I rapporten presenteres eksisterende forskning og nye analyser, sosial ulikhet i psykisk helse, samt betydningen av helsefremmende arbeid. Ill. foto: Colourbox.
En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) tar for seg noen sentrale utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse.
Eskil Skjeldal
Forskning, analyser og sosial ulikhet
Rapporten (kan lastes ned her), som er en temautgave av Folkehelserapporten, søker å gi mer innsikt i de viktigste utfordringene for barn og unges psykiske helse i dag og i framtida. I rapporten presenteres eksisterende forskning og nye analyser, sosial ulikhet i psykisk helse, samt betydningen av helsefremmende arbeid. FHI har et særlig ansvar for å løfte problemstillinger knyttet til temaet barn og unges psykiske helse gjennom samordningsansvaret for kunnskap om psykisk helse i Norge. Målet med rapporten er å bidra med kunnskap som bygger opp arbeidet med å forbedre den psykiske helsen hos barn og unge i Norge.
Kompleks bakgrunn
FHI skriver at selvrapporterte psykiske plager blant unge har økt de siste tiårene, spesielt blant tenåringsjenter og unge kvinner. Økningen skyldes et komplekst samspill av flere faktorer, og det mangler kunnskap om det samlede årsaksbildet. Blant enkeltfaktorene som er vurdert i rapporten fremstår ensomhet, skolerelatert stress, og søvnvansker som sannsynlige bidragsytere til økningen i psykiske plager blant barn og unge.
Autisme og ADHD
Videre kan vi lese at rapporten også synliggjør to andre sentrale utviklingstrekk: en økning i autisme- og ADHD-diagnoser. For autismediagnoser har økningen vært relativt gradvis gjennom de siste ti årene, og har særlig økt blant jenter og barn under skolealder. For ADHD-diagnoser har det vært en kraftig økning etter 2020, spesielt blant ungdomsjenter og unge kvinner. Det er betydelige fylkesvise variasjoner i andelen barn og unge som har disse diagnosene, noe som kan skyldes geografiske forskjeller i henvisningspraksis og hjelpesøkingsatferd.
At man ikke klarer å begrense skjermbruken var viktigere enn skjermtiden i seg selv. Ill. foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDate har en tjeneste som heter Practice Changing Updates. I juli 2025 skrev de om skjermavhengighet og selvmordsforsøk hos barn.
De fleste studier som ser på sammenhengen mellom skjermbruk og selvmordsproblematikk hos barn og unge, har fokusert på total skjermtid. Et viktigere spørsmål kan likevel være om det er sammenheng mellom addiktiv bruk, der barnet ikke klarer å begrense bruken, og selvmordsatferd.
En nyere, fireårig studie med over 3800 ungdommer viste at risikoen for selvmordsatferd var dobbelt så høy hos de som økte sin addiktive bruk av sosiale medier, basert på både egenrapportering og foreldrerapportering, sammenlignet med ungdommer med lav addiktiv bruk. Total skjermtid hadde i utgangspunktet ikke noen sammenheng med selvmordsproblematikk.
Helsedirektoratet har utarbeidet skjermråd for barn og unge. Rådene angir maksimal tid for forskjellige aldersgrupper og har konkrete råd om hvordan om hvordan ungdom og foreldre bør forholde seg. Rådene ligger nå (september 2025) ute til høring.
Denne artikkelen ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai.
Relevante søkeord: selvskading, selvmordsforsøk, skjermbruk, ungdom, barn
Flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår. Ill. foto: Colourbox.
Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk opplæringsprogram som tilbys alle nyankomne flyktninger til Norge. Programmet inkluderer bl.a. samfunns- og språkopplæring og foreldreveiledning.
Ragnhild Bjørknes, June T. Forsberg, Elfrid Krossbakken, Merete Saus, Simon-Peter Neumer, Marcela Douglas Aranibar, Pål Wessel og Lene-Mari Potulski Rasmussen
I 2023 fikk kommunene tillatelse til å tilpasse og forkorte foreldreveiledningen for ukrainske flyktninger på grunn av kapasitetshensyn. For å gjennomføre velinformerte tilpasninger av foreldreveiledningen har kommunene behov for mer informasjon om de spesifikke behovene til foreldre fra Ukrania.
Målet med studien var å fremskaffe kunnskap som kan hjelpe beslutningstagere i videre planlegging og tilpasning av sosial- og helsetjenesten, ved å se på levekår, emosjonelle plager, foreldrestress og resiliens hos ukrainske flyktningfamilier.
