Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Barn og ungdom

Fagartikkel: Når forståelsen av ungdom forsvinner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor og tenåringsdatter
Patologisering av ungdommen svekker vår forståelse av ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Vi må tåle ungdommens kriser og motstå å styrte til med klare svar – være seg i form av symptomer eller enkle løsninger.

Per Are Løkke

Jeg har tidligere skrevet tre bokessay i Psykologtidsskriftet om henholdsvis Paula, Sofia og Elise (Løkke, 2023, 2024a, 2024b). Ungdommene tilhører forskjellige generasjoner og går gjennom hver sin krise. De er i begynnelsen av en av livets mest urovekkende og lystskapende faser. Integrasjonen av den seksuelle kroppen varsler at barneidentiteten er i ferd med å gå i oppløsning, og at vandringsårene mot å bli voksen er i sin begynnelse.

Ungdommen skal inn i smeltedigelen og gå igjennom mange etapper, konflikter og prøvelser før de er klare for å ta ansvar for sine liv. I bokessayene har jeg understreket at de i dagens samfunn blir invadert av forskjellige former for ytrestyring, der dramatiske uttrykk for liv i vekst og forandring blir patologisert.

Vår kriseforståelse av ungdommen er i seg selv i en krise, skriver den danske psykologen Joachim Meier i sin viktige bok En ny forståelse af unges mistrivsel. Modspil til sygeliggørelsen af unges liv. Samfunnet møter ungdommens strev ved å plassere dem i sosiologiske og psykologiske diagnosekategorier, fremfor å være fødselshjelpere som lytter til deres eksistensielle undring og individuelle kompleksitet (Meier, 2025).

I tråd med en slik tenkning vil jeg her argumentere for at vårt samfunn og helseapparat i økende grad tilbakefører symptomer til noe generelt og kjent, fremfor å se det nye som er i emning. Jeg mener psykologien og sosiologien patologiserer ungdommen, hvilket bidrar til å svekke vår forståelse av både ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv.

Deres selvforståelse blir også i økende grad formet av diagnosene de får. Ungdommens første livskriser blir altså objektivert og lenket til en generell og abstrakt virkelighetsforståelse, før de selv aner hvem de er. Det spirende livet blir kvalt før det får mulighet til å vokse frem. Ungdommene har blitt kategorisert før de er klare til å bli funnet. Det oppfattet psykoanalytikeren Donald Winnicott som en form for symbolsk vold.

Psykiater Henriette Kirkaune Sandven kaller det en diagnosefelle (2025). Redaktør og forfatter Lena Lindgren (2025) spør om det ikke er på tide å repolitisere vår forståelse av psykisk helse. Jeg mener samfunnet og behandlingsapparatet er i et akutt behov for å finne andre språk og metoder å møte ungdommen på.

Les hele artikkelen: Når forståelsen av ungdom forsvinner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Tuning into kids – om å forstå og bruke barnets følelser

far som trøster en liten gutt
I programmet lærer foreldre blant annet å se barnets følelser som en mulighet for nærhet. Ill. foto: Colourbox.

Tuning in to Kids (TIK) er et strukturert foreldreveiledningsprogram som lærer foreldre å møte barns følelser på en mer empatisk og reguleringsstøttende måte. Det brukes blant annet av helsestasjoner, forebyggende tjenester, barnevern, BUP og skole.

I programmet jobber man med å:

  • bli bevisst på følelser allerede på lav intensitet
  • se barnas følelser som en mulighet for nærhet og læring
  • kommunisere forståelse og empati
  • navngi og reflektere over følelsen
  • hjelpe barnet med å løse problemer

Metoden er beskrevet på Bufdirs nettsider.

Asker kommune har, sammen med FHI, laget en mini-metodevurdering om effekten av programmet Tuning into kids: Tuning into kids – emosjonsbasert foreldreveiledningsprogram for Asker kommune.

I den går det fram at:

Barn får:

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får:

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Mini-metodevurderingen har også med en vurdering av kostnader ved innføring av metoden.

