Helsebiblioteket har flere tidsskrifter om flyktninger og innvandrere. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter om psykologi. Noen av dem handler om innvandreres og flyktningers situasjon og psykiske problemer. Du finner tidsskriftene her: Tidsskrifter om flyktninger og innvandrere
Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og abonnementene vi har gir ikke alltid tilgang til alle utgavene.
Enkelte tidsskrifter er det også noen måneders forsinkelse (embargo) på. Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:
Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjennes på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Dersom du befinner deg på jobben, er sannsynligvis IP-adressen registrert hos Helsebiblioteket, og du slipper å logge inn.
Religion kan være viktig for hvordan folk tenker. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto
For at hjelpetiltak skal nå frem til muslimer, kan en strategi være å integrere behandlingstiltaket i pasientens trossystem.
Tekst: Arne Repål og Solfrid Raknes
Muslimer er Norges nest største minoritet, og andelen muslimer i Norge er økende. Etter 11. september 2001 har det å leve som muslim i Vesten blitt mer utfordrende. Islamofobien vokser (Kunst, Sam & Ulleberg, 2013), og med angrepet på Charlie Hebdo kan utfordringer knyttet til islamofobi vokse.
«Arbeidsledighet, skoletapere og kriminalitet har ingen ting med islam å gjøre, men det er viktig å forstå hvilke årsaker som forklarer at det er muslimske borgere som er mest rammet av disse realitetene», påpeker filosof og professor Tariq Ramadan (2010). Fiendebilder, manglende kunnskap og frykt er sterke krefter som kan påvirke relasjoner på mange plan, også i helsesystemene. Relasjonen vi terapeuter bygger til muslimske pasienter, og måten vi utformer informasjon og tilpasser tiltak på for muslimer, er avhengig av hva vi tenker, tror og frykter. I denne sammenhengen er det interessant når Silje Endresen Reme med flere (2009) viser til studier som tyder på at psykologer er en av de minst troende profesjonsgruppene og således synes å ha et distansert forhold til religiøsitet i sitt eget liv. Hun viser også til at over 90 % av psykologistudenter som ble spurt, svarte at det ikke var noe fokus i undervisningen på religiøsitet og tro. Dette ble bekreftet av gjennomgangen av studieplaner, forelesningsrekker og pensum ved de fire universitetene som ble kartlagt i 2006.
I Verdens Helseorganisasjons selvmordsforebyggingsplan (WHO, 2014) fremheves det at stigmatisering av hjelpsøking kan reduseres ved hjelp av systematiske tiltak. Er det på tide å gjøre mer for at psykologiske tiltak skal nå frem til og bli til hjelp for flere muslimer i Norge? Det er et tankekors (et kristent ord!) å bli oppmerksom på hvor lite kulturnøytrale våre standard terapeutiske verktøy er.
Norske og utenlandske leger har forskjellig syn på en mentorordning. Ill.foto: Colourbox
I likhet med i andre vestlige land har antallet utenlandske leger økt kraftig i Norge i de senere år. Manglende språkferdigheter og kulturelle forskjeller kan skape utfordringer.
Av M Sandbu A Kamps V Preljevic C Javo
Hensikten med denne studien var å undersøke hva leger i spesialisering i psykiatri mente om en mentorordning for utenlandske leger og hvordan en slik støtteordning eventuelt burde utformes.
MATERIALE OG METODE Data ble innsamlet gjennom fokusgruppeintervjuer med leger i spesialisering i psykiatri. 24 norske og 16 utenlandske leger deltok i totalt fem fokusgrupper. Tematisk analyse ble brukt som metode.
RESULTATER Et gjennomgående funn var forskjellen i de norske og de utenlandske legenes syn på behovet for en mentorordning. De utenlandske legene opplevde få språk- og kulturrelaterte problemer, mens deres norske kolleger erfarte til dels at det var betydelige problemer. Videre kom det frem holdningsmessige barrierer mot en mentorordning hos de utenlandske legene og også ulikt syn på organiseringen av en slik ordning, spesielt når det gjaldt frivillighet og mentor som likemann (horisontal organisering) versus mentor som overordnet (vertikal organisering).
FORTOLKNING Ulike holdninger til innføring av en mentorordning skyldtes dels forskjellig syn på problemets omfang og dels ulike normer og verdier hos de utenlandske og de norske legene. Vi foreslår at flere former for mentorordning prøves ut gjennom et pilotprosjekt der de utenlandske legene trekkes aktivt med.
