Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Depresjon og mani

Flere skritt, mindre depresjon: systematisk oversikt understreker betydningen av daglig aktivitet

middelaldrende par som går tur
Den systematiske oversikten omfattet mer enn 96  000 voksne. Ill. foto: Colourbox.

En systematisk oversikt og meta-analyse i anerkjente JAMA Network Open tyder på at flere daglige skritt ikke bare beskytter mot hjerte- og karsykdommer, men også kan redusere risikoen for depresjon blant voksne.

Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet, som å gå, kan redusere risikoen for flere helseproblemer. Nå konkluderer en ny systematisk oversikt og meta-analyse med at det også finnes en sammenheng mellom antall daglige skritt og forekomsten av depressive symptomer i den voksne befolkningen.

Forskerne gjennomførte et systematisk søk i flere store databaser, inkludert PubMed, PsycINFO, Scopus, SPORTDiscus og Web of Science, for å finne observasjonsstudier som målte både daglige skritt og depresjon. Totalt ble 33 studier med til sammen 96 173 voksne inkludert i analysen.

Tydelige resultater

Resultatene var klare: Jo flere skritt man tar daglig, desto lavere er risikoen for depressive symptomer. Personer som gikk 10 000 skritt eller mer per dag, hadde betydelig færre symptomer på depresjon sammenlignet med de som gikk under 5000 skritt. Også de som gikk mellom 5000 og 9999 skritt daglig, opplevde en positiv effekt. I tillegg viste studien at de som gikk 7000 skritt eller mer, hadde lavere risiko for å utvikle depresjon over tid, sammenlignet med demsom gikk mindre.

Funnene understreker at det er viktig å inkludere psykisk helse i anbefalingene for fysisk aktivitet. Forskerne understreker behovet for flere langtidsstudier for å bekrefte den beskyttende effekten.

Les hele artikkelen: Daily Step Count and Depression in Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Netw Open)

Dette artikkelsammendraget ble delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity. Deretter ble det redigert og kvalitetssjekket av redaksjonen.

Relevante søkeord: fysisk aktivitet, skritteller, depresjon, voksne

0

Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert (FHI)

Par hos legen.
Psykiske utfordringer hos ett famliemedlem kan påvirke hele familien. Ill. foto: Colourbox.

Det har de siste årene vært en økning i andelen unge som oppsøker fastlege for å få hjelp med psykiske utfordringer. I en ny analyse fra FHI har forskere undersøkt hvordan resten av familien påvirkes av at en tenåring sliter med depresjon.

Kort oppsummert

  • Det har de siste årene vært en økning i andelen unge som oppsøker fastlege for å få hjelp med psykiske utfordringer.
  • I familier hvor en tenåring oppsøker fastlege for å få hjelp for depresjon, så forskerne at flere foreldre og søsken ønsker hjelp fra fastlegen med egen psykisk helse sammenlignet med familier der tenåringen ikke har depresjon.
  • Forskerne antar at det skyldes at når én i familien har psykiske utfordringer, kan det påvirke den psykiske helsen til resten av familien.

Les hele saken: Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert (FHI)

0

Bør fastleger sykmelde pasienter med depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinnelig lege med deprimert kvinnelig pasient
Retningslinjene anbefaler å unngå sykemelding så langt som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Fastlegers praksis og holdninger til sykmelding ved depresjon varierer mye, viser en ny studie.

Berit Horn Bringedal, Øystein Hetlevik

Fastleger må balansere mellom myndighetenes restriktive anbefalinger om sykmelding og pasientenes behov for støtte. Norske retningslinjer anbefaler å unngå sykmelding så langt som mulig ved mild til moderat depresjon. Samtidig blir vel 50 % av pasienter som kommer til lege med depresjon, sykmeldt, de aller fleste relativt kortvarig.

«Blant dem som oppfattet sykmelding som en del av behandlingen, var det færre som hadde som mål å unngå sykmelding»

Studien, som omfattet 221 fastleger, viste at 67 % svært ofte eller ofte forsøkte å unngå sykmelding for en pasient med depresjon. Samtidig anså 68 % sykmelding som en del av behandlingen, og 16 % tok initiativ til å foreslå dette uten at pasienten selv tok det opp. Blant dem som oppfattet sykmelding som en del av behandlingen, var det færre som hadde som mål å unngå sykmelding.

