Men vi vet ikke om antallet fall påvirkes. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: «Hva er effekten av kognitiv atferdsterapi med eller uten treningsterapi hos eldre personer sammenliknet med vanlig praksis eller ‘narreterapi’?»
Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi med eller uten treningsterapi
trolig gir noe mindre redsel for å falle, både på kort og lang sikt
muligens gir liten eller ingen forskjell i aktivitetsunngåelse
muligens gir noe reduksjon i symptomer på depresjon
I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i retningslinjesamlingene våre er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.
Barn
Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:
Konkret og lettbrukt selvhjelpsbok om angst, mener anmelderen.
To av psykiatriens store problemer er for lav kapasitet og for lite bruk av spesifikke, effektive og godt dokumenterte behandlingsmetoder. Mange med angst opplever betydelig redusert livskvalitet.
Anmeldt av Kristine Czilling Tørå
Det gjelder både de som har spesifikke angstlidelser, og de der angsten er et symptom i en annen lidelse. Jeg har ingen tro på at psykiatrien i overskuelig fremtid kan hjelpe alle som trenger hjelp med sin angst. Det er behov for flere kilder til virksom hjelp.
Selvhjelpsbøker og tilsvarende nettsteder kan hjelpe mange. Denne boka er den mest konkrete og lettbrukte jeg har lest. Den er pedagogisk bygd opp med det viktigste først – hvordan få litt lindring og trygghet når angsten herjer som verst. Dernest kommer en lang bolk om hvordan man kan lage seg et godt liv der angsten ikke lenger styrer. Boka avsluttes med et kapittel om å vedlikeholde et mer stabilt følelsesliv.
Ikke ta deg sammen. En effektiv metode som tar deg trygt gjennom angstens tre faser 306 s., ill. Angstportalen, 2023. Pris NOK 399 ISBN 978-82-30358-30-6
– Natur som helsebringende aktør glemmes ofte og får dessverre ikke den anerkjennelsen den fortjener, skriver fofatterne. Ill. foto: Colourbox.
Folk som bor nær en park eller innsjø har lavere forekomst av angst og depresjon, viser en studie fra Wales.
Amanda Hylland Spjeldnæs
Sammenhengen mellom klima og helse får stadig mer oppmerksomhet. En forskningsgruppe fulgte 2,3 millioner voksne i Wales i ti år. De vurderte hvor deltakerne bodde i forhold til grøntarealer, som parker, innsjøer og strender, opp mot forekomsten av angst og depresjon.
Personer med grønne omgivelser rundt boligen sin hadde 20 % lavere forekomst av angst og depresjon. Tilgang til grøntareal innenfor en 1 600 meters radius ga 7 % lavere forekomst av slike lidelser. Forekomsten økte med økende avstand til grøntareal. Personer med tidligere angst eller depresjon som var omgitt av grøntareal, hadde lavere forekomst av ny psykisk lidelse enn tidligere friske personer. Grøntarealers positive sammenheng med god psykisk helse var størst i fattige deler av Wales.
– Natur som helsebringende aktør glemmes ofte og får dessverre ikke den anerkjennelsen den fortjener, sier Sara Soraya Eriksen, som er styreleder for Legenes klimaaksjon og lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus.
– Studien fra Wales føyer seg inn i rekken av viktige forskningsbidrag som viser oss at vi gjør smart i å investere i å bevare naturen. I en tid hvor nedbygging av natur foregår i stor skala, også her i Norge, burde en slik studie vekke oppmerksomheten til norske leger og helsearbeidere, sier Eriksen.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
Oversikten omfatter voksne med kroniske somatiske sykdommer, psykisk syke og friske personer. Ill. foto: Colourbox.
En oversikt over systematiske oversikter publisert i British Journal of Sports Medicine i fjor har slått fast at fysisk aktivitet har effekt på depresjon, angst og psykiske plager. Effekten var størst for kortvarige tiltak.
Forskerne søkte etter systematiske oversikter i tolv databaser. De valgte ut oversikter med metaanalyser av randomiserte, kontrollerte forsøk, som var designet for å øke fysisk aktivitet blant voksne og som vurderte depresjon, angst eller psykiske plager. Studiene ble identifisert av to uavhengige personer.
Middels effekt
Nittisju oversikter (1039 RCTer med 128 119 deltakere) ble inkludert. Deltakerne var friske voksne, personer med psykiske lidelser og personer med ulike kroniske sykdommer. Fysisk aktivitet hadde middels effekt på depresjon, angst, og «psykiske plager», sammenlignet med vanlig behandling, i alle populasjoner.
De største fordelene ble sett hos personer med depresjon, HIV og nyresykdom, hos gravide og kvinner etter fødsel, og hos friske individer. Fysisk aktivitet med høyere intensitet var assosiert med større forbedringer i symptomene. Effektiviteten av fysisk aktivitet ble redusert når tiltakene hadde lengre varighet.
Forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet er svært fordelaktig for å forbedre symptomer på depresjon, angst og psykiske plager. Det gjelder over et bredt spekter av voksne, inkludert den generelle befolkningen, personer med diagnostiserte psykiske lidelser, og personer med kronisk sykdom. Fysisk aktivitet bør være sentral i behandlingen av depresjon, angst og psykiske plager, skriver forskerne.
Forfatterne av denne paraplyoversikten mener at til tross for omfattende dokumentasjon for fordelene med fysisk aktivitet, har trening ikke blitt brukt i stor grad terapeutisk. De skriver videre at motstand hos pasienter, vanskeligheter med å forskrive og overvåke fysisk aktivitet i kliniske omgivelser, samt det store volumet av usammenlignbare studier har sannsynligvis hindret en bredere bruk i praksis.
Apper gjør mindfulness-trening lett tilgjengelig for mange. Ill.foto: Colourbox.
En metaanalyse basert på 45 randomiserte, kontrollerte forsøk med mindfulness-apper for depresjon og angst tyder på at appene kan gi små symptomforbedringer i forhold til kontroller. Effekten av appene var ikke signifikant forskjellig fra annen aktiv terapi.
Mindfulness-apper har blitt populære verktøy for å håndtere symptomer på depresjon og angst. De utgjør et billig, raskt og lett tilgjengelig tilbud for å behandle depresjons- og angstsymptomer.
I tiden etter publiseringen av tidligere metaanalyser som evaluerer effektiviteten av mindfulness-apper for depresjons- og angstsymptomer, har over 20 randomiserte kontrollerte studier (RCTer) blitt utført. Det var derfor behov for en oppdatert metaanalyse som kvantifiserer effekten av mindfulness-apper på angst og depresjon.
Funn
Metaanalyser av effektene ble utført på 45 RCT-er. Små, signifikante effektstørrelser ble funnet for symptomer på depresjon og angst, til fordel for mindfulness-apper fremfor kontrollgrupper.
Effektene kunne ikke forklares av symptomforverring hos de deltakerne som ble tildelt kontrollgrupper. Effektene forble stabile når analysene ble begrenset til RCTer med lavere risiko for skjevhet (bias) og med et høyere antall deltakere. Ett forsøk der deltakerne ble tilbudt penger ga større effekter på depresjon.
Økende dokumentasjon tyder på at mindfulness-apper hurtig kan redusere symptomer på depresjon og angst, selv om studier av høyere kvalitet med lengre oppfølging er nødvendig.
