Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Milepæl i depresjonsbehandling (Norsk psykiatrisk forening)

deprimert kvinne
Ketamin har blitt brukt «off label» til å behandle resistent depresjon. Ill. foto: Colourbox.

Behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon fikk «ja» i Beslutningsforums møte 25.august. En av dem som er svært glad for avgjørelsen, er Lowan Stewart. Han har i en årrekke arbeidet for at behandlingen skal være tilgjengelig for mennesker som trenger den, og har sett utallige pasienter bli friske. Også leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, er fornøyd med beslutningen.

Anne Kristine Bergem

Ja til offentlig ketaminbehanding

I Dagens medisin kunne man mandag 25.08. lese følgende:

Av 17 metoder som ble vurdert i Beslutningsforum sitt august-møte mandag fikk 15 av behandlingene ja. Blant dem var behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon. 

I Norge brukes ketamin utenfor indikasjon (off label) for behandlingsresistent depresjon. Siden 2020 har Sykehuset Østfold, og etter hvert Sykehuset Innlandet og Stavanger universitetssjukehus gitt den utprøvende behandlingen, i tillegg til private klinikker.

I juli kom metodevurderingen fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) på oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder.

Metodevurderingen påpekte at ketamin-behandling har vist lovende resultater.

Kilde: Dagens medisin 25.08.2025

I et intervju med NRK, sier Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening at nyheten om beslutninger er svært gledelig.

– Endelig har vi et nytt verktøy i verktøykassa vår i møte med mennesker med alvorlig depresjon som ikke har hatt nytte av annen behandling.

Han mener at pasientgruppa har lidd over lang tid. Til Aftenposten  uttaler han at mye lidelse nå kan reduseres.

– Innføring av ketaminbehandling vil kunne spare mange menneskeliv og sykmeldinger, sier Lien i intervjuet.

Les hele saken

Debatt: Polarisert ketamin-debatt (Dagens Medisin)

opptrekk i sprølyte
Godkjenningen av ketamin i behandling av resistent depresjon har blitt møtt med ulike reaksjoner. Ill. foto: Colourbox.

Nei, ketamin er ikke et rusmiddel. Men det brukes rekreasjonelt illegalt og har ruspotensial. Kan vi samles mot midten i et ordskifte der denne dobbeltheten heller tåles?

Mari de Flon Hetland

I august ble Norge først i verden til offentlig godkjenning av ketamin for depresjon. Men hva er depresjon, all den tid vi omtaler det som noe som kan behandles, bare vi finner riktig medisin?

Psykiater Erling Hillestad kaller godkjenningen «et eksperiment med potensielt stor risiko for pasientene». Overlege i rus og avhengighet Andreas Walh Blomkvist omdefinerer satsingen til en «forsiktig innføring». Begge fremstår dels polarisert, på hver side av en mer uangripelig virkelighet.

Har ruspotensial

Wahl Blomkvist skriver «Dette er ikke et rusmiddel som brukes rekreasjonelt i nye klær; det er et grundig undersøkt legemiddel med dokumentert effekt for en konkret indikasjon (..)». Nei, ketamin er ikke et rusmiddel. Men det brukes rekreasjonelt illegalt og har ruspotensial. Kan vi samles mot midten i et ordskifte der denne dobbeltheten heller tåles? Her er ketamin i godt selskap med andre ubestridte hjelpere, som morfin. Å tydeliggjøre et skarpt skille mellom ketamin som medisin og ketamin illegalt har antagelig vært nødvendig for å løfte feltet dit det står i dag. Men nå er tiden moden for en åpnere fase.

Jeg stiller meg videre spørrende til hvor konkret indikasjonen ved behandling av depresjon er, slik Wahl Blomkvist formulerer det. Depresjon kjernekriterier er vedvarende nedstemthet, tap av interesse og glede, og redusert energi. Etter 15 år i arbeid innen psykisk helse har jeg knapt møtt en pasient som ikke huker av på alt dette. Ja, forskning viser at depresjon sammenfaller med endring i hjernens nevrotransmittere. Men denne forskningen er ikke konkret, den er komplisert. Det kliniske grunnlaget for å stille diagnosen forteller omed få unntak ikke mer enn feber forteller at det foreligger infeksjon eller et annet underliggende problem. «Behandlingsresistent depresjon» defineres ved vurdering for ketamin til manglende effekt av to antidepressiva.

Les hele innlegget: Polarisert ketamin-debatt (Dagens medisin)

Depresjon hos eldre: Nettside og e-kurs (Erfaringskompetanse.no)

deprimert eldre mann
Depresjon er annerledes enn det å være trist, ensom eller i sorg. Ill. foto: Colourbox.

Nasjonalt senter for aldring og helse har laget en nettside med anbefalt behandling og rådgiving for depresjon hos eldre.