Amae understreker relasjonen mellom mennesker. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Amae utfordrer vår vestlige tenkemåte om hva en emosjon er. Individuelle og kulturelle forskjeller i emosjoners fenomenologi er blitt mye oversett. Forfatteren understreker betydningen av en flerdimensjonell tilnærming til emosjoner, ikke minst i møte med personer med annen kulturell bakgrunn.
Av Elisabeth Norman. Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
I Psykologtidsskriftet sitt spesialnummer om emosjoner og emosjoners rolle i psykoterapi kunne man lese om emosjoners subjektive komponent (Stänicke, Varvin, og Stänicke, 2013), emosjoners plass i ulike terapiformer (f.eks. Binder og Hjeltnes, 2013; Binder, Nielsen, Hjeltnes, Schanche og Holgersen 2013; Karterud, 2013; Stiegler, 2013) samt emosjonsregulering og hvordan man som terapeut kan forholde seg til «uhåndterlige følelser» (f.eks. Hoffart og Svendsen, 2013; Schanche, Hjeltnes, Berggraf og Ulvenes, 2013). Individuelle og kulturelle forskjeller i opplevelsen av emosjoner fikk mindre oppmerksomhet. Kunnskap om slike forskjeller er viktig for psykologer, særlig i en tid da psykologer oftere møter minoritetsklienter med en annen kulturell bakgrunn (f.eks. Ahlberg og Duckert, 2006; Christensen, 2011; Kale og Holt, 2011). Med utgangspunkt i en emosjon som har vært foreslått å være unik for Japan, nemlig «amae», vil jeg løfte frem noen grunnleggende spørsmål om hva en emosjon er, diskutere hvorvidt amae kvalifiserer til betegnelsen emosjon, og belyse hvordan begrepet «metaemosjoner» kan brukes for å nærme seg en bedre forståelse av individuelle og kulturelle forskjeller i emosjonelle opplevelser.
Fenomenet «amae»
Tenk deg at en god venn spør om du kan kjøre henne til flyplassen, en 45 minutters kjøretur unna. Du har det travelt og har mye annet du heller burde ha prioritert. Ingen praktiske eller økonomiske forhold tilsier at din venn virkelig trenger hjelp – hun har sertifikat, bil og god økonomi. Hva ville du ha svart, og hva ville du ha følt rundt denne henvendelsen? Ville du ha blitt irritert, eller glad og varm om hjertet? Tenk deg videre at du valgte å kjøre henne, at dette ga deg en god følelse av tilhørighet, og at det ga din venn en behagelig og trygg følelse av å være ivaretatt. Innenfor japansk kultur og språk kunne en slik situasjon ha blitt karakterisert som å være preget av amae.
Følelsen hos den som gir omsorg: Bekreftelsen på at man har en nær relasjon, at noen har bruk for en, den varme følelsen av å være til nytte.
Begrepet amae defineres som opplevelsen av varme, tilhørighet, avhengighet og trygghet i nære relasjoner. Den kan beskrives som et nærmest barnlig ønske om «(…) spiritually to ‘snuggle up’ to the mother, to be enveloped in an indulgent love» (Doi, 1973, s. 8). Kumagi (1981) beskriver amae som en «sweet feeling of love» og vektlegger amae sin rolle i intime relasjoner. Amae kan oppstå i situasjoner der en person kommer med en forespørsel overfor en annen person, som er upassende tatt i betraktning ens status eller alder, men som personen likevel forventer vil bli imøtekommet på grunn av nærheten i relasjonen. (Doi, 1978). At henvendelsen blir imøtekommet, oppleves som en bekreftelse på kvaliteten ved den nære relasjonen. I slike situasjoner kan én eller begge parter oppleve amae.
Det finnes mange andre eksempler på situasjoner preget av amae. Vi kan forestille oss en 10 år gammel jente som ber moren om hjelp til å kle på seg, og moren som kjenner seg glad over at datteren fortsatt ønsker denne typen omsorg. 30-åringen som ber moren hjelpe med utvask av leiligheten før visning og salg, og moren som føler glede ved at sønnen fortsatt trenger henne. Eller et mer ekstremt eksempel: Foreldrene til den godt voksne alkoholikeren, som lojalt står ved sin sønns side, og som med jevne mellomrom hjelper ham ut av økonomiske og psykiske kriser, til tross for at han gjentatte ganger har misbrukt deres tillit.
Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.
Faglig informasjon til pasientene – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om mange tilstander, også psykiske lidelser og rus og avhengighet.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold. Helsebiblioteket har også egne, generelle pasientinformasjonssider der du blant annet finner videofilmer om psykisk helse.
