Antall helsearbeidere i helsetjenesten kan ikke fortsette å øke, skriver forfatteren . Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS
Digitalisering av helsetjenestene gir oss mulighet til å nå de som kan og skal være aktive agenter i egen forebygging, behandling og rehabilitering.
Av Tine Nordgreen
DEN ANERKJENTE FORSKEREN Kotter beskrev i 1995 hvordan en organisasjon først blir klar for endring når det er en felles opplevelse av at det haster (Sense of urgency). Vi som jobber med å utvikle, evaluere og å ta i bruk digitale psykiske helsetjenester har en god stund tenkt at det haster med å digitalisere psykiske helsetjenester.
Det haster fordi det er mange som søker og trenger psykisk helsehjelp, og da særlig barn og unge. Det haster fordi primær- og spesialisthelsetjenesten ikke klarer å imøtekomme disse behovene innenfor dagens rammer og arbeidsmodeller. Det haster fordi andelen av kronisk syke vil øke for hvert år. Det haster fordi den enhver tid sittende regjering mener at vi skal investere i psykisk helse, og gjerne mer enn investeringene innen somatisk helse. Og vi vet at det haster fordi antall helsearbeidere i helsetjenesten ikke kan fortsette å øke til tross for at behovene for helsehjelp øker. Denne høsten haster det mer enn noen gang, ettersom sykehus- og kommunebudsjettene er stramme, med nedlagte helsetilbud som en av flere konsekvenser.
En del av diagnosene i psykiatrien kan oppleves som stigmatiserende eller vanskelige for pasienten. Ill.foto: Colourbox.
Mange pasienter kan nå lese sin egen journal, men det har vært lite debatt om hvorvidt digitalt innsyn i pasientjournalen vil kunne styrke eller svekke behandlingsalliansen i psykiatrien.
Lars Lien, Sharam Shaygani
Det har skjedd en betydelig humanisering i psykiatrien de siste årene. Pasientens opplevelse av egen psykisk helse har fått en mer sentral plass i behandlingen, og pasientene bevarer i mye større grad sin autonomi, som i seg selv er et mål for behandlingen mens denne pågår. Norsk psykiatrisk forening støtter dette og ønsker å utvikle pasientenes medbestemmelse og legge til rette for samvalg (1). Foreningen er videre opptatt av å utvikle en psykiaterrolle der psykiateren fungerer som en fagperson, samtalepartner og spesialist som ikke snakker ovenfra og ned, men til et medmenneske som ofte er i en eksistensiell krise.
Psykiatri er et følsomt fag, som betyr at diagnosene og termene vi bruker i arbeidet vårt, ikke bare er medisinske. Vi vet at en del av diagnosene i psykiatrien kan oppleves som stigmatiserende eller vanskelige for pasienten, og at det å få påvist høyt blodtrykk er høyst ulikt å få diagnoser som schizofreni eller personlighetsforstyrrelse. Høyt blodtrykk handler om en tilstand pasienten har, mens mange psykiatriske diagnoser antyder at pasienten har en væremåte, en atferd, en kognitiv stil eller en tilknytningsvane som er problematisk. Det å få en slik tilbakemelding om seg selv kan være svært krevende for pasienten.
Kunstig intelligens vil være i stand til å forholde seg til kompleksiten rundt psykiske lidelser på en god måte, hevder forskere . Ill.foto: Colourbox.
Lancet Digital Health diskuterer i en artikkelserie mulighetene og problemene knyttet til KI-baserte (kunstig intelligens) og de muligheter denne teknologien gir for i fremtiden å kunne utvilke presisjonsmedisinske verktøy innenfor psykisk helsevern.
Teknologier innenfor KI har vokst frem raskt og gitt håp om at bruk av algoritmer kan løse ulike utfordringer innenfor behandling av psykiske lidelser. Forskerne beskriver nå-situasjonen som preget av prøving og feiling. Vanlige problemer er sen, unøyaktig og lite effektiv behandling. Kan KI støtte mer presis diagnostikk, prognose og terapi?
