Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Diagnostikk og utredning

Fedme og søvnforstyrrelser forsterker hverandre

Overvektig mann som sover
Systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnforstyrrelser bør inngå i utredningen av pasienter med fedme. Ill. foto: Colourbox.

En ny oversiktsartikkel, fritt tilgjengelig i  Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases, beskriver hvordan fedme og søvnforstyrrelser gjensidig forverrer hverandre gjennom en kombinasjon av atferd, hormoner og fysiologiske mekanismer.

Forfatterne peker på at dårlig søvn og kort søvnlengde kan bidra til vektøkning, mens fedme samtidig øker risikoen for flere typer søvnforstyrrelser, blant annet obstruktiv søvnapné, insomni og restless legs-syndrom.

Den narrative oppsummeringer er bred og gir en samlet oversikt. I artikkelen beskriver forfatterne hvordan søvnmangel føre til ubalanse i appetitthormoner, økt kaloriinntak og mindre fysisk aktivitet, noe som samlet sett gir en energibalanse som favoriserer vektøkning. Hos personer som allerede har fedme, kan søvnforstyrrelser igjen forsterke betennelse i kroppen, forstyrre det autonome nervesystemet og forverre insulinresistens og ugunstige fettstoffer i blodet.​

Økt risiko for hjerte- og karsykdom

Pasienter med både fedme og søvnapné har høyere sannsynlighet for blant annet type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, sammenlignet med de som bare har én av tilstandene.​

Samtidig peker nyere epidemiologiske data på at dårlig søvn og fedme ofte inngår i et bredere bilde av flersykelighet, der ulike kroniske sykdommer opptrer samtidig og bidrar til økt dødelighet, høyere helsekostnader og redusert livskvalitet. Dette gjør kombinasjonen til et viktig mål for folkehelsetiltak i både primær- og spesialisthelsetjenesten.​

Behov for helhetlig behandling

Artikkelen konkluderer med at vurdering og behandling av søvn bør integreres som en naturlig del av fedmebehandlingen. Forskerne argumenterer for at tiltak som kombinerer livsstilsendringer, vektreduksjon, målrettet behandling av søvnforstyrrelser og støtte til psykisk helse, kan redusere risikoen for videre sykdomsutvikling og bedre pasientenes livskvalitet.​ For klinikere betyr dette at systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnproblemer bør inngå i utredningen av pasienter med fedme, og at behandling bør planlegges tverrfaglig.

Les hele artikkelen: Obesity and sleep disorders: A bidirectional relationship (Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases)

Dette artikkelsammendraget ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter bearbeidet av redaksjonen.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnapne, fedme, overvekt, utredning, behandling

0

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne og badevekt
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norskspråklige tester for utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Testene er fritt tilgjengelig.

Mange kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken. Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Helsebiblioteket har i alt samlet dokumenter og ressurser på 22 underområder av psykisk helse. Ett av områdene er spiseforstyrrelser. På sidene for spiseforstyrrelser finner du  annet oppslagsvek, retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og mye annet.

I samlingen av skåringsverktøy finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa
  • PARDI – Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel tidligere har vært publisert i PsykNytt 04.12.23,.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa, bulimi, overspising, binge eating disorder

0

Bokanmeldelse: Et verdig punktum (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er til dels hjerteskjærende, og full av livslang kjærlighet.

En av samtaleterapiens nestorer takker av, etter et langt liv i den eksistensielle psykoterapiens tjeneste.

Daniel Willumstad Gunstveit

Hour of the Heart er en samling psykoterapeutiske fortellinger etter samme modell som Kjærlighetens bøddel og Momma, and the Meaning of Life. Likevel er noe annerledes. Irvin Yalom har blitt vesentlig eldre, men viktigere er at han har mistet sin kone og livsvitne, Marilyn. Hun døde av kreft i 2019, en prosess som ble skildret i boka A Matter of Death and Life, hvor Irvin og Marilyn skriver annethvert kapittel frem til døden bryter opp det langvarige ekteskapet. Boka er til dels hjerteskjærende og full av livslang kjærlighet.

A Matter of Death and Life skrev Irvin Yalom om sin begynnende demens som satte begrensninger for den kliniske praksisen hans – han slet rett og slett med å huske enkelte pasienter fra time til time. Likevel følte han at han fremdeles hadde noe å tilby pasientene, og bestemte seg for å gå over til enkeltstående konsultasjoner. Det er her Hour of the Heart plukker opp tråden.