Deltagere var familier med barn i alderen 6–12 år fra syv ulike kommuner som besvarte et elektronisk spørreskjema som inkluderte Hopkins Symptom Checklist (kortversjon), Resilience Scale for Adolescents og Parenting Stress Index (kortversjon).
Vi fant at flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår, og at 26 % av utvalget rapporterte symptomer på angst og depresjon. Til tross for symptomnivået rapporterte foreldrene høye sosiale ressurser, familiesamhold og lave nivåer av foreldrestress.
Det er imidlertid viktig å merke seg at psykiske vansker og økt foreldrestress kan dukke opp etter en viss periode etter flukt til og bosetting i Norge, og at dårlige økonomiske forhold kan forsterke disse bekymringene.
Utsett kan nå brukes av lærere i klasseromsundervisningen på ungdomsskoletrinnet. Ill. foto: Colourbox.
Forebyggingsprogrammet Utsett er utvidet til å ikke bare gjelde foreldre, men også ungdommen selv.
Kai Nygaard
Utsett har eksistert i flere år som et forebyggingsprogram til bruk på foreldremøter på ungdomsskolen.
Det grunnleggende formålet er å
bidra til utsatt alkoholdebut
hindre omfattende drikking og bruk av illegale rusmidler blant ungdom
forebygge uønskede og skadelige konsekvenser knyttet til ungdom og rusmiddelbruk
fremme betydningen av foreldrerollen og foreldresamarbeid i det rusforebyggende arbeidet
Utvidelse
Tidligere i år lanserte KORUS øst et eget opplegg rettet mot elever, som lærere kan bruke i klasseromsundervisningen. Målgruppen er elever på 9.trinn, og undervisningsopplegget gjennomføres på cirka to timer – tilsvarende to undervisningsøkter.
– Alle kommunene som gjennomfører Utsett har fått tilbud om å inkludere utvidelsen, som består av et fastsatt og strukturert undervisningsopplegg. Elevene får blant annet se korte animasjonsfilmer om utvalgte tema. De skal jobbe gruppevis med å løse oppgaver, og de blir utfordret på forskjellige refleksjons- og dilemmaspørsmål, forteller Runar Eikenes.
– Det medfølger også en lærerveiledning, som skal sørge for at undervisningsopplegget i størst mulig grad gjennomføres slik det er tiltenkt, legger han til.
Utsett er laget av Mette Erika Harviken, Mari Finstad Evenby, Runar Eikenes og Helge Bjørnsen i KORUS øst.
Studien gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid. Ill. foto: Colourbox.
Overgangen til voksenlivet skjer senere til tross for at puberteten inntreffer tidligere enn før. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
– Det er et paradoks at både pubertet og fysiologisk og kognitiv modning kommer tidligere, samtidig som det tar lengre tid å nå sosiale milepæler knyttet til voksenlivet. Unge voksne er stadig eldre før de er ferdig utdannet, har fått sin første jobb og har fått barn – for de som får barn. Det betyr at overgangsfasen mellom ungdoms- og voksenliv blir stadig lengre, sier forsker Vegard Skirbekk ved FHI. Samtidig forblir juridiske aldersgrenser, som for førerkort, stemmerett og kriminell lavalder, stort sett uendret.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Life Course Research.
Studien er en tverrfaglig oversiktsartikkel, der forskerne har analysert en rekke studier om overgangen fra barn og ungdom til voksen. Kildene spenner over fagområder som arbeidslivsforskning, demografi, økonomi, juss, religionsforskning, psykologi og biologi. Artikkelen er den første som samler innsikt fra så mange disipliner og viser hvordan biologiske, sosiale, juridiske, kulturelle og subjektive markører for voksenlivet både varierer og utvikler seg i ulike retninger. Studien introduserer et rammeverk med syv hovedkategorier: demografiske, økonomiske, juridiske, kulturelle, subjektive, psykologiske og biologiske. Dette gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid.
Eksempelvis viser globale studier at gjennomsnittsalderen for kvinner første ekteskap har økt fra 21,9 år i 1990 til 23,3 år i 2010. I Norge har gjennomsnittsalder ved førstefødsel for kvinner økt til over 30 år – fra litt over 20 år på 1970-tallet. Samtidig har puberteten inntruffet stadig tidligere: Gjennomsnittsalderen for pubertetsstart har falt med flere år i løpet av det siste århundre. Biologiske endringer, som tidligere pubertet og hjernemodning, skjer tidligere enn før, mens sosiale milepæler som å skaffe seg jobb, etablere familie og flytte hjemmefra, inntreffer stadig senere. Juridiske og kulturelle overgangsritualer, som konfirmasjon eller myndighetsalder, forblir derimot stabile. Resultatet er at mange unge tilbringer flere år som biologisk modne, men uten å ha påtatt seg voksne roller i samfunnet.
