Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Angst

Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon (FHI)

online terapi
Pasientene opplevde samarbeidet med terapeutene minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Veiledet internettbehandling kan være et nyttig alternativ til tradisjonell terapi for angst og depresjon. Det viser forskning fra FHI.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et lavterskeltilbud for voksne med lettere til moderat angst og depresjon. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning fra lege. Folkehelseinstituttet har nå undersøkt om veiledet internettbehandling i RPH er minst like effektiv som ordinær oppfølging ved RPH.

– Resultatene viser at Rask psykisk helsehjelp med veiledet internettbehandling kan være et verdifullt alternativ til tilbudets tradisjonelle samtaleterapi, sier Marit Knapstad, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Digital behandling og telefonsamtaler med en terapeut

Internettbehandlingen foregikk med det nettbaserte verktøyet Assistert Selvhjelp. Denne behandlingsformen innebærer at brukeren jobber selvstendig med digitale verktøy som inneholder undervisning om psykisk helse, øvelser og oppgaver, med støtte fra en terapeut gjennom korte, regelmessige oppfølgingssamtaler, ofte via telefon.

Studien inkluderte 403 deltakere som ble tilfeldig fordelt til enten Assistert Selvhjelp eller ordinær oppfølging ved RPH (i hovedsak samtaleterapi). Forskerne kunne ikke med tilstrekkelig statistisk sikkerhet fastslå at Assistert Selvhjelp var minst like effektivt som ordinær RPH-oppfølging. Likevel gav behandlingen vesentlig bedring i symptomer på angst og depresjon i begge gruppene. Seks måneder etter behandlingsstart var tilfriskningsraten i begge gruppene over 50 prosent, som er i tråd med internasjonale standarder.

Videre opplevde klientene i Assistert Selvhjelps-gruppen at samarbeidet med terapeutene var minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging og de var generelt fornøyde med behandlingsverkøyet.

Les hele saken: Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon (FHI)

0

Arbeid med følelser i terapi – mer virkningsfullt enn vi har trodd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung emosjonell mann
Endringsprosessene handler om klientens kapasitet til å skille mellom ytre affektive triggere av følelser og egne affektive responser på dem. Ill.foto: Colourbox.

De siste årene har følelser blitt stadig mer vektlagt på tvers av terapiretninger. For første gang har forskningslitteraturen blitt systematisk gjennomgått i en norsk undersøkelse.

Katharine Cecilia Williams

Artikkelen «Emotional Changes and Outcomes in Psychotherapy: A Systematic Review and Meta-Analysis» av Nils Martin Sønderland et al. gir den mest omfattende gjennomgang som til nå har vært gjort når det gjelder emosjonelle endringsprosesser i psykoterapi og hvordan endringsprosessene relaterer seg til behandlingsutfall. Studien, som ble publisert i september 2024, er en litteraturgjennomgang av 121 studier og en påfølgende metaanalyse av de 85 studiene som kunne inkluderes i undersøkelsen. Formålet var å kartlegge sammenhengen mellom emosjonelle prosesser og bedring i psykoterapi.

Fra: Sønderland, N. M., Solbakken, O. A., Eilertsen, D. E., Nordmo, M. & Monsen, J. T. (2024). Emotional changes and outcomes in psychotherapy: A systematic review and meta-analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 92(9), 654–670. https://doi.org/10.1037/ccp0000814

Funn

To hovedfunn kan trekkes ut av undersøkelsen.

Endringsprosesser som bidrar mest konsistent til bedring

Frykthabituering indikerer en adaptiv reorganisering av måten individet forholder seg til fryktutløsende ytre stimuli på, samt egne fryktrelaterte responser. For behandling av angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har forskningen særlig sett på betydningen av frykthabituering, og her er effekten på symptomreduksjon betydelig. Når det gjelder behandling av depresjon, har særlig betydningen av at pasienten reflekterer rundt aktiverte følelser («experiencing»), blitt undersøkt i ulike studier. I Sønderland et als studie er effekten av klientens prosess med «experiencing» betydelig. I tillegg ble det identifisert andre mekanismer (bl.a. reorganisering av affektive script) i behandling av GAD, panikk, PTSD og blandete kliniske utvalg.

En sentral mekanisme på tvers av tilnærminger

Resultatene tyder på at det er en klar sammenheng mellom emosjonelle endringsprosesser og utfall i terapi. Et sentralt fellestrekk ved endringsprosessene som ble undersøkt, er at de handler om klientens kapasitet til å differensiere mellom ytre affektive triggere og egne affektive responser. Funnet gjør seg gjeldende på tvers av ulike behandlingsmetoder.

