Psykiske lidelser assosiert med traumer, stress og angst er svært utbredt og en økende årsak til sykelighet. Eksisterende legemidler lindrer symptomer på angstlidelser og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), i det minste hos noen personer, men har gjerne bivirkninger og løser ikke underliggende patofysiologi. Etter en periode med stagnasjon er det nå fornyet entusiasme fra myndigheter, forskningsinstitusjoner og industrien for å designe og utvikle nye legemidler mot disse lidelsene.
Noen høydepunkter:
Tidsskriftet ga en oppdatert oversikt over nye legemidler og legemiddelkanditater med nye biologiske mål for behandling av angst og PTSD.
Ved å sikte seg inn på glutaminerge, kolinerge og nevrosteroid-mekanismer kan man få akutt angst-løsende effekt.
Legemidler, inkludert psykedeliske stoffer, antas å kunne gi varige kliniske effekter.
Kombinasjon av legemidler med psykologisk behandling kan forsterke den terapeutiske effekten.
Framskritt i nevrovitenskap kan bli brukt til bedre informert planlegging av mekanismer for legemidler.
Vi fant artikkelen over ved å søke i Pubmed etter fritt tilgjengelige oversiktsartikler (review) som er publisert om angst i løpet av det siste året.
Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om angstlidelser. Du finner lenker til brosjyrene nederst i artikkelen.
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse som ofte oppstår i barndommen eller i tenårene. Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn. I USA anslår man at fem prosent av befolkningen får generalisert angstlidelse en eller flere ganger i løpet av livet.
Panikklidelse
Panikklidelse kjennetegnes, ifølge BMJ Best Practice, av tilbakevendende forventede eller uventede panikkanfall, bekymring for framtidige anfall, og endringer i atferd som en konsekvens av anfallene. Tilstanden varer må vare mer en måned for at diagnosekriteriene skal være oppfylt. Hyppigheten av panikkanfall kan variere betydelig.
Tvangslidelse
BMJ Best Practice beskriver tvangslidelse som tvangspregede tanker, følelser, eller atferd som forårsaker markert ubehag, er tidkrevende (tar mer enn 1 time per dag) eller vesentlig forstyrrer vesentlig personens normale rutiner, yrkesaktivitet, vanlige sosiale aktiviteter eller forhold.
God pasientinformasjon viktig
God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og for at pårørende skal kunne være til hjelp. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Flere av brosjyrene handler om angstlidelser.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
BMJ Best Practice
Ved lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du erpålogget Helsebiblioteket eller er på kjent IP-adresse.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.09.2020.
Viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, skriver forfatterne. Ill.foto: Colourbox.
Det siste tiåret har det blitt vanligere å stå offentlig frem med psykiske problemer, en utvikling som gjerne omtales som «den nye åpenheten» (Madsen, 2017, s. 111). Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik regnes av mange som en pioner i norsk sammenheng, da han i 1998 sto frem med sin depresjon.
Natalie Rolandsgard Christina Kvamme Amengual og Ole Jacob Madsen
For dette mottok han Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse. I tiden etter har åpenhetsberetninger florert. Antall medieoppslag om kjendiser som åpner seg om sine psykiske problemer, har mer enn doblet seg fra 2010 til 2017 (Staude & Elnan, 2017).
Det kommer stadig nye historier i aviser, magasiner, TV-programmer og podkaster. Et eksempel er NRK-serien Jeg mot meg, der ungdom går i gruppeterapi med psykolog Peder Kjøs, som også vant Tabuprisen. Den nye åpenheten er også omfattende på sosiale mediekanaler som blogger, Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok (Montgomery & Kjosbakken, 2017). Samtidig har det kommet frem en mer kritisk forståelse av åpenheten. Undersøkelser av deltakere i programmer som Jeg mot meg og Helene sjekker inn tyder på at åpenheten noen ganger kan tjene organisasjoner eller programskapere i større grad enn deltakerne (Lånkan & Thorbjørnsrud, 2022; Thorbjørnsrud & Lånkan, 2022; Ytreberg & Thorbjørnsrud, 2020).
Etterspørselen etter åpenhet reflekteres ikke bare i mediene og underholdningsindustrien, men også i strategi- og styringsdokumenter. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) ble det innført kampanjer og tiltak for å fremme åpenhet i befolkningen. Dette skulle bidra med mer kunnskap og forebygge fordommer og stigmatisering (Blåka, 2012). I regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) anses åpenhet som grunnlaget for god psykisk helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Det er forsket lite på åpenhet om psykiske problemer, spesielt i norsk sammenheng. Imidlertid ble det på starten av 2000-tallet gjennomført flere kartlegginger av den norske befolkningens engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse som del av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Resultatene tyder på at viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, bosted og alder (Blåka, 2012). Nesten alle respondentene ville vært åpne overfor familie, 7 av 10 overfor venner. Bare halvparten ville vært åpne overfor kollegaer, og denne andelen var mindre blant befolkningen i Oslo enn andre deler i landet. Viljen til åpenhet økte med alderen. Det er mulig at økt trygghet på seg selv og omgivelsene gjør de eldre mer komfortable med å snakke om det som er vanskelig (Blåka, 2012).
