
- CAPS-5 – Klinikeradministrert PTSD-skala for DSM-5
- ITQ – The International Trauma Query
- SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
- TRAPS – Traume og PTSD-screening


NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har gjort forskningslitteratur om psykososial oppfølgning av flyktninger tilgjengelig for alle. Nettbiblioteket er en relevant kilde for alle som ønsker å jobbe kunnskapsbasert med flyktninger.
Biblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger, samt kunnskapsbaserte psykososiale intervensjoner og traumefokusert behandling.
Publikasjonene i Flyktningbiblioteket har blitt brukt i NKVTS’ arbeid med kunnskapsoppdateringer.
– Når NKVTS nå gjør denne samlingen tilgjengelig for alle, er det fordi de mener den kan hjelpe dem som arbeider med flyktninger til å gi flyktningene et så godt liv som mulig, ifølge direktør ved NKVTS, Inger Elise Birkeland til NKVTs nettsider. – Kunnskapen er like relevant enten man arbeider i skolen, mottak eller som terapeut.
Den økte tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina til Norge har gjort litteratursamlingen særlig aktuell. Biblioteket gir blant annet svar på hvilke behov ulike grupper krigsrammede har for psykososial ivaretagelse, og hva som kan være gode tiltak den første tiden etter ankomst til et nytt land. I tillegg inneholder det en del kartleggingsverktøy som kan avdekke psykososiale behov.
Aktuell lenke:
Kilde: Norges første flyktningbibliotek er lansert

Innholdet på Flyktninger og innvandrer-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.
Denne uka er det Flyktninger og innvandrere-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.
Flyktninger og innvandrere er en samleside for dokumenter som er relevante for dem som arbeider med flyktninger og innvandrere, både barn og voksne. Krigen i Ukraina har gjort kunnskap om dette feltet særlig aktuelt.
Vi framhever spesielt:
Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Å bli utsatt for rasisme og diskriminering kan påvirke både psykisk og fysisk helse negativt, viser en rekke internasjonale studier. Det har vært mindre oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge.
Personer som opplever rasisme og diskriminering, rapporterer om mer psykiske plager enn de som ikke gjør det. Diskriminering kan også få konsekvenser for den fysiske helsen.
Dette er et av temaene som omtales i Folkehelserapportens kapittel om helse blant personer med innvandrerbakgrunn.
– Sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse er godt dokumentert i studier fra andre land, men det vært lite oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge, sier Ragnhild Storstein Spilker, seniorrådgiver ved Enhet for migrasjonshelse ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Diskriminering kan være skadelig for helsen på flere måter, både direkte og indirekte. Det er blant annet påvist en klar sammenheng mellom diskriminering, selvfølelse og depresjon i internasjonale studier.
Det er få studier på temaet i Norge, og det er foreløpig ikke nok forskningsbasert kunnskap til å slå fast at minoriteter i Norge lider helsemessig på grunn av rasisme og diskriminering. Men de studiene som finnes, viser at opplevd diskriminering er utbredt blant personer med innvandrerbakgrunn.
I en studie som bygger på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2016, oppga mer enn 25 prosent at de i løpet av det siste året hadde opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn.
– Angrep på ens etniske identitet eller å oppleve urettferdig behandling kan føre til en sterk og vedvarende psykologisk belastning. Med tiden kan det gå på helsen løs, sier Spilker.
Dataene fra SSBs levekårsundersøkelse viste også at blant de som hadde opplevd diskriminering, var det omtrent dobbelt så mange som rapporterte om psykiske plager enn blant de som ikke hadde opplevd diskriminering. Studien viser imidlertid bare en sammenheng, og ikke om diskrimineringen er den direkte årsaken til de psykiske plagene.
Les hele saken: Rasisme og diskriminering kan påvirke helsen (FHI)

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser.
Viktige ressurser på sidene er blant annet:
Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.
Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark.
Under skåringsverktøy finner du blant annet:
Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.
På Helsebibliotekets Flyktninger og innvandrere-side finner du en underside vi har kalt Ressurser på nett. Der har vi samlet nyttige lenker til FHIs sider om migrasjonshelse, nasjonale kunnskapssentre, organisasjoner og nettsteder om flyktninger og innvandrere.
Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 08.06.2020.