Både voksne og barn kan rammes av ADHD. Ill.foto: Colourbox.
ADHD og behandlingen av den har vært gjenstand for intens debatt. De siste fem årene har det vært en betydelig utvikling innen behandling av ADHD.
I de forskjellige kildene er ulike behandlinger vektlagt. I den norske retningslinjen står det at det alltid må vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av.
BMJ Best Practice
Oppslagsverket BMJ Best Practice har forskjellige anbefalinger for barn og voksne. I kapittelet om behandling av barn beskrives behandling som er under utvikling (emerging). Ingen av preparatene som beskrives der (serdexmethylfenidat og viloksazin) er i dag (05.09.2025) tilgjengelig i Norge. Behandlingsalgoritmen for barn er inndelt i barn 4-6 år og barn i alderen 6-18 år.
For de yngste barna anbefaler BMJ Best Practice foreldretrening i atferdsregulerende tiltak, klasseromstiltak og psykoedukasjon. Metylfenidat og guanfacin anbefales som henholdsvis 2. og 3. linje-tiltak.
For barn i alderen 6-18 år anbefaler BMJ Best Practice psykoedukasjon og atferdsterapi som førstelinjetiltak, samt å vurdere stimulerende medisiner (metylfenidat eller amfetamin). Som andrelinjetiltak anbefaler BMJ Best Practice å starte behandling med stimulerende medisiner med tillegg av atferdsterapi.
Også kapittelet om behandling av voksne har et avsnitt om emerging treatments.
Der beskrives guanfacin som et kommende medikament, men det er, ifølge RELIS i 2023, ikke godkjent for behandling av ADHD hos voksne, kun til barn i alderen 7-17 år. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.
I Felleskatalogen står det om guanfacin depottabletter: Til behandling av ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)/hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og ungdom 6-17 år hvor bruk av stimulantia ikke har vist seg egnet, ikke tolerert eller er ineffektive. Skal brukes som del av et omfattende behandlingsprogram for ADHD som vanligvis omfatter psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak.
UpToDate
Oppslagsverket UpToDate skriver blant annet at oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er en kronisk tilstand, og at opplæring av pasienter, pårørende og lærere om diagnosen er en viktig del av behandlingen. Pasientens og pårørendes verdier og preferanser er avgjørende faktorer når man skal vurdere om man skal starte medikamentell behandling.
UpToDate skriver videre at behandlingen av barn med ADHD bør sette mål som er realistiske, oppnåelige og målbare. Spesifikke mål kan endres i løpet av behandlingen og bør bestemmes i samråd med omsorgspersoner, barnet og skolen.
For de fleste skolebarn og ungdommer som oppfyller de diagnostiske kriteriene for ADHD og spesifikke kriterier for medikamentell behandling, foreslår UpToDate innledende behandling med sentralstimulerende legemidler kombinert med atferdsterapi for å forbedre kjernesymptomer og målrettede utfall. Imidlertid kan ikke‑stimulerende medikamenter være mer hensiktsmessige for enkelte barn.
Retningslinjer
I den norske faglige retningslinjen (sist oppdatert 2022) står det at det må alltid vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av. Psykoedukasjon med informasjon om diagnosen er det første trinnet i behandlingen. Opplæringen bør inkludere informasjon til nære familiemedlemmer, som foreldre, ektefelle, søsken, barn og andre, personell i barnehage og skole og andre dersom det gis tillatelse til dette.
Tiltakshåndboka
Tiltakshåndboka, utgis av RBUP og går jevnlig gjennom dokumentasjonen av tiltak for barn og unge. I dagens utgave (05.09.2025) er det en oversikt over hvilke tiltak som anbefales i behandling av ADHD hos barn og unge under 18 år. Tiltakene er vurdert ved hjelp av GRADE. Psykoedukasjon og foreldreveiledning har fått spesielt høy skåre der.
Cochrane Library
Cochrane Library har publisert flere relevante oversikter, særlig på medikamentell behandling, foreldreopplæring og sammenligning av forskjellige behandlingsformer for barn med ADHD. Helsebiblioteket har en oversikt over systematiske oversikter om ADHD fra Cochrane. Den nyeste er fra 2023 og gjelder metylfenidat. Konklusjonen der er at metylfenidat, sammenlignet med placebo eller ingen intervensjon, kan forbedre lærervurderte ADHD-symptomer og generell atferd hos barn og ungdom med ADHD. Det kan være ingen effekt på alvorlige bivirkninger og livskvalitet. Videre står det at på grunn av hyppigheten av ikke-alvorlige bivirkninger knyttet til metylfenidat er blinding av deltakere og de som vurderer utfallene særlig utfordrende.
