Med åpningen av Gaustad asyl ble grunnlaget lagt for psykiatri som en medisinsk gren adskilt fra (annen) somatisk medisin i Norge. Ill.foto: Runar Eggen
Psykiske lidelser ble opprinnelig oppfattet som kroppslige tilstander, og behandlingen var derfor biologisk. Men det var først med Rolv Gjessings forskning ved Dikemark sykehus fra 1920-årene at man fikk en selvstendig biologisk psykiatri i Norge. Siden 1980-årene har forskningen innen dette fagfeltet vokst voldsomt i vårt land, og er på enkelte områder i den internasjonale forskningsfronten.
Ulrik Fredrik Malt
Biologisk psykiatri utforsker sammenhengen mellom biologiske prosesser, spesielt i nervesystemet, og psykiske lidelser. Begrepet omfatter både studier av biologiske behandlingsmetoder som elektrokonvulsiv terapi (ECT) og psykofarmakologi, selv om psykofarmakologi ofte regnes som et eget felt. Det er en glidende overgang mellom biologisk psykiatri og andre områder som psykosomatikk og nevrobiologi. Det gjelder også behandlingen av psykiske lidelser ved somatiske sykdommer, som tradisjonelt har falt inn under betegnelsen konsultasjon-liaison-psykiatri (C-L-psykiatri).
Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. Det har tidligere vært to utgaver av håndboka, en for ansatte og en for studenter og hospitanter, men nå er det bare én utgave for alle. Noe av det som omtales, finnes ikke omtalt i vanlige lærebøker. Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt.
Kapittelet om alvorlig depresjon er nytt. Ewa Ness, psykiater og leder ved Oslo Psykiatriske Legevakt, er fortsatt redaktør.
Hvilke pasienter kan overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold? Ill.foto: Colourbox.
Er pasienten som er innlagt på tvang utskrivningsklar eller ikke? Hvilket ansvar hviler på hvilket tjenestenivå? Det skal vi prøve å svare ut her.
Greta Helen Evensen, Hanne Wilhelmsen Giske
Det er ikke mange personer på landsbasis problemstillingen omfatter: pasienter som er dømt til behandling og potensielt skal overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold og som har atferd som utfordrer samfunnssikkerheten. Til tross for at pasientgruppen er liten, er det likevel vesentlig å ha gode avklaringer mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten omkring problemstillingen. For det første:
Kommuner kan ikke utøve kontroll- og overvåkingstiltak
Kommuner kan ikke etablere tjenester med omfattende kontrolltiltak, og om faglig ansvarlig eller påtalemyndigheten ser behov for fotfølging eller andre kontroll- og overvåkningstiltak av en pasient som skal overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold, kan vedkommende mest sannsynlig ikke kunne anses som utskrivningsklar etter forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter § 9. Dette omfatter inngripende tiltak som kommunen sannsynligvis ikke kan gjennomføre lovlig. Kommunen kan derfor ikke forplikte seg til slike tiltak, og pasienten kan ikke samtykke til dem (Kilde: Brev fra Helsedirektoratet til Oslo kommune, 2022). Og som Marius Storvik, jurist og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, sier:
– Overvåkning er over terskelen for tvang. Kontroll er også over terskelen for tvang. Besøk er ikke tvang, og observasjon er ikke tvang.
Forfatteren tar opp myter og misforståelser om ADHD.
Kristina Norheim Lorentzen har lest Dawn Peleikis´bok «ADHD – En bok for deg som er behandler, pasient eller pårørende» og har skrevet en omtale for Npf. Anmelderen mener boken er verdt å lese – også for fagfolk.
Anmeldt av Kristina Norheim Lorentzen
Klinisk erfaren forfatter
Dawn Elisabeth Peleikis er psykiater og forsker. Hun jobber som avdelingsoverlege og medisinskfaglig rådgiver ved Asker distriktspsykiatriske senter (DPS) i Vestre Viken. Boka med tittelen «ADHD – En bok for deg som er behandler, pasient og pårørende» er et samarbeidsprosjekt mellom Klinikk for psykisk helse og rus ved Vestre Viken HF og Universitetet i Oslo.