Relevante søkeord: følelsesregulering, barn, foreldreveiledning, kurs

0

Råd nummer 10: Brukermedvirkning for barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

jente og mor hos legen
Barn og unge som pasienter skal få medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer. Ill. foto: Colourbox.

Involvert.no har laget en film om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge.

Eskil Skjeldal

Råd nummer 10

De nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning tar også hensyn til barn og unges medvirkning. Råd nummer 10 i de nasjonale faglige rådene lyder slik: «Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet skal sørge for at barn og unge som pasient eller bruker får medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer». Det følges opp av en forklarende tekst, der det vektlegges at barn og unge bør følges opp i samsvar med alder, modenhet, individuelle forutsetninger, livssituasjon og hvordan de har det.

Om brukermedvirkning for barn og unge, står det at «brukermedvirkning for barn/unge baseres på trygghet og tillit, og med tilstrekkelig informasjon som kjennetegnes av at barn/unge informeres om:

  • hva som er kartlagt om dem
  • hva som blir skrevet i journal og hvem som har tilgang til det som skrives
  • hvilken informasjon som foreldre eller andre som har foreldreansvaret har tilgang til
  • hvis andre samarbeidspartnere kontaktes, hvem og hvorfor
  • at de får mulighet til å delta på møter som omhandler dem
  • tid og sted for møter, hvem som deltar og hva møtet skal handle om
  • at de kan ta med noen om de ønsker
  • taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.»

Film

Nå er det produsert en film (fra UiT RKBU Nord) om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge. I filmen møter du møter fagpersoner, brukerrepresentanter og forskere som alle har erfaring med medvirkning for barn og unge. Filmen inngår i Involvertkurset «Barn og unges medvirkning» og inneholder små oppgaver.

Les hele saken: Råd nummer 10: Brukermedvirkning for barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

0

SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne med mobiltelefon
Ungdom og helsesykepleierne var i et prosjekt enige om at SMS og Snapchat ikke kan erstatte fysiske samtaler.  Ill. foto: Colourbox.

– SMS og Snapchat kan være en styrke i arbeidet med ungdom i psykisk helsehjelp, sier Ann Katrin Trustrup og Line Jenhaug.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handler om hvordan bruk av SMS og Snapchat kan påvirke lavterskel psykisk helsearbeid for ungdommer. I dette prosjektet er det i hovedsak tatt utgangspunkt i ungdommenes egne opplevelser for å fremme deres stemme. Fem ungdommer og to helsesykepleiere er intervjuet.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Til ungdommene ble det stilt spørsmål om erfaringene med digital og fysisk kontakt med helsesykepleierne. Det ble videre spurt om hvilken kontakt de foretrakk og elementer som var viktig for følelsen av trygghet i relasjonen, positive og negative erfaringer, og hvordan ungdommene tenker at den digitale kontakten har påvirket relasjonen til helsepsykepleier. Til helsepsykepleierne ble det stilt spørsmål om bruken av digitale plattformer, deres tilgjengelighet der og hvordan det kunne påvirke relasjonen. Om de opplevde kjønnsforskjeller, og positive og negative sider.

– Hva fant dere?

– Vi fant at SMS og Snapchat kan være en styrke i arbeidet med ungdom i psykisk helsehjelp. Man når ut til flere ungdommer, særlig gutter. Digital kontakt var et godt hjelpemiddel i å ordne det praktiske rundt oppfølgingen og hjelperne var mer tilgjengelige. Det var også et godt hjelpemiddel når det gjelder å planlegge samtalene med tanke på tema, slik var både ungdom og hjelpere forberedt til den fysiske samtalen. For spørsmål som kunne være vanskelige å stille ansikt til ansikt var også digital kontakt positivt.

– Dype samtaler om alvorlige tema ble foretrukket at foregikk ansikt-til-ansikt for å unngå misforståelse samt muligheten til å lese hverandres kroppsspråk. Ungdommene ønsket ikke at helsesykepleier skulle bruke ungdommens eget slang-språk digitalt, da det ville oppleves uprofesjonelt og useriøst. Helsesykepleierne så på digital kontakt som et nødvendig supplement i arbeidet med ungdom, men både ungdom og helsesykepleierne var enige om at det ikke kan erstatte fysiske samtaler.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi de viser hvordan hjelpere i dagens samfunn kan benytte digitale samtaler til å komme i kontakt med ungdommer og også utvide relasjoner med ungdommer. At fysiske møter imidlertid ikke kan erstattes av digital kontakt er viktig i dagens samfunn, blant annet fordi mindre fysiske møter kan ses som ressursbesparende.