Les hele artikkelen: Arbeid med følelser i terapi – mer virkningsfullt enn vi har trodd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann som gråter hos psykologen
Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapier som bygger på forskjellige grunnlag. Ill.foto: Colourbox.

Psykoterapimetoder har ulike teoretiske grunnlag, og de kan plasseres ulikt med hensyn til teoretisk forklaringstype. Mange psykoterapier bygger på essensteoretiske forklaringer der en antar at det ligger en felles rot-årsak til grunn for de fleste psykiske symptomer og lidelser.

Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson

I nettverksforståelsen av psykiske lidelser antas det derimot at de observerbare trekkene, det vil si symptomene, samvirker gjennom kausale mekanismer.

Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapi som bygger på forklaringstypene essens- og nettverksteori, i behandling av emosjonelle lidelser. Vi beskriver nettverksperspektivet, og illustrerer forskjellene mellom nettverksperspektivet og essensperspektivet i utredning og terapiforløp for et tenkt kasus (Live). Deretter drøfter vi kliniske konsekvenser for problemarbeidet og samarbeidet.

Vår drøfting og analyse synliggjør at nettverksperspektivet, og ikke essensmodeller, fungerer induktivt og eksplorerende i valget av terapiteori. Dermed unngår en at terapeutens teori blir gjort til autoritet over pasientens opplevelse. Nettverksperspektivet medfører at klinikeren har et vedvarende søkelys på symptomene og pasientens egen opplevelse av tilstanden. Intervensjonene vil da være mer i samsvar med pasientens egne forklaringer, noe som vil fremme alliansen.

Gjennom et eksempel viser vi at essensteorier kan omformuleres til nettverksteorier uten at teoriinnholdet forringes. På bakgrunn av vår analyse anbefaler vi at psykoterapifeltet samler seg om å utvikle nettverksperspektivet.

Les hele artikkelen: Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les kommentarer til artikkelen:

Motgiften til maktasymmetri ligger utenfor teorien

ISTDP og MKT: essensialistisk teori og nettverksbasert praksis

0

Bokanmeldelse: Klinikknær følelseshåndbok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er skrevet av norske EFT-terapeuter, de fleste ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning.

Omfangsrik håndbok i emosjonsfokusert terapi for enhver terapeut som jobber med følelser.

Anmeldt av Fredrik Dreyer Moe

Mennesker er alltid i et humør. Emosjoner er noe av det mest avgjørende for kvaliteten og meningen i livet vårt; de gjør livet verdt å leve og noen ganger verdt å avslutte. Ifølge emosjonsfokusert terapi (EFT) gir følelser oss informasjon og er knyttet til en handlingstendens. For å bruke informasjonen på en god måte, understreker Nadia Ansar, «må vi kunne være i opplevelsesmessig kontakt med dem» (s. 578).

Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi er en omfangsrik antologi skrevet av en rekke norske EFT-terapeuter, hovedsakelig ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR). Målet med boken er å skape et oppslagsverk hvor terapeuten kan slå opp temaene hen trenger til enhver tid – og det er også slik jeg har lest boken. Boken er på hele 608 sider, fordelt på 27 kapitler, som igjen er inndelt i fem deler. I bokens første del – Emosjonsfokusert terapi – presenteres grunnlaget for, og utviklingen av, terapiretningen.

Et gjennomgående kjennetegn er de konkrete beskrivelsene av terapeutiske prosesser, inklusiv hva terapeuten kan gjøre i en gitt setting. I kapittelet «Grunnbetingelser i emosjonsfokusert terapi» skriver Jan Reidar Stiegler blant annet godt om å være der pasienten er, og hvordan vise dette gjennom «metaforisk holding»: «Et typisk eksempel er når klienten kommer i kontakt med en sterk og vond emosjonell smerte. Da lener jeg meg litt fremover og formidler at: ‘jeg ser hvor vondt det gjør, og jeg er her med deg’, og tillater klienten å være i smerten» (s. 42).

Forfatterne er ærlige på at dette ikke alltid går like smidig, og skriver også om hvordan man kan reparere alliansen på en innsiktsfull og nær måte. Hyppige terapivignetter gjør kapitlene mer levende, slik at det blir lettere for leseren å forestille seg hva som skjer.

