Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Diagnostikk og utredning

Ikke diagnose alltid (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Det ser ut til at debattantene snakker forbi hverandre. Ill.foto: Colourbox.

Loven krever ikke at psykologer alltid skal sette en diagnose, understreker helserettsekspert Anne Kjersti Befring.

Av Øystein Helmikstøl

– Det er en pågående debatt om psykologer og diagnostisering her i Psykologtidsskriftet. Kan du hjelpe oss med å rydde litt? Har psykologer og behandlere plikt til å sette en diagnose på pasientene de behandler?

– Det er ikke et krav i loven om at det alltid skal stilles en diagnose. Pasienten skal få nødvendig og forsvarlig helsehjelp.

– Du har lest innleggene i debatten. Hva vil du si om dem?

– Det er nødvendig og viktig å debattere faglige, etiske og juridiske spørsmål knyttet til diagnoser. Det ser ut til at debattantene snakker forbi hverandre. Det er ikke slik at psykologer alltid skal sette en diagnose. Samtidig kan det være uforsvarlig dersom psykologer sier at de aldri vil sette en diagnose, eller at de overlater til pasienten å avgjøre hvordan psykologen skal opptre utover det som ligger i medvirkningsretten. Ut fra innleggene er det ikke enkelt å si hva som er reell uenighet, og hva som er ulike tilnærminger til spørsmål om diagnostisering.

Les hele saken:Ikke diagnose alltid (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok lagt ut på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er klar i ny utgave. Du kan laste den ned fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. De siste årene har den elektroniske utgaven blitt oppdatert årlig. Det har vært to utgaver av håndboka, en for ansatte og en for studenter og hospitanter. En del av det som omtales, finnes ikke omtalt i vanlige lærebøker, og kan også brukes på vanlig legevakt. I den nyeste utgaven er teksten kortet ned og spisset  ytterligere.

Innenfor noen spesialområder står enkeltpersoner som forfattere. Dr.med. Jon G. Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, skriver om traumatisk påkjenning og panikkangst, psykologspesialist Fredrik A Walby, Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning,  og Ewa Ness skriver om selvmordsforebygging. Psykologspesialist Eivind Normann-Eide ved Avdeling for personlighetspsykiatri skriver om ustabil personlighetsforstyrrelse. Psykiater og spesialist i psykofarmakologi Dag K. Solberg skriver om medikamentell behandling. Psykiater Ole Steen skriver om sykehusinnleggelser. De andre kapitlene står ledelsen ved Psykiatrisk legevakt for. Ewa Ness har vært redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok (PDF)

0

Stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien (FHI)

lege med pasient

Studien omfattet 2000 personer i Trondheim. Ill.foto: Mostphotos.

Andelen av den voksne befolkningen med psykiske lidelser var stabil de første seks månedene av pandemien sammenliknet med månedene før pandemiutbruddet. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Studier fra flere land har vist til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien. Disse funnene ble ikke bekreftet i en norsk studie som undersøkte endringer i forekomst av psykiske lidelser blant 2000 personer i Trondheim. Dette er den første studien som har kunnet se på diagnostiserbare psykiske lidelser fremfor mer allmenne psykiske plager under pandemien. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.

– Vi fant stabile nivåer av psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmord i befolkningen de første seks månedene av koronapandemien sammenlignet med nivået rett før pandemien, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Andelen som ble funnet å ha psykiske lidelser endret seg slik i 2020:

  • februar (før koronapandemien kom til Norge): 15 prosent
  • mars-april: 8 prosent
  • juni-juli: 14 prosent
  • august-september: 12 prosent

– Nedgangen i psykiske lidelser i mars-april er vanskelig å forklare, sier Knudsen. Det har vært spekulert i om nedstengingen av samfunnet førte til lavere stress generelt i den perioden. Det kan også være at folk mobiliserte ekstra i den ekstraordinære situasjonen vi opplevde da. Men foreløpig vet vi lite om faktorer som kan ha hatt beskyttende virkning på den psykiske helsen i denne perioden.

