Pasient og lege kan sammen søke fram behandling og ser med en gang hvilke sykehus som kan tilby behandlingen. Ill. foto: Colourbox.
Nå kan pasienter og helsepersonell enkelt finne ut hvilket sykehus som utfører en bestemt behandling. «Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten» gjør dette mulig.
Slik gjør du det: Gå til https://www.spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/. Der kan du søke etter den behandlingen du vil pasienten skal få, for eksempel behandling for spilleavhengighet. Per desember 2024 er det 13 sykehus som utfører denne behandlingen: Akershus universitetssykehus, Helse Bergen, Helse Førde, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag, Helse Stavanger, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nordlandssykehuset, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark og Vestre Viken.
La oss si at pasienten hører hjemme i Stavanger og gjerne vil ha behandlingen nær hjemstedet. Da klikker du på Helse Stavanger og finner både informasjon om hva behandlingen består av og kontaktinformasjon for klinikken.
Om du søker på spilleavhengighet eller spillavhengighet spiller ingen rolle, da søket oversettes ved hjelp av ordboka i klassifikasjonssystemet SNOMED.
Det er usikkert om avhengighet av sosiale medier eksisterer, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.
En kommentarartikkel i anerkjente Journal of Medical Internet Research gjennomgår kunnskapsgrunnlaget for sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og velvære, ensomhet og psykiske symptomer.
Som ramme for presentasjonen lanserer forfatteren det han mener er ti utbredte myter om sosiale medier, hver hentet fra debatten som pågår om emnet. Som motsats fremmer artikkelen en «berettiget påstand» for hver av mytene, støttet av forskning.
Målet er å se populære oppfatninger opp mot kunnskapsfronten i kvantitativ, samfunnsvitenskapelig forskning, og å informere den offentlige debatter om bruk av sosiale medier, spesielt blant ungdommer og unge voksne.
Her følger forfatterens myter. De diskuteres i detalj i en fritt tilgjengelig fulltekstartikkel:
Myte: Det finnes sikre bevis på at tid brukt på sosiale medier har en «giftig» effekt på brukerne. Berettiget påstand: Tid brukt på sosiale medier har ikke en sterk effekt på brukernes velvære.
Myte: Avhengighet av sosiale medier er utbredt og skadelig. Berettiget påstand: Eksperter er uenige om hvorvidt avhengighet av sosiale medier eksisterer, hva de diagnostiske kriteriene er, og hvordan dette skal måles.
Myte: Å bruke mer tid på sosiale medier vil uunngåelig gjøre brukere deprimerte, engstelige, triste og ensomme. Berettiget påstand: Over tid er redusert velvære assosiert med økt bruk av sosiale medier.
Myte: Sosiale medier er hovedårsaken til problemene tenåringer står overfor. Berettiget påstand: Eksisterende sårbarheter, slik som fattigdom, psykisk helse, og mangel på støtte fra familien, er assosiert med både unges bruk av sosiale medier og ungdommers dårlige velvære.
Myte: Sammenlignet med andre skader er skaden ved bruk av sosiale medier langt større. Berettiget påstand: Når de primære prediktorene for velvære og dårlig velvære er tatt hensyn til, er bruk av sosiale medier en ubetydelig faktor i å forklare variansen i velvære og dårlig velvære.
Myte: Opptaket (bruken) av sosiale medier, spesielt på mobile enheter, sammenfaller perfekt med starten på den nåværende krisen i ungdommers psykiske helse. Berettiget påstand: Longitudinelle studier støtter ikke konklusjonen om at opptaket av mobile eller sosiale medier kom i forkant av, eller forårsaket nedgang i ungdommers psykiske helse, og heller ikke epidemien av ensomhet blant unge.
Myte: Sosiale medier er årsak til at folk ikke tilbringer tid sammen. Berettiget påstand: Bruk av sosiale medier fører ikke til at folk slutter å snakke med hverandre ansikt til ansikt, snarere brukes mediene til å bistå folk i å holde kontakten når samvær ansikt til ansikt går ned.
Myte: Tenåringer som bruker smarttelefonene når de er sammen, er et tegn på en frakoblet og misfornøyd generasjon. Berettiget påstand: Effektene av samtidig mobilbruk er svært situasjonsbetinget og påvirket av sosiale normer.
Myte: Løsningen er å slutte eller forby sosiale medier. Berettiget påstand: Fordelene med holde seg unna sosiale medier varierer fra person til person og etter bruksmønstre.
Myte: Vi trenger ikke flere studier om sosiale medier. Berettiget påstand: Forskningen på fordeler og ulemper ved sosiale medier må fortsette ettersom plattformer, funksjoner, vaner, kontekster og brukere stadig endrer seg.