Peleikis ønsker med boken å gi både behandlere, pasienter og pårørende en bedre og dypere forståelse om hva hyperkinetisk forstyrrelser (ADHD) er og ikke er. Det finnes etter forfatterens syn flere misforståelser omkring denne diagnosen som kan resultere i at flere med ADHD ikke oppdages tidlig nok og dermed ikke får riktig behandling. I boken tar hun et oppgjør med flere myter, blant annet at flere får diagnosen ADHD nå enn tidligere. Hun viser til relevant forskning som har kommet frem til at forekomsten ikke har økt de siste 30 årene.
Tittel: ADHD- En bok for deg som er behandler, pasient eller pårørende. Forfatter: Dawn Elisabeth Peleikis. Antall sider: 175. Forlag: Universitetsforlaget, 2. opplag 2024. ISBN 978-82-15-07188-6
Intenst sinne kan være et symptom ved borderline personlighetsforstyrrelse. Ill. foto: Colourbox.
I en fritt tilgjengelig oversiktsartikkel i World Psychiatry går kjente forskere som Otto Kernberg og Peter Fonagy gjennom symptomer, diagnostiske kriterier, behandling av og forskningsstatus for borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).
BPD kjennetegnes av ustabilitet i selvbilde, mellommenneskelige relasjoner og affekter.
Ytterligere symptomer inkluderer impulsivitet, intenst sinne, følelser av tomhet, sterk frykt for å bli forlatt, selvmordsatferd eller selvskading, og forbigående, stressrelatert og paranoid tenkning eller alvorlige dissosiative symptomer.
BPD ble første gang beskrevet i ICD3 i 1980, og fram til ICD5 har det ikke vært noen større endringer i kriteriene. Borderline personlighetsforstyrrelse ble introdusert i den psykiatriske litteraturen av Stern og Knight for å identifisere en pasientgruppe som viste et funksjonsnivå mellom nevroser og schizofrene lidelser. Seinere innførte Kernberg begrepet borderline personlighetsorganisering, kjennetegnet ved bruk av primitive forsvarsmekanismer som splitting eller projektiv identifikasjon, identitetsdiffusjon og alvorlig forstyrrede relasjoner.
Utbredt innen psykiatri
Det finnes dokumentasjon for at BPD kan diagnostiseres pålitelig og skilles fra andre psykiske lidelser gjennom semistrukturerte intervjuer. Pasienter med BPD har betydelig nedsatt funksjonsevne og høyt forbruk av helsetjenester, noe som betyr store kostnader for samfunnet. Risikoen for selvskading og selvmord er høy.
BPD er ikke så vanlig i den generelle befolkningen, men er utbredt blant pasienter som kommer i kontakt med hjelpeapparatet. I den generelle voksne befolkningen er livstidsprevalensen av BPD rapportert å være fra 0,7 til 2,7 prosent, mens prevalensen er omtrent 12 prosent i polikliniske og 22 prosent i døgnpsykiatriske tjenester.
Pasienter med BPD har ofte andre psykiske lidelser i tillegg, som depressive lidelser, rusavhengighet, posttraumatisk stresslidelse, ADHD, bipolar lidelse, bulimi nervosa eller andre personlighetsforstyrrelser.
Det er overbevisende forskning som tyder på at samspillet mellom genetiske faktorer og negative barndomsopplevelser spiller en viktig rolle for utvikling av BPD. Men til tross for omfattende forskning har man ikke klart å avdekke det nevrobiologiske grunnlaget for lidelsen.
Behandling
Psykoterapi er førstevalgsbehandling for BPD, men ingen spesifikk terapi har vist seg å være overlegen andre. Sammenlignet med vanlig behandling har psykoterapi vist seg å være mer effektiv, med effektstørrelser mellom 0,50 og 0,65 når det gjelder alvorlighetsgraden av kjernesymptomene ved BPD. Nesten halvparten av pasientene responderer ikke tilstrekkelig på psykoterapi.
Det finnes ingen konsistent evidens som viser at noen legemidler er effektive for kjernesymptomene ved BPD. Medikamentell behandling kan imidlertid være nyttig for spesifikke og alvorlige komorbide angst- eller depressive symptomer eller psykoselignende trekk.
Tidlig diagnostisering og behandling av BPD kan redusere individuell lidelse og samfunnskostnader.
Generalsekretæren i Mental Helse Ungdom mener at man i psykisk helsevern har for lite oppmerksomhet på biomedisinske forhold.. Ill. foto: Colourbox.
«…vi finner det vi leter etter. Også fagfolk. Livet mitt var åpenbart ganske vanskelig på såpass mange områder, at det var den enkle forklaringen.