I kapittelet «Empatisk inntoning på affekt» presenteres ni ulike empatiske intervensjoner, som empatisk validering og utforskning. Validering eksemplifiseres slik: «[…] det er ikke rart du føler [slik du føler] fordi [du har opplevd det du har opplevd, eller lever i den konteksten du gjør]» (s. 82). Empati er en terapeutisk dyd som er svært viktig for positive utfall i psykoterapi – dette er felles for alle terapiretninger. Etter å ha lest kapittelet er det likevel enda tydeligere for meg hvordan jeg kan intervenere empatisk i ulike situasjoner.

Les hele anmeldelsen: Klinikknær følelseshåndbok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi REDAKTØRER Anne Hilde Vassbø Hagen & Jan Reidar Stiegler ÅR 2024 FORLAG Empty Chair Publisher SIDER 608

0

Ingvard Wilhelmsen: Hypokondri, fra magen til hodet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren fikk beskjed om at kroppen var kreftfri, men følte seg ikke fri.

Caroline Crampton har vært alvorlig syk. I tillegg er hun hypokonder. I boken A Body Made of Glass. A History of Hypochondria forteller hun både sin egen og samfunnets historie om hvordan det er å stadig lure på om du er syk. 

Anmeldt av Ingvard Wilhelmsen

Tittelen henspiller på at man sent på 1400-tallet klarte å lage glass, og det oppstod da en vrangforestilling om at også kroppen kunne bli forandret til glass – sårbar og gjennomsiktig.

Forfatterens historie

Som 17-åring fikk forfatteren en stor kul på halsen, like over det venstre kragebenet, diagnostisert som Hodgkins lymfom. Prognosen var god, og etter noen måneders behandling, ble hun friskmeldt. Ett år senere oppdaget hun en ny kul i operasjonssåret.

Etter flere runder med usikkerhet, ble det konstatert residiv, og hun fikk radioterapi, kjemoterapi og stamcelletransplantasjon. Etter flere års oppfølging, ble hun, 22 år gammel, erklært helbredet. Hun fikk beskjed om at kroppen var kreftfri, men hun følte seg ikke fri. Ingen kunne gi henne den garantien hun var ute etter, og hun levde videre med sine spørsmål, men ingen svar.

Hun ble vant til regelmessig å skanne kroppen på jakt etter noe galt, og det vanlige, men for henne ekstremt personlige og skremmende spørsmålet «tenk om …» ble en konstant følgesvenn. De første 2–3 årene etter den siste sykdomsperioden oppfattet hun helseangsten sin som normal og funksjonell, siden fokuset var å sjekke kroppen for tilbakefall av lymfom. Men så spredte hennes interessefelt seg til hele kroppen og andre farlige sykdommer.

Les hele essayet: Hypokondri, fra magen til hodet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Nettsted for å kurere tannlegeskrekk

 

barn hos tannlegen
Pasienter med tannlegeskrekk kan få tilbud om tilpasset behandling. Ill. foto: Colourbox.

www.tooinfo.no/ er et nettsted for tilpasset tannlegebehandling for torturofre, overgrepsofre og folk som har sterk tannlegeskrekk. Mange som har vært utsatt for overgrep, har angst for å gå til tannlegen, og det kan føre til betydelig dårligere tannhelse.

Dårlig tannhelse kan i sin tur gi dårligere allmenn helse, så det er viktig for helsepersonell generelt og for dem som arbeider innen psykisk helse-feltet å vite om muligheten for tilpasset tannlegebehandling. www.tooinfo.no/ er utviklet av Tannhelsetjenestens kompetansesentre.

www.tooinfo.no har informasjon både for pasienter og helsepersonell. Her kan du finne hvilke tannklinikker som gir tilrettelagt tannbehandling. Ved å klikke på Norges-kartet, ser du hvilke klinikker i ditt fylke som gir slik behandling. Det finnes tilbud i alle fylker.

Eksponeringsterapi

Hva består så den tilpassede tannbehandlingen i? Det innebærer angstbehandling i form av eksponeringsterapi. Et tverrfaglig team bestående av tannhelsesekretær, psykolog, tannlege og/eller tannpleier vil møte pasienten. Målet med behandlingen er at pasienten seinere skal mestre tannlegetimene bedre, også hos en vanlig tannlege.

Todelt behandling

Tilrettelagt tannhelsetilbud TOO er todelt. Første del er psykologisk behandling ved hjelp av eksponering av ulike tannbehandlingsprosedyrer. Den andre delen består av nødvendig tannbehandling. Tannlegen og/eller tannpleieren har på forhånd fått beskjed om hvilke tilpasninger pasienten har behov for.

