Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Barn og ungdom

Se informasjonsfilmer om ROM: En modell for medvirkning (Erfaringskompetanse.no)

mann som ser på video.
ROM er et akronym for Respekt, Omsorg og Medvirkning. Ill. foto: Mostphotos.

ROM er en modell for medvirkning på tjeneste- og systemnivå, hvor fagpersoner, brukere og pårørende møtes til likeverdig dialog. ROM er drevet av Voksne for Barn.

Eskil Skjeldal

Hva er ROM?

Her kan du se informasjonsfilmer om ROM. ROM er en modell for medvirkning på tjeneste- og systemnivå, med effekt på individnivå. ROM står for Respekt, Omsorg og Medvirkning. Formålet med ROM er tjenesteutvikling gjennom å innhente erfaringskunnskap, og ta kunnskapen aktivt i bruk i utviklingen av nye og bedre tjenester til de som trenger det. ROM bidrar til kompetanseheving og økt tverrfaglig og tverretatlig forståelse.

En universell modell for brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet og en nødvendig forutsetning når gode og treffsikre tjenester skal utvikles. Både kommuner og helseforetak er pålagt å jobbe systematisk med medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå. De nye nasjonale faglige rådene skal sørge for denne systematiske tilnærmingen til bruker- og pårørendemedvirkning. Og hvis en kommune eller et helseforetak er opptatt av å jobbe godt med medvirkning, er ROM en modell som sikrer nettopp dette.

Les hele saken: ROM: En modell for medvirkning (Erfaringskompetanse.no)

0

Barn som pårørende – opptak av webinar (KORUS)

ulykkelig barn med kranglende foreldre
Webinaret løfter fram verktøy som kan gjøre samtaler med barn tryggere og mer presis. Ill. foto: Mostphotos.

Barn er avhengige av at voksne rundt dem våger å spørre, lytte og handle. I dette webinaret deler fagfolk erfaringer og metoder som kan forbedre kommunenes arbeid.

For barn som lever i vanskelige hjemmesituasjoner, kan et møte med en trygg voksen bli avgjørende. Derfor er det viktig at fagpersoner som møter familier har både kunnskap og verktøy til å stille de riktige spørsmålene og følge opp på en god måte.

I dette webinaret løfter vi fram ny praksisnær kunnskap om hvordan kommunene kan styrke sitt arbeid med barn som pårørende – fra systematisk bruk av ressursmateriell til konkrete samtaleverktøy utviklet for å gjøre dialogen med barn tryggere og mer presis.

Her kan du se webinaret i opptak og følge opp med relevant etterarbeid.

Les mer og se webinaret her: Barn som pårørende – opptak av webinar (KORUS)

0

Øv deg på å snakke med ungdom i radikaliseringsprosess med gratis samtalesimulator (Erfaringskompetanse.no)

aggressiv ung mann med balltre
RVTS Øst har laget to avatarer som gjør det mulig å øve på samtaler. Ill. foto: Mostphotos.

Hvor går grensene mellom vanlig utprøving av meninger og radikalisering? Og stadig flere barn og unge selvskader. Nå kan tjenesteytere teste ut samtaler med Lars og Frida, to avatarer som kan ruste til bedre samtaler om radikalisering og selvskading.

Eskil Skjeldal

Lars

Hvordan skal man snakke med noen man blir provosert eller skremt av? Hvem kan påvirke vedkommende? Og hvordan reagerer Lars hvis man argumenterer mot ham? RVTS Øst har laget avataren Lars for å hjelpe til med samtaleøving. Lars viser frem holdninger som kan gjøre den som arbeider i skole eller i helsevesenet bekymret. Kanskje har vedkommende også forandret seg i det siste, og å spørre, eller i det hele tatt tørre å spørre, om hva dette handler om, er noe mange opplever som vanskelig.

Trenger ulike instanser

Mennesker som søker seg mot ekstremisme eller er i en radikaliseringsprosess, trenger ofte oppfølging og hjelp fra ulike instanser med et mangfold av kompetanse. For å kunne skape endring, er det nødvendig å bygge en relasjon til den som skal hjelpes.

Gratis

Det er mulig å øve når og hvor som helst, og samtalesimulatoren er gratis. Samtalen kan ta mange forskjellige veier avhengig av hvilket svaralternativ du velger. Målet er å bygge en relasjon med Lars, men man lærer også mye av å svare «feil» og komme på kant med ham.

Les hele saken: Snakk med ungdom gjennom RVTS sine avatarer (Erfaringskompetanse.no)

0

Ungdom med god psykisk helse er meir aktive i sosiale grupper på nett (FHI)

ung mann på sosiale nettverk
Det er ikkje bruken av sosiale medium i seg sjølv som er avgjerande, men kva slags aktivitetar ein deltek i. Ill. foto: Mostphotos.