Helsearbeidere som bruker privat mobiltelefon, kan utføre enkelte arbeidsoppgaver raskere og mer effektivt. Samtidig kan slik bruk av privat mobiltelefon svekke helsetjenesten og ha negative konsekvenser for både pasienter og helsearbeidere. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hva er uformell bruk av mobiltelefon?
Deler av helsetjenesten kan ha et formelt og regulert, men mangelfullt system for effektiv informasjonsutveksling mellom helsearbeidere og mellom helsearbeidere og pasienter. Derfor ser helsearbeidere seg av og til nødt til å bruke privat mobiltelefon for å kunne utføre enkelte arbeidsoppgaver. Når slik bruk ikke er en del av det formelle, regulerte systemet på arbeidsplassen, kaller vi dette for uformell bruk av mobiltelefoner.
Forfatterne viser hvordan VR muliggjør realistisk eksponering for angstutløsende situasjoner og trening i å mestre dem. Ill. foto: Colourbox.
Nasjonale og internasjonale føringer oppfordrer til økt bruk av digitale teknologier og e-helse-tiltak i behandling av psykiske lidelser (Meld. St. 7 (2019–2020); World Health Organization, 2022). Virtual Reality (VR) er en av flere teknologier som har vist seg lovende i denne sammenheng, men som foreløpig har begrenset utbredelse (Ose et al., 2019; Stige et al., 2023). Selv om VR-teknologi tradisjonelt har vært forbundet med spill og underholdning, har man i løpet av de siste tiårene virkelig oppdaget dens potensial i psykoterapi (Birckhead et al., 2019).
Christer Lunde Gjerstad, Olivia Schjøtt-Pedersen, Andreas Seierstad, Jan Ivar Røssberg, Helen Bull, Lars-Christian Berentzen, June Ullevoldsæter Lystad
En annen teknologi med stort potensial er kunstig intelligens (KI; Kellogg & Sadeh-Sharvit, 2022). Siden lanseringen av OpenAIs generative språkmodell ChatGPT høsten 2022 har bruken av KI i helsesektoren økt betraktelig, både i somatikk (Berntsen, 2023) og psykisk helsevern (Günther, 2024).
Her presenterer vi forskningsgrunnlaget for VR som psykoterapeutisk verktøy, med vekt på behandling av psykoselidelser. Ved hjelp av et fiktivt kasus basert på reelle behandlingsforløp fra psykoseenheter ved Oslo universitetssykehus (OUS) viser vi hvordan VR muliggjør realistisk eksponering for angstutløsende situasjoner og trening i å mestre dem. Videre belyser vi hvordan VR i kombinasjon med KI kan brukes for å utvikle og tilby skreddersydde behandlingsprogrammer for norske psykosepasienter.
Artikkelen er skrevet av et tverrfaglig team av klinikere og forskere innen psykose- og angstfeltet. Forfattergruppens brede sammensetning, bestående av psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter, bidrar til å belyse temaet fra ulike kliniske og praktiske vinklinger. Alle forfatterne er tilknyttet RecoVRy-prosjektet – et samarbeid mellom OUS, Universitetet i Oslo, OsloMet, University of Oxford og Fornix (les mer på https://www.recovry.no/).
FNSP gir enkel tilgang til informasjon om behandling og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.
Spesialisthelsetjenesten har gått sammen om en felles nettløsning med informasjon for pasienter. Felles Nettløsning for SPesialisthelsetjenesten (FNSP) skal bidra til å nå et nasjonalt mål om mer helhetlig og samordnet digital kommunikasjon i helsetjenesten.
– De siste åtte årene har spesialisthelsetjenesten i felleskap bygget en base med felles pasientinformasjon. Innholdet er laget, holdes oppdatert og brukes av alle sykehusene. I august 2024 inneholdt basen over 1700 sider med unik pasientinformasjon om utredning og behandling, sier Elisabeth Stakkeland som er medisinsk og helsefaglig redaktør for spesialisthelsetjenesten.
Kan brukes fritt
Informasjonen kan sykehusene fritt bruke på nettsider, i fraser i innkallingsbrev, og apper eller andre tjenester. Basen med informasjon er ment som et grunnlag som det enkelte sykehus deretter tilpasser med lokal informasjon som sted og avdeling, kurs og opplæring, og praktisk informasjon som parkering og mattilbud.
– All informasjon er skrevet av helsepersonell, fra både offentlige og private ideelle sykehus. Det blir kvalitetssikret, også i klarspråk, av de som tar det i bruk. Vi har også en medisinsk og helsefaglig redaksjon bestående 17 spesialister fra ulike fagområder, sier hun.