Utgangspunktet er at psykisk helse er det eneste området innen medisin som er fullstendig avhengig av pasientens evne til å rapportere om tanker og følelser, hvordan symptomer utvikler seg, og hvordan de samhandler med slektninger, venner og kolleger. Utfordringen for klinikeren er å oppfatte og matche disse tilstandene, som stadig endrer seg, til diagnostiske, prognostiske og behandlingsmessige beslutninger, i en situasjon med varierende ressurser, ulike ferdigheter, og ulike personligheter. All variasjonen kan lett føre til forhastede og overfladiske vurderinger av pasienten, og også det motsatte: en langvarig og krevende utforsking av pasientens mentale landskap.
KI kan skille elementene i denne kompleksiteten fra hverandre på en god måte, hevder forskerne.
De ulike faser i innføringen som er nødvendige for å omsette teorien i praksis, møter for tiden flere utfordringer. Klinisk praksis utøves i dag fjernt fra teknologi. Det mangler gode databaser fra den virkelige verden som trengs for å mate AI-algoritmene, for å utvikle modeller og gjøre valideringer.
I artikkelen gis det anbefalinger om hvordan disse problemene kan løses ut fra et tverrfaglig perspektiv og bane vei mot et rammeverk for KI innen psykisk helsevern.
Den andre artikkelen i serien er åpent tilgjengelig her:
Variasjoner i hjertefrekvens er en nøkkelindikator på endringer både fysisk og følelsesmessig. Ill.foto: Colourbox.
En litteraturgjennomgang publisert i JMIR Mental Health konkluderer med at å bruke Apple Watch til å overvåke fysiologiske symptomer fortsatt har mangler, men resultatene er samtidig oppmuntrende.
Under covid-epidemien var det forventet at etterspørselen etter psykisk helsetjenester skulle øke, og ettersom tilgangen på helsepersonell er begrenset ønsket mange å finne nye metoder som kan støtte omsorg og behandling av pasienter. Digital teknologi som smartklokker er lansert som en mulig løsning, men å bruke teknologien i stort omfang krever at det er tilstrekkelig dokumentert at teknologiene er effektive i psykisk helse-sammenheng.
Forskerne undersøkte hvilke egenskaper ved Apple Watch som kan være relevante for overvåking av psykisk helse. I juni og juli 2021 innhentet de faglitteratur om Apple Watch som omhandler fysiologiske symptomer knyttet til mental helse. Litteraturgjennomgangen handlet om studier som validerte sensoregenskapene til Apple Watch.
Totalt 5583 artikler ble identifisert, og forskerne gjennomgikk 115 av disse i sin helhet. 19 av artiklene omhandlet valideringer og sammenligninger der Apple Watch var inkludert
Puls, energiforbruk, aktivitet, søvn
De fleste studiene viste at Apple Watch var i stand til å gjøre gode pulsmålinger. Antall feil økte ved bevegelse. Å gjøre nøyaktige målinger av energiforbruk er krevende for de fleste bærbare enheter, men Apple Watch ga generelt de beste resultatene sammenlignet med andre smartklokker. Målinger av pulsvariasjoner ble funnet å ha mangler i datainnsamlingen, men var likevel i stand til å oppdage mildt mentalt stress.
Aktivitetsovervåking med skrittelling viste godt samsvar med reell aktivitet. Funksjonen rundt å oppdage atrieflimmer ga blandede resultater, men kan være nyttig for fortløpende å overvåke symptomer, mener forskerne. Ingen studier beskrev validering av søvnmålinger. Akselerometerbasert søvnovervåking viste imidlertid høy nøyaktighet og følsomhet for å oppdage søvn.
Oppmuntrende konklusjoner
Forskerne konkluderer med at resultatene er oppmuntrende når det gjelder bruken av Apple Watch innenfor mental helse, spesielt ettersom variasjoner i hjertefrekvens er en nøkkelindikator på endringer i både den fysiske og følelsesmessige tilstanden.
Mangelen på metodisk robust dokumentasjon av nytten for brukere, en støttende helseøkonomisk analyse og bekymringer rundt personlig helseinformasjon er nøkkelfaktorer som må håndteres før det blir mulig å ta teknologien mer i bruk, oppsummerer forskerne.