Artikkelen stod i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (fra juni 2025) og kan leses  her.

Vil du vite mer om prosjektet? Du kan ta kontakt med Ann Katrin Trustrup her: anntrustrup@gmail.com

Les hele saken: SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid – Erfaringskompetanse.no

0

Kommentar: ChatGPT som validerende ekkokammer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsgutt i seng med mobil
ChatGPT-svar fremstår gjerne som både grundige og metodisk presise. Mange tillegger derfor svarene tyngde. Ill. foto: Colourbox.

Mange klienter har vært i dialog med ChatGPT før de kommer til første time. Psykologer bør derfor også forholde seg til modellen som psykologisk verktøy. 

Thea Degvold

I «Fremtidens psykoterapi: Hvilken rolle bør kunstig intelligens spille?» argumenterer Nissen-Lie og Stänicke (2025) for at kunstig intelligens (KI), selv i sin mest sofistikerte form, ikke kan erstatte det menneskelige i terapi. Gjennom teoretiske, kliniske og eksistensielle perspektiver viser de hvordan intensjonalitet, kroppsliggjøring og emosjonell gjensidighet er grunnbærende for psykoterapeutisk endring. Dette er et viktig og nødvendig etisk utgangspunkt.

Samtidig har vi allerede trådt inn i en ny fase. Spørsmålet er ikke lenger bare om KI bør brukes i psykoterapi, men hvordan vi møter klienter som allerede benytter seg av KI-baserte selvhjelpsverktøy. Begrepet KI rommer et bredt spekter av teknologier – fra prediktive modeller i journalføring og bildediagnostikk, til generative systemer for tekst, bilde og tale. Her vil jeg imidlertid avgrense fokuset til språklæringsmodeller (LLM-er), altså modeller som er trent til å generere tekst basert på store datamengder. Dette er den typen teknologi som i økende grad brukes av enkeltpersoner til emosjonell støtte, refleksjon og selvdiagnostisering – med ChatGPT som den overlegent mest brukte aktøren globalt (Statcounter, 2025).

Nå kommer mange til terapi med hypoteser, selvdiagnoser eller personlige narrativ utviklet i dialog med ChatGPT. At slike modeller er i ferd med å påvirke klinisk praksis, gjør det særlig viktig at psykologer forstår både hvordan teknologien fungerer og hvilke begrensninger den har.

Epistemisk ansvar

ChatGPT oppgir ikke kilder med mindre det blir forespurt, og selv da er kildene ofte fiktive, utdaterte eller tatt ut av kontekst (OpenAI, 2023). Likevel fremstår ChatGPT-svarene gjerne som grundige og metodisk presise. Mange tillegger derfor svarene tyngde og kausalitet. En klient kan for eksempel si: «“Jeg spurte ChatGPT hvorfor jeg alltid føler meg anspent. Den svarte at jeg har vært flink for lenge, og at jeg tenker for mye. Det gir mening.»”

Svaret klienten fikk er plausibelt, men utelater nevrologiske, somatiske, kontekstuelle og relasjonelle faktorer. Dette er spesielt problematisk fordi vi ikke får se under panseret på hvordan modellen har kommet frem til svaret. ChatGPT er trent på enorme mengder tekst gjennom en kompleks og ikke-transparent maskinlæringsprosess (Korbak et al., 2025; OpenAI, 2023). Derfor kan verken vi eller grunnleggerne av modellen spore nøyaktig hvilke kilder, mønstre eller vektede valg som ligger bak et enkelt svar (Korbak et al., 2025; OpenAI, 2023). Modellens beslutningsprosess er ikke eksplisitt kodet, men statistisk emergent, noe som gjør den til en såkalt «black box» for innsyn (OpenAI, 2023).