Pasientinformasjon er en viktig del av pasientens opplevelse og utbytte av utredning, behandling og oppfølging. Pasienten skal ha tilgjengelig og nødvendig informasjon for å kjenne trygghet og mestring, og medvirke i valg om sin behandling.
Høy kvalitet
– Vi ønsker å bidra til pasientens digitale helsetjeneste, med enhetlig informasjon fra spesialisthelsetjenesten, som er lett tilgjengelig og har høy kvalitet. Vi legger til rette for en mer bærekraftig helsetjeneste ved at vi deler innhold på tvers av virksomheter og fagområder, og gjenbruker informasjonen i mange kanaler, sier Stakkeland.
Treff i databasen kommer per i dag ikke opp når en søker i Google eller andre søkemotorer. Informasjonen er ikke individualisert for enkeltpasienten.
Over 50 nettsteder er flyttet over i FNSP. Blant disse er alle sykehusnettstedene. Det sparer mye arbeid at pasientbrosjyrer skrives bare én gang, og det sikrer pasientene bedre og mer enhetlig informasjon. Informasjonen i FNSP er tilgjengelig som åpne data, og den kan brukes i flere kanaler. FNSP skal bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste både ved å spare arbeid og ved å gi lettere tilgang til nyttig informasjon.
FNSP har en tett tilknytning til helsenorge.no. På helsenorge.no samles informasjon om sykdom og diagnoser, mens FNSP har informasjon om hva som skjer før, under og etter et besøk på sykehuset.
Hvis du for eksempel vil ha alt som handler om fagområde psykisk helse barn og unge, velger du først filteret Fagområde og huker av for Psykisk helse barn og unge. Du får da opp en liste der du finner ADHD blant barn og unge blant de første. I denne artikkelen finner du informasjon om
Henvisning og vurdering
Utredning
Behandling
Oppfølging
I tillegg finner du lenke til informasjon om sykdommen på Helsenorge.no, samt andre relevante lenker.
KUDOS har innhold som også er relevant for helsepersonell. Ill. foto: Colourbox.
KUDOS er et relativt nytt statlig nettsted, og har som formål å samle alle beslutnings- og kunnskapsdokumenter produsert av forvaltningen, på ett sted. Nettstedet skal gjøre det lettere å finne dokumenter og ta bedre beslutninger.
Databasen omfatter i skrivende stund over 34 000 dokumenter, og den skal omfatte hele den offentlige forvaltningen. Det er gjort enkelt for utgiverne å melde dokumenter inn i basen.
Mye om psykisk helse
KUDOS omfatter også psykisk helse, og basen inneholder også dokumenter som er viktige for klinisk praksis. KUDOS har en søkemotor som er enkel å bruke. Her er et enkelt søk for å finne ut hva de har om psykisk helse.
I trefflisten finner vi for eksempel disse rapportene:
På de enkelte offentlige utgivernes nettsteder blir dokumenter ofte flyttet på, slik at lenkene til dem brytes. På KUDOS er derimot URL-ene stabile, slik at brukeren alltid vil finne dokumentene på den nettadressen de først fikk.
For forvaltningen (og alle andre)
KUDOS ble til som et samarbeid mellom DFØ (Direktoratet For Økonomistyring), DSS Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon) og Nasjonalbiblioteket. Slagordet var «Av forvaltningen – for forvaltningen», og meningen var at det skulle bli lettere for utredere, forskere og politikere å finne godt beslutningsgrunnlag eller finne ut om noe var utredet tidligere. Dersom noe er utredet eller forsket på fra før, skal man ikke behøve å gjøre det på nytt.
Men KUDOS kan være nyttig for mange flere, både for ansatte i helsetjenesten, journalister og den engasjerte borger. Prøv selv, på https://kudos.dfo.no. En video fra den offisielle åpningen av KUDOS forklarer godt både formålet med nettstedet og hvordan det virker.
Helsebibliotekets app for legemiddelutregning er nå erstattet av en såkalt webapp. Webappen kan brukes på nettet uten nedlasting, og også lastes ned og brukes lokalt på mobil, nettbrett eller PC, uavhengig av operativsystem.
Appen gjør arbeidet lettere å utføre, men man må fortsatt forstå prinsippene for legemiddelregning.
Ut fra ordinert dose og pasientens kroppsvekt kan appen regne ut hvor mange tabletter pasienten skal ha, hvor fort et drypp skal gå og mye annet.
Når man har gjort en beregning med appen, vil den alltid oppfordre til å kontrollere utregningen og vurdere om resultatet er rimelig. Selv om man bruker en app, vil man som helsepersonell alltid være ansvarlig for behandlingen man gir.
