Alt av vonde kjensler er ikkje, og bør ikkje, bli diagnostisert som psykiske lidingar.
Hvis psykisk helsevern ikke fantes er ei lettlesen bok med ni kapittel.
Anmeldt av Jeanette Bjørke
Forfattaren, som er psykiater, omtaler enkle samtaleteknikkar, tilbodet innan psykisk helsevern og lovgrunnlaget for helsehjelp, og forklarar skepsisen sin overfor psykiatriske diagnosar og kva følger det bør ha. Sistnemnde står fram som hovudbodskapet i boka.
Forfattaren held fram at livet skjer, og alt av vonde kjensler er ikkje og bør ikkje bli diagnostisert som psykiske lidingar. Han spør retorisk: Hvor mye dametrøbbel skal løses av psykolog? Gjennom boka siterer han skjønnlitterære verk med levande skildringar av korleis psykiske symptom kan arte seg. Aarre har stor tru på at mykje god psykisk helse kan kome av at vanlege folk trør til og snakkar med kvarandre dersom dei får litt hjelp.
Det store antallet sjeldne lidelser gjør at forekomsten av slike lidelser er betydelig totalt sett. Ill.foto: Colourbox.
Sjelden.no har økt antall diagnosebeskrivelser fra rundt 145 til 1200. Beskrivelsene omfatter en rekke diagnoser som kan gi ADHD, autisme, utviklingshemming, eller forsinket psykomotorisk utvikling.
Sjelden.no har diagnosebeskrivelser og læringsressurser for fagpersoner, tjenesteytere og pårørende som trenger kunnskap om medfødte, sjeldne diagnoser.
En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Flere av de sjeldne diagnosene kan gi utviklingshemming, ADHD eller forsinket psykomotorisk utvikling.
Ett eksempel er Dravet syndrom. I katalogen til Sjelden.no er det for hver enkelt diagnose en lenke til søk i Helsebibliotekets søkemotor. I eksempelet med Dravet syndrom gir det treff i flere av Helsebibliotekets kilder. Spesielt UpToDate kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Ikke alle lenkene til Helsebiblioteket gir like gode treff, men vi arbeider med å forbedre søkemotoren slik at treffene også omfatter de engelskspråklige oppslagsverkene.
Autisme
Autismespekterforstyrrelser kan skyldes genetiske syndromer. Sjelden.no har en del nyttige informasjonsfilmer om dette.
Mange sjeldne genetiske syndromer er assosiert med økt hyppighet av autisme. Eksempler på dette er fragilt x-syndrom, tuberøs sklerose, 22q11.2 delesjon, nevrofibromatose type 1, CHARGE-syndrom, Noonan syndrom, Cohen syndrom og Cornelia de Lange-syndrom. Mens man tidligere har ansett autisme for å være én lidelse, har genetiske undersøkelser vist at lidelsen kan ha mange forskjellige årsaker.
Atferdsfenotyper
Atferdsfenotyper er atferdstrekk som er vanlige ved et bestemt genetisk syndrom. Det er sjelden at spesielle atferdstrekk finnes hos alle som har et genetisk syndrom. Derfor skiller mellom genotyper og fenotyper. Men enkelte atferdstrekk er oftere assosiert med bestemte genetiske syndromer.
Smerter og somatikk kan påvirke atferd. Da er det viktig å gjenkjenne dette slik at man kan behandle det riktig. Gjenkjenning av et genetisk syndrom vil kunne gjøre det lettere å finne riktig behandling. For eksempel vil slag mot brystet hos Cornelia de Lange-pasienter kunne skyldes refluksproblemer og kan behandles somatisk.
Andre eksempler på somatisk påvirkning av mentale problemer:
Prader Willi-pasienter har økt forekomst av fedme og mentale symptomer
Downs syndrom-pasienter har økt forekomst av hjerteproblemer, hypertereose, depresjon og demens
Angelman syndrom-pasienter har økt forekomst av epilepsi og søvnvansker
Sjeldentelefonen
Dersom du mistenker at en pasient eller et barn har en sjelden diagnose, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710.
Nyttig for mange
Det er mange sjeldne diagnoser. Derfor vil de fleste allmennleger komme borti flere av dem i løpet av karrieren. Men da hver enkelt av disse medfødte lidelsene forekommer hos få personer, vil helsepersonell ofte ha vanskelig for å gjenkjenne dem. Ressurser som Sjelden.no er nyttige for allmennleger, helsesykepleiere, psykologer, foreldre og andre tjenesteytere. Portalen sjelden.no leveres av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
I PTMF-rammeverket blir fenomener som vi i dag klassifiserer som psykiske lidelser, tolket som respons på opplevde trusler. Ill.foto: Colourbox.
