Innvandrere går sjeldnere til lege med psykiske plager. Ill.foto: Arne_Uebel, istockphoto
Kvinner fra krigsherjede land rapporterer om flere psykiske plager, men oppsøker sjeldnere fastlegen for dette enn etniske norske kvinner.
I en studie ved Folkehelseinstituttet har forskerne sett nærmere på innvandreres bruk av fastlege når det gjelder psykisk helseproblemer. Studien ble publisert i BMC Health Services Research.
Går generelt sjeldnere til lege
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun halvparten av innvandrere oppsøkte fastlege i løpet av 2010. I befolkningen for øvrig gikk to av tre til lege i løpet av det året. Det trass i at forekomsten av sykdommer ser ut til å være lik, og innvandrere har flere psykosomatiske og psykiske helseproblemer, ifølge en studie av Svein Blom i 2008. Målet med FHI sin studie var å finne ut i hvor stor grad innvandrere oppsøkte fastlegen på grunn av psykiske helseproblemer, sammenlignet med etnisk norske. Man ønsket også å se om hvor lenge man hadde bodd i Norge, årsaken til at man hadde immigrert hit og hvor ofte man oppsøkte fastlegen generelt, hadde innvirkning på fastlege-bruken.
Mange leger bruker barn som tolk. ill.foto: Colourbox
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har foreslått å innføre et forbud mot bruk av barn som tolk. Forslaget er nå sendt ut til høring.
BLD skriver i høringsnotatet at det er hensynet til barnets beste som er formålet med forbudet. De skriver at kontakten med forvaltningen ofte vil gjelde voksnes livssituasjon, og at barn bør skjermes mot å bli involvert. Barn som brukes som tolker, vil ofte være i slekt med den det skal tolkes for, og barnet vil derfor kunne utsettes for press. Dessuten mangler barn nødvendige faglige forutsetninger for å tolke, ifølge BLD.
Mange leger kommuniserer fra tid til annen med pasienter ved hjelp av barn. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skriver i IMDi-rapport 6-2007 «Fastleger og tolketjenester» at 5 prosent av fastlegene ofte kommuniserer med pasienten gjennom et mindreårig familiemedlem istedenfor tolk. 1 av 4 fastleger svarer at dette forekommer noen ganger. Selv om tilgangen på tolker for planlagte konsultasjoner er rimelig god, kan det være tungvint eller uhensiktsmessig for legen å skaffe tolk i akuttsituasjoner og ikke-planlagte konsultasjoner.
Norge har i dag en multietnisk og multispråklig hovedstad. Ill.foto: LeeTorrens, iStockphoto
Behovet for tolketjenester i helse- og omsorgssektoren øker, samtidig som det er et underforbruk av tolk i helsetjenesten. Vår kvalitative studie blant innvandrerpasienter og helsepersonell viser at det fortsatt mangler rutiner for å informere pasienter om retten til tolk. Det mangler også rutiner for å kvalitetssikre helsepersonells tolkebruk og deres vurdering av tolkebehovet.
Jeg kom til sykehuset for første gang. De sa at de skulle undersøke meg, og så ta bort et eller annet fra brystet mitt. Jeg hadde ingen anelse om hva de skulle ta bort og hvorfor. Litt norsk forsto jeg jo, men ikke dette. Hva skal de gjøre nå? Veldig redd og engstelig var jeg… og spurte om vedkommende kunne prate litt saktere og forklare hva som feilet meg. De forklarte og beskrev. Hjalp ingenting. Følte at jeg ble mer og mer redd fordi jeg visste at noe feilet meg, men ikke hva og hvor alvorlig. Jeg kom tilbake en uke senere. Det samme skjedde. Det sliter meg helt ut.
Kvinnelig informant i 30-årene (2011).
Sitatet over er en historie som en av pasientinformantene våre fortalte om sine møter med helsetjenesten. Andelen av innvandrere øker stadig i Oslo. Hovedstaden har i de siste 50 årene gått fra å være en tilnærmet språklig homogen by til å være en multietnisk, multikulturell og multispråklig hovedstad (Statistisk sentralbyrå, 2012). Bare 7 % av voksne ikkevestlige innvandrere har gode leseferdigheter på norsk. 60 % av innvandrere med fem års botid har problemer med å forstå enkle tekster (Gabrielsen & Lagerstrøm, 2005). 40 % av alle innvandrere har en botid på under fire år (NOU nr. 7, 2011). Når man er syk og bekymret, forstår man enda mindre (Le, 2013). Det kan derfor være en utfordring å tilby likeverdige helsetjenester til pasienter med annen kulturell bakgrunn og varierende norskferdigheter.
