Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Barn og ungdom

Ny rapport fra Pårørendealliansen (Erfaringskompetanse.no)

Barn og far
30 prosent av pårørende er barn. Ill. foto: Colourbox.

Den nye perspektivrapporten fra Pårørendealliansen (skrevet av Menon Economics) har regnet på samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendes innsats i Norge.

Eskil Skjeldal

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Organisasjonen er en aktiv pådriver i utformingen av pårørendepolitikk i Norge på vegne av alle pårørendegrupper.

Vestre: Viktig ressurs

I forbindelse med lanseringen av rapporten, deltok helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Han fortalte at regjeringen følger opp pårørendestrategien (2021-2025) og handlingsplanen med tre hovedmål for pårørendearbeidet:

  • Anerkjenne pårørende som en viktig ressurs.
  • Gi god og helhetlig støtte.
  • Hindre at barn må ta omsorgsansvar.

Ifølge saken til Pårørendealliansen slo Vestre fast at selv om mye er gjort, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Samtidig ser han fremgang ved at pårørende blir identifisert og inkludert tidligere, ved at arbeidet med pasienter og pårørende er blitt bedre flere steder og at barnekoordinator-ordningen er innført.

Noen tall fra meldingen:

  • 63 mrd.: Pårørendes innsats er anslått å koste 63 milliarder kroner i 2024, noe som tilsvarer 100 000 sykepleierstillinger.
  • 800 000: Til enhver tid er det 800 000 voksne pårørende i Norge.
  • 3/10: Om lag 30 % av pårørende er barn.
  • 29,1: Antall timer pårørende til barn/unge bruker på pårørendearbeid.
  • 26,3 mrd.: Kostnad av varig utenforskap for barn som er pårørende.

Les hele saken: Ny rapport fra Pårørendealliansen (Erfaringskompetanse.no)

0

Fra innlagt til psykolog (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Sentralt i boken er beskrivelser, heller enn diagnoser.

Rogndal formidler at makt må brukes varsomt, og at språket må være forståelig.

Anmeldt av Theo Aske Holskil

I boken Instukid – mine år på ungdomsavdeling forteller psykolog Johanne Rogndal en ærlig historie om sitt møte med psykisk helsevern som ungdom. Sentralt i boken er beskrivelser, heller enn diagnoser. Rogndal minner oss på viktigheten av å forstå heller enn å definere, og at systemet har en vei å gå for å ha en forstående holdning heller enn en dømmende.

Boken følger Rogndal både på ungdomsavdelingen UK og i nåtid, og hun gir et viktig innblikk i hvordan det er å både leve inne på avdeling og å leve med det hun har opplevd, i ettertid. Hun beskriver sterkt hvordan det er å leve med opplevelser få andre har, og om veien både inn på UK og ut av den.

Språk og makt

I det moderne psykologifaget er vi blitt opptatt av å bruke faglige termer, ord og begreper som skal kunne beskrive noe presist. Ordene og uttrykkene vi bruker, gjør det lettere å kommunisere «oss fagfolk imellom».

Samtidig skal man ikke underspille verdien det kan ha for pasientene å få ord for det som er vanskelig, for ord gir mulighet til forståelse og aksept. Det vi ikke har ord for, kan heller ikke eksistere og dermed ikke aksepteres.

Vi kan lære fra denne historien at det er vårt ansvar å forsøke å bruke ord som skaper rom for aksept. Psykologer jobber med ord og uttrykk for å skape en forståelse av verden som kan gi mening, selv i alvorlige og akutte situasjoner. Definisjonsmakten vi besitter, henger over oss i alle møter vi har med mennesker.

Rogndal minner oss på hvor viktig det er at vi bruker makten varsomt, og at vi bruker forståelige ord. Fagspråket kan også risikere å psykologisere normal atferd, og gjøre det vanskeligere å forstå ulike uttrykk for smerte.

Som psykolog selv har Johanne Rogndal et unikt perspektiv som hun bruker på en respektfull måte i møte med ydmykende opplevelser. Hun utforsker hvordan man kan forstå systemet og de valgene som ble tatt, uten å dømme, hun skriver om ungdommelig smerte med visdommen til en voksen psykolog.

Som psykolog med erfaring fra å møte ungdom i krise gjør disse ordene inntrykk på meg: «Jeg trengte en voksen som ikke ble redd.» Frykt i møte med andres smerteuttrykk skaper gjensidig frykt og uro. Denne boken er et soleklart eksempel på hvordan usikkerhet kan bre seg i et helt system når barn og unge viser hvor vondt de har det.

Les hele anmeldelsen: Fra innlagt til psykolog (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Instukid – mine år på ungdomsavdeling. FORFATTER Johanne Rogndal. ÅR 2025. FORLAG Cappelen Damm. SIDER 205

0

Bokanmeldelse: Hvordan forstå barnet som voldsutøver (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Færre bøker er skrevet om vold utøvd av barn, enn vold utøvd mot barn, skriver anmelderen.

Zemir Popovacs bok er et godt bidrag til å forstå barn som utøver vold.

