Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Bokanmeldelse: NM i psykiatri (Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Forfatteren serverer skarpe karikeringer der ingen aktører i behandlingskjeden slipper unna.

Psykiater Camilla Angelsen Kvestad er overlege ved Nidelv DPS I Trondheim. Hun har lest Christian Schlüters bok, «NM i psykiatri» og anmeldt den for Npf. Hun anbefaler boken som sommerlektyre, og tror kolleger i psykisk helsevern vil ha stor glede av den.

Anmeldt av Camilla Angelsen Kvestad

Et underholdende møte med psykiatriens virvar  I denne satiriske boken kastes leseren inn i en absurd og vittig fortelling der norsk psykiatri står i sentrum. I beste sendetid, med publikumsavstemning og en fagjury av høytstående byråkrater, skal det endelig avgjøres: Hvilken terapiform er best og hva er det egentlig som virker i psykiatrien?

Vi møter statsminister Åse Foss som er frustrert over den norske befolknings sutring og sykelighet. Ved en glipp utnevner hun den ukjente Tom Berg til helseminister – hans helsefaglige bakgrunn begrenser seg til et nettkurs i sårstell. For å kvitte seg med han, får han et umulig oppdrag: å rydde opp i psykiatrien. Løsningen blir å arrangere norgesmesterskap i psykiatri der Alta DPS og Bærum DPS velges ut til å representere henholdsvis psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. De kognitive terapeutene har også med seg en hjelper; en KI-basert terapimaskin.

Vi blir raskt dratt inn i historien der ironiske bemerkninger og sarkastiske skildringer kommer som perler på en snor. Ventelister, avslag og lange behandlingsløp blir satt på agendaen og det oppsummeres treffende: «Noen finner ikke veien inn, andre finner ikke veien ut». Med tydelig kjennskap til fagfeltet serverer forfatteren skarpe karikeringer der ingen aktører i behandlingskjeden slipper unna. Behandlere, ledere, byråkrater, politikere og pasienter portretteres med humor og med en gjenkjennelighet som gjør boken tidvis veldig underholdende. Akademikerne blir heller ikke spart.

Spesielt minneverdig er det når den psykodynamiske terapeuten blir så frustrert at han vurderer «å utagere med kognitiv adferdsterapi».

Les hele anmeldelsen: Bokanmeldelse: NM i psykiatri (Norsk psykiatrisk forening)

Skåringsverktøy for eldres psykiske og fysiske helse

eldre deprimert mann
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill. foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter. 

Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har, i tillegg til psykologiske tester, et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Nytt fra januar 2025 er at enkelte tester og  manualer krever autentisering med HelseID. Disse er merket med hengelås. Ved å klikke på disse knappene, overføres du til ID-porten for autentisering.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 21.05.2024

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

Oppslagsverk og retningslinjer om diagnostikk og utredning

kvinnelig pasient hos mannlig psykolog
Helsebibliotekets oppslagsverk kan være til stor hjelp i utredningsarbeidet. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på de omfattende engelskpråklige oppslagsverkene BMJ  Best Practice og UpToDate. Begge har en rekke kapitler om diagnostikk og utredning. 

Du finner diagnostikk og utredning ved å klikke deg fra Helsebibliotekets forside til Sykdommer og behandling, videre til Psykisk helse og så til Diagnostikk og utredning.

Både BMJ Best Practice og UpToDate har mye stoff om psykiatri. BMJ Best Practice har i tillegg egne kapitler om diagnostikk og utredning. For eksempel:

UpToDate har et slikt kapittel for Vurdering av stoffmisbruk.

Retningslinjer

Retningslinjesamlingen for psykisk helse omfatter også  retningslinjer og veiledere for diagnostikk og utredning.

Du finner for eksempel:

Den internasjonale retningslinjen for bruk av tester/skåringsverktøy er oversatt til norsk.

Hvis du leter etter retningslinjer for diagnostikk av en bestemt lidelse eller for hvordan du skal utrede barn, bør du se på menypunktet under den spesifikke lidelsen eller under Barn og ungdom.

Relevante søkeord: diagnostikk og utredning, oppslagsverk, retningslinjer, veiledere

 

Eksponeringsterapi for angst kan også redusere depresjon

engstelig ung mann
Mange som sliter med angst har også depresjon. Ill. foto: Colourbox.