Logikken i appen ble i sin tid utviklet av Helsebibliotekets provisorfarmasøyt Åse Skjerdal og sykepleier Anne Bergland. Skjerdal har også vært med i utviklingen av den nye webappen.
Appen har samme funksjonalitet som tidligere, men den store nyheten er at den nå er uavhengig av hvilken versjon av mobiltelefon eller nettbrett man har. Tidligere var den begrenset til iPhone, iPad og Android-produkter. Android-versjonen var ikke lenger oppdatert, slik at den ikke fungerte på nyere telefoner. Dette problemet er nå løst, ved at det bare er én versjon som virker på alle telefoner og nettbrett.
KI vil gi om kort tid gi dyptgripende endringer i helsetjenestene for psykisk syke, mener artikkelforfatterne. Ill. foto: Colourbox.
En ny og fritt tilgjengelig kommentarartikkel i et av verdens fremste psykiatri-tidsskrifter oppsummerer status for kunstig intelligens (KI) i psykisk helsevern og -arbeid. De gir også anbefalinger om veien videre.
– Klinikere trenger ikke bli eksperter på generativ KI, men bør sette seg inn i hva teknologien er i stand til, og de fordeler og den risiko KI har. Dette er første skritt i retning av mer informerte beslutninger om hvilken rolle KI kan og bør ha i psykisk helsevern, skriver de.
Kan diagnostisere og finne behandling
Forskning har vist at KI kan:
1. Diagnostisere. KI kan diagnostisere psykisk sykdom gjennom enkle spørreskjemaer.
– Det fremtidige målet for KI i diagnostikk bør være å integrere informasjon fra klinisk undersøkelse med pasientens egen fortelling, genetikk, billeddiagnostikk og klinisk vurdering. Dermed kan man komme frem til nye diagnostiske kategorier som i større grad enn nå reflekterer den underliggende lidelsen, og gir praktisk veiledning i hvordan sykdommen effektivt kan behandles.
2. Finne behandling. KI kan bidra til å velge riktig legemiddel, men studiene ligger langt fra den kliniske virkeligheten og har også andre svakheter. I tillegg er ChatGPT vist å gjøre feil som var vanskelige å oppdage selv for eksperter.
– Målet med KI i behandling bør være å gi bedre behandlingsresultater, understreker forskerne.
De første endringene
De første endringene vil komme på andre områder enn diagnostikk og behandling:
Endringene vil være dyptgripende, og de vil trolig skje raskt. Sommeren 2023 kunngjorde den største elektroniske journalleverandøren i USA, Epic Systems, at de samarbeider med OpenAI for å integrere ChatGPT-teknologi.
Tre store utfordringer
De tre største utfordringene rundt KI er i øyeblikket:
Mangel på personvern. Dagens KI-samtaleroboter (chatbots) er ikke i stand til å beskytte personlige helseopplysninger. I fjor gikk den amerikanske psykiatriforeningen (APA) ut og rådet leger til aldri å legge pasientinformasjon inn i en samtalerobot. Det vil bli opp til helsemyndighetene å vurdere når samtalerobotene oppfyller kravene til personvern.
Manglende engasjement. Folk bruker i liten grad helseapper, og dette kan vi lære av. Utfordringen gjelder ikke bare pasientene ettersom klinikerne er en vel så stor barriere. Den må møtes med opplæring, takster og hensyn til arbeidsflyten i klinikerens hverdag.
Manglende integrasjon. KI må integreres med helsetjenestene. Selvhjelpsprogrammer som ikke er integrerte er raskt på vei ut, ettersom en har sett at de ofte gir fragmentert hjelp, ikke enkelt kan brukes i større målestokk, og bare sjelden er bærekraftige. Vi må vite hvordan KI virker inn på og påvirkes av alle aspekter av helsetjenesten. Dette må klinikere, pasienter, pårørende og helseadministrasjonen samarbeide om.
Må tenke nytt
Artikkelforfatterne er ikke overbevist om at KI vil bli et universalmiddel, og de viser til tjenester som så langt ikke har gitt overveldende resultater:
Selvhjelpsbøker har vært tilgengelige i over hundre år
Samtaleroboter (Chatbots) i over 60 år
Gratis kognitiv atferdsterapi og chatterom i nesten 30 år
Smarttelefonbaserte helseapper innen psykisk helse i over ti år
Forskerne konkluderer med at målene med å ta i bruk KI i forebygging ikke bør være å gjenskape tidligere arbeid. I stedet bør en utvikle nye modeller, som er:
