32 prosent av 15-16-åringer oppga å ha drukket alkohol siste 30 dager i 2024. Ill.foto: Colourbox.
Etter historisk lave nivåer for bruk av alkohol og cannabis blant ungdom har pilene pekt oppover de siste fem årene. Andelen ungdom som drikker seg fulle har også økt i perioden 2019 til 2024, og det har vært en økning i andelen ungdom som oppgir skader og problemer som følge av alkohol- og cannabisbruk. Dette viser en ny rapport fra FHI.
Ifølge rapporten har trenden for alkohol- og cannabisbruk vært mer stabil for unge voksne, mens bruk av andre illegale rusmidler har økt for ungdom og unge voksne. Et risikofylt alkoholbruk er nært forbundet med bruk av illegale rusmidler blant unge.
– 32 prosent av 15–16-åringer oppga å ha drukket alkohol siste 30 dager i 2024, mot 26 i 2019. Andelen unge voksne i alderen 16–30 år som oppga alkoholbruk siste 4 uker var stabil på rundt 80 prosent, sier seniorforsker Elin K. Bye ved Folkehelseinstituttet.
– Cannabisbruk siste 12 måneder har økt blant ungdom, fra rundt 5 prosent i perioden 2007-2015 til 8 prosent i 2024. For unge voksne har andelen variert rundt 12,5 prosent, med unntak av en nedgang under pandemien. Vi fant også at ungdom og unge voksne med cannabiserfaring drikker betydelig oftere og mer sammenlignet med de uten slik erfaring, sier Bye.
Rapporten viser utvikling i bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom (15–16 år) og unge voksne (16–30 år) i Norge fra 1995 til 2024. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom FHI og Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.
Forskerne identifiserte dårlig søvnkvalitet, manglende foreldrestøtte og negative barndomsopplevelser som de fremste risikofaktorene. Ill.foto: Colourbox.
En ny systematisk oversikt viser hvilke tiltak som kan hjelpe mot ikke-suicidal selvskading (NSSI) blant ungdom. Både forebyggende tiltak og behandlingstiltak var temaer for studien.
Av 1343 gjennomgåtte artikler tilfredsstilte 13 av disse strenge inklusjonskriterier, og gir dermed nyttig innsikt i virksomme tiltak. Programmer som «peer-to-peer» og «Happyles» viste tydelig positiv effekt på reduksjon i selvskadende atferd og styrket emosjonell regulering hos deltakerne. Særlig effektivt var selvhjelpssett med sanserelaterte verktøy, som hjalp ungdom å håndtere vanskelige følelser og impulser.
Sentrale risikofaktorer og sykepleierens rolle
Forskerne identifiserte følgende som de fremste risikofaktorene for utvikling av NSSI blant ungdom:
dårlig søvnkvalitet
manglende foreldrestøtte
negative barndomsopplevelser
I en situasjon med økende sykdomsbyrde oppfordrer forfatterne til å utvikle skolebaserte forebyggingsprogrammer og målrettede, sykepleierstyrte tiltak i psykisk helsevern. Sykepleiere anbefales å fokusere på:
tidlig identifisering
risikovurdering
terapeutisk oppfølging basert på evidensbaserte metoder som emosjonsregulering, mindfulness og psykoedukasjon.
Oppfordring til handling: Fylle kunnskapshullene
Selv om bevisstheten om utfordringene øker, peker studien på en klar mangel på spesifikke intervensjoner og forskningsbaserte forebyggingsstrategier. Forfatterne fremhever at det er viktig å integrere dokumentert kunnskap og verktøy i skole- og helsetilbud, og at samarbeid mellom skole, helsepersonell og familie er avgjørende for å møte problemet med NSSI blant ungdom.
Denne artikkelen ble delvis skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity.ai.
Noen diagnoser regnes som sjeldne. Dette er tilstander som en lege kanskje møter bare én gang i løpet av karrieren. En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Ofte dreier det seg om medfødte utviklingsforstyrrelser. Helsebiblioteket har en egen side for sjeldne diagnoser. Mange av barna med slike sjeldne diagnoser trenger omfattende oppfølging hele livet, og på sidene for sjeldne diagnoser finner du beskrivelser av lidelsene og behandlingstilbudene.
Artikkelen retter søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis. Ill. foto: Colourbox.
Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) innebærer en integrasjon av elementer fra forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap/brukermedvirkning satt i sammenheng med kontekst.
Monica Jensen
I artikkelen rettes søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis med barn som har utøvd problematisk (PSA) og skadelig seksuell atferd (SSA).
Formålet er å presentere og drøfte forskningsstatus og kunnskapshull særlig knyttet til kartlegging, behandling og evaluering av barn (0–17 år), familier og PSA/SSA.