En nyere tysk, kvalitativ studie viste at ungdom med psykiske problemer var ambivalente til åpenhet. På den ene siden fryktet de stigmatisering, på den andre ønsket de den emosjonelle støtten åpenhet kan føre med seg. Ungdommene vektla også betydningen av selv å bestemme hvem de skulle åpne seg for (Mulfinger et al., 2019).
En australsk studie fant at det er vanligere å ville fortelle om psykiske problemer til utvalgte venner og familiemedlemmer enn på arenaer som arbeidsplass, studiested og helsevesen (Reavley et al., 2018). Studien fant at åpenhet ofte førte til sosial støtte, men i enkelte tilfeller diskriminering.
Ettersom det stadig deles mer om psykiske problemer, er det viktig å undersøke hvordan generasjonen som har vokst opp i takt med denne utviklingen, forstår åpenheten. I denne studien vil vi derfor undersøke hvordan unge forstår det å åpne seg om psykiske problemer, og belyse forståelsen deres av hvilke konsekvenser åpenheten muligens kan få.
Verktøyet kan blant annet brukes som supplement til annen kognitiv atferdsterapi eller som forebygging i skolesektoren. Ill.foto: Colourbox.
e-RISK.no er laget for å hjelpe engstelige barn og unge mellom 12 og 18 år til å mestre engstelsen sin. Hovedmålet er at e-RISK kan hjelpe den unge brukeren til å tørre mer og unngå mindre.
Eskil Skjeldal
Utviklet ved ABUP
Det faglige innholdet i det nye online mestringskurset e-RISK er utviklet av Åshild Tellefsen Håland og Thomas Bjerregaard Bertelsen som arbeider ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sørlandet sykehus.
Syv ulike angsttyper
Kurset er delt opp i ulike deler. Gjennom syv moduler vil ungdommen lære seg verktøy som kan brukes for å mestre angsten. E-kurset inneholder også tilpasset informasjon om syv ulike angsttyper, med tips om hva som kan være lurt å trene på tilpasset den enkelte angsttype. Det er mulig å registrere deg i en slag “treningsdagbok” der du kan følge med på egen progresjon når du trener på ting ungdommen frykter.
Egne manualer og filmer
Forelderen, læreren og terapeuten har også egne moduler, der det er tips til hvordan man kan støtte barn som sliter med engstelse. Det er også egne undervisningsopplegg for hele klassen. Bruksområdet til hele kurset er dermed flerdelt: Det kan fungere som hjelp til selvhjelp, som veiledet selvhjelp, som supplement til annen kognitiv atferdsterapi eller som forebygging i skolesektoren.
Menn synes ofte det er vanskeligere å snakke om følelser. Ill.foto: Colourbox.
Antall konsultasjoner hos fastlegene som gjelder psykisk sykdom eller lidelse, har økt med over 40 prosent de siste ti årene.
I fjor var det 1.849.672 konsultasjoner hos fastlegene som gjaldt psykisk sykdom eller lidelse. Det er en nedgang fra koronaåret 2021, men en økning på 41,5 prosent sammenlignet med for ti år siden. Da var antallet konsultasjoner 1.307.246, ifølge tall P4 har hentet inn fra Statistisk sentralbyrå.
Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse synes det er bekymringsfullt at tallet er såpass høyt. Hun tror forklaringen ligger i en økning av det hun kaller risikofaktorer.
– Nedstengninger, krigsangst og en økning av vold og overgrep har gjort at den psykiske folkehelsen er under press, sier hun.
Det er flere kvinner enn menn som går til legen på grunn av psykiske plager, men ifølge Gundersen betyr ikke det at menn sliter mindre enn kvinner.
– Menn synes ofte det er vanskeligere å snakke om følelser og be om hjelp enn kvinner, sier hun.
Flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Ill.foto: Colourbox.
En tredjedel av nordmenn opplever indre uro eller nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon, ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Frelsesarmeen.
Ole Gunnar Onsøien
– Det viser at økonomisk press ikke bare skaper materielle utfordringer, men også bidrar til stress og bekymring, skriver Frelsesarmeen i en pressemelding.
– Siste tids undersøkelser viser at flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Det er trist å se hva den økonomiske situasjonen gjør med folk i en tid på året som burde være knyttet til ferie, glede og samhold sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, ifølge pressemeldingen.
28 prosent av befolkningen har slitt med nedstemthet i ulik grad, og 20 prosent har slitt med søvnløshet på grunn av sin nåværende økonomiske situasjon, kommer det fram i undersøkelsen.
