Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Har undersøkt tilbudet til torturutsatte: – Organiseringen i Norge skiller seg ut (Dagens Medisin)

Fange bak gitter
– Røde Kors’ kartlegging viser at tilbudet er fragmentert og at praksis er personavhengig.

Moa Nyamwathi Lønning, senioranalytiker i Norges Røde Kors og postdoktor ved Høgskolen i Innlandet (HiNN), og Anette Bringedal Houge, postdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO) har med kolleger undersøkt behandlingstilbudet til torturutsatte med fluktbakgrunn. – Organiseringen i Norge skiller seg ut fra våre naboland, sier Lønning.

Av Michael Chr. A. Simonsen

I 2020 publiserte Røde Kors en kartlegging av rehabiliteringstilbudet for torturutsatte. I arbeidet er det gjort en juridisk gjennomgang av hvilke rettigheter torturutsatte med fluktbakgrunn har, og organisering og praksis i Norge.

– Vi intervjuet 46 fagpersoner i Norge på tvers av fag, nivå og sektor. Med 16 deltakere med bakgrunn som psykolog, utgjorde de den største profesjonsgruppen i studien. Lønning og Houge har i en ny artikkel sett på hvordan situasjonen er for profesjonelle hjelpere som arbeider med rehabilitering av torturutsatte. De har nylig fått publisert resultatene i Tidsskrift for velferdsforskning.

Les hele saken: Har undersøkt tilbudet til torturutsatte: – Organiseringen i Norge skiller seg ut (Dagens Medisin)

Pasientinformasjon om psykisk helse på flere språk

migrant i leir
Helseinformasjon er mye lettere å forstå på morsmålet. Ill.foto: Colourbox.

Her er en oversikt over god pasientinformasjon for fremmedspråklige. 

God pasientinformasjon for fremmedspråklige i Norge kan være vanskelig å finne. Det er krevende å lage og vedlikeholde slik informasjon fordi den norske fagekspertisen ofte mangler språkkunnskaper til å skrive og kvalitetssjekke  informasjonen.

Helsenorge.no har en god del informasjon på engelsk som er relevant for pasienter i Norge.

Det finnes mye god pasientinformasjon tilgjengelig på internasjonale nettsteder. For engelsk- eller spansktalende pasienter vil antakelig Medline Plus ha den beste tjenesten. Men for andre språk, som for eksempel arabisk, blir det vanskeligere å finne gode brosjyrer.

Royal College of Psychiatrists har laget en omfattende samling av pasientbrosjyrer på flere språk, blant annet arabisk. Disse brosjyrene er oversatt av frivillige, så kvaliteten kan variere.

I Canada har de det flerspråklige nettstedet Multicultural Mental Health. De har også brosjyrer på arabisk.

Australia har gjort en jobb med oversettelse av pasientbrosjyrer innen flere temaer og til flere språk. Også de har brosjyrer om psykisk helse på arabisk.

Amerikanernes Medline Plus regnes som det store nettstedet for pasientinformasjon. De er spesielt gode på engelsk og spansk, men de har oversatt en rekke brosjyrer til arabisk og andre språk.

Hvis du ikke finner pasientbrosjyrer om temaet du er interessert i på noen av disse nettstedene, kan du prøve engelskspråklige Wikipedia.

Helsebiblioteket har en oversikt over språkverktøy for fremmedspråklige.

Aktuelle lenker:

Royal College of Psychiatrists (UK)

Mulicultural Mental Health (Canada)

Medline Plus på flere språk (USA)

Health translations by language (Australia)

Pasientinformasjon for innvandrere og flyktninger hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: pasientbrosjyrer, pasientbrosjyre, pasientinformasjon, innvandrere, flyktninger, minoritetsspråk

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har vært publisert i  PsykNytt tidligere.

Les mer om flyktninger og innvandrere og pasientinformasjon, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Bokanmeldelse: Nyttig og mindre nyttig om flyktninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken henvender seg til alle som jobber med flyktninger.

Denne boken får fram betydningen av migrasjonserfaringer for pasientenes psykiske verden.

Anmeldt av Jessica Harnischfeger

Når man leser en bok og skal uttale seg om den, hva skal man egentlig vektlegge da? Jeg har selv vært med på å skrive bøker. Det er vondt å få dårlig eller urettferdig kritikk, det er jo så mye arbeid som ligger bak kapitlene. Det må med andre ord være et bedre kriterium enn om jeg likte boken, stilen og måten den var bygget opp på, som avgjør om boken har verdi. Det må være mer enn om den ga meg noe.