En fersk og fritt tilgjengelig artikkel i tidsskriftet Behavioral Brain Research gir håp for pasienter med angst og depresjon. Eksponeringsterapi kan ha bredere effekt enn tidligere antatt.

Samsykelighet, altså samtidig forekomst av flere psykiske lidelser, er vanlig ved angstlidelser. Spesielt er kombinasjonen av angst og depresjon vanlig, noe som kan gjøre både diagnostisering og behandling ekstra krevende. Over halvparten av pasienter med én angstlidelse har også minst én annen angst- eller depresjonsdiagnose

Eksponeringsterapi virker bredt

<p»>Både tradisjonelle og nyere, såkalte transdiagnostiske behandlingsmodeller for angstlidelser bygger i stor grad på eksponeringsterapi. Eksponeringsterapi innebærer at pasienten gradvis utsettes for det som fremkaller frykt eller angst, med mål om å redusere unngåelse og fryktreaksjoner over tid.

Nyere studier gir nå overbevisende indikasjoner på at de gunstige effektene av eksponeringsterapi ikke bare gjelder for den spesifikke frykten man jobber med, men også kan overføres til andre, ubehandlede fobier. Dette betyr at en pasient som for eksempel behandles for edderkoppfobi, også kan oppleve mindre angst i helt andre situasjoner, som høydeskrekk, selv om disse ikke har blitt direkte adressert i behandlingen.

I tillegg tyder forskning på at eksponeringsterapi kan ha positiv effekt på depressive symptomer, ikke bare angst. Dette gir håp for pasienter med samsykelige lidelser, hvor tradisjonell behandling ofte har vært mindre effektiv.

Mulige mekanismer bak generalisering

Forskere peker på flere mulige mekanismer som kan forklare denne generaliseringen av behandlingseffekten:

  • Generalisering av svekket respons: Når fryktresponsen svekkes for én type stimuli, kan denne læringen overføres til andre lignende eller til og med ulike stimuli.
  • Økt tro på mestring (self-efficacy): Gjennom eksponering opplever pasienten mestring, noe som styrker troen på egen evne til å håndtere vanskelige situasjoner generelt.
  • Nevrobiologiske endringer: Studier viser at eksponeringsterapi kan føre til varige endringer i hjernens frykt- og læringssystemer, blant annet gjennom påvirkning av NMDA-reseptorer i amygdala.

Les hele artikkelen:  Treating anxiety comorbidity: Lessons from exposure generalization studies (Behavioral Brain Research)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: angst, fobier, komorbiditet, depresjon, samsykelighet

Finn skjemaer hos NAV og Helsebiblioteket

Mann ved rotete skrivebord.
NAV har gjort det enklere å finne riktig søknadsskjema. Ill. foto: Colourbox.

NAV har en stor samling godt ordnede skjemaer og søknader. På Helsebiblioteket finner du en mindre, men sentral samling.

NB: Skjemasamlingen på Helsebiblioteket er under utbygging. Er det skjemaer
du bruker i arbeidet som ikke er med på listene? Send oss beskjed på
redaksjonen@helsebiblioteket.no.

Skjemaer hos NAV

NAVs sider er inndelt i:

På hver av disse sidene finner du relevant informasjon om problemstillinger og lenker til aktuelle søknader og skjemaer.

Skjemaene for privatpersoner er den største samlingen, med bortimot 200 søknader og skjemaer. Du kan enkelt snevre inn på område og type skjema.

Skjemaene for arbeidsgiver kan snevres inn på samme måte som for privatpersoner.

Skjemaene for samarbeidspartner er ganske varierte, mens skjemaene for leger og andre behandlere teller 18 skjemaer (i april 2025). Her finner du blant annet søknad om arbeidsavklaringspenger, grunnstønad, hjelpestønad, innsyn, omsorgspenger, uføretrygd, yrkesskade, hjelpemidler, legeerklæring og spesialisterklæring.

Skjemaer hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets skjemaside finner du først og fremst lenker til skjemaer som ligger på andre nettsteder. Her finner du for eksempel:

Hvilke skjemaer bruker du?

