Informasjon til pasient og omsorgspersoner er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.
Opptatt av demens eller delir? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, deriblant en for demens.
BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.
Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196.
Delir
Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en grundig artikkel om delir. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delir hos Aldring og helse.
Andre språk
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men det varierer hvor mye de har på hvert enkelt språk. De har for eksempel brosjyrer på mange språk om demens, men det er vanskelig å finne tilsvarende om delir. Er man ute etter pasientinformasjon på spansk, er MedlinePlus en god kilde.
Migrasjonshelse er et generelt og sammensatt tema som det ikke er så enkelt å finne informasjon om. Ill.foto: Mostphotos.
For deg som er interessert i emnet migrasjonshelse – her er et utvalg kilder og ressurser som du finner ved hjelp av Helsebiblioteket.no. Migrasjonshelse omfatter både fysisk og psykisk helse. Denne artikkelen benytter samtidig dette emnet til å gi en grundig beskrivelse av hvordan du mer generelt kan finne informasjon på Helsebiblioteket.
Av Runar Eggen
Start øverst i kunnskapspyramiden
Innenfor kunnskapsbasert praksis er det en god regel å starte øverst i kunnskapspyramiden, altså med oppslagsverk og retningslinjer. Kunnskapspyramiden er beskrevet i en kort, generell video.
Ettersom temaet migrasjonshelse er ganske generelt, kan det være nyttig å starte med å gjøre et søk i Helsebibliotekets søkemotor først. Denne søker blant annet i retningslinjer og Helsebibliotekets oppslagsverk samtidig.
Helsebibliotekets søkemotor
Søker du enkelt, vil søkemotoren vanligvis oversette søket ditt til engelsk, slik at du også får svar fra de engelske oppslagsverkene. Søkemotoren rangerer nøyaktige treff først, deretter delvise treff og til slutt oversatte treff. Men du kan velge oppslagsverkene UpToDate eller BMJ Best Practice ved å klikke på dem i venstremenyen.
Du finner søkefeltet øverst på alle Helsebibliotekets sider. Gjør du et søk på migrasjonshelse, ser du at du først og fremst får treff i nettstedene fhi.no, helsedirektoratet.no og helsebiblioteket.no.
Helsebibliotekets søkemotor har ei ordbok som oversetter mellom ordene migrasjonshelse, migranthelse, flyktinghelse, flyktningehelse og innvandrerhelse. I skrivende stund oversetter den ikke disse ordene til engelsk.
Gjennom søkemotoren finner du også relevante artikler om eldre innvandrere.
Prosedyrer
Helsebiblioteket har i skrivende stund ikke publisert noen prosedyrer om migrasjonshelse. De prosedyrene som Helsebiblioteket har, finner du på https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige. Helsebiblioteket er i ferd med å redusere prosedyre-tilbudet, slik at det etter hvert bare vil ligge lenker til andres prosedyrer her.
Kompetansebroen har gode artikler og kurs om migrasjonshelse. Behovet for bedre kommunikasjon med innvandrere har blitt spesielt aktuelt nå under korona-pandemien.
Statistikk over smittsomme sykdommer
FHI har laget et statistikkverktøy der alle enkelt kan hente ut grafer om spredning av smittsomme sykdommer. Dette er et særdeles nyttig verktøy for den som planlegger smittevern, men også for den generelt interesserte helsearbeider eller journalist. Verktøyet er spesielt aktuelt nå i koronapandemiens tid. Det er flere smittsomme sykdommer som kan være interessante i forbindelse med innvandring, for eksempel tuberkulose.
Covid-19
Enkelte innvandrergrupper har vært spesielt hardt rammet av koronapandemien. Gjennom Helsebibliotekets søkemotor finner du relevante artikler om innvandrere og covid
Menn med innvandrerbakgrunn savner at kulturell bakgrunn blir blir viet oppmerksomhet. Ill.foto: Colourbox.
Personer med ROP-lidelser som i tillegg har minoritetsbakgrunn strever i møte med norsk helsevesen. De rapporterer om liten plass for egen kultur og migrasjonsbakgrunn.