Innvandrere
Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå. Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon. Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for mennesker med innvandrerbakgrunn, men lenker til andre portaler. Et godt nettsted for å finne pasientbrosjyrer er Mighealthnet. Mighealthnet er et europeisk nettverk, og kontaktorganisasjonen i Norge er Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Helsenorge.no har et et utvalg brosjyrer på engelsk, arabisk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. På amerikanske MedlinePlus finner du mange flere, men informasjonen her er naturlig nok ikke tilpasset norske forhold. Oppslagsverkene BestPractice og UpToDate, som er tilgjengelige for alle i Norge gjennom Helsebiblioteket, har pasientinformasjon på engelsk.
Hvis disse lenkene ikke fører fram, kan stjernemerkede artiker i Wikipedia være en mulighet. Vær oppmerksom på at norskspråklige Wikipedia har ujevn kvalitet.
Musikkterapi kan hjelpe for flere problemer. Ill.foto: SilviaJansen, istockphoto
Helsebiblioteket har laget en samling av korte filmer og andre lenker om musikkterapi, for personer med ulike psykiske vansker. Musikk kan være til hjelp i arbeidet med barn, eldre og flere andre grupper.
Universitetet i Bergen har, i samarbeid med, laget en film om musikkterapi. Filmen viser flere eksempler på vellykket gjennomføring av musikkterapi. Filmen starter med å vise bruk av musikk for barn med autismespekterlidelser, og hvordan disse barna deltar på lik linje med andre barn når musikkterapeuten kommer til barnehagen. En relativt fersk Cochrane-rapport konkluderte med at musikkterapi kan være nyttig for barn med autismespektrumlidelser.
Et privat firma har spesialisert seg på musikkterapi, og har lagt ut en video om hvordan musikkterapi kan gjennomføres for eldre og demente. Se musikkterapeutene.no.
Fagforbundet har laget en video fra Lunden senter for demens i Sandefjord der pleiepersonell forteller om erfaringer med bruk av musikk i arbeidet med beboerne.
Musikkterapi kan også brukes for folk som har hatt traumatiske opplevelser eller kommer fra en annen kultur. Helsefilm har laget en film om en musiker som kom til Norge som flyktning fra Balkan. Han arbeider med musikkterapi for barn av flyktninger. Mange barn av innvandrere har et mangelfullt ordforråd selv om de snakker uten aksent, og dette kan være til hinder for deltakelse i fellesskap. Musikk kan være til hjelp for å fremme deltakelse, mestring og fellesskapsfølelse.
Det finnes en forening for musikkterapi. Norsk Forening For Musikkterapi (NFMT) ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med andre organisasjoner for et bedre musikktilbud for mennesker med spesielle behov.
Ved årsskiftet trådte en rekke lovendringer i kraft. Foto: jgroup, iStockphoto
Ved årsskiftet 2014/2015 trådte flere nye lover og lovendringer i kraft. Pasientjournalloven er en ny lov. Den gamle Helseregisterloven er erstattet av en ny. Helseforskningsloven og Spesialisthelsetjenesteloven er endret.
Stortinget vedtok i juni en ny pasientjournallov som skal legge til rette for at helsepersonell som yter helsehjelp, skal kunne få relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere. Loven trådte i kraft 1.1.2015.
Stortinget vedtok i sommer en ny helseregisterlov (Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger) som skal legge til rette for enklere og mer effektiv bruk av data til kvalitetsforbedring, forskning, statisitikk, helseanalyser, helseovervåkning, planlegging, styring og beredskap. Den nye loven trådte i kraft 1.1.2015, og den gamle loven ble samtidig opphevet.
Helseforskningsloven er endret for å tilpasse denne loven til Helseregisterloven.
Barn som har flyktet til Norge, har møtt vanskeligheter både før og etter at de kom til landet.
Av A L Kirkengen. Siv Førde, psykiatrisk sykepleier og helsesøster for flyktningfamilier, og også høyskolelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, vil si noe på vegne av noen andre.
Disse andre er enslige flyktningbarn som på ulike, men aldri enkle, måter har funnet veien til Norge, til landet som i manges øyne og ifølge mange målinger muligens er verdens beste å bo i og trolig verdens beste å være barn i – forutsatt at barnet ikke har flyktet fra krig, krise, kaos, nød eller dødsfare.
Siv Førde har arbeidet i mange år med nettopp slike barn. Hun øser av sin dyrebare erfaringskunnskap fra dette arbeidet. Den fletter hun i denne boken sammen med et vell av relevant informasjon om lover, vedtak, konvensjoner og regler, om lokale, nasjonale og internasjonale tiltak, unnlatelser og utviklinger, og med noen autentiske fortellinger om barn hun har møtt.