Anmeldt av Aina Gullhaugen

Jeg traff Zemir Popovac for første gang på Fagkritisk dag ved UiO i 2006, da vi diskuterte temaet «Coaching; dyr kvasipsykologi eller en seriøs utfordrer til kliniske psykologer?». Popovac har vært en ivrig og uredd stemme siden, og tilfeldighetene har ført til at vi har holdt på med noe av det samme.

Med boken Barn som utøver vold, får leseren en syntese av Popovacs betydelige kunnskap og erfaring med å forstå og behandle en alvorlig utfordring, som står høyt på den politiske dagsorden.

Tegn i tiden

«Barn» og «vold» er ord vi helst ikke vil kombinere. Det siste året har nyhetsbildet likevel vært preget av det. Ikke som i vold mot barn, som et kjapt søk viser at fagfolk har skrevet flest bøker om, men vold utøvd av barn. Jeg fant få bøker om dette. Popovac er klok når han avstår fra å nærmere avgrense alder i boken, og poengterer at biologisk modning ikke er ensbetydende med psykologisk vekst. Skriver han dermed også en bok om voksnes voldsutøvelse? Det kan hende, da drivkreftene som refereres i barns vold (manglende toleranse for følelser som vekkes i motgang; narsissisme, krenkelser og misunnelse; mentalisering; tilknytning; utenforskap og marginalisering) også har stor relevans for voksne.

Et annet tegn til utvidet relevans finner vi i bokens undertittel, fra normalpsykologi til patologi, hvor Popovac fanger den dimensjonale tidsånden (grad, ikke kategori) i klassifisering av forstyrrelse og vold.

BOK Barn som utøver vold. Fra normalpsykologi til patologi FORFATTER Zemir Popovac ÅR 2024 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 247

Les hele anmeldelsen: Hvordan forstå barnet som voldsutøver (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Psykisk helse og rus i kommunehelsetjenesten – ny portal

Glade eldre på tur
Gladnyhet fra Helsebiblioteket: Ny portal for kommunehelsetjenesten. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket publiserte rett før sommerferien en egen portal for kommunehelsetjenesten, der psykisk helse og rus har fått sitt eget hovedområde: https://www.helsebiblioteket.no/kommunehelsetjenesten/psykisk-helse-og-rus

De nye sidene sidene kommer i tillegg til et omfattende emnebibliotek for psykisk helse som skal favne hele feltet, og en mer spesialisert side om psykisk helsearbeid. Sidene skiller seg fra de foregående ved at de:

  • organiserer innholdet på en ny måte, med 12 underområder
  • har et mer selektert utvalg av kunnskapsressurser
  • fokuserer sterkt på praktisk nytte for ansatte i kommunene som har kontakt med brukere
  • er laget i et enklere og mer moderne design.

Hver ressurs på psykisk helse og rus-sidene presenteres ved at vi angir innhold, målgruppe og relevans. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre om ressursen handler om det du trenger. På hver av undersidene kommer det mest praktiske aller øverst. Valg rundt utvalg, organisering, rekkefølge og språk er gjort på bakgrunn av brukertester.

Rask psykisk helsehjelp er eksempel på ett av underområdene. De andre er:

Eldre, sykehjem og barn

Kommunehelsetjeneste-sidene har i alt seks hovedområder, der Psykisk helse og rus, som vi har beskrevet over, er ett av de seks. Her er de fem andre hovedområdene:

  • Sykehjem
  • Hjemmetjeneste
  • Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
  • Svangerskapsomsorg og helsestasjon
  • Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid

Tre av disse fem områdene har et underområde som handler om psykisk helse:

Psykisk helse på sykehjem er dekket under hovedområdet Psykisk helse og trivsel hos eldre.

Psykisk helse hos barn er dekket under hovedområdet psykisk helse og rus, på temasiden for Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Området Svangerskap og helsestasjon har også innhold om psykisk helse, selv om dette ikke er dekket på et eget underområde. Helsebiblioteket har fått hjelp av Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) til utarbeidelsen av sidene for helsesykepleiere.

Rettet mot bestemte målgrupper

Prinsippet Helsebiblioteket har fulgt i utviklingen av de nye sidene, er å rette innholdet mest mulig mot bestemte målgrupper av ansatte. Dette er bakgrunnen for at innhold om psykisk helse og rus er å finne under flere av de seks hovedområdene.

Alle hovedområdene finner du på www.kommunehelsetjenesten.no eller ved å navigere deg fra forsiden av Helsebiblioteket til www.helsebiblioteket.no/kommunehelsetjenesten.

Helsebiblioteket er vertskap for Omsorgsbiblioteket, som holder oversikt over forskning og utvikling innen kommunehelsetjenesten. Omsorgsbiblioteket drives av Senter for omsorgsforskning. Også Omsorgsbiblioteket har mye stoff om psykisk helse.

Er det innhold du savner innen psykisk helse og rus, så ta gjerne kontakt med redaksjonen.