Målgruppen for kurset er alle som jobber med barn fra 6 til 12 år og deres foreldre. Ill. foto: Colourbox.
RBUP Øst og Sør, Oslo tilbyr i høst et kurs om psykiske lidelser hos barn og hvordan det kan jobbes i førstelinje og i BUP for å gi god hjelp til barnet. Et nytt webinar fra Helsedirektoratet gir kunnskap om effektive samhandlingsmodeller rundt barn og unge som sliter med psykisk uhelse og rusproblemer.
Eskil Skjeldal
Kurs fra RBUP Sør og Øst
Kurset (se informasjon her) går over to dager (én i september og én i oktober), og du kan melde deg på her. Målgruppen er alle som jobber med barn fra 6 til 12 år og deres foreldre, og de som jobber i skole, kommunale helsetjenester og barnevern.
Symptomer kan være annerledes
Symptomer på psykisk helse-utfordringer kan være annerledes hos barn og unge enn hos voksne, og kan ofte vise seg gjennom atferd eller daglig fungering, og uten at årsaken er åpenbar. For å kunne hjelpe er det viktig at tjenesteytere har tilstrekkelig kompetanse til å gjenkjenne tegn på psykiske lidelser, at de vet hva som er god hjelp og hvem som kan gi denne hjelpen.
De vanligste lidelsene hos barn
På kurset vil barne- og ungdomspsykiater Pål Henriksen gi et innblikk i de vanligste psykiske lidelsene hos barn, og hva vi vet om disse. Kurset gir innsikt i tilknytningsvansker hos barn, psykisk utviklingshemming, angsttilstander, depresjon, PTSD, autisme og tvangslidelser m.m. Du får en oversikt over hva Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gjør, hva de som jobber i førstelinjen bør gjøre og når det er viktig å samarbeide, for å kunne gi best mulig hjelp.
Kursets mål
Vite om de vanligste psykiske lidelsene hos barn, kjenne til hvordan de oppstår, ofte utvikles og gjenkjennes.
Kjenne til rammene for BUPs arbeid med barn og familier.
Vite hvordan du kan arbeide med disse barna og deres familier innen rammen av din tjeneste; før, under og etter behandling i BUP.
Webinar fra Helsedirektoratet, barn og unge og samhandling
Et nytt webinar, om samme pasientgruppe, er nå gjort tilgjengelig som ressurs. Mange barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer og deres foreldre har behov for hjelp både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. I psykisk helsearbeid for barn og unge er det viktig med godt samarbeid både på system- og individnivå.
Gode eksempler og anbefalinger i veileder
I webinaret fra Helsedirektoratet får du presentert eksempler på samarbeidsmodeller mellom kommune og spesialisthelsetjeneste (fra Nord-Trøndelag BUP og fra Haugesund BUP). Målgruppen er ledere på politisk og administrativt nivå i kommuner og sykehus, samt aktuelle fagpersoner i kommuner og psykisk helsevern for barn og unge. Det er Ester Marie Espeset fra Helsedirektoratet som leder webinaret og presenterer anbefalingene fra veilederen.
Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.
Anmeldt av Marit Råbu
I det selvbiografiske essayet Trist tiger (2024) skriver Neige Sinno at «Det som er tabu i vår kultur, er ikke overgrepet i seg selv, som blir begått overalt, men det å snakke om det» (2024, s. 20). Det er den som forteller om overgrep, som gjør at noe blir pinlig.
I en samtale mellom Sinno og Hadia Tajik på Litteraturhuset i Oslo i januar i år, påpekte Tajik hvordan vestlige individorienterte kulturer, akkurat når det gjelder overgrep mot barn, har elementer som minner om æreskultur. I en æreskultur er det ikke nødvendigvis det at en voldtekt har skjedd, som er ille. Skammen oppstår dersom andre får vite om det.
Samfunnet svikter
Den amerikanske psykoanalytikeren Arnold Rachman ga i 2022 ut en bok med den lange og talende tittelen Psychoanalysis and society`s neglect of the sexual abuse of children, youth and adults. Re-adressing Freud`s original theory of sexual abuse and trauma.
I boka tar Rachman for seg utbredelsen av seksuelle overgrep, og omgivelsenes unnvikelse, i en lang rekke kontekster, fra psykoanalyse, via ulike trossamfunn, false memory-bevegelsen og fram til Hollywood og metoo.