Les hele anmeldelsen: Et verdig punktum (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Hour of the Heart. Connecting in the Here and Now. FORFATTER Irvin D. Yalom & Benjamin Yalom. ÅR 2024. FORLAG SD Books. SIDER 256

0

Bokanmeldelse: Kampen for fellesskapet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Forfatterene beskriver, blant mye annet, faren for å individualisere sosiale problemer til psykiske helseutfordringer.

En kort introduksjon til samfunnspsykologi gir leseren et omfattende begrepsapparat for å forstå samfunnspsykologiens egenart, fallgruver og muligheter.

Anmeldt av Simen Marenius Ekelund

Det er flere grunner til å ønske En kort introduksjon til samfunnspsykologi velkommen. Spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker oss, og hvordan vi ivaretar fellesskap og rettferdighet, er i dag brennaktuelle mange steder i verden. Til tross for at vi ofte trekkes frem som «best i klassen» når det gjelder rettferdighet og sosial utjevning, er heller ikke Norge fri for utfordringer av samfunnspsykologisk relevans. På tross av tverrpolitisk ønske om det motsatte, øker forskjellene mellom fattige og rike (Egge & Skurtveit, 2023). Omtrent ett av ti barn vokser opp i fattigdom (Normann, 2025), og stadig flere blir uføre i ung alder (Ali & Ertesvåg, 2025).

Da samfunnspsykologi alltid må forstås ut fra spesifikke samfunn, er det altså kjærkomment med en norsk introduksjonsbok til fagfeltet. Det er ingen overraskelse at akkurat Ole Jacob Madsen skriver den, med sin årelange interesse for psykologiens rolle i, og påvirkning på, samfunnet. Madsen er psykologspesialist og filosof, samt professor i kultur og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Samfunnspsykologiens historie

Boken begynner med å beskrive historikken bak det vi på norsk kaller samfunnspsykologi. Flere ulike disipliner, som kulturpsykologi, «societal psychology» og «community psychology» spiller en rolle her, så vel som diverse hendelser og strømninger rundt andre halvdel av forrige århundre. For å definere disiplinen beskriver Madsen flere sentrale kjennetegn, inklusive en «gjennomgående orientering mot samfunn og fellesskap og konteksten for menneskers liv, fra interpersonlig atferdsmønstre til hele det sosioøkonomiske systemet, som legger mye av grunnlaget for menneskers tanker, følelser og handlinger» (s. 10). Det er ingen enkel øvelse å knytte samfunn og psykologi sammen, men Madsen overbeviser her leseren om samfunnspsykologiens egenart og relevans.

I Norge har disiplinen en særegen fremvekst som blant annet preges av profesjonsutviklingen til norske psykologer. Denne gjør at vi her mer enn i andre land lett forbinder psykologi med klinisk virksomhet. Madsen er imidlertid opptatt av å ikke innsnevre forståelsen av samfunnspsykologi til et spørsmål om profesjon: «Hvis vedkommende forholder seg til samfunnspsykologiens prosjekt og forsøker å utøve den, opererer de uansett som samfunnspsykolog» (s. 39). Uten å gå inn i titteldebatten her gir Madsen gode argumenter for fallgruvene ved en svært klinisk orientert forståelse av psykologien, inklusive faren for å individualisere sosiale problemer til psykiske helseutfordringer.

Les hele anmeldelsen: Kampen for fellesskapet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK En kort introduksjon til samfunnspsykologi FORFATTER Ole Jacob Madsen ÅR 2025 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 175

0

Her er skåringsverktøyene for schizofreni og psykose

 
trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester for schizofreni og psykose på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket. Her er noen smakebiter av skåringsverktøy på schizofreni- og psykosesidene:

BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

HONOS – Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

Kiddie-SADS-PL DSM-5 Tilleggshefte 2 – Schizofrenispektrum og andre psykotiske lidelser Dette verktøyet er til bruk for barn. Det er et tilleggshefte til Kiddie-SADS screeningintervju. 

 

Aktuelle lenker:

Schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.23.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

 

0

Dette sier oppslagsverkene om angstlidelser

engstelig tenåringsjente sjekker mobilen
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.

Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler om generalisert angstlidelse, panikklidelse og fobier.

Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Legemiddelhåndboken

Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

0

Nytt nummer av The Nordic Psychiatrist: Lost in translation (Norsk psykiatrisk forening)

Kvinnelig lege med ung pasient
Temanummeret handler om språk og kommunikasjon i bred forstand. Ill. foto: Colourbox.

I det nye nummeret av The Nordic Psychiatrist, det felles tidsskriftet for de nordiske psykiatriske foreningene, har vi valgt å rette søkelyset mot utfordringer i mellommenneskelig kommunikasjon. Utfordringene er mange, men det finnes også en rekke muligheter til å bygge bro over vanskelighetene. En grunnleggende forutsetning for å lykkes er ydmykhet i møtet med utfordringene og ikke å ta for gitt at budskapet er mottatt slik vi mente det, bare fordi vi selv tror det. Det finnes en rik kunnskap om tematikken blant kolleger i de nordiske landene, og de deler raust av sin innsikt i dette nummeret. God lesning!