Det vises til svært mangelfull forskning når det gjelder forekomst, identifisering, forløp, kartlegging og behandling av barn som har utøvd PSA/SSA i norsk kontekst.
Basert på drøftingen er konklusjonen at det er behov for en mer kultursensitiv felles norsk og nordisk forskningsstrategi og tettere samarbeid mellom forskere og klinikere i fagutvikling og forskning på dette fagområdet.
Retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. De fleste retningslinjene i Helsebibliotekets samling er norske, men du finner også lenker til gode engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.
Barn
Sentrale dokumenter for ansatte som behandler barn, er:
Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge, kan du lese mer om på seksuellatferd.no. Ill. foto: Colourbox.
Står du i problemstillinger knyttet til skadelig eller grenseoverskridende seksuell atferd blant barn eller unge? Da kan du få gratis støtte og veiledning fra de tverretatlige konsultasjonsteamene i Rebessa.
Eskil Skjeldal
Forstå barnet, ikke handlingen
Rebessa er et regionalt ressursteam angående barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd. Mange barn og unge med skadelig seksuell atferd har ofte selv vært utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller vold, og trenger hjelp og veiledning. Det handler ikke bare om å forstå handlingen, men også om å forstå barnet, i lys av bakgrunn, oppvekst og kontekst.
Sunn, skadelig og bekymringsfull seksuell atferd
Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge kan du lese mer om her på seksuellatferd.no. Dette er en nettressurs for fagpersoner som arbeider med temaer knyttet til sunn seksuell utvikling og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. Her er skoleveiledere, samtaleverktøy, veiledning knyttet til pornobruk blant unge, e-læring , barnehageveileder og annet materiell som kan tilby hjelp og veiledning i behandling av barn og unge med en seksuell atferd som vekker bekymring. Her finner du også et digitalt grunnkurs i hvordan forstå bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge.
Bildet viser redaksjonen bak Tiltakshåndboka (fra venstre): Ingrid Borren, Karianne Hammerstrøm Nilsen, Brynhildur Axelsdottir og Kristine Horseng Ludvigsen. Mari Elvsåshagen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Marthe Sveberg.
Tiltakshåndboka, et verktøy for å vurdere nytten av tiltak for barn og unges psykiske helse, er blitt omfattende revidert. Håndboka inkluderer nå også forebygging og tiltak som skal forhindre tilbakefall.
Tiltakshåndboka ble opprinnelig laget for spesialisthelsetjenesten og for barn med allerede eksisterende vansker.
– Etter hvert har det skjedd en dreining mot tiltak som også er relevante for kommunehelsetjenesten, barnevern, barnehage og skole, selv om hovedtyngden fremdeles er på tiltak som oftest brukes i spesialisthelsetjenesten, forteller redaktør Karianne Hammerstrøm Nilsen og fortsetter: – Revisjonen vi har gjort nå gjelder mest struktur og design på nettstedet.
Lett å bruke
I Tiltakshåndboka kan man navigere etter Tilstand, Tiltak, Tester og verktøy og Systematiske verktøy.
Et eksempel: Hvilke tiltak er nyttige i behandling av angst? Gå inn på Tilstander => Angst
Der ser du at digitale tiltak (kognitiv atferdsterapi over nett) sannsynligvis har god effekt og at forskningen er pålitelig i det den oppfyller en del formelle krav.
I tillegg til vurderinger av effekten av tiltak, inneholder Tiltakshåndboka beskrivelser av tilstander, utredningsmetoder og kartleggingsverktøy. Den fungerer som et oppslagsverk for dem som ønsker å forstå mer om barn og unges psykisk helse.
Vurdering av kunnskapsgrunnlaget
Med tiltak menes behandling og enhver handling for å fremme psykisk helse. Behandling kan være psykologisk behandling, pasientopplæring eller medikamentell behandling. For hver behandling opplyses det om hvor godt forskningsgrunnlaget er og hvor mye tillit redaksjonen har til forskningen. Denne vurderingen følger formelle standarder. I håndboka brukes GRADE-verktøyet for å gradere tillit til det samlede kunnskapsgrunnlaget. I tillegg brukes Amstar2-sjekklisten.
Redaksjonen jobber systematisk og refererer først og fremst til systematiske oversikter og retningslinjer fra pålitelige kilder. De har beskrevet arbeidsmetoden grundig.
Også nyttig for foreldre og lærere
Selv om Tiltakshåndboka først og fremst er utviklet for fagfolk, kan den også være nyttig for foreldre, ungdom, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for et tiltak.
Tiltakshåndboka er utarbeidet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Helseregion Øst og Sør) med tilskudd fra Helsedirektoratet.
Relevante søkeord: RBUP, BUP, barn og unges psykiske helse, tiltak, behandling, forebygging
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn med mild depresjon er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. UpToDate legger stor vekt på å bestemme alvorlighetsgraden av depresjon. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.