Relevante søkeord: psykisk helse, psykisk helsearbeid, kommunehelsetjeneste, kommunalt rusarbeid, helsesykepleier, helsestasjon, barn, ungdom, eldre

0

Norsk studie: Økt risiko for psykiske problemer for de yngste i klassen (Dagens Medisin)

klasserom
Barn født i oktober, november eller desember får oftere en psykisk diagnose. Ill. foto: Colourbox.

Data fra 1,1 million norske barn viser at de som er yngst i klassen, har høyere risiko for å få psykiske problemer enn de som er født tidlig på året.

Det viser en fersk studie fra NTNU, nylig publisert i BMJ Paediatrics Open.

– Funnene våre viser at de yngste i klassen oftere diagnostiseres med en psykisk lidelse enn de eldste, sier stipendiat Christine Strand Bachmann ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, til Gemini.

Ved hjelp av norske helseregistre har forskerne sett på utviklingen hos over én million barn i alderen 4 til 17 år, født mellom 1991 og 2012.

De fant at både gutter og jenter født i oktober, november og desember, oftere får en psykisk diagnose av spesialisthelsetjenesten, enn jevnaldrende barn født i januar, februar og mars.

Les hele saken: Norsk studie: Økt risiko for psykiske problemer for de yngste i klassen (Dagens medisin)

0

Skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

0

Stressbegeret, et verktøy for deg som arbeider med barn og unge med nevrotilstander (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne som løper med vannglass og søler
Kartleggingsskjemaet benytter begere som kan renne over som metafor. Ill. foto: Colourbox.

Barn og unge med nevrotilstander rapporterer om mer stress i hverdagen. Nå har RBUP Øst og Sør laget et enkelt kartleggingsskjema, der stresset kan sorteres og avhjelpes.

Halvfullt, før dagen har begynt

Stressbegeret er en modell der de voksne kan få oversikt over, og forståelse for, det stresset barnet opplever. Modellen viser et glass, der vannet som fylles symboliserer stress. For barn/unge med nevrotilstander er glasset som oftest halvfullt, fra starten av, på grunn av grunnstress: Det skal dermed mindre tilfeldig stress til før begeret renner over. Dette kan du lese mer om her, på hjemmesiden til Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør.

Utmattelse eller utagering

For et barn med en permanent stressaktivering, slik barn og unge med nevrotilstander kan ha det, kan tilfeldig stress – som for andre barn og unge preller av – som en tilfeldig endring i planen, tvunget gruppearbeid som kommer overraskende, en krangel i friminuttet eller for mange beskjeder eller mye bråk, føre barnet ut i utmattelse, akutt slitenhet, angst eller aggresjon/utagering.

Forebygging

Modellen Stressbegeret hjelper de voksne til å på forhånd kartlegge hva som fyller begeret til det enkelte barnet, og ikke minst hvordan de rundt kan tilrettelegge for et minst mulig fylt stressbeger så ofte som mulig. I denne modellen er det også gode tips til å snakke om barnets ulike stressorer, som lyd, lys, endringer, krav, forventninger, det å være sammen med andre og å bli misforstått, og så videre.

Les hele saken: Stressbegeret, et verktøy for deg som arbeider med barn og unge med nevrotilstander (Erfaringskompetanse.no)

0

Norsk studie: Unge foretrekker ChatGPT fremfor fagpersoner i spørsmål om psykisk helse

Konkret informasjon og råd, samt lettfattelig fremstilling var viktig for ungdommene som deltok i undersøkelsen. Ill. foto: Colourbox.

En ny norsk studie viser at unge i større grad foretrekker svar fra ChatGPT fremfor svar fra fagpersoner når de søker informasjon om psykisk helse.

Studien, som omfatter 123 ungdommer i alderen 16–20 år, sammenlignet svar på spørsmål hentet fra informasjonstjenesten ung.no med svar generert av ChatGPT. Deltakerne vurderte svarene ut fra faktorer som anerkjennelse, relevans, forståelighet og nytte.

Resultatene viser at både ChatGPT og fagpersonene fikk gjennomgående positive vurderinger, 52 prosent av deltakerne ville anbefale svar fra ChatGPT, mens kun 19 prosent foretrakk svar fra fagpersonene. Begrunnelsene pekte særlig på tre faktorer: ChatGPTs evne til å gi konkret informasjon og råd, en følelse av å bli sett og anerkjent, og en strukturert og lettfattelig fremstilling.

Funnene har viktige implikasjoner for utvikling av digitale informasjonstjenester for unge. Studien peker på at kunstig intelligens kan spille en nyttig rolle i helseinformasjon, men understreker også behovet for kritisk bruk, kvalitetssikring og samarbeid mellom teknologi og fagpersoner. Forskerne anbefaler å utforske hybride modeller der språkmodeller som ChatGPT brukes som støtteverktøy i offentlige tjenester som ung.no.

Les hele studien:  Unge og helseinformasjon – ChatGPT vs. fagpersoner (Tidsskrift for velferdsforskning)

Saken er skrevet av ChatGPT-4o og kvalitetssikret av redaksjonen.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