Eskil Skjeldal

Ekstra utfordrende for eldre?

Depresjon er den vanligste psykiske sykdommen hos eldre. Det er annerledes enn det å være trist, ensom eller å være i sorg, og tilstanden kan være ekstra utfordrende på grunn av eldres sammensatte sykdomsbilde. Nasjonalt senter for aldring og helse har laget en fellesside med en rekke ressurser til de som arbeider med eldre mennesker der depresjon og selvmord kan være aktuelle utfordringer.

Depresjonhoseldre.no

På depresjonhoseldre.no finner du kunnskapsbaserte anbefalinger, manualer, sjekklister og arbeidshefter. Her er videoer, podkast, foredrag og e-læringskurs. Du finner informasjon om behandling, problemløsningsterapi (PLT), søvn, selvhjelp, alkohol, selvmord, fysisk aktivitet og sosial kontakt m.m. Du vil også finne kurset Takk, bare bra…, et kurs i forebygging og mestring av depresjon for personer over 60 år. Kurset bygger på kognitive teorier, hvor deltakerne får opplæring og innsikt i hvordan deres tanker påvirker egne følelser og handlinger.

Se også Helsenorge sine sider om depresjon hos eldre. Se vår temaside om eldre og psykisk helse/rus her.

Kilde: Depresjon hos eldre: Nettside og e-kurs (Erfaringskompetanse.no)

Levekår, emosjonelle plager, resiliens og foreldrestress – en kartlegging av flyktningfamilier fra Ukraina (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mor og datter nærbilde
Flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår. Ill. foto: Colourbox.

Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk opplæringsprogram som tilbys alle nyankomne flyktninger til Norge. Programmet inkluderer bl.a. samfunns- og språkopplæring og foreldreveiledning.

Ragnhild Bjørknes, June T. Forsberg, Elfrid Krossbakken, Merete Saus, Simon-Peter Neumer, Marcela Douglas Aranibar, Pål Wessel og Lene-Mari Potulski Rasmussen

I 2023 fikk kommunene tillatelse til å tilpasse og forkorte foreldreveiledningen for ukrainske flyktninger på grunn av kapasitetshensyn. For å gjennomføre velinformerte tilpasninger av foreldreveiledningen har kommunene behov for mer informasjon om de spesifikke behovene til foreldre fra Ukrania.

Målet med studien var å fremskaffe kunnskap som kan hjelpe beslutningstagere i videre planlegging og tilpasning av sosial- og helsetjenesten, ved å se på levekår, emosjonelle plager, foreldrestress og resiliens hos ukrainske flyktningfamilier.

Deltagere var familier med barn i alderen 6–12 år fra syv ulike kommuner som besvarte et elektronisk spørreskjema som inkluderte Hopkins Symptom Checklist (kortversjon), Resilience Scale for Adolescents og Parenting Stress Index (kortversjon).

Vi fant at flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår, og at 26 % av utvalget rapporterte symptomer på angst og depresjon. Til tross for symptomnivået rapporterte foreldrene høye sosiale ressurser, familiesamhold og lave nivåer av foreldrestress.

Det er imidlertid viktig å merke seg at psykiske vansker og økt foreldrestress kan dukke opp etter en viss periode etter flukt til og bosetting i Norge, og at dårlige økonomiske forhold kan forsterke disse bekymringene.

Les hele artikkelen: Levekår, emosjonelle plager, resiliens og foreldrestress – en kartlegging av flyktningfamilier fra Ukraina (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mildere enn fryktet når pasienter slutter med antidepressiva

eldre deprimert mann som tar piller
Forskergruppen konkluderer med at selv om det er vanlig å oppleve plager etter seponering, er det gjennomsnittlige symptombildet mildt. Ill. foto: Colourbox.

En stor systematisk oversikt og meta-analyse publisert i JAMA Psychiatry kaster nytt lys over hva som skjer når pasienter avslutter behandling med antidepressiva. Forskningen viser at selv om mange opplever enkelte kroppslige og psykiske symptomer, er disse som regel milde og ligger under terskelen for det som defineres som et klinisk betydningsfullt seponeringssyndrom.

Forskernes konklusjon var at personer som sluttet med antidepressiva, i gjennomsnitt opplevde ett ekstra symptom sammenlignet med dem som fortsatte med behandlingen, eller som seponerte placebo.

Det vanligste symptomet i de første to ukene etter avslutning var svimmelhet, fulgt av plager som kvalme, vertigo og nervøsitet. Likevel var det ingen tydelig økning i depressive symptomer i tiden rett etter seponeringen.

Viktig skille mellom abstinens og tilbakefall

Forskerne understreker at depressive symptomer ikke var mer utbredt hos dem som sluttet med medisinen. Det betyr at dersom depresjon utvikler seg på et senere tidspunkt, er det sannsynligvis snakk om et tilbakefall av selve sykdommen – ikke en direkte følge av seponeringen.

