Innvandrere og flyktningers problemer kan være forskjellige fra innfødte nordmenns. Ill.foto: iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet norske rapporter som er relevante for arbeidet med flyktninger og innvandrere. Du finner lenker til rapportene under.
Det kan være vanskelig å finne alle offentlige rapporter som er relevante for et fagområde. Emnebibliotek psykisk helse har derfor samlet rapportene for hvert fagområde.
Rapportene er hentet fra offentlige nettsteder som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret, og også fra organisasjoner som FAFO og Legeforeningen.
Innsamlingen skjer ved systematisk å overvåke nettstedene gjennom å abonnere på RSS-feeds, e-postutsendelser, og ved manuell gjennomgang av nettstedene.
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto: lisafx, istockphoto
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.
BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.
Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. Sykehuset Innlandet har skrevet en pasientbrosjyre om delir.
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Nettstedet Mighealth.net har generelle brosjyrer om eldres problemer. Mighealth.net har også en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser.
Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.
Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. Ill.foto: Smithore, iStockphoto.
Faglig informasjon til pasientene – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
En av de viktigste formidlerne er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om psykiske lidelser og om rus og avhengighet. Pasienter har også muligheten til å få en oversikt over reseptene sine, og kan sette seg inn i hvilke helsetjenester som er tilgjengelige. Helsenorge har også en liste over pasientorganisasjoner. Tjenesten inkluderer omfattende selvbetjeningsfunksjoner slik at folk kan se vaksinene sine, bytte fastlege, melde bivirkninger eller bestille europeisk helsetrygdkort selv. Påloggingsrutinene har nylig blitt enklere, og nå er det mulig å logge på ved hjelp av bankID.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold. Helsebiblioteket har også egne, generelle pasientinformasjonssider der du blant annet finner et enkelt anatomisk atlas og videofilmer om psykisk helse.
Legehåndbokas pasientsider er gratis tilgjengelige. De inneholder reklame. For pasienter som søker legemiddelinformasjon kan informasjonen i pakningsvedleggene fra Felleskatalogen være nyttig.
Innvandrere
Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå. Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon. Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for mennesker med innvandrerbakgrunn, men lenker til andre portaler. Et godt nettsted for å finne pasientbrosjyrer er Mighealthnet. Mighealthnet er et europeisk nettverk, og kontaktorganisasjonen i Norge er Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Helsenorge har et begrenset utvalg brosjyrer på engelsk, arabisk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. På amerikanske MedlinePlus finner du mange flere, men informasjonen her er naturlig nok ikke tilpasset norske forhold. MedlinePlus er spesielt god på engelsk og spansk informasjon. Den som er interessert i legemiddelinformasjon på flere språk, vil finne denne i oppslagsverket Lexicomp ved først å søke opp det aktuelle legemiddelet. Både BestPractice og UpToDate har pasientinformasjon på engelsk.
Hvis disse lenkene ikke fører fram, kan du prøve nettleksikonet Wikipedia. Norskspråklig Wikipedia har ujevn kvalitet, men det finnes unntak, og enkelte artikler har sågar merkelappen «Utmerket». Start med å søke i norske Wikipedia eller engelske Wikipedia og velg språk i venstremargen. Wikipedia vil ofte ha lenker til gode kilder. Tjenesten er mangespråklig, og leksikonet fungerer derfor bra som oversettelse av sykdomsbetegnelser. Søkemotoren Google har en tjeneste for oversettelse av søk: www.google.translate. Der kan du søke på norsk og få treff på det språket du ønsker. All informasjon kan inneholde feil og mangler, og også når du søker i Google og Wikipedia er det selvfølgelig viktig å være kritisk til det du finner.
Enslige mindreårige flyktninger er fellesbetegnelsen på barn og unge flyktninger under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med forelderansvar. Ill. foto: adl21, iStockphoto
Enslige mindreårige flyktninger har flere symptomer på depresjon enn norske ungdommer, selv etter å ha bodd flere år i landet – men de er like tilfreds med livet.
Det kommer frem i doktorgradsavhandlingen til Karoline Brobakke Seglem, som 11. desember forsvarer sine funn under en disputas ved Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo.