I prompt/instruks-design brukes ofte Chain of Thought (CoT) for å få modellen til å vise sin metodiske fremgangsmåte steg for steg. CoT refererer til språkmodellers evne til å «tenke høyt» i naturlig språk, slik at man kan få innsikt i beslutningsgrunnlaget. Men CoT er både ufullstendig og sårbart for manipulasjon (Korbak et al., 2025). Modellen kan bevisst skjule eller tilpasse resonnementene sine dersom den vet at den overvåkes.

Det at vi ikke får innsikt i beslutningsgrunnlaget til modellen, er spesielt problematisk når den gir kliniske, svært personlige råd. Det strider med det vitenskapelige prinsippet om åpen hypotese-testing.

Nissen-Lie og Stänicke (2025) peker på psykologens etiske ansvar når vi eventuelt implementerer KI i psykote­rapi. Jeg mener etisk ansvar også favner om et epistemisk ansvar for hvordan psykologisk kunnskap generert av KI anvendes og brukes i samfunnet. Når privateide, lite regulerte KI-modeller i råd til brukeren om psykisk helse, diagnostisering og behandling, oppstår et behov for å identifisere hvordan samfunnet/psykologene skal ta ansvar for informasjonskvaliteten og konsekvensene for individet som eventuelt følger rådene.

Les hele innlegget: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Traumekompetanse i skole og barnehage (Erfaringskompetanse.no)

Førskolelærer leser for barnehagebarn
Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Ill. foto: Colourbox.

En ny kompetansepakke fra RVTS Vest, «Trygge voksne med traumekompetanse», skal sikre trygge voksne med kunnskap om traumer.

Eskil Skjeldal

Barns sterke reaksjoner

Barn og unge som slår, truer og lager uro i skolen kan kamuflere vanskelige liv og følelser hos de som utagerer. Mange ansatte i barnehage og skole kjenner seg ikke trygge nok, og i møte med dette har RVTS Vest laget en kompetansepakke der voksne skal få hjelp til å forstå hva som aktiverer barn til å ty til sterke reaksjoner. Det er Beate Gauden og Julie Andreassen som har vært initiativtakere til utviklingen av denne kompetansepakken.

Trenger en ramme

Mange barn lever med livsbelastninger og traume, noe som kan komme til uttrykk i klasserommet eller på lekeplassen i barnehagen. I et slikt arbeid trenger man en teoretisk ramme som den ansatte har tillit til og gir mening i praksisen, som kan støtte ansatte når de blir usikre. Denne kompetansepakken skal gi forståelse for hva som kan ligge bak barns ord og handlinger, kunnskap om hva som kan redusere stress og hvordan voksne kan regulere seg selv for å hjelpe barnet med egen regulering.

5 moduler

Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Kompetansepakken inneholder fem moduler, med disse temaene:

  • Utviklingstraumer og barnesyn.
  • Mentalisering, triggere og stressreduksjon.
  • Reguleringsstøtte når det skjer.
  • Den terapeutiske leken/aktiviteten med styrkefokus.
  • Regulerende arbeidsmiljø og kritisk refleksjon

I hver modul er det fagfilmer, refleksjonsoppgaver i lærende fellesskap, øvinger og eksempler.

Testet ut på 3800 i Sandnes

«Trygge voksne med traumekompetanse» er prøvd ut i Sandnes kommune med 3800 ansatte i barnehage, skole og støttetjenester. Tilbakemeldinger fra Sandnes er blant annet at de ansatte har blitt tryggere i møte med barn og unge som har ulike utfordringer. I tillegg blir det løftet frem at kompetansepakkene har vært et fellesløft, både når det gjelder å ha et felles språk og når det gjelder å kjenne seg tryggere.

Meld deg på?

Les mer om «Trygge voksne med traumekompetanse» og meld interesse dersom din arbeidsplass ønsker å gjennomføre kompetansepakken på arbeidsplassen/i kommunen. Her kan du også se smakebiter fra filmene i kompetansepakken.