Anne Kristine Bergem

Lost in translation

I The Nordic Psychiatrists redaksjonsmøte I februar i år ble temaet «Lost in translation» valgt som tittel. Det er stor bredde i artiklene i utgaven, og vi håper leserne vil ha glede og nytte av bidragene. Redakasjonen ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere som har delt av sin sin erfaring og kunnskap gjennom tekster og intervjuer.

Redaksjonen har bestått av sjefsredaktør Hans-Peter Mofors, Sverige, Marianne Kastrup, Danmark, Goda Tikniūtė, Litauen, Páll Matthíasson, Island og Anne Kristine Bergem, Norge.

Redaksjonen vil også benytte anledningen til å takke Marianne Kastrup for mange års engasjement, da dette er hennes siste utgave. Fra høsten ønsker vi Nicolai Gundtoft Uhrenholt velkommen som dansk redaktør. Han er lege i spesialisering I psykiatri, og fullfører i disse dager sin phd.

God lesning!

Hele utgaven kan leses her: https://www.thenordicpsychiatrist.com/

Vi tilbyr også en innholdsoversikt for dem som ønsker å gå rett til enkeltsaker:

Theme: Editorials

Main theme: Lost in translation

Theme: Education

Theme: Nordic Journal of Psychiatry

0

Kartleggingsverktøy og etikk (Erfaringskompetanse.no)

Psykolog med pasient
Etikkutvalget peker på flere prinsipper som kan bidra til etisk og forsvarlig bruk av kartleggingsverktøy. Ill. foto: Colourbox.

Må standardisering nødvendigvis oppleves fremmedgjørende og belastende, ja, kanskje uetisk? Etikkutvalget i Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NKTF) har drøftet hva som kan bidra til etisk forsvarlig praksis ved bruk av kartleggingsverktøy.

Eskil Skjeldal

På kognitiv.no, hjemmesiden til NKTF, finnes en oversikt for helsepersonell, med kartleggingsverktøy som er i bruk i klinikk og forskning, ulike informasjonsfilmer, nyttige lenker og manualer. Her er også filmer som tilbyr selvhjelp og en stor oversikt over videreutdanning for ulike yrker innen helse.

Standardisering og etikk

Bruken av kartleggingsverktøy, som spørreskjemaer og semistrukturerte intervjuer, er en integrert del av diagnostikk og behandlingsplanlegging. Bruken reiser samtidig etiske spørsmål. For er det riktig å belaste alle pasienter med omfattende skjemaer i en sårbar livssituasjon? Eller kan det være uetisk å la være å bruke disse verktøyene?

Risiko, sårbarhet og objektiv forståelse

I en tekst forfattet av etikkutvalget drøftes problemfeltet som oppstår når standardisering møter sårbarhet: «Det finnes en reell risiko for at kartlegging kan oppleves som fremmedgjørende og belastende, noe som igjen kan svekke behandlingsalliansen og føre til unøyaktige svar. Dette gjelder ikke bare voksne pasienter, men også barn og ungdom og deres foresatte. Samtidig finnes det gode faglige og etiske argumenter for kartlegging. Standardiserte verktøy kan bidra til en mer objektiv forståelse av pasientens situasjon, styrke mulighetene for målrettet behandling og fungere som grunnlag for evaluering av tiltak. Spørsmålet blir derfor hvordan vi kan bruke kartleggingsverktøy på en måte som ivaretar både pasientens verdighet og behov for skreddersydd behandling.»

Viktige prinsipper:

Etikkutvalget peker på flere prinsipper som kan bidra til etisk og forsvarlig bruk av kartleggingsverktøy:

  • Klinikere må ha god opplæring i bruk, og tolkning, av verktøyene.
  • Pasienter og pårørende må få tydelig informasjon om hensikten med kartleggingen og hvordan dataene brukes.
  • Resultater må kommuniseres tilbake på en meningsfull måte, også når informasjonen hentes inn digitalt.
  • Behandleren må være åpen om verktøyenes begrensninger.
  • Det må tas hensyn til pasientens alder, språk, kognitive forutsetninger og eventuelt andre begrensninger.
  • Behandlere må bruke verktøy også for å vurdere egen strategi og evaluere at de tiltakene de tilbyr faktisk gir ønsket effekt.

Kilde: Kartleggingsverktøy og etikk – Erfaringskompetanse.no

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