Filmer for tannleger

Nettstedet har en rekke filmer om hvordan tannlegen kan tilrettelegge behandlingen for engstelige eller traumatiserte pasienter. Filmene er på norsk, med engelske undertekster.

Henvisning

Pasienten kan selv ta kontakt med et tilrettelagt tannhelsetilbud eller be sin lege, psykolog eller annet helsepersonell om henvisning.

Kilder:

Relevante søkeord: tannlegeskrekk, tilrettelagt tannbehandling, tannlege, angst, odontofobi, tannhelse

 

0

Klinisk helsepsykologi: Paradigmeskifte for helsevesenet og psykologprofesjonen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre, syk mann
Forløp og prognose påvirkes av personens sykdomsforståelse, mestringsevne og etterlevelse av behandling. Ill.foto: Colourbox.

Mens tidligere generasjoner fryktet epidemier og en tidlig død, er vår tids bekymring å leve med langvarig sykdom. En stadig større andel av befolkningen lever med vedvarende helseproblemer.

Borrik Schjødt, Torkil Berge, Arnstein Finset

Derfor er en av helsevesenets viktigste oppgaver å bidra til et godt liv til tross for sykdom. I tillegg lever mange med senvirkninger av alvorlig sykdom, som for eksempel kreftoverlevere.

Sykdom utvikles gjennom et komplekst samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, der både genetikk og miljø, sårbarhet og beskyttelse spiller inn. Forløp og prognose påvirkes ikke bare av sykdommen eller skadene, men også av personens sykdomsforståelse, mestringsevne og etterlevelse av behandling, samt av sosiale forhold som sosial støtte, utdanningsnivå og økonomi.

Klinisk helsepsykologi anvender psykologiske verktøy for å hjelpe pasienter med å mestre helseproblemer og ivareta ulike roller i livet. Med en solid kunnskapsbase og godt dokumenterte intervensjoner publiseres et betydelig antall vitenskapelige artikler hvert år. Noen eksempler finner du i dette temanummeret av Psykologtidsskriftet.

Klinisk helsepsykologi bygger på en biopsykososial forståelse og tverrfaglig samarbeid. Psykologer med fordypning i klinisk helsepsykologi arbeider i primærhelsetjenesten, på sykehus, i poliklinikker i psykisk helsevern, i ambulante tjenester, palliative team, rehabiliteringssenter, privatpraksis og i NAV.

Les hele fagbidraget: Paradigmeskifte for helsevesenet og psykologprofesjonen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Debatt: Benzodiazepiners mørke bakside (Dagens Medisin)

Lege gir pasient tabletter
Mange nordmenn får benzodiazepiner forskrevet utenfor indikasjon, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Lar vi pasientene våre få leve liv uten kronisk påvirkning av dempende legemidler, gir vi dem også mulighet til å utvikle seg og oppnå evne til selvmestring.

Line Kamilla Heimestøl

I 2023 ble det hentet ut omtrent 17 500 000 definerte døgndoser benzodiazepiner fra norske apotek. 212 000 personer hentet ut minst en resept av disse legemidlene. Z-hypnotika er ikke inkludert i disse tallene.

Indikasjonene for benzodiazepiner er imidlertid snevre. På Legemiddelhandboka.no kan vi lese følgende:

«Ikke førstevalg annet enn i akutte situasjoner. Angstlidelser – kortvarig behandling. Søvnvansker ledsaget av angst – kortvarig behandling. Det er ikke indikasjoner for bruk hos barn og ungdom ved angst eller depresjon. Krampeanfall. Preoperativ sedasjon. Ved alvorlige depresjoner kan benzodiazepiner være indisert i noen tid inntil effekten av den antidepressive medikasjon begynner å gjøre seg gjeldende. Alkoholisk delir og benzodiazepindelir er de eneste absolutte indikasjonene for bruk av benzodiazepiner.»

Avhengighet viser seg dessverre ikke å være den eneste kjente bivirkning av benzodiazepiner.

Jeg er ingen ekspert når det gjelder prevalens og insidens av overnevnte sykdommer, men jeg mener med rimelig stor sikkerhet å kunne si at forekomsten av disse tilstandene er lavere enn det bruken av benzodiazepiner skulle tilsi. En god del nordmenn får altså disse medikamentene forskrevet utenfor indikasjon.

Les hele debattinnlegget: Benzodiazepiners mørke bakside (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