Bruker du skjemaer som mangler i denne oversikten? Vi gjentar: Dersom du vet om nyttige skjemaer som mangler hos oss, si gjerne fra til redaksjonen@helsebiblioteket.no.

Relevante søkeord: søknader, skjemaer, NAV, trygd

 

Helsebibliotekets oppslagsverk kan brukes til diagnostikk

To gode kolleger slår opp i oppslagsverk sammen
Helsebiblioteket hjelper helsepersonell til å gjøre arbeidet bedre og mer effektivt. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice og UpToDate, og på den norske Legevakthåndboka. Alle kan brukes til diagnostikk.

De tre oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.

BMJ Best Practice er oversiktlig, også på diagnostikk-området. UpToDate kan være vanskeligere å finne frem i, men omfatter samtidig mange flere diagnoser.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket gir oversikt over vanlige diagnostiske nøkkelfaktorer ved psykiske lidelser, uvanlige nøkkelfaktorer og risikofaktorer. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.

Et eksempel: Ved tvangslidelse (obsessive-compulsive disorder, OCD) er «besettende» tanker og tvangshandlinger vanlige nøkkelfaktorer, mens tics og dårlig motorisk koordinasjon er uvanlige faktorer ved en diagnose.

Viktige risikofaktorer er PANDAS (paediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infection), og nære slektninger som har tvangslidelse.

Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:

BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til nøkkelfaktorene har Best Practice et eget kapittel om differensialdiagnostikk, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.

UpToDate

Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til.  På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate

Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner  du lett spesialiteten Psychiatry.

Legevakthåndboka

Legevakthåndboka er skrevet for å være et praktisk arbeidsredskap på legevakt. Korte, konsise tekster om sykdom og diagnostikk, praktisk nyttige rutiner for legevaktslegen, som henvisninger, sjekkliste før innleggelse, bistand fra politiet og medisinering i nødrett inngår. Legevakthåndboka er utgitt av Gyldendal og kjøpt fri av Helsebiblioteket.

Håndbok psykiatrisk legevakt

Håndbok psykiatrisk legevakt kan lastes ned som pdf fra Helsebiblioteket. Dette er ei håndbok med prosedyrer for arbeid på psykiatrisk legevakt. Selv om håndboka er skrevet for bruk ved psykiatrisk legevakt i Oslo, kan den være til nytte for legevakt rundt omkring i landet. Den
inneholder blant annet gode råd ved diagnostisering og behandling av
psykiske lidelser, og håndtering av krevende konsultasjoner. Håndbok psykiatrisk legevakt er utgitt av OUS og gratis å bruke.

Relevante søkeord: medisinske oppslagsverk, psykisk helse, psykiske lidelser, diagnostikk

Sigmund Freud om selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som ligger på sofa under psykoanalyse
Freuds fars død dannet opptakten til Freuds selvanalyse og derved til psykoanalysen. Ill.foto: Colourbox.

Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element. Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element.

Kim Larsen og Anders Zachrisson

Freud laget aldri noen samlende teori om selvmord, men resonnementer og analyser av selvmord er spredt utover i hans tekster, både i sykehistoriene og i de teoretiske verkene. Her ser forfatterne nærmere på Freuds omtaler av selvmord. Først presenteres Freuds biografi når det gjelder enkelte av hans personlige opplevelser av selvmord og hans reaksjoner på dem, og deretter en del av sykehistoriene og referatene fra Wiens psykoanalytiske samfunn. Omstendighetene rundt Freuds egen død ved eutanasi blir også skissert.

Selvmord i Freuds liv

Freud opplevde tidlig to selvmord. Det var ellers skjellsettende dødsfall i familien; broren hans Julius døde åtte måneder gammel, da Freud selv var nitten måneder. Freud hadde følt sjalusi og fiendtlighet overfor Julius, og det at han døde, gav Freud vedvarende dårlig samvittighet (Jones, 1961, s. 7). Det dødsfallet som påvirket Freud mest, var imidlertid farens død i 1896. Det dannet opptakten til Freuds selvanalyse og derved til psykoanalysen. Freud skriver at farens død hadde gjenoppvekt alle gamle følelser, og han følte seg nokså rotløs (Jones, 1961, s. 213).

Les hele artikkelen: Sigmund Freud om selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