Les hele saken: Stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien (FHI)

0

Bokanmeldelse: Diagnose: ensomhet (Tidsskriftet Michael)

bokforsider
Ensomheten øker, og har gjort det over mange år.

Ensomhet er en indikator på en samfunnstilstand. Er det stor ensomhet, er samfunnet desintegrert og grunnen er beredt for autoritære politikere og bevegelser.

Anmeldt av: Berit Bringedal

Dette er Noreena Hertz’ radikale og, for meg, mest interessante poeng i Ensomhetens århundre. Boken har fått stor oppmerksomhet, som ensomhet har fått økende oppmerksomhet i de siste årene. Temaet er ekstra aktuelt nå under pandemien, de fleste av oss kan kjenne følelsen, men ensomheten vil selvsagt ikke forsvinne selv om pandemien gjør det.

Ensomheten øker, og har gjort det over mange år. Kanskje fra omkring 1970, om vi godtar Hertz’ diagnose. Hun mener årsaken ligger i nykapitalismen, «en spesielt brutal form for kapitalisme» som fikk fotfeste med Thatcher i Storbritannia og Reagan i USA i 1980-årene. Det er en økonomisk politikk som fremmer og forsterker menneskets egoisme, bygget på idéen om individuell «frihet», fritt marked, frie valg, frihet fra myndighetenes innblanding. Og det er et økonomisk system med store negative konsekvenser, for enkeltmennesket og for samfunnet. Gjennom omfattende dokumentasjon viser Hertz hvordan nykapitalismen sprenger fellesskap, skaper ensomhet og i neste instans øker tilslutningen til autoritære bevegelser, noe også Hannah Arendt (1906-75) beskrev i The Origins of Totalitarianism (1951).

Les mer: Diagnose: ensomhet (Tidsskriftet Michael)

Diagnose: ensomhet Michael 2021; 18: 111–4. Noreena Hertz Ensomhetens århundre: hvordan finne sammen i en verden som splitter oss Oslo: Res Publica, 2020 378 s. Pris NOK 399,- ISBN 9788282262156

Erik Lunde. Sammen er vi mer alene Oslo: Vårt land forlag, 2020 210 s. Pris NOK 299. ISBN 9788293368700

0

Retningslinjer for utredning av demens – samlet på ett sted

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak ved demens skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen demensområdet. Her er en oversikt over ressursene.

I dag regner man med at det finnes 100 000 personer i Norge med demens, ifølge Demenskartet.no. Mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mulig demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens, og mot pårørende.

Helsedirektoratet ga i 2017 ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Målet med retningslinjen er å bidra til bedre utredning, og til at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. Retningslinjens kapitler oppdateres fortløpende. Les retningslinjen

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

Helsedirektoratets har en egen temaside for Demens. Her finner du en oversikt med lenker både til demensutredning i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, og opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no), kunne være til hjelp. Veilederen beskriver hvordan endel av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt. RETTELSE: Antallet personer i Norge med demens rettet fra 80 000 til 100 000 26.04.2021.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

0

Fastleger har satt flere p-diagnoser under pandemien (Dagens Medisin)

engstelig eldre mann hos legen
At fastlegen setter en p-diagnose betyr ikke nødvendigvis at pasienten har en psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Flere har oppsøkt fastlegen på grunn av psykisk sykdom eller symptom gjennom pandemien, ifølge aktivitetstall fra Helsedirektoratet.  – Vi må anerkjenne at noen grupper har det vanskelig, sosial ulikhet har blitt forsterket, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. 

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

I Helsedirektoratets aktivitetsstatistikk for perioden mars til desember 2020, fremgår det at antallet konsultasjoner hos fastlegen knyttet til p-diagnoser har økt i alle aldersgrupper sammenlignet med 2019

  • En p-diagnose omfatter både sykdom og symptom og kan bety alt fra reaksjoner på belastende livshendelser til alvorlige psykiske lidelser.
  • At fastlegen setter en p-diagnose betyr ikke nødvendigvis at pasienten har en psykisk lidelse. De mest alvorlige psykiske diagnosene settes vanligvis etter en utredning i spesialisthelsetjenesten.
  • Helsedirektoratet har ikke sett nærmere på fordelingen mellom sykdom og symptom er i aktivitetsstatistikken.
  • Tallene inkluderer både pasienter som allerede har en slik diagnose på det tidspunktet de oppsøker fastlegen og pasienter som får en ny diagnose i forbindelse med konsultasjonen.
  • Antallet p-diagnoser innen de ulike aldersgruppene er lite og tallene må tolkes med forsiktighet.