Blant fastlegene i studien var det 62 % som rapporterte at de svært ofte eller ofte oppfattet spørsmål om sykmelding som hovedårsak til at pasienter med depresjon oppsøkte dem. 46 % mente at pasientens ønske om sykmelding svært ofte eller ofte var uhensiktsmessig. Det var et klart samsvar mellom disse svarene, spesielt blant yngre fastleger. De aldersavhengige forskjellene kan skyldes ulik erfaring og hvordan dette påvirker tolkningen av retningslinjene.

Les hele saken: Bør fastleger sykmelde pasienter med depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Eksponeringsterapi for angst kan også redusere depresjon

engstelig ung mann
Mange som sliter med angst har også depresjon. Ill. foto: Colourbox.

En fersk og fritt tilgjengelig artikkel i tidsskriftet Behavioral Brain Research gir håp for pasienter med angst og depresjon. Eksponeringsterapi kan ha bredere effekt enn tidligere antatt.

Samsykelighet, altså samtidig forekomst av flere psykiske lidelser, er vanlig ved angstlidelser. Spesielt er kombinasjonen av angst og depresjon vanlig, noe som kan gjøre både diagnostisering og behandling ekstra krevende. Over halvparten av pasienter med én angstlidelse har også minst én annen angst- eller depresjonsdiagnose

Eksponeringsterapi virker bredt

<p»>Både tradisjonelle og nyere, såkalte transdiagnostiske behandlingsmodeller for angstlidelser bygger i stor grad på eksponeringsterapi. Eksponeringsterapi innebærer at pasienten gradvis utsettes for det som fremkaller frykt eller angst, med mål om å redusere unngåelse og fryktreaksjoner over tid.

Nyere studier gir nå overbevisende indikasjoner på at de gunstige effektene av eksponeringsterapi ikke bare gjelder for den spesifikke frykten man jobber med, men også kan overføres til andre, ubehandlede fobier. Dette betyr at en pasient som for eksempel behandles for edderkoppfobi, også kan oppleve mindre angst i helt andre situasjoner, som høydeskrekk, selv om disse ikke har blitt direkte adressert i behandlingen.

I tillegg tyder forskning på at eksponeringsterapi kan ha positiv effekt på depressive symptomer, ikke bare angst. Dette gir håp for pasienter med samsykelige lidelser, hvor tradisjonell behandling ofte har vært mindre effektiv.

Mulige mekanismer bak generalisering

Forskere peker på flere mulige mekanismer som kan forklare denne generaliseringen av behandlingseffekten:

  • Generalisering av svekket respons: Når fryktresponsen svekkes for én type stimuli, kan denne læringen overføres til andre lignende eller til og med ulike stimuli.
  • Økt tro på mestring (self-efficacy): Gjennom eksponering opplever pasienten mestring, noe som styrker troen på egen evne til å håndtere vanskelige situasjoner generelt.
  • Nevrobiologiske endringer: Studier viser at eksponeringsterapi kan føre til varige endringer i hjernens frykt- og læringssystemer, blant annet gjennom påvirkning av NMDA-reseptorer i amygdala.

Les hele artikkelen:  Treating anxiety comorbidity: Lessons from exposure generalization studies (Behavioral Brain Research)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: angst, fobier, komorbiditet, depresjon, samsykelighet

0

Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon (FHI)

online terapi
Pasientene opplevde samarbeidet med terapeutene minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Veiledet internettbehandling kan være et nyttig alternativ til tradisjonell terapi for angst og depresjon. Det viser forskning fra FHI.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et lavterskeltilbud for voksne med lettere til moderat angst og depresjon. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning fra lege. Folkehelseinstituttet har nå undersøkt om veiledet internettbehandling i RPH er minst like effektiv som ordinær oppfølging ved RPH.