Whitehead (2000) definerer likeverdig helsetjeneste (Equity in health care) som «equal access to available care for equal need; equal utilization for equal need; equal quality of care for all». Dette betyr at man må bygge ut og planlegge helsetjenestene slik at de reelle behovene dekkes (Le, 2013). Mangfoldet gjelder både helse, risikofaktorer og sykdomsforståelse, og dette må man ta hensyn til for å kunne levere likeverdige helsetjenester. Kultur og språk er sentrale faktorer i planlegging av likeverdige helsetjenester (U.S.Dep., 2001). Sitatet i innledningen illustrerer dessverre at det norske helsevesenet fortsatt har vansker med å tilpasse tjenestene til befolkningsgrupper som ikke behersker norsk i det hele tatt eller i varierende grad. Helsevesenet må forstå og møte innvandrerbefolkningens ulike behov hvis det skal klare å ivareta behandlingskvaliteten og pasientsikkerheten (Flores, Abreu, Barone, Bachur & Lin, 2012; Karliner, Jacobs, Chen & Mutha, 2007).
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.
Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. BMJ Best Practice inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Nettstedet Mighealth.net har en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser og problemstillinger.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Helseinformasjon er lettere å forstå på morsmålet. Ill.foto: adl21, iStockphoto
God pasientinformasjon for fremmedspråklige i Norge kan være vanskelig å finne. Det er også krevende å lage og vedlikeholde slik informasjon fordi den norske fagekspertisen ofte mangler språkkunnskaper til å skrive og kvalitetssjekke slik informasjon.
Det finnes imidlertid en del informasjon tilgjengelig på offisielle norske nettsteder. Helsenorge, Mighealth og Helsebiblioteket er trolig de viktigste kildene her i landet.
Helsenorge.no har pasientbrosjyrer på arabisk, engelsk, somalisk, tamilsk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Temaene for brosjyrene varierer, men psykiske problemer, barn, svangerskapsdiabetes, vitamin D og rettigheter går igjen. For engelsk- eller spansktalende pasienter vil antakelig Medline Plus ha den beste tjenesten.
Mighealth har en god oversikt over brosjyrer om seksuell helse. De har også en stor oversikt over brosjyrer om diverse temaer. Der finner du blant annet brosjyrer om psykiske lidelser, vold mot kvinner, rus, småbarn og arbeidslivshelse.
Helsebiblioteket har en oversikt over språkverktøy for fremmedspråklige. Noen er kvalitetssjekket, men begrensede som for eksempel Språkpermen. Andre er svært omfattende, men har ikke noe offisielt godkjentstempel som Wikipedia eller Google Translate. Wikipedia har artikler om de fleste temaer, og de er alltid lenket opp til artikler på andre språk.
Noen av tidsskriftene har en forsinkelse på inntil et år. Det betyr at publikasjonen må være eldre enn 12 måneder for at du skal kunne lese det i fulltekst. Tidsskriftene dekker emner som kulturkonflikter, minoritetspsykologi, innvandreres helse, og en rekke andre områder. Du finner tidsskriftene på emnesidene for flyktninger og innvandrere.
Det kan være krevende å skape en tilværelse i en ny og fremmed kulturell kontekst. Ill.foto: hidesy, iStockphoto
En evaluering av et lavterskeltilbud for voksne elever med flyktningbakgrunn viser at lett tilgang til støttesamtaler, rådgivning og veiledning kan avhjelpe vansker knyttet til aktuell livssituasjon. Slike problemer ble hyppigere rapportert enn vansker knyttet til traumatiserende opplevelser.
Avgrensede tilbud om behandling og rådgivning på kommunalt nivå forebygger utvikling av mer alvorlige psykiske plager (Hoel, Onsøien & Schjødt, 2012). Opprettelsen av kommunale psykologiske lavterskeltilbud er blitt et viktig satsingsområde med utspring fra Helse- og omsorgsdepartementets lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som i 2011 ble revidert og publisert (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2011). Tidlig hjelp i kommunal regi er et sentralt virkemiddel i tråd med samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2009). Reformen åpner for en bredere kommunal innsats, og for at kommunene får et større ansvar for befolkningens psykiske helse. Reformen inkluderer også preventive tiltak mot lettere psykiske vansker.
På kommunalt nivå er det per i dag få om noen psykologiske behandlingstilbud som kun er for flyktninger; de må benytte de samme kommunale helsetjenestene som den øvrige befolkningen. Flyktninger bosatt i Norge er en uensartet gruppe, men forskningsbaserte studier viser at de utgjør en risikogruppe på generelt grunnlag for utvikling av psykiske lidelser og tilpasningsvansker (e.g. Brunvatne, 2006). Det er derfor behov for tilpassede helsetjenester som ivaretar denne populasjonen.
De fleste voksne flyktninger som ankommer Norge, får tilbud om norskopplæring eller grunnskole for voksne. I skolen kan lærevansker, konsentrasjons- og hukommelsesvansker avspeile psykiske vansker, tilpasningsvansker eller mer alvorlige vansker knyttet til traumeerfaringer (e.g. Bruel-Jungeman, Davis & Laroche, 2007 for oversikt). Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en naturlig samarbeidspartner for skolens ansatte og en henvisningsinstans for elever med blant annet lærevansker.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for arbeid med flyktninger og innvandrere. Ill.foto: adl21, iStockphoto
Her er lenkene til retningslinjer om arbeid for flyktninger og innvandrere.
Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.
