Det ble flere angst-diagnoser blant unge menn, men ikke blant unge kvinner. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Colourbox.
Flere angstdiagnoser med psykolog-samarbeid Sannsynligheten for at unge menn fikk en angstdiagnose, økte med psykolog og psykiater tilknyttet fastlegekontoret.
Resultater fra en norsk studie, publisert i tidsskriftet BMJ Open, viser at unge menn mellom 16 og 24 år oftere fikk angstdiagnose etter at fastlegen fikk psykolog og psykiater tilknyttet legekontoret. Forskerne påviste ikke en tilsvarende forskjell for unge kvinner.
– At økningen i angstdiagnoser bare var signifikant for menn, kan bety at dette er en pasientgruppe som ellers ikke ville ha blitt funnet, sier førsteforfatter og professor emeritus Ole Rikard Haavet til Forskningsnytt, nettstedet til Allmennmedisinsk forskningsfond.
Haavet er selv mangeårig fastlege. Forskeren tror det kan være enklere å oppdage unge kvinner med psykiske helseproblemer.
– Når psykolog og psykiater blir tilknyttet fastlegekontoret, øker fastlegenes kompetanse og evnen til å fange opp psykiske lidelser – det blir enklere å finne «nåla i høystakken». Annen forskning har vist at det kreves ganske høy kompetanse for å oppdage sykdom og kunne tilby effektiv behandling for unge med psykiske lidelser, sier Haavet om funnene.
Forskerne presenterer en modell som fremhever lidelse hos psykopaten, og som illustrerer en skjevutvikling som kan justeres med behandling. Ill.foto: Colourbox.
Dynamisk Modell av Psykopati portretterer lidelse hos psykopaten og gir et utgangspunkt for behandling.
Av Aina Sundt Gullhaugen
The Mask of Sanity (Cleckley, 1941) la grunnlaget for dagens forståelse av psykopati som en forstyrrelse som skaper lidelse for andre. I en nylig publisert artikkel i Psychoanalytic Psychology presenterer vi en modell som fremhever lidelse hos psykopaten, og som illustrerer en skjevutvikling vi mener kan justeres med behandling (Gullhaugen et al., 2021).
Cleckley beskrev psykopaten som et tilsynelatende velfungerende individ med gode evner og fravær av plager. Personen er imidlertid upålitelig, bryr seg ikke om det hensynsløse han eller hun foretar seg, og bidrar ikke til fellesskapet. Personen er også følelsesmessig og relasjonelt frakoblet og mangler innsikt i egen fungering. Cleckley oppfattet psykopati som et resultat av en biologisk endring, og forsøkte ikke å forstå psykopatens indre dynamikk og psykologi. «This disease is beyond my practice» (s. 416) oppsummerer Cleckleys tanker om behandling. Cleckleys kliniske profil ble empirisk validert av Hare (2003), hvis Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) har blitt regnet som gullstandard-mål på psykopati de siste tiårene (Hare, 2020). PCL-R sikret at fagfolk verden over studerte det samme fenomenet, som har en prevalens på 1,2–4,5 % i befolkningen (Sanz-García et al., 2021). Diagnostisk forbindes psykopati med dyssosial personlighetsforstyrrelse, men personer med høy PCL-R-skår fyller ofte kriterier fra flere personlighetsforstyrrelser (Hildebrand et al., 2004).
En integrert psykopatimodell
De fleste psykopatimodeller (Cooke et al., 2004; Patrick et al., 2009) baserer seg på temaene som inngår i Cleckleys profil og Hares sjekkliste. Den samme dyssosiale og mangelfulle fungeringen listes mer eller mindre omfattende, men like fragmentert opp. Selv spurte jeg «er psykopati og lidelse gjensidig utelukkende konstrukter» i min doktorgrad (Gullhaugen, 2012), ut ifra en tanke om at vi ikke vil kunne hjelpe psykopater før vi forstår hva som er vanskelig for dem. En slik forståelse representerer en mer integrert tilnærming til psykopati.
Boka stiller grunnleggende spørsmål om selve grunnlaget for fagfeltet psykiatri.
På noe over 200 sider retter forfatteren, professor Ragnfrid Kogstad, et kritisk søkelys mot store deler av virksomheten i psykisk helsevern. Ikke minst reises en kritikk mot holdninger til pasienter, diagnosesystemer og konkrete diagnoser som «schizofreni».
Anmeldt av Aslak Syse
De ses som konstruksjoner som fører til så store skader at de mister legitimitet. Det er rimelig ut fra bokas innledning, oppbygning og innhold å se den som en debattbok der det stilles essensielle spørsmål om selve grunnlaget for fagfeltet. Som forfatteren presiserer i innledningen, er problematiseringen av «kunnskapsgrunnlaget så vel som definisjonsmakt og hegemoniske tankesett særlig viktig. Mye står på spill. Ikke bare liv og helse, men også menneskers verdighet og muligheten til å beskytte etiske standarder og menneskerettigheter. Dagens kunnskaps- og verdigrunnlag må utfordres.»
Bruk Helsebiblioteket til å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.
Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.
Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av, for å brukes med barn.
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.
For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 158 tester ferdig evaluert, mens 6 er under evaluering.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne riktig behandling. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, gjennom innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.05.2020.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
BMJ Best Practice
Ved lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.09.2020.
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.
Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.
En rekke undertemaer er dekket:
Søvnvansker hos barn og unge
Døgnrytme
Insomni (søvnløshet)
Parasomnier (mareritt og annet)
Søvnighet
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.
Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene for spiseforstyrrelser her.
Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.
Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.
Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, ifølge Legemiddelhåndboken. Det er altså ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn, eller omtrent en i hver klasse, ADHD.
Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:
For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS
For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), og M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).