Passer for alle som arbeider med barn

Kompetansepakken passer godt for alle som jobber med barn, altså de som utgjør «laget rundt barnet»: Oppvekstfeltets støttetjenester som PPT, barnevern, helsesykepleiere, avlastning, barnekoordinatorer, kulturskole, kommunepsykolog, familiehjelp med mer.

Kilde: Traumekompetanse i skole og barnehage (Erfaringskompetanse.no)

0

Meta-analyse: Mishandling i barndommen øker risikoen for problematisk bruk av smarttelefoner

Tenåringsjente som sitter i mørket med mobiltelefon.
Oppvekstmiljøet er viktig for utvikling av sunn digital atferd. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig meta-analyse, publisert i Journal of Behavioral Addictions i 2025, viser at barn og unge som har vært utsatt for mishandling, har økt risiko for å utvikle problematisk bruk av smarttelefoner senere i livet. Studien sammenfatter resultater fra 51 forskningsartikler.

Forskerne fant en sammenheng mellom mishandling i barndommen og overdreven, tvangspreget bruk av smarttelefoner. Korrelasjonen mellom de to fenomenene var moderat, men statistisk signifikant. Det tyder på at oppveksterfaringer preget av vold, forsømmelse eller annen form for mishandling kan påvirke hvordan mennesker senere håndterer digitale fristelser og selvregulering.

Effekten av fysisk og seksuell mishandling så ut til å avta med økende alder, men denne trenden gjaldt ikke for andre former for mishandling. Kjønn, utdanningsnivå, type måleinstrument eller studiedesign så ikke ut til å endre resultatene vesentlig.

Forskerne understreker at funnene viser hvor viktig familie- og oppvekstmiljøet er for utviklingen av sunn digital atferd. Barn som har opplevd mishandling bør få spesiell oppmerksomhet både når det gjelder psykisk helse og bruk av digitale medier.

Forskerne anbefaler også at helse- og utdanningstjenester utvikler mer målrettede tiltak for å forebygge konsekvensene av mishandling og fremme sunn bruk av smarttelefoner.

Dette artikkelsammendraget er skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter kvalitetskontrollert av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Childhood maltreatment and problematic smartphone use: A multilevel, meta-analytic review (Journal of Behavioral Addictions)

Relevante søkeord: mobilavhengighet, avhengighet, barnemishandling, mishandling, barn og unges psykiske helse

 

0

Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning? (FHI)

psykolog med far og barn
Metoden kan trolig gi foreldre en mindre negativ oppdragerstil, ifølge en systematisk oversikt. Ill. foto: Colourbox.

Emosjonsfokusert foreldreveiledning kan gi positive effekter for barn og foreldre. Dette gjelder blant annet barns emosjonelle kompetanse og adferd, samt foreldres oppdragelsespraksis, foreldrestil og psykiske velvære. Det viser en systematisk oversikt fra 2023.

Last ned: Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning?

Asker kommune ønsket å vite mer om effekten av foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK) gitt til foreldre med barn i barneskolen. Vi fant ingen systematiske oversikter som undersøkte TIK alene eller helt riktig aldersgruppe, og vi valgte derfor å omtale en systematisk oversikt som undersøkte flere forskjellige emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer (inkl. TIK) til foreldre med barn 0-7 år. Denne forskningsomtalen inngår som en del av en mini-metodevurdering om foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK).

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten undersøkte effektene av ulike emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer gitt til foreldre med barn mellom 0-7 år, sammenlignet med en kontrollgruppe uten tiltak (f.eks venteliste). Utfallene som ble vurdert, var barnets emosjonelle kompetanse og adferdstilpasning, foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis (positiv og negativ), foreldrestil (positiv og negativ) og foreldrenes psykiske velvære.

Foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis går ut på å lytte og bekrefte barnets følelser (positiv) eller overse, bagatellisere eller unngå å møte barnets følelser (negativ), mens foreldrestil er et mer overordnet begrep som inkluderer generelle oppdragelsesmetoder som fremmer (positiv) eller begrenser (negativ) barnets utvikling og velvære.

Resultatene viser at:

Barn får

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Les hele artikkelen: Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning? (FHI)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