Hun undersøkte psykisk helse og hvilken betydning ulike bakgrunns- og miljøfaktorer har for tilpasning blant unge enslige flyktninger etter bosetting i Norge.
Ved ikke bare å fokusere på psykiske plager, men også livstilfredshet, mener hun at avhandlingen bidrar til å gi et mer helhetlig bilde av unge enslige flyktningers psykiske helse enn det som hittil har vært vanlig.
Hverdagsstress vel så viktig
I en pressemelding i anledning disputasen skriver hun at man ofte har en tendens til å tenke at psykiske plager hos unge enslige flyktninger skyldes traumatiske erfaringer før og under flukten. Hun peker på et annet poeng blant sine funn i avhandlingen:
– Hverdagsstress synes å være vel så viktig. Problemer i hverdagen – sånn som bekymringer og konflikter med venner og familie, samt problemer knyttet til skoleprestasjoner og jobb – er en risikofaktor for både depresjon og mindre livstilfredshet. Over tid ser man at endringer i hverdagsproblemer og symptomer på depresjon følger hverandre. Det vil si at de som opplever en økning i hverdagsproblemer, også opplever en økning i symptomer på depresjon.
Behandlere innen psykisk helsevern mener at de mangler basiskunnskap om pasienter med flyktningbakgrunn og deres livssituasjon i Norge. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto
Møtet mellom flyktninger med psykiske lidelser og behandlingsapparatet byr på mange utfordringer.
Mitt mål med denne artikkelen er å undersøke flyktningers erfaringer og opplevelser i møte med det norske psykiatriske behandlingsapparatet. Jeg tar sikte på å få fram tanker, erfaringer og holdninger fra kommunikasjonen og meddelelser mellom aktørene. Informantene i undersøkelsen hevder at fagpersoner i behandlingsapparatet og flyktninger ofte har ulik forståelse av psykiske lidelser, årsaker til disse og behandlingsmetoder. Mange flyktninger er skeptiske til behandlingen de får hos psykolog eller psykiater, og til at de kan få hjelp av dem. Enkelte flyktninger følger behandlingen på grunn av pliktfølelse og lydighet mot autoriteter. Å motsette seg behandling er uhøflig mot dem som henviser og mot behandleren. Noen forstår ikke hva tilbudet innebærer, andre opplever møtet med psykolog eller psykiater som en invadering av det private rom.
Flere flyktninger
Det globale presset har påvirket norske myndigheter til å motta blant annet kvoteflyktninger. I en periode fant et større antall individuelle asylsøkere veien til Norge. Noen av dem ble innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, men like mange fikk avslag og ble sendt ut av landet. De siste 30 årene har det vært en økende strøm av flyktninger til Norge. På grunn av det økende antallet kommer stadig flere fagpersoner, innen ulike profesjoner, i kontakt med flyktninger. Dette gjelder også fagpersoner innen mottaksapparatet, helsetjenesten, sosialkontor, barnevernet, skoler og utdanningsinstitusjoner. Psykologer og psykiatere kommer inn i bildet dersom problemene er av en slik art at de ikke kan løses praktisk ved hjelp av nettverket eller i samhandling med de personer som skal overta førstehåndshjelpen. Det finnes fortsatt fagpersoner innen behandlingsapparatet i Norge som ikke har erfaring med flyktninger eller ser kultur eller flerkulturell forståelse som et viktig ledd i planleggingen av behandlingen. Et viktig spørsmål å stille da er: Hvilke kulturelle forståelsesrammer fremmer eller hemmer dialogen mellom behandler og flyktning/pasient i norsk helsevesen?
Legevakthåndboka har kortfattet informasjon når du trenger den på minuttet. Ill.foto: Kai Myhre.
Nå har du gjennom Helsebiblioteket fri tilgang til Legevakthåndboka på nett. Legevakthåndboka er beregnet på legevaktsleger, men informasjonen kan være nyttig for alle helsearbeidere.