Da jeg leste boken Asylsøkere og flyktninger, bestemte jeg meg etter hvert for å bruke ham som kriterium. Gir boken meg noe for arbeidet med ham – altså en illegal flyktning som har levd i Norge som papirløs i mer enn ti år nå? Er boken hjelpsom, støttende og opplysende i arbeidet med en dette konkret gjelder for? For han er også en flyktning, om enn en illegal en.

Politisk dimensjon

Boken henvender seg til alle som jobber med flyktninger i de ulike fasene av asylprosessen, og skal samle kunnskap med praktikerne i blikket. Da jeg leste omslagsteksten, ble jeg først ganske motløs. Der stod det at man har valgt å ikke gå «i dybden» i de «politiske sidene» ved mottak av flyktninger. Jeg har jobbet med flyktninger som psykolog i mange år, og jeg opplever ikke at det er mulig å ikke forholde seg til at dette arbeidet har en dypt politisk dimensjon. Flykningers liv blir snudd opp ned nettopp på grunn av politikk. Det er ikke sjelden de politiske overbevisningene deres som har gjort at de har måttet gjennomgå fryktelige ting og leve i usikkerhet i mange år. Hvordan livet deres er i dag, er i høyeste grad påvirket av den politiske situasjonen i mottakerlandet.

Les hele anmeldelsen: Nyttig og mindre nyttig om flyktninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Merk: Saker fra Psykologtidsskriftet kommer i PsykNytt etter at sperrefristen for artiklene er opphevet. Det betyr at det er gått minst seks måneder siden de ble publisert.

Behov for økt kulturforståelse (ROP.no)

multietniske ungdommer
Økt forståelse for pasientens kulturelle bakgrunn kan være nyttig for å etablere en god relasjon mellom pasient og behandler. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell opplever å ha for lite kulturkunnskap i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn og ROP-lidelser. Det er en barriere for å oppnå god behandling, påpeker en ny forskningsartikkel fra NKROP.

Av Marte Goplen

Nesten 20 prosent av Norges innbyggere har en ikke norsk-etnisk bakgrunn. Sammenlignet med den øvrige befolkningen er det andelsmessig flere i denne gruppen som lider av samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser).

NKROP-stipendiat Prabhjot Kour har tidligere undersøkt hvordan innvandrere med ROP-lidelser opplever møtet med norske helsetjenester.

I den ferske artikkelen som nylig ble publisert i SAGE journals har hun sett nærmere på hva helsepersonell tenker rundt behandling av innvandrere med ROP-lidelser.

For lite kunnskap

Hva forteller helsepersonell om sin opplevelse av å yte helsetjenester til innvandrere med ROP-lidelser?

– Alle informantene som deltok i denne studien, ønsket at de hadde hatt mer og bedre forståelse av betydningen av kulturelle forskjeller. En av informantene ga tydelige uttrykk for at det var fortvilende å ikke vite hvordan hun skulle gripe tak i behandlingen av en pasient med innvandrerbakgrunn.

– Hun mente at kulturforståelse burde vært viet mer plass i de helsefaglige grunnutdanningene. Samtidig burde det tilrettelegges for kursing og etterutdanning for de som allerede er i jobb. Det å sette seg inn i disse perspektivene på egenhånd oppleves som en ekstra jobb, forteller Kour.

Behovet for kompetanseheving støttes av medforfatter og professor ved Høgskolen i Innlandet, Lars Lien.

– Det er absolutt behov for mer kulturkunnskap. Økt forståelse for pasientens kulturelle bakgrunn kan være nyttig, både for å etablere en god relasjon mellom pasient og behandler, og for å forstå pasientens lidelse. Det er viktig at helsepersonell evner å reflektere over hvor mye kulturforståelse de selv besitter, mener Lien.

Les hele saken: Behov for økt kulturforståelse (ROP)

Forskning knuser myter om selvmordsrisiko blant innvandrere (Dagens Medisin)

multietniske ungdommer
Selvmord er sjeldent også blant innvandrere, viser studie. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere generelt har lavere risiko for selvmord enn nordmenn. Men professor Lars Mehlum er likevel urolig for den psykiske helsen blant flere undergrupper.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Førstegenerasjonsinnvandrere har klart lavere selvmordsrisiko enn nordmenn, viser forskning gjort av blant andre Lars Mehlum, professor i psykiatri og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO).

Selvmordsdødeligheten (per 100 000 innbyggere) var i perioden 1992 -2012 12,22 for innfødte nordmenn, 9,53 for førstegenerasjonsinnvandrere, 2,56 for andregenerasjonsinnvandrere, 11,13 for norskfødte med en utenlandsfødt forelder og 17,10 for utenlandsk- født med minst en norskfødt foreldre.