Ei ny studie viser at ungdom med høgt psykisk velvære ikkje brukar mindre tid på sosiale medium, men at dei brukar det på ein annan måte. Dei deltek oftare i gruppesamtalar og sosialt orienterte aktivitetar, noko forskarane meiner kan vere eit teikn på sunn digital praksis.

Forskarane bak ei studie publisert i Youth & Society ville undersøke korleis psykisk velvære heng saman med bruken av sosiale medium. Dette gjorde dei ved å undersøke nettvanane til over 3 500 ungdomsskuleelevar i alderen 15–19 år. Studien viste at ungdom med god mental helse ikkje naudsynt brukar mindre tid på sosiale medium, men at sosiale media blir bruka på eit anna vis. 

Studien kan lesast i full versjon her:  

– Ungdom med god psykisk helse rapporterte oftare om ein tendens til å vere meir aktive i gruppesamtaler og ha høgare sosial orientering på sosiale media enn dei med dårlegare psykisk helse, fortel forskarane Turi Reiten Finserås og Jens Christoffer Skogen som var med på studien. 

Sosial orientering handlar om å halde seg oppdatert på kva som skjer blant vener, i grupper ein er del av, eller om aktuelle og kulturelle hendingar. Studien peikar på at det ikkje nødvendigvis er bruken av sosiale medium i seg sjølv som er avgjerande, men kva slags aktivitetar ein deltek i. Å vere sosial og knytt til grupper kan vere eit teikn på sunn digital praksis, medan meir passiv scrolling ikkje naudsynt gir same effekt.  

– Å vere sosial og ha kontakt med nettverk på sosiale medium kan vere eit teikn på sunn digital praksis. Dette står i motsetnad til meir passiv aktivitet som scrolling, som ofte blir trekt fram som ein mogleg risikofaktor for psykiske plager. Våre funn, saman med annan forsking som peikar i same retning, kan påverke korleis vi forstår skjermbruk og skjermtid. Samla sett tydar det på at framtidige tiltak bør leggje vekt på å fremje positive, sosiale interaksjonar på nett, seier forskarane.  

Kilde: Ungdom med god psykisk helse er meir aktive i sosiale grupper på nett (FHI)

0

Helsebiblioteket har nå egne sider for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

tenåringsgutt hos helsesykepleier
Helsebiblioteket tilbyr nå et nytt verktøy: kommunehelse-sidene. Ill. foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har nylig lansert nye sider for kommunehelsetjenesten. Et av temaområdene er Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, som er utarbeidet av helsesykepleiere.

NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) har stått for utformingen av sidene og valg av informasjonskilder. Målgruppen er først og fremst helsesykepleiere, men de kan også være nyttige for foreldre og lærere.

Av spesielt nyttige artikler kan nevnes Faste konsultasjoner. Der er det en oversikt over hvilke konsultasjoner skoleelever skal gjennom på de forskjellige klassetrinnene. I helsesamtalen, som skal gjennomføres av helsesykepleier, inngår blant annet trivsel, søvnvaner, relasjoner, vold og omsorgssvikt.

Her finner du for eksempel:

Relevante søkeord: helsesykepleiere, helsestasjon for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, barn og ungdoms psykiske helse

0

Kokainprodukter, bruk blant unge i Norge og assosiert risiko for negative konsekvenser (FHI)

ungdommer som handler narkotika
Sidene skal bidra til å øke kunnskapen om kokainprodukter blant ungdom. Ill. foto: Colourbox.

Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) og er delvis finansiert av NASKO. Målgruppen for notatet er først og fremst helsesykepleiere og andre som jobber med ungdom.

Last ned:
Kokainprodukter, bruk blant unge i Norge og assosiert risiko for negative konsekvenser (pdf-fil)

Ungdom selv, foreldre, andre helsearbeidere og personer med ønske om å vite mer om kokainbruk blant unge i Norge, kan også ha utbytte av å lese hele eller deler av notatet.

Kokain er det mest utbredt sentralstimulerende rusmiddelet i Norge og andre europeiske land, og av ulovlige rusmidler er det bare cannabis som har en større utbredelse blant unge. Flertallet som prøver kokain, gjør dette som ungdom eller unge voksne, og bruk av kokain er mest utbredt i denne delen av befolkningen. Likevel er kunnskapen om kokainbruk i denne delen av befolkningen mangelfull.

Selv om kokain brukes for de antatte positive effektene den har, er bruken også forbundet med risiko for en rekke negative konsekvenser som det er viktig å vite om, både for brukere og for personer i hjelpeapparatet. Det finnes per i dag lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om slike konsekvenser på norsk.