Legevakthåndboka har en omfattende psykisk helse-del. Blant annet finner du råd om hvordan vurdere selvmordsfare og om pasienten kan være farlig for andre. Du finner skåringsverktøyene MMS og MADRS. Reglene og rutinene for tvungen legeundersøkelse og tvungent psykisk helsevern er lette å finne. Akutt behandling av vanlige psykiske lidelser som depresjon og panikkangst er kort beskrevet. Typiske akuttsituasjoner som delir og akutt psykose er behandlet, men også spiseforstyrrelser og søvnforstyrrelser.
Ved siden av psykisk helse-delen har nettboka også annet innhold som kan være av spesiell interesse for alle som arbeider med psykisk helse. Boka har et eget kapittel om seksuelle overgrep. Den har også et generelt kapittel om etnisk minoritetsbakgrunn.
All informasjonen er kortfattet og lett leselig, slik at man skal kunne bruke tjenesten i en akutt situasjon. Legevakthåndboka er utgitt av Gyldendal, som opplyser at de arbeider med en mobil utgave, både som app og som mobilvennlige nettsider.
Med økt migrasjon og bosetting av mennesker med en vanskelig livsbakgrunn vil innvandrerhelse og -behandling kreve sterkere fokus i norsk helsevesen. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto
Narrativ eksponeringsterapi er en individuell korttidsbehandling for mennesker utsatt for komplekse og vedvarende traumatiske opplevelser og stressbelastninger. Metoden kan være et viktig supplement i behandlingen av blant andre ofre for tortur og politisk vold.
I de siste 20 årene har det vært en markant utvikling av kunnskapen om traumereaksjoner og traumebehandling. En oversiktsartikkel fra Cochrane Database on Systematic Reviews om forskning på psykologisk behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) viser at individuelle eksponeringsbaserte behandlingsmetoder som Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) og traumefokusert kognitiv atferdsterapi har god symptomreduksjonseffekt, også for depresjon og andre følgetilstander (Bisson & Andrew, 2007).
Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot behandling av krigsveteraner, ofre etter seksuelle overgrep og overlevende etter traumatiske enkelthendelser som naturkatastrofer, ulykker og ran. I klinisk praksis møter man ofte mer komplekse traumatiske belastninger knyttet til livshendelser i nære relasjoner eller krig/flukt. Det er imidlertid forskningsgrunnlag for å hevde at også personer med mer kompleks problematikk og komorbide vansker kan ha nytte av eksponeringsterapi (se blant andre Hembree, Foa, Dorfan et al., 2003).
Narrativ eksponeringsterapi (NET) er en standardisert korttidsbehandling som kombinerer elementer fra kognitiv atferdsterapi med imaginær eksponering og vitneutsagnsterapi (testimonial therapy).
Må møtes på halvveien: Psykososial integrering av unge enslige flyktninger er avhengig av en inkluderende lokalbefolkning. Ill. foto: adl21, iStockphoto
Mange ungdommer som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, har mye psykiske plager. De opplever mye stress i hverdagen og er ofte ensomme. Likevel utvikler de etter hvert tilhørighet til landet og en følelse av å være norsk. Men norskheten kan ha ulike uttrykksformer for den enkelte. Dette går fram av en ny rapport fra Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse.
At mange unge flyktninger sliter med høy forekomst av psykiske helseplager er godt dokumentert. Det har vært mindre oppmerksomhet omkring deres sosiale og kulturelle integrasjon og tilpasning etter de har bosatt seg i mottakerlandet.
Målsettingen med rapporten ”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskriver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt. Informasjonen er samlet inn ved spørreskjemaer, og i rapporten inkluderes mål på depresjon, posttraumatiske stressplager, kulturkompetanse og kulturell identitet. Det er også gjort tilleggsintervjuer om spesifikke tema med mindre utvalg av deltakerne.
Nesten 80 % av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress. Det ser imidlertid ikke ut som om disse symptomene forsterker nivået av depressive plager blant disse ungdommene.
Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser også at mestring av stress og psykiske plager ikke nødvendigvis går på bekostning av positiv tilpasning og integrering. Bortimot halvparten av de enslige flyktningene som deltar i Folkehelseinstituttets prosjekt Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul), har en sterk norsk identitet . Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte over å være norske. Samtidig har de også en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Men det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, mens andre føler seg norske fordi de opplever at norsk kultur og væremåte er bedre enn slik det er i opprinnelseslandene deres.