Av Marte Goplen
Prabhjot Kour er doktorgradsstipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Kour forsker på innvandrere med ROP-lidelser og har i sin andre forskningsartikkel intervjuet 10 menn med migrasjonsbakgrunn om deres opplevelser i møte med norske rus- og psykiske helsetjenester. Det er ikke rosenrøde fortellinger.
Liten interesse for bakgrunn
– Mange av disse mennene forteller at de har blitt møtt med liten eller ingen interesse for bakgrunnen og kulturen sin. Faktorer de selv mener har hatt, og har, stor betydning for sykdommen sin. De opplever ikke at helsevesenet tilpasser seg deres behov, sier Kour.
– De forsto ikke mine behov. Det ble bare skrevet i papirer, om meg, at moren min er skilt og om hendelser i livet mitt, men det var faktisk ingen samtaler om det med meg, ingenting om hvordan det er å være innvandrer. (Sitat fra en av deltakerne)
Du finner mange nyttige skåringsverktøy for traumer på Helsebiblioteket. Ill.foto: Mostphotos.Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
CAPS-5 – Klinikeradministrert PTSD-skala for DSM-5
M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger. Ill.foto: Runar Eggen
Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, kan rammes av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Helsebiblioteket har en egen side med informasjon om temaet, for pasienter.
Hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan det resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.
Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer, og pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset disse til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har også oversatt og tilpasset en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse) fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.
Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen.
Barn i flyktningeleirer kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Ill.foto: Mostphotos.
Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.
Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til et bestemt tema.
Helsebibliotekets tidsskrifttilbud har blitt kraftig redusert det siste året, men det er mulig at du vil finne interessante open-access-artikler. Det kan du for eksempel gjøre i PubMed ved å klikke på Free full text i venstremargen når du har søkt opp et tema.
Oppslagsverk
Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.
Helsebiblioteket
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
Virtual reality er mer virkelighetsnært enn TV-bilder. Ill.foto: Mostphotos.
Å oppleve en flyktningleir i Virtual Reality kan gjøre oss mer villige til å donere.
Se for deg følgende: Du befinner deg midt i ørkenen, i en flyktningleir i Jordan på grensen til Syria. Her møter du Sidra, en 12 år gammel jente som viser deg rundt, presenterer deg for sine nærmeste, og forteller om savnet etter hjemlandet.
Høye piggjerder omringer leiren, landskapet er flatt og øde, og store familier bor i små telt. Det bor om lag 130 000 mennesker her, de fleste er barn. Bare et fåtall av barna går på skole, og etter fylte 13 år finnes det ikke lenger noe skoletilbud for elevene.
Sidra liker å gå på skole og er fast bestemt på å bli lege når hun blir stor. Når hun forteller deg at hun snart må slutte på skolen, møter hun blikket ditt og begynner å gråte. Hvordan påvirker dette deg? Hvor langt er du villig til å strekke deg for å hjelpe henne? Scenarioet som beskrives, er hentet fra VR-filmen «Clouds over Sidra», som er blitt UNICEFs nye virkemiddel i innsamlingsaksjoner.
En praktisk bok med vekt på styrkende faktorer, skriver anmelderen. Ill.foto: Colourbox.
Fire prosent av Norges befolkning har flyktningbakgrunn. I årene 2015–16 økte andelen av syriske flyktninger i Norge, mange av dem var enslige mindreårige asylsøkere.
Anmeldt av Hanne Heszlein-Lossius
De som har nådd våre grenser i nord, er ressurssterke mennesker. Men både motstandsevne og menneskelige ressurser kan påvirkes av flukt og etablering i et nytt hjemland. Hvordan kan vi best tilrettelegge for egenmestring hos dem som kommer hit?
Siden 2015 har mange nordmenn vært involvert i mottak og integrering av mennesker med flyktningbakgrunn i Norge: noen i sitt daglige arbeid, andre som frivillige. Forfatternes mål har derfor vært å samle og systematisere tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra nettopp dette arbeidet. Resultatet er en praktisk bok som ikke bare omhandler flyktningers og asylsøkeres psykiske helse, men som i tillegg vektlegger de styrkende faktorene som finnes i møter mellom mennesker.
Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem et al., red. Asylsøkere og flyktninger – Psykisk helse og livsmestring. 322 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. Pris NOK 449 ISBN 978-82-15-03151-4