– Resultatene viser at Rask psykisk helsehjelp med veiledet internettbehandling kan være et verdifullt alternativ til tilbudets tradisjonelle samtaleterapi, sier Marit Knapstad, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Digital behandling og telefonsamtaler med en terapeut

Internettbehandlingen foregikk med det nettbaserte verktøyet Assistert Selvhjelp. Denne behandlingsformen innebærer at brukeren jobber selvstendig med digitale verktøy som inneholder undervisning om psykisk helse, øvelser og oppgaver, med støtte fra en terapeut gjennom korte, regelmessige oppfølgingssamtaler, ofte via telefon.

Studien inkluderte 403 deltakere som ble tilfeldig fordelt til enten Assistert Selvhjelp eller ordinær oppfølging ved RPH (i hovedsak samtaleterapi). Forskerne kunne ikke med tilstrekkelig statistisk sikkerhet fastslå at Assistert Selvhjelp var minst like effektivt som ordinær RPH-oppfølging. Likevel gav behandlingen vesentlig bedring i symptomer på angst og depresjon i begge gruppene. Seks måneder etter behandlingsstart var tilfriskningsraten i begge gruppene over 50 prosent, som er i tråd med internasjonale standarder.

Videre opplevde klientene i Assistert Selvhjelps-gruppen at samarbeidet med terapeutene var minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging og de var generelt fornøyde med behandlingsverkøyet.

Les hele saken: Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon (FHI)

0

Bupropion og kramper (RELIS)

deprimert mann med juletre
Buprion ble opprinnelig lansert som et antidepressivum. Ill.foto: Colourbox.

Bupropion kan senke krampeterskelen, og RELIS har opp gjennom årene fått flere henvendelser og bivirkningsmeldinger relatert til kramper ved bruk av bupropion.

Elisabet Nordmo, Solveig Vorren

Selv om dette angis å være en sjelden bivirkning, er kramperisiko noe som bør vurderes før oppstart, men også under behandlingen, da annen legemiddelbruk, livsstilsfaktorer og endret helse kan påvirke totalrisikoen.

Bupropion

Bupropion er en noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmer som opprinnelig ble utviklet som et antidepressivum, først markedsført i USA i 1985 under merkenavnet Wellbutrin.

Bruksområdet ble etter hvert utvidet, og på slutten av 90-tallet ble bupropion-preparatet Zyban godkjent for bruk ved røykeavvenning. I 2015 ble kombinasjonspreparat med bupropion og opioidantagonisten naltrekson (Mysimba) godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) for bruk mot fedme, og preparatet ble markedsført i Norge i 2017. Zyban er ikke lenger markedsført i Norge, men bupropion-preparater mot depresjon og fedme er fortsatt på markedet. Bupropion brukes trolig også noe off-label, blant annet ved ADHD.

Tall fra Legemiddelregisteret viser at mellom 50 000 og 60 000 norske pasienter fikk forskrevet legemidler som inneholder bupropion i 2022 og 2023, noe som tilsvarer om lag 1 % av den norske befolkningen. Kombinasjonspreparatet bupropion/naltrekson utgjorte om lag 70 % av forskrevet bupropion i denne perioden, og var i 2022 det hyppigst forskrevne vektreduserende legemidlet i Norge. Dokumentert vektnedgang er lavere sammenlignet med glukagonlignende peptid-1-analogene, og EMA har advart om potensielle problematiske interaksjoner med enkelte andre legemidler, samt risiko for alvorlige bivirkninger, deriblant kramper.

Les hele artikkelen: Bupropion og kramper (RELIS)

0

Arbeid med følelser i terapi – mer virkningsfullt enn vi har trodd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung emosjonell mann
Endringsprosessene handler om klientens kapasitet til å skille mellom ytre affektive triggere av følelser og egne affektive responser på dem. Ill.foto: Colourbox.

De siste årene har følelser blitt stadig mer vektlagt på tvers av terapiretninger. For første gang har forskningslitteraturen blitt systematisk gjennomgått i en norsk undersøkelse.