Å formidle riktig kunnskap om hva kokain er, hvor mange som bruker rusmiddelet, samt mulige negative konsekvenser av bruken, kan bidra til at ungdom og unge voksne tar mer kunnskapsbaserte valg og bidra til å forebygge skadevirkningene av slik bruk.

Kilde: Kokainprodukter, bruk blant unge i Norge og assosiert risiko for negative konsekvenser (FHI)

0

Er foreldrerettede atferdstiltak effektive for barn med autismespekterforstyrrelser og deres foreldre? (FHI)

mor med barn gjør gymnastikkøvelser
FHI har laget en mini-metodevurdering om tiltak for å støtte familier med barn som har nevroutviklingsforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Foreldrerettede atferdstiltak kan muligens redusere atferd som utfordrer blant barn med autismespekterforstyrrelser (ASF), samt trolig gi noe reduksjon i hyperaktivitet hos barnet. Foreldrestress kan muligens reduseres noe, men det er usikkert om foreldrerettede atferdstiltak forbedrer foreldrenes opplevelse av mestring. Det viser en systematisk oversikt fra 2019.

Last ned omtale:
Er foreldrerettede atferdstiltak effektive for barn med autismespekterforstyrrelser og deres foreldre?

Denne forskningsomtalen inngår i en mini-metodevurdering om innføring av et hjemmeveiledningsteam på tvers av sektor for helse og velferd og sektor for oppvekst, for å støtte familier med barn med nevroutviklingsforstyrrelser.Øvre Eiker kommune ønsket innsikt i effekten av hjemmeveiledning til foreldre med barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Etter gode erfaringer rapportert fra andre kommuner, arrangerte de et fysisk møte med tre av dem. Erfaringsdeling og ny kunnskap fra møtet, sammen med mini-metodevurderingen, danner grunnlag for videre utvikling av egne tiltak.

Mini Metodevurdering: Veiledningsteam på tvers av seksjon Helse- og velferd og oppvekst

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten med metaanalyse av Traver m.fl. fra 2019 undersøkte effekten av foreldrerettede atferdstiltak på atferd som utfordrer og hyperaktivitet hos barn med ASF, samt på foreldres opplevde mestring og stressnivå. Det er ikke oppgitt hvor tiltakene ble gjennomført, men enkelte studier beskriver at tiltakene innebar hjemmebesøk. Elleve artikler fra ni randomiserte kontrollerte studier ble inkludert og resultatene tyder på at foreldrerettede atferdstiltak, sammenliknet med ingen behandling eller aktiv kontroll:

  • muligens gir en moderat reduksjon i foreldrerapportert atferd som utfordrer blant barn med ASF.
  • trolig gir en liten reduksjon i foreldrerapportert hyperaktivitet hos barnet.
  • muligens gir en liten reduksjon i foreldrestress.
  • har usikker effekt på foreldres opplevelse av mestring i foreldrerollen.

Les hele artikkelen:

Kilde: Er foreldrerettede atferdstiltak effektive for barn med autismespekterforstyrrelser og deres foreldre? (FHI)

0

Bokanmeldelse: Sterkt og nyansert om mennesker­ på flukt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig håndbok for å forstå og møte mennesker på flukt.

Psykisk helsehjelp etter flukten er en nødvendig håndbok for psykoterapi i en ustabil verden.

Anmeldt av Ragna Rygh Svela

Vi lever i en tid der verden oppleves mer urolig enn på lenge og vi ikke lenger kan ta tryggheten vår for gitt. Krig, undertrykkelse og fattigdom har i flere tiår vært de viktigste årsakene til at mennesker tvinges på flukt, og i tiden fremover vil menneskeskapte klimaendringer tvinge stadig flere til å forlate hjemmene sine. Kunnskap om psykisk helsehjelp etter flukten er derfor ikke bare nyttig – det er nødvendig.

Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig bok for terapeuter som møter de av oss som har måttet flykte for å skape en ny fremtid. Kunnskap om hvordan helsepersonell kan være til nytte i møte med mennesker som har måttet flykte, er grunnleggende dersom vi skal lykkes i å bygge et inkluderende samfunn hvor flest mulig får leve et godt og meningsfylt liv.

Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig håndbok som tilbyr leseren en bred inngang til hvordan vi kan forstå og møte mennesker på flukt. Den setter søkelyset på individuelle behov og utvider forståelsen av hvordan vi kan jobbe med å skape tilknytning til fellesskapet for å øke opplevelsen av mening og sammenheng.

Les hele anmeldelsen: Tidsskrift for Norsk psykologforening

BOK Psykisk helsehjelp etter flukten FORFATTER Gro Mjeldheim Sandal og Per-Einar Binder (red.) ÅR 2024 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 232

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