurdert (https://www.ema.europa.eu/en/medicines, kryss av for Herbal)
Amerikanske National Center for Complementary and Integrative Health, NCCIH, har en nettside der det blant annet ligger faktaark for en del plantebaserte produkter og vurderinger av alternative behandlingsformer (https://www.nccih.nih.gov/)
Listen representerer et skjønnsmessig utvalg av mye brukte kilder. Den er ikke utfyllende og det finnes helt sikkert mange gode kilder som ikke er med i oversikten. Som ved all bruk av legemiddelinformasjon er det viktig å være klar over at informasjonen ikke kan benyttes ukritisk og at forhold hos pasienten kan gjøre at rådene må tolkes med forsiktighet. Kildene forholder seg til ett og ett legemiddel, og totalrisiko ved f.eks. polyfarmasi bygger i stor grad på ekstrapolering av opplysninger. Internasjonale behandlingsretningslinjer kan i mange tilfeller avvike fra norske terapitradisjoner og det anbefales også å undersøke legemiddelspørsmål i norske behandlingsveiledere der disse finnes.
Noen ungdommer føler seg overveldet på sosiale medier, andre føler seg overvåket. Ill. foto: Colourbox.
Ungdom som oftere føler at andre overvåker dem på sosiale medier for å se hva de gjør, hvor de er, eller hvem de er sammen med, har også oftere symptomer på angst og depresjon enn andre ungdommer. Det viser en studie fra FHI.
Det skjer så mye på sosiale medier at jeg ofte føler meg overveldet.
Jeg skulle ønske vi kunne lære mer om hvordan sosiale medier påvirker oss.
Noen ganger føler jeg at jeg blir overvåket på sosiale medier (fordi det jeg gjør/hvor jeg er/hvem jeg er sammen med, er synlig).
– Det er altså noe annet enn høy tidsbruk som er problematisk med sosiale medier, sier Turi Reiten Finserås, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne ga de tre utsagnene samlebetegnelsen «kilde til bekymring».
– Selv om vi har funnet sammenhenger her, kan vi likevel ikke konkludere med at sosiale medier forårsaker psykiske problemer hos noen ungdommer. Psykiske problemer kan skyldes andre forhold som vi ikke har undersøkt. Vi kan altså slå fast at det er en samvariasjon her, men for å slå fast om det er en årsakssammenheng trenger vi ytterligere forskning, sier Finserås.
Les om hvordan du kan filtrere fritt tilgjengelige forskningsartikler hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.
Selv om Norge har undertegnet avtaler med flere av de største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et noen enkle tips for å finne gode og fritt tilgjengelige studier.
Bakgrunn
Norge har undertegnet avtaler med flere av de største tidsskriftforlagene om open access-publisering av forskningsartikler. Det er SIKT som forhandler avtalene med forlagene på vegne av Norge.
Avtalen betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler er fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.
I mellomtiden finnes det noen enkle tips
Første tips – begrens til free fulltext (open access)
Gå til PubMed. I eksempelet vårt søker vi på depression. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.
Andre tips – begrens til oversiktsartikler
Siden mange forskningsartikler handler om snevre temaer og ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.
Tredje tips – begrens til siste år
Hvis du har fått mange treff og du bare vil ha det siste som er skrevet innen faget, velg filteret 1 year. Da vil søket bare ta med artikler publisert i løpet av de siste tolv månedene.
PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.
De nye sidene er enkle å navigere i og er godt tilpasset mobilskjermer.
De nye nettsidene har bedre design og navigasjon, bedre søkefunksjon, mulighet for e-postvarsel og bedre løsning for engelsk innhold og informasjon om legemiddelmangel.
De nye sidene vil være tilnærmet lik de gamle når det gjelder innholdsstruktur og sideadresser. Andre nettsteder må oppdatere eventuelle lenker til dokumenter på legemiddelverket.no.
Vi har innført bedre løsning for å vise informasjon om legemiddelmangel, både på den faste mangeloversikten og i nyheter om ulike mangelsituasjoner. Dette blir faset inn gradvis i takt med at vi saksbehandler nye og oppdaterte meldinger om legemiddelmangel.
Vi gjeninnfører en mye etterspurt funksjonalitet blant profesjonelle brukere, nemlig mulighet for å e-postvarsel om nye og oppdaterte sider. Dette vil fremover være et supplement til ukentlige nyhetsbrev.
Vi har også fått på plass bedre løsning for visning av engelsk informasjon, slik at du kan bytte til engelsk versjon av den siden du står på – gitt at informasjonen finnes på engelsk. Den engelske innholdsstrukturen vil så langt det er mulig speile den norske strukturen.
DIGITALISERING AV OMSORGSTJENESTENE gir økt fleksibilitet og standardiserte registreringer. Likevel må helsepersonell forstå teknologienes innvirkning på helsehjelpen, fordi de møter utfordringer knyttet til faglige verdier, roller og arbeidsfordeling.
Aud Uhlen Obstfelder m.fl.
Digitalisering blir ofte forbundet med framtiden og videre planer, men omsorgstjenestene digitaliseres nå. Helsepersonell bruker digitale journalsystemer, oppslagstavler og meldingssystemer til å planlegge og gjennomføre pasientarbeidet. Via apper på jobbmobilen kommuniserer de med pasienter, pårørende og andre ansatte. De registrerer og dokumenterer hendelser og oppgaver og de følger opp alarmer fra trygghetssensorer.
Fordelene er mange:
Nå slipper de å dra innom pasientenes hjem (de kan bruke digital hjemmeoppfølging).
De behøver ikke å gå innom pasientrommene (trygghetssensorer sørger for dette).
Det er ikke behov for å skrive løpende rapport (standardiserte registreringer er blitt normen).
De trenger ikke å møte kollegaene i vaktskiftet (digitale rapporter tar seg av det).
Noen av systemene og teknologiene er så innvevd i arbeidet at de ikke lenger omtales som teknologier, men som arbeidsoppgaver som må gjøres – som å skrive en rapport.