JMIR Mental Health (JMH, ISSN 2368-7959) er et open access fagfellevurdert tidsskrift med høy impact factor (6.33). Fokus er på digitale helsetiltak og elektronisk innovasjon for psykisk helse og avhengighet, online rådgivning og atferdsendring.
La oss for eksempel se på Helse Sørøst. Fra denne startsiden går du til oversikt over avtalespesialistene. Her finner du generell informasjon. Den egentlige oversikten finner du først ved å klikke på lenken Gå til oversikt over avtalespesialistene. Oversikten er ordnet etter fylke (se bildet). Foreløpig finner du fylkene Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark, samt Viken her. For å finne psykologer i Oslo, klikker du på Oslo i kolonnen for psykologer.
Avtalespesialister er legespesialister og spesialister innen psykologi som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Avtalespesialistordningen er regulert gjennom Statsavtalen, Rammeavtalen inngått mellom de fire regionale helseforetakene og Den norske legeforening/Norsk Psykologforening, individuell avtale og samarbeidsavtale mellom avtalespesialisten og det aktuelle helseforetak.
Her finner du avtalespesialistene i de enkelte helseforetakene:
Også Helsebiblioteket har noe å bidra med til jul. Ill.foto: Colourbox.
På tross av nedskaleringer, har Helsebiblioteket fortsatt mye å by på for psykisk helse-feltet.
En del av Helsebibliotekets tilbud til norsk helsevesen og det norske folk ligger ikke på selve nettstedet http://www.helsebiblioteket.no. Og noe av det som ligger på nettstedet, er kanskje ikke så lett å få øye på.
Vi har derfor satt opp en liste over tjenester som vi mener er spesielt viktige for dem som jobber innen psykisk helse. De er ikke nye av i år, og de er heller ikke begrenset til julen!
Søkemotoren som søker i de viktigste norske kildene – SAMLET (i lenken er det søkt på depresjon)
Et riktig utvalg?
Helsepersonell utenfor psykisk helse vil også kunne ha nytte av Forgiftninger.no, som Helsebiblioteket drifter, eller Omsorgsbiblioteket.no, som er et samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning og Helsebiblioteket. Omsorgsbiblioteket er spesielt viktig for ansatte som arbeider med pleie og omsorg i kommunesektoren. Barneleger vil antakelig framheve Pediatriveilederne. Allmennleger vil kanskje framheve allmennmedisin-sidene. Farmasøyter vil naturlig nok framheve legemiddel-sidene.
Unik samarbeidspartner
Helsebibliotekets samarbeider med Helsedirektoratet, FHI, Legemiddelverket, Kompetansebroen, Oslo Met, Senter for omsorgsforskning, Felleskatalogen, BMJ og flere andre.
Felleskatalogens bivirkningssøk søker også på beslektede bivirkninger. Her viser vi et eksempel.
En 50 år gammel mann som er plaget av psykoser, får Seroquel depot (kvetiapin) for dette. Samtidig har han hatt en dyp venetrombose og får Marevan (warfarin). Han har også høyt blodtrykk og får Selo-Zok (metoprolol) for lidelsen. I den siste tiden har han vært mye kvalm. Er kvalmen et nytt sykdomstegn eller en bivirkning av legemidlene han tar?
Bivirkning eller symptom?
I www.bivirkningssok.no fyller du ut legemidlene og den mistenkte bivirkningen. Deretter trykker du på Søk-knappen. Det viser seg at alle legemidlene gir kvalme eller oppkast (som er en relatert bivirkning). Med Selo-Zok er kvalme en vanlig bivirkning. Vanlig vil si at mellom 1 av 10 og 1 av 100 får denne bivirkningen. Mindre vanlig betyr at bivirkningen forekommer hos mellom 1 av 100 og 1 av 1000 pasienter.
Med Marevan er kvalme en mindre vanlig bivirkning. Det er altså mest sannsynlig at det er Selo-Zok eller Seroquel depot som er synderen. Det behøver ikke være slik, men bivirkningssøket hjelper for å finne hva som er mest sannsynlig.