Grundig datagrunnlag

Analysen baserte seg på gjennomgang av store medisinske databaser som Embase, PsycINFO, Ovid MEDLINE og Cochrane Library og inkluderte data fra 50 kliniske studier med til sammen 17828 deltakere. Oppfølgingstiden strakte seg fra én dag til nesten et år, og både ulike typer antidepressiva og pasientgrupper ble analysert.

Resultatene viste en økt risiko for svimmelhet (odds ratio 5,52), samt en tydelig, men mindre markert økning i kvalme, vertigo og nervøsitet.

Klinisk betydning

Forskergruppen konkluderer med at selv om det er vanlig å oppleve plager etter seponering, er det gjennomsnittlige symptombildet mildt. Den viktigste kliniske implikasjonen er derfor behovet for å skille mellom kortvarige og forbigående seponeringssymptomer og ekte tilbakefall av depresjon, som krever behandling.

Studien gir dermed et mer nyansert bilde av fryktede abstinensliknende symptomer, og kan bidra til bedre pasientinformasjon og tryggere nedtrapping av antidepressiva i klinisk praksis.

Dette sammendraget ble laget med støtte av KI-tjenesten Perplexity, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Incidence and Nature of Antidepressant Discontinuation SymptomsA Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Psychiatry)

Relevante søkeord: depresjon, antidepressiv, SSRI, seponering

Oppsummert forskning om depresjon og mani

trist kvinne ved pc
Enkeltstudier gir sjelden hele bildet. Ill. foto: Colourbox.

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til slike soppsummeringer om depresjon og andre stemningslidelser nederst i artikkelen.

Enkeltstudier om effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.

Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Sykdom og behandling>Psykisk helse>Depresjon>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjoner med modeller. 

Relevante søkeord: depresjon, bipolar lidelse, stemningslidelser, dysthymi

Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

Mann med hårtap
DMP skjerper oppmerksomheten rundt bivirkninger ved behandling av hårtap. Ill. foto: Colourbox.

Menn som bruker finasterid for behandling av hårtap skal få bedre informasjon om mulige psykiske bivirkninger, inkludert risiko for selvmordstanker. Pakningsvedlegget blir oppdatert, og pakningene vil inneholde et pasientkort som minner om risikoen.

Finasteride 1 mg brukes mot hårtap hos menn og finasteride 5 mg mot forstørret prostata. I 2024 var det over 22 000 menn i Norge som fikk behandling med finasterid.

DMP har totalt mottatt 5 meldinger om mistenkte bivirkninger som handler om selvmordstanker. Meldingene gjelder menn som har vært behandlet for hårtap.

– Det blir en skjerpet oppmerksomhet rundt psykiske bivirkninger ved bruk av finasterid i behandling av hårtap. Vi oppfordrer pasienter som opplever humørsvingninger, seksuelle problemer, depresjon og selvmordstanker til å ta kontakt med lege, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved DMP.

Les hele saken: Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

Nettbasert behandling for angst og depresjon er nå tilgjengelig i hele landet (NAPHA)

deprimert kvinne foran pc
eBehandling kan gjennomføres hjemme, uten ventetid eller gode dataferdigheter.Ill. foto: Colourbox.

Alle de fire helseregionene i Norge tilbyr nå den nettbaserte behandlingen «eBehandling» for angst og depresjon. Metoden er kunnskapsbasert og gis digitalt med støtte fra behandler.

Hanne Wilhelmsen Giske

Angst og depresjon er de største gruppene av psykiske helseutfordringer. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er, ifølge en pressemelding på regjeringen.no, glad for at de nå har fått dette tilbudet på plass i hele landet.  

–  Vi vet at behandlingen virker, og jeg oppfordrer folk til å ta dette i bruk. 

Behandlingen eBehandling (tidligere eMeistring) krever ikke gode dataferdigheter og kan gjennomføres hjemme, uten ventetid. Vestre presiserer samtidig at de som trenger fysisk behandling fortsatt vil få det:  

– For noen vil også kombinasjonen av fysisk og digital behandling være aktuelt. 

Tilbudet skal utvides 

Behandlingen eBehandling tilbys nå for panikklidelse, sosial angst og depresjon. Etter hvert vil behandlingen også tilbys for ADHD, alkohol, pengespillavhengighet. I tillegg vil det bli gitt egne tilbud til ungdom. Per nå er disse behandlingene tilgjengelig i noen av regionene. 

Mer informasjon

Tilbudet om eBehandling er kunnskapsbasert og veldokumentert, og tilbys med støtte fra behandler.

Mer informasjon om behandlingene finner du her: eBehandling (helse-nord.no). 

Kilde: Nettbasert behandling for angst og depresjon er nå tilgjengelig i hele landet (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