Økningen var størst blant flest i årets fire siste uker. Men i aldersgruppen 11 -17 år størst i uke 28-31, det vil si juli 2020.

Les mer: Fastleger har satt flere p-diagnoser under pandemien (Dagens Medisin)

0

Kronikk: La trygdesøkeren skrive sin egen erklæring (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med pasient
Pasienten er i utgangspunktet troverdig og kompetent til å redegjøre for sin funksjonsevne, mener forfatteren. Ill.foto: Mostphotos.

Pasienten, ikke legen, bør ha rett og plikt til å redegjøre overfor Nav for hvordan sykdom påvirker arbeidsevnen.

Av Guri Aarseth

I vårt liberale samfunn står idealet om pasientens medbestemmelse og autonomi sterkt. Modellen fungerer fordi den er humanistisk, effektiv og rasjonell. Paternalisme, derimot, bygger på at individet ikke alltid vet sitt eget beste. I folketrygdloven og Nav fungerer paternalisme også som beskyttelse av fellesskapets ressurser: Velferdstjenester er primært innrettet med tanke på å få folk i jobb og redusere økningen av trygdemottakere (arbeidslinja). Leger opptrer derfor overstyrende i trygdemedisinske konsultasjoner. Legens pålagte oppgave med å dokumentere medisinsk forklart arbeidsuførhet overfor Nav innebærer imidlertid, etter mitt syn, en form for paternalisme som er lite funksjonell både for legen, pasienten og Nav.

Kravet til leger om å dokumentere pasientens funksjons- og inntektsevne hviler på en implisitt antagelse om at pasientens stemme – i motsetning til legens – ikke er troverdig eller saklig (objektiv). Jeg vil argumentere for at uføretrygdsøkeren i utgangspunktet er troverdig og kompetent til å redegjøre for sin alminnelige og spesifikke funksjonsevne og for sin (reduserte) mulighet til å skaffe seg en inntekt. En pasientegenerklæring bør innføres i uføresaker og være dokumentasjon på lik linje med fastlegens medisinske ekspertise.

Les hele kronikken: La trygdesøkeren skrive sin egen erklæring (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Klinisk relevant om psykologi for leger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka spenner vidt, men holdes sammen av fast struktur.

Denne boka er ment å være en praksisnær og anvendelig lærebok i psykologi for yngre leger og medisinstudenter. Ambisjonen er å favne hele mennesket i den tiden vi lever i.

Anmeldt av Tuva Kolstad Hertzberg

Dette forklarer den store spredningen i temaene. Temaene belyses fra et psykologisk perspektiv, og de har til hensikt å gi leseren klinisk anvendelig evidensbasert kunnskap, i tillegg til å innby til teoretisk og personlig refleksjon. Bokas forfattere er forskere som har klinisk erfaring innenfor de områder de beskriver.

Boka er skrevet på dansk og har 22 enkeltkapitler som er skrevet av ulike forfattere. Kapitlene har en gjennomgående lik struktur, noe som gjør at boken fremstår helhetlig til tross for et vidt spenn av temaer.

Alle kapitlene starter med hovedpunkter. Bokser med spørsmål ment for teoretisk og personlig refleksjon, illustrerende kasuser og figurer bidrar til en ryddig og oversiktlig fremstilling, som enkelt kan brukes i den kliniske hverdagen.

Les hele anmeldelsen: Klinisk relevant om psykologi for leger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Malene Flensborg Damholdt, Mimi Yung Mehlsen Psykologi i medicinsk praksis 364 s, tab, ill. København: FADL’s forlag, 2020. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93590-86-1

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