Det at bivirkningssøket søker på beslektede begreper, betyr at vi også får treff på oppkast når vi søker på kvalme.
Alexander Wahl og Bente By Jansen har vært sentrale i utviklingen av Bivirkningssøket. Foto: Runar Eggen.
Felleskatalogens bivirkningssøk hjelper helsepersonell med å finne ut om en pasients plager er bivirkninger eller et nytt symptom på sykdom. Bivirkningssøket er spesielt nyttig for leger og andre som behandler pasienter som står på flere faste legemidler.
Bivirkningssøket har i år vunnet to prestisjetunge priser: Kvalitetsprisen for spesialisthelsetjenesten og nå sist tirsdag EHIN-prisen. Fastlege Alexander Wahl hos Helsebiblioteket hadde ideen, og leder Bente By Jansen hos Felleskatalogen sørget for at den ble satt ut i livet.
Jo flere legemidler en pasient står på, desto større er sjansen for at pasienten får bivirkninger av ett eller flere av dem. Men å finne ut hvilket av legemidlene som gir de aktuelle bivirkningene, har til nå vært ganske krevende.
Bivirkningssøket skal bidra til at pasienten får best mulig tilpasset behandling og dermed mest mulig nytte av legemidlene. Søket kan hjelpe til i vurderingen av nyoppståtte symptomer: er dette en bivirkning eller nyoppstått sykdom?
Bivirkningssøket reduserer faren for at pasienten blir satt på flere legemidler eller høyere doser når årsaken til problemet egentlig er feil dose eller legemiddel.
De vanligste bivirkningene av legemidler er mage-tarm-problemer og hodepine. Mage-tarm-problematikk beskrives ifølge Felleskatalogen for 88 prosent av alle legemidler. Det er altså gjerne ikke et spørsmål om, men om hvor ofte et legemiddel gir en bestemt bivirkning.
Sannsynlighet
Nøkkelen her er: Hvilket av legemidlene har størst sannsynlighet for en gitt bivirkning?
For å gjøre det mulig å finne ut det, har Felleskatalogen gått gjennom hele sin database, registrert synonymer og omstrukturert dataene sine. Bivirkninger ble kategorisert som:
Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Totalt har Felleskatalogen lagt ned over 20 000 arbeidstimer i arbeidet med bivirkningssøket.
Sparer tid
Bivirkningssøket kombinerer en bivirkning med alle legemidler som pasienten bruker, og det gir en treffliste med kun legemidler som gir en bestemt bivirkning. Øverst i trefflisten finner man det legemiddelet som hyppigst gir denne bivirkningen og så følger de andre, rangert etter frekvens. Dette vil være tidsbesparende og gi økt presisjon siden alle aktuelle legemidler vil komme på listen.
Med listen for hånden kan legen i samarbeid med pasienten vurdere dosereduksjon, prøve seponering eller bytte av legemiddel.
Nyttig for mange
Bivirkningssøket senker terskelen for å gjøre en samlet vurdering av bivirkninger ved kompliserte legemiddelregimer. En konsekvens kan være at flere pasienter vil kunne få en legemiddelgjennomgang, og legemiddelgjennomgang vil kunne gjennomføres for samme pasient oftere.
Bivirkningssøket skal potensielt kunne spare helsevesenet for store utgifter og pasientene for mye ubehag.
Hva måtte gjøres?
Felleskatalogen har, i samarbeid med Helsebiblioteket, opprettet nærmere 5000 norske bivirkningstermer med synonymer basert på den engelske ordboken MedDRA (Medical Dictionary for Regulatory Activities). Arbeidet startet i 2015 og har krevd stor innsats over tid. Felleskatalogen har gjort mesteparten av denne jobben, samt utviklingen av dataverktøyet. Alle legemiddelomtalene i Felleskatalogen måtte lenkes fra bivirkningsavsnittene til de nye termene. Deretter måtte man lenke relaterte bivirkningstermer til hverandre, samt designe og utvikle selve søkeverktøyet. Det innebar 150 000 nye lenker og nærmere 20 000 arbeidstimer.