Katharine Cecilia Williams

Artikkelen «Emotional Changes and Outcomes in Psychotherapy: A Systematic Review and Meta-Analysis» av Nils Martin Sønderland et al. gir den mest omfattende gjennomgang som til nå har vært gjort når det gjelder emosjonelle endringsprosesser i psykoterapi og hvordan endringsprosessene relaterer seg til behandlingsutfall. Studien, som ble publisert i september 2024, er en litteraturgjennomgang av 121 studier og en påfølgende metaanalyse av de 85 studiene som kunne inkluderes i undersøkelsen. Formålet var å kartlegge sammenhengen mellom emosjonelle prosesser og bedring i psykoterapi.

Fra: Sønderland, N. M., Solbakken, O. A., Eilertsen, D. E., Nordmo, M. & Monsen, J. T. (2024). Emotional changes and outcomes in psychotherapy: A systematic review and meta-analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 92(9), 654–670. https://doi.org/10.1037/ccp0000814

Funn

To hovedfunn kan trekkes ut av undersøkelsen.

Endringsprosesser som bidrar mest konsistent til bedring

Frykthabituering indikerer en adaptiv reorganisering av måten individet forholder seg til fryktutløsende ytre stimuli på, samt egne fryktrelaterte responser. For behandling av angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har forskningen særlig sett på betydningen av frykthabituering, og her er effekten på symptomreduksjon betydelig. Når det gjelder behandling av depresjon, har særlig betydningen av at pasienten reflekterer rundt aktiverte følelser («experiencing»), blitt undersøkt i ulike studier. I Sønderland et als studie er effekten av klientens prosess med «experiencing» betydelig. I tillegg ble det identifisert andre mekanismer (bl.a. reorganisering av affektive script) i behandling av GAD, panikk, PTSD og blandete kliniske utvalg.

En sentral mekanisme på tvers av tilnærminger

Resultatene tyder på at det er en klar sammenheng mellom emosjonelle endringsprosesser og utfall i terapi. Et sentralt fellestrekk ved endringsprosessene som ble undersøkt, er at de handler om klientens kapasitet til å differensiere mellom ytre affektive triggere og egne affektive responser. Funnet gjør seg gjeldende på tvers av ulike behandlingsmetoder.

Les hele artikkelen: Arbeid med følelser i terapi – mer virkningsfullt enn vi har trodd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann som gråter hos psykologen
Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapier som bygger på forskjellige grunnlag. Ill.foto: Colourbox.

Psykoterapimetoder har ulike teoretiske grunnlag, og de kan plasseres ulikt med hensyn til teoretisk forklaringstype. Mange psykoterapier bygger på essensteoretiske forklaringer der en antar at det ligger en felles rot-årsak til grunn for de fleste psykiske symptomer og lidelser.

Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson

I nettverksforståelsen av psykiske lidelser antas det derimot at de observerbare trekkene, det vil si symptomene, samvirker gjennom kausale mekanismer.

Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapi som bygger på forklaringstypene essens- og nettverksteori, i behandling av emosjonelle lidelser. Vi beskriver nettverksperspektivet, og illustrerer forskjellene mellom nettverksperspektivet og essensperspektivet i utredning og terapiforløp for et tenkt kasus (Live). Deretter drøfter vi kliniske konsekvenser for problemarbeidet og samarbeidet.

Vår drøfting og analyse synliggjør at nettverksperspektivet, og ikke essensmodeller, fungerer induktivt og eksplorerende i valget av terapiteori. Dermed unngår en at terapeutens teori blir gjort til autoritet over pasientens opplevelse. Nettverksperspektivet medfører at klinikeren har et vedvarende søkelys på symptomene og pasientens egen opplevelse av tilstanden. Intervensjonene vil da være mer i samsvar med pasientens egne forklaringer, noe som vil fremme alliansen.

Gjennom et eksempel viser vi at essensteorier kan omformuleres til nettverksteorier uten at teoriinnholdet forringes. På bakgrunn av vår analyse anbefaler vi at psykoterapifeltet samler seg om å utvikle nettverksperspektivet.

Les hele artikkelen: Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les kommentarer til artikkelen:

Motgiften til maktasymmetri ligger utenfor teorien

ISTDP og MKT: essensialistisk teori og nettverksbasert praksis

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