Bør være oppmerksomme

I Norge er om lag 17 prosent av befolkningen enten første- eller andrengenerasjonsinnvandrere. Disse gruppene utgjør i dag 900.000 personer, som etter hvert har bodd så lenge i landet at man nå har mulighet til å studere dem som gruppe, også med tanke på et såpass sjeldent fenomen som selvmord.

– Dersom man hadde trodd at innvandrere generelt hadde en høyere risiko for selvmord, kan vi fastslå at slik er det ikke.

Les mer: Forskning knuser myter om selvmordsrisiko blant innvandrere (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Livssyn og helsearbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Pasientene skal bli møtt på egne premisser.

Norge er ikke lenger et kulturelt og livssynsmessig homogent samfunn. Særlig i helsesektoren møter man stadig personer med ulike kultur- og livssynstradisjoner.

Anmeldt av Are Holen

I pasientarbeid legges det nå vekt på pasientsentrert behandling. Pasientene skal bli møtt på deres egne premisser. Det er behandlerens oppgave å komme slike forventninger i møte. Flere offentlige utredninger har fremholdt pasienters rett til å praktisere sitt livssyn og bli respektert for det.

Les mer: Livssyn og helsearbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts et al., red. Lidelse, mening og livssyn 273 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2020. Pris NOK 369 ISBN 978-82-450-2409-8

Fagbidrag: Terapi med telefontolk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann og kvinne ved bord
Det kan være gode grunnar til at samtaleterapeutar vil unngå telefontolk. Ill.foto: Colourbox.

Det hender ofte at telefontolk er det einaste alternativet samtaleterapeutar har for å drive terapi på tvers av språkelege barrierar. Eit slikt samarbeid har praktiske, men ikkje minst relasjonelle implikasjonar.

Av Steinar Johannesen

Eg henta pasienten, ringde telefontolken, og sa han kunne introdusere si rolla som tolk. Vi starta samtalen, klienten frå eit sentralafrikansk land og eg. Eg irriterte meg fort over at tolken snakka lenge når eg snakka kort, og at han fleire gonger gjekk i dialog med klienten. Eg minna han venleg på å omsetje alt som vart sagt. Telefonforbindelsen var dårleg, og fleire gonger bad han meg om å gjenta ting eg hadde sagt. Sakte og nølande fortalde pasienten om sine vanskar og overgrepsopplevingar. Tolken heldt fram som før, og eg vart stadig strengare med han, og då eg høyrde han fylle vatn frå springen, vart eg veldig tydeleg med han at han måtte konsentrere seg. Idet eg tek blikket av telefonen som står på bordet mellom oss (som eg jo så klart hadde snakka direkte til), ser eg at pasienten ser redd ut, og ho sluttar å fortelje. Med eit bevisst mildt blikk og venleg stemme prøver eg å få henne i tale igjen, tolken omsett med ein noko oppskjørta stemme, og ho svarar berre med få ord. Samtalen var over, eg la på røyret, gav pasienten ein ny time, og var sint på den udugelege tolken.

Les meir: Terapi med telefontolk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Ei modig bok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Det er den erfaringsbaserte kunnskapen som dominerer i boka, skriver anmelderen.

Forfatteren deler generøst av sin kunnskap fra arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Men boka mangler et blikk på oppdatert forskning og menneskerettigheter.

Anmeldt av Ragnhild Dybdahl

Målet med boka Kultur, migrasjon og traumer, skrevet av Karin Holt, er å øke kompetanse hos hjelpere som arbeider med mennesker med flukt- eller migrasjonsbakgrunn. Boka tar for seg nødvendige ferdigheter og kunnskap i møte med denne gruppa. Forfatteren skriver hovedsakelig om psykisk helse, men reflekterer også bredt rundt hjelperens profesjonelle utvikling.

Holt skriver at kunnskapsgrunnlaget hun bygger på, er både forskningsbasert og erfaringsbasert, men det er den erfaringsbaserte kunnskapen som dominerer. Likevel klarer hun å koble sin erfaring til teori og forskning. Ett eksempel er hvordan hun bruker beslutningspsykologi og heuristikker i drøftingen av hvordan hjelpere kan bli bevisst egne tanker, og klarer å gjøre dette anvendbart. Gjennom hele boka brukes eksempler og kasushistorier av ulike slag, noe som gjør innholdet forståelig og praktisk.

Les mer: Ei modig bok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Kultur, migrasjon og traumer. Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet? FORFATTER Karin Holt  FORLAG Gyldendal ÅR 2019 SIDER 231

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