Anne Kristine Bergen
Hele veien spurte fagfolka «hva har skjedd med Adrian? Ikke én jævel turte å stille spørsmålet «hva er det som feiler ham?». I en verden der forkjempere for en diagnosefri verden på psykisk helsefeltet får stadig mer gehør, er jeg bekymret for alle som ikke har en psykososial årsak til problemene.»
Adrian Johannes Lorentsson
Åpen prisvinner
Den 18.november postet Adrian Johannes Lorentsson et innlegg på Facebook.
Lorentsson er generalsekretær i Mental Helse Ungdom. Han har i en årrekke vært åpen i det offentlige rom om egne psykiske helseplager.
I 2017 ble han tildelt Tabuprisen av Rådet for psykisk helse for sin innsats for å bryte ned fordommer og øke kunnskap om psykisk helse i samfunnet. I begrunnelsen nevnes hans langvarige engasjement i Mental Helse Ungdom og hans åpenhjertighet knyttet til deling av egne erfaringer for å hjelpe andre.
Facebookinnlegget
Teksten ble først publisert på Lorentssons egen Facebookside 18.november, og er gjengitt i sin helhet med tillatelse fra forfatteren.
«I dag mistet jeg en følgesvenn jeg har hatt siden 2017, men jeg sørger ikke nevneverdig over tapet».
Pasient og lege kan sammen søke fram behandling og ser med en gang hvilke sykehus som kan tilby behandlingen. Ill. foto: Colourbox.
Nå kan pasienter og helsepersonell enkelt finne ut hvilket sykehus som utfører en bestemt behandling. «Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten» gjør dette mulig.
Slik gjør du det: Gå til https://www.spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/. Der kan du søke etter den behandlingen du vil pasienten skal få, for eksempel behandling for spilleavhengighet. Per desember 2024 er det 13 sykehus som utfører denne behandlingen: Akershus universitetssykehus, Helse Bergen, Helse Førde, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag, Helse Stavanger, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nordlandssykehuset, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark og Vestre Viken.
La oss si at pasienten hører hjemme i Stavanger og gjerne vil ha behandlingen nær hjemstedet. Da klikker du på Helse Stavanger og finner både informasjon om hva behandlingen består av og kontaktinformasjon for klinikken.
Om du søker på spilleavhengighet eller spillavhengighet spiller ingen rolle, da søket oversettes ved hjelp av ordboka i klassifikasjonssystemet SNOMED.
Flere av sykdommene som kan forveksles med depresjon, er reversible. Ill. foto: Colourbox.
Depresjon kan forveksles med flere andre sykdommer, og bare ut fra symptomene kan det være vanskelig å stille en sikker diagnose. BMJ Best Practice har enkle oversikter om differensialdiagnostikk.
Tilpasningsforstyrrelse med depressivt stemningsleie
Substans-/medikament- eller sykdoms-assosierte og andre depressive lidelser
Bipolar lidelse
Premenstruell dysfori (PMDD)
Sorg/tap
Demens
Angstlidelser
Alkoholmisbruk
Anoreksi
Hypotyreose/hypotyroidisme/lavt stoffskifte
Bivirkninger av legemidler
Cushings sykdom
Vitamin B12-mangel
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Enkelte legemidler og misbruk av rusmidler kan også gi depresjonssymptomer.
Hypotyreose
For å skille depresjon fra hypotyreose anbefaler Best Practice å teste for økt tyroidea-stimulerende hormon i serum. Ved depresjon er konsentrasjonen av dette hormonet normal.
Andre symptomer å være oppmerksom på ved hypotyreose er vektøkning, forstoppelse og utmattelse.
Depresjon kan noen ganger forveksles med demens hos eldre, og det er flere tester som bør gjøres i tillegg til de psykiske testene for å avdekke demens- eller depresjonssymptomer. BMJ Best Practice skriver at både tyroideastimulerende hormon-nivå og vitamin B12-nivå, bør testes. Hos Legeforeningen finnes denne gjennomgangen: Depresjon vs. demens. Tidsskriftet har oversiktsartikkelen Depresjon eller demens av Alzheimers type? fra 2014.
Cushings sykdom
Cushings sykdom, eller Cushings syndrom, er en annen alvorlig somatisk sykdom som kan gi depresjonssymptomer. En 24-timers måling av fritt kortisol-nivå vil kunne avdekke om pasienten har Cushings sykdom, skriver BMJ Best Practice.
