Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Her finner du norskspråklige skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep

Fortvilet kvinne
Å ivareta og hjelpe mennesker utsatt for traumer og overgrep kan støttes av skåringsverkøty. Ill.foto: Colourbox.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene her. Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere. Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet. I noen tilfeller har vi lenket til samlesider hos andre. NKVTS har for eksempel samlet kartleggingsverktøy for traumer hos barn og kartleggingsverktøy for traumer hos voksne. I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
  • CAPS-5 – Klinikeradministrert PTSD-skala for DSM-5
  • ITQ – The International Trauma Query
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TRAPS – Traume og PTSD-screening
Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.11.2019.

Relevante søkeord: traumer, stress og overgrep, PTSD, skåringsverktøy, tester, Helsebiblioteket

Oppslagsverk og retningslinjer om traumer, stress og overgrep

Voldsoffer som ligger på bakken
På Helsebiblioteket finner du mye som kan være til hjelp ved  traumer og overgrep. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Helsebiblioteket abonnerer på flere gode og omfattende oppslagsverk:

Legevakthåndboken

Legevakthåndboken har egne kapitler om livskriser og om posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har et eget kapittel om PTSD og dessuten et kapittel om mentale reaksjoner på katastrofer og andre kritiske hendelser.

UpToDate

Hvis du i UpToDate søker på «rape«, får du opp en rekke relevante temaer:

Retningslinjer og veiledere

Vi lenker til norske retningslinjer og veiledere, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Helsebibliotekets psykisk helse-sider

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy og oppsummert forskning på feltet. Blant disse underemnene finner du også Traumer, stress og overgrep.

Aktuelle søkeord: traumer, stress, overgrep, PTSD, posttraumatisk stresslidelse, vold, voldtekt

Retningslinjer for deg som arbeider med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

undervisning av voksne
Helsebiblioteket har både norske og utenlandske retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Ill.foto: Colourbox.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk.

Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 23.10.2017

Her finner du skåringsverktøy til bruk i arbeidet med flyktninger og innvandrere

flyktningebarn som holder hverandre i hendene
Mange flyktningebarn har fått traumer på veien, og flere av verktøyene på traume-sidene kan være aktuelle i arbeidet med flyktningebarn. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:

  • CFI – Kulturformuleringsintervju
  • ITQ – International Trauma Questionnaire
  • Patriark

Du finner disse testene og flere andre under Flyktninger og innvandrere på psykisk helse-sidene. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.

Nettbibliotek for forskning om flyktninger

flyktninger på strand
Nettbiblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger. Ill.foto: Colourbox.

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har gjort forskningslitteratur om psykososial oppfølgning av flyktninger tilgjengelig for alle. Nettbiblioteket er en relevant kilde for alle som ønsker å jobbe kunnskapsbasert med flyktninger.

Biblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger, samt kunnskapsbaserte psykososiale intervensjoner og traumefokusert behandling.

Publikasjonene i Flyktningbiblioteket har blitt brukt i NKVTS’ arbeid med kunnskapsoppdateringer.

Nyttig for mange

– Når NKVTS nå gjør denne samlingen tilgjengelig for alle, er det fordi de mener den kan hjelpe dem som arbeider med flyktninger til å gi flyktningene et så godt liv som mulig, ifølge direktør ved NKVTS, Inger Elise Birkeland til NKVTs nettsider. – Kunnskapen er like relevant enten man arbeider i skolen, mottak eller som terapeut.

Ukraina

Den økte tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina til Norge har gjort litteratursamlingen særlig aktuell. Biblioteket gir blant annet svar på hvilke behov ulike grupper krigsrammede har for psykososial ivaretagelse, og hva som kan være gode tiltak den første tiden etter ankomst til et nytt land. I tillegg inneholder det en del kartleggingsverktøy som kan avdekke psykososiale behov.

Aktuell lenke:

NKVTS’ flyktningbibliotek

Kilde: Norges første flyktningbibliotek er lansert

Aktuelle søkeord: migrasjonshelse, flyktninger, database, migrant

 

 

Flyktninger og innvandrere-sidene i ny drakt

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og for psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på Flyktninger og innvandrer-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det Flyktninger og innvandrere-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Flyktninger og innvandrere er en samleside for dokumenter som er relevante for dem som arbeider med flyktninger og innvandrere, både barn og voksne. Krigen i Ukraina har gjort kunnskap om dette feltet særlig aktuelt.

Vi framhever spesielt:

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: flyktninger, asylsøkere, migrasjonshelse

 

 

Rasisme og diskriminering kan påvirke helsen (FHI)

multietniske ungdommer
Mer enn 25 prosent oppga i 2016 at de i løpet av det siste året hadde opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn.Ill.foto: Colourbox.

Å bli utsatt for rasisme og diskriminering kan påvirke både psykisk og fysisk helse negativt, viser en rekke internasjonale studier. Det har vært mindre oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge.

Personer som opplever rasisme og diskriminering, rapporterer om mer psykiske plager enn de som ikke gjør det. Diskriminering kan også få konsekvenser for den fysiske helsen.

Dette er et av temaene som omtales i Folkehelserapportens kapittel om helse blant personer med innvandrerbakgrunn.

– Sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse er godt dokumentert i studier fra andre land, men det vært lite oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge, sier Ragnhild Storstein Spilker, seniorrådgiver ved Enhet for migrasjonshelse ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Knyttet til psykiske plager

Diskriminering kan være skadelig for helsen på flere måter, både direkte og indirekte. Det er blant annet påvist en klar sammenheng mellom diskriminering, selvfølelse og depresjon i internasjonale studier.

Det er få studier på temaet i Norge, og det er foreløpig ikke nok forskningsbasert kunnskap til å slå fast at minoriteter i Norge lider helsemessig på grunn av rasisme og diskriminering. Men de studiene som finnes, viser at opplevd diskriminering er utbredt blant personer med innvandrerbakgrunn.

I en studie som bygger på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2016, oppga mer enn 25 prosent at de i løpet av det siste året hadde opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn.

– Angrep på ens etniske identitet eller å oppleve urettferdig behandling kan føre til en sterk og vedvarende psykologisk belastning. Med tiden kan det gå på helsen løs, sier Spilker.

Dataene fra SSBs levekårsundersøkelse viste også at blant de som hadde opplevd diskriminering, var det omtrent dobbelt så mange som rapporterte om psykiske plager enn blant de som ikke hadde opplevd diskriminering. Studien viser imidlertid bare en sammenheng, og ikke om diskrimineringen er den direkte årsaken til de psykiske plagene.

Les hele saken: Rasisme og diskriminering kan påvirke helsen (FHI)

 

Egne ressurssider for deg som jobber med flyktninger og innvandrere

Barn i flyktningleir
Barn i flyktningeleirer kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Ressurser på nett

På Helsebibliotekets Flyktninger og innvandrere-side finner du en underside vi har kalt Ressurser på nett. Der har vi samlet nyttige lenker til FHIs sider om migrasjonshelse, nasjonale kunnskapssentre, organisasjoner og nettsteder om flyktninger og innvandrere.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 08.06.2020.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