Lars Lien tror ikke at PTMF-rammeverket (The Power Threat Meaning Framework) vil ta over som den rådende modellen for å forstå psykiske lidelser i Norge. Han mener vi allerede har en god modell som minner om det PTMF-rammeverket etterlyser.
Eskil Skjeldal
Respons på opplevde trusler
I forrige uke ble PTMF-rammeverket lansert på norsk. I dette rammeverket blir fenomener som vi i dag klassifiserer som psykiske lidelser, og som gis diagnosenavn, tolket på en annen måte: Som respons på opplevde trusler. Dette kan minne om den kontekstuelle forståelsesmodellen der vi legger vekt på det psykososiale i stedet for det biomedisinske, men kanskje er denne modellen enda mer radikal: De sosiale og ytre forholdene er ikke bare medvirkende forhold som bidrar til psykisk uhelse, men selve hovedgrunnen, det er de som best kan forklare at psykiske lidelser oppstår.
Vi har tatt en prat med Lars Lien om det nye rammeverket. Lien er leder i Norsk psykiatrisk forening.
Viktig med alternativer
– PTMF-rammeverket er nå oversatt til norsk. Det kom ut i 2018. Hva tenker du som leder i NPF om dette alternativet til de psykiatriske diagnosene?
– Det er viktig at det kommer nye alternative tenkemåter. Men jeg har ikke noe tro på at dette slår igjennom. Det er mange grunner til det: Vi har allerede et rammeverk og en tenkning, som minner om det PTMF-rammeverket etterlyser: Den recoveryorienterte tilnærmingen er allerede et nyttig og utfyllende perspektiv til den mer tradisjonelle tilnærmingen. Dette rammeverket er godt fordi det kan integrere det perspektivet og de begrepene vi allerede har.
En del av PTMF-rammeverkets fokus på oppløsning av diagnosene kan vi også se at allerede har slått igjennom i den nye ICD-11, for eksempel for personlighetsforstyrrelser. Der har vi gått vekk fra at det er 11 ulike forstyrrelser, nå snakker vi om alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelse. Denne oppløsningen av de 11 kategoriene skal fjerne oss fra de subspesifikke diagnosene. Men min hovedinnvending mot rammeverket er dette: Jeg tror vi har behov for diagnosene som et grunnlag for spesifikk behandling. De har stått lenge, de har bidratt til god kunnskap, både behandlingskunnskap, men også biososial kunnskap om psykiske lidelser. Denne kunnskapen har allerede bidratt til å drive faget fremover.
Forfatterne ønsker å fremme selvstendig tenkning og pirre motforestillinger.
Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri er skrevet av de erfarne barne- og ungdomspsykiaterne Grøholt, Weidle, Garløv og Ramleth. Boken er den sjette utgaven siden 1989, og er siden den gang omfattende redigert og oppdatert.
Anmeldt av Bjørg Rosland
Tidligere het boken Lærebok i barnepsykiatri, selv om den også tidligere inneholdt ungdomspsykiatri. Forfatterne tar hensyn til den rivende utviklingen i faget de siste 30 år, og høyde for nye endringer i diagnosesystemet.
Målgruppen er studenter i grunn- og videreutdanninger innen helsefag, pedagogikk, sosialfagene, medisin og psykologi samt ansatte i første- og andrelinjetjeneste.
Hensikten med boken er ifølge forfatterne «å vise det allmenngyldige i barnepsykiatrisk problematikk for å forstå enkeltmennesker». I tillegg presiserer de nødvendigheten av «å arbeide ut fra teoretiske forståelsesmåter som gjør det mulig å sette empiriske fakta inn i en meningsfull sammenheng». Forfatterne ønsker også å fremme selvstendig tenkning og pirre motforestillinger.
Berit Grøholt, Bernhard Weidle, Ida Garløv et al. Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri 6. utg. 414 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2022. Pris NOK 649 ISBN 978-82-15-04845-1
Også mindre mengder trening kan gi betydelige gevinster for mental helse. Ill.foto: Colourbox.
Anerkjente JAMA Psychiatry publiserte nylig en systematisk oversikt som viser sammenheng mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for fysisk aktivitet. Studien er fritt tilgjengelig og kan leses her.
Målet med studien var å finne ut om risiko for depresjon er avhengig av treningsmengden, altså om det er et dose-responsforhold. Forskerne gikk gjennom publiserte, prospektive studier av trening og depresjonsrisiko hos voksne. I prospektive studier følges deltakerne fremover i tid.
Omfattende søk og mange deltakere
Forskerne gikk gjennom databasene PubMed, SCOPUS, Web of Science og PsycINFO. De inkluderte studier som omhandlet fysisk aktivitet på flere intensitetsnivåer, der deltakerne ble fulgt i minst tre år. 15 studier med 191 130 deltakere og 2 110 588 personår ble inkludert.
Depresjon viktigste utfallsmål
Depresjon var det viktigste utfallsmålet i de inkluderte studiene. Depresjon ble registrert på flere måter, blant annet ved:
deltakerne rapporterte selv at de hadde fått diagnosen alvorlig depressiv lidelse av en lege
registerdata
deltakerne oppfylte kravene til depresjonsdiagnose i diagnostiske intervjuer
deltakerne hadde depresjonssymptomer over cutoff-verdi for et screeninginstrument
Trening er nyttig også i små doser
Anbefalt treningsmengde tilsvarte 2,5 timer rask gange ukentlig. De som hadde treningsmengder på halvparten av den anbefalte mengden, hadde 18 prosent lavere risiko for depresjon enn dem som ikke trente, mens de som oppfylte anbefalt treningsmengde, hadde 25 prosent lavere risiko.
Denne systematiske oversikten og metaanalysen viser altså betydelige mentale helsegevinster ved å være fysisk aktiv, selv på nivåer under folkehelseanbefalingene. Helsepersonell bør derfor oppmuntre til økt fysisk aktivitet for å forbedre mental helse, mener forfatterne.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.
SCOPE Mini kartlegger sosial deltakelse blant personer med psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.
SCOPE-mini er navnet på verktøyet. I tillegg til oversettelsen har de norske forskerne fått validert verktøyet for bruk blant personer med rus og psykiske lidelser.
Internasjonalt har SCOPE-mini vært benyttet for å kartlegge sosial deltakelse blant personer med psykiske lidelser. Det norske forskningsteamet, ledet av postdoktor Marja Leonhardt, ønsket å finne ut om verktøyet også egnet seg til bruk for personer med rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser).
Vi er i gang med et større forskningsprosjekt innen Virtual Reality (VR) hvor vi skal undersøke hvordan VR kan bidra til sosial deltakelse i samfunnet. Til dette forskningsprosjektet trenger vi et verktøy for å måle sosial deltakelse.
– Innledningsvis gjorde vi et litteratursøk for å finne egnet verktøy, men fant ikke noe kvalifisert målingsverktøy på norsk. Derfor måtte vi utvide søket, og kom over SCOPE-mini, forteller Leonhardt.
Det viste seg at SCOPE-mini tidligere var brukt blant pasienter med psykiske lidelser i Singapore. Leonhardt tok derfor kontakt med forskeren, og fikk tilgang på verktøyet slik de hadde benyttet det.
Forskingsfunn tyder ikkje på at diagnosane er gyldige eller til stor praktisk hjelp, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.
Psykiatriske diagnostiske kategoriar er ugyldige og lite stabile. Dei seier lite om årsakene til problema, prognosen eller kva som er nyttig behandling. Psykiatrisk diagnostikk kan difor ikkje vere ein føresetnad for forsvarleg helsehjelp.
Helsestyresmakter og tilsynsmyndigheiter krev grundig psykiatrisk diagnostikk i pakkeforløp , i kliniske retningsliner og i behandling av tilsynssaker. Fylkesmannen i Hedmark hevda i 2017 at «å sette diagnoser er påkrevet for å kunne yte forsvarlig helsehjelp», sjølv i eit kommunalt lågterskeltilbod. Statens helsepersonellnemnd skriv at for «å forebygge feildiagnostikk og feilbehandling, forventes det at helsepersonellet gjør systematiske differensialdiagnostiske vurderinger».
Diagnosane skal vere frå klassifikasjonssystemet ICD-10, som byggjer på tredje og seinare utgåver av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Forskingsfunn tyder ikkje på at desse diagnosane er gyldige eller til stor praktisk hjelp. Dei som normerer fagleg verksemd, bør ta høgd for at det er svakt fagleg grunnlag for å hevde at korrekt diagnostikk er ein føresetnad for at helsehjelpa er fagleg forsvarleg.
Leiande ekspertar har mista illusjonane sine om ICD og DSM. Thomas Insel, direktør ved The National Institute of Mental Health (NIMH) i USA 2002–15, meiner at dei dårlege resultata i psykisk helsevern krev ei ny tilnærming til diagnostikken.
