Målgruppen for ressurs-samlingen er helse- og omsorgsarbeidere som jobber med eldre, samt studenter og elever i helsefag. Ill. foto: Colourbox.
Å forebygge selvmord betyr å redde liv. Det kan redusere smerten til den som har tanker om å ta livet sitt og redusere antallet etterlatte. Derfor har Aldring og helse, i samarbeid med Helsedirektoratet, utviklet en rekke ressurser til hjelp i det selvmordsforebyggende arbeidet.
Eskil Skjeldal
På aldringoghelse.no er det nå tilgjengeliggjort nye ressurser over pedagogiske ressurser som er utviklet for å forebygge selvmord hos eldre. Målgruppen er helse- og omsorgsarbeidere som jobber med eldre, samt studenter og elever i helsefag.
Du som skal undervise eller veilede, må:
være oppmerksom på reaksjoner og følelser blant dem du underviser eller veileder.
sette deg godt inn i ressursen du skal bruke, det vil si lese gjennom de aktuelle plansjene og notatene, se filmene og lese gjennom rollespillet.
kjenne gruppa du skal undervise eller veilede, og tilpasse undervisningen til den.
være oppmerksom på reaksjoner og følelser blant dem du underviser eller veileder.
Det er både påfyll av fakta, muligheter for rollespill, øvelser på samtaler, filmer og tilgang på podkasten Eldre & Psyken.
Boken legger vekt på endring i alkoholmetabolismen og at eldre ofte tar medisiner som kan interagere med alkohol.
En nyttig, konkret og kortfattet veileder som beskriver tilnærminger ovenfor eldre pasienter som sliter med usunn alkoholbruk.
Anmeldt av Ane Bjøru Fjeldsæter
Mellom 2020 og 2050 vil antallet mennesker over 60 år i verden dobles. Besteforeldrebølgen er her, og besteforeldrene drikker mer enn tidligere. Unhealthy Alcohol Use in Older Adults er dermed opplagt relevant. Vi kan falle i flere feller i møte med eldre pasienter som drikker. På den ene siden kan vi bli naive og bagatelliserende, ønske dem alt som er godt i livet, om det gir promille eller ei. På den andre siden kan vi bli moralistiske og hevde at eldre bør ta særlig ansvar for egen helse, og at alkohol ikke hører hjemme på sykehjemmet. En tredje felle er å tenke at eldre pasienter bare skal behandles som voksne med høy alder.
Kan ikke drikke «som før»
Eldres alkoholbruk bør ikke sees som en forlengelse av alkoholvaner i voksenlivet. Alkoholmetabolismen endres betydelig i aldringsprosessen, slik at å drikke «som før» i eldre år kan innebære et alkoholmisbruk. Kartlegging og diagnostikk bør ta høyde for at å drikke som før kan føre med seg vesentlig helserisiko. Dette, kombinert med at aldring kan innebære mer sammensatte helseutfordringer, og at flere eldre pasienter bruker faste medisiner som kan ha interaksjonseffekter med alkohol, er sterke argumenter for at vi bør sette oss ekstra godt inn i konsekvensene av alkoholbruk for eldre pasienter.
Aldring innebærer også livsoverganger som endrer hverdagens struktur for individer eller familier, slik som å gå av med pensjon, miste en partner eller ektefelle, eller å oppleve helsetap. Erin Woodheads bok gir en gjennomgang av hva det er relevant å kjenne til i så måte. Både kartlegging, kortere intervensjoner og mer omfattende oppfølging bør tilrettelegges for den eldre pasienten, og boka gir en oversiktlig gjennomgang av hvordan dette kan gjøres.
Kompetansebroen formidler både teori og praktiske ferdigheter for deg som skal hjelpe andre. Ill.foto: Colourbox.
Kompetansebroen har innhold om mange emner som er relevante for ansatte som jobber med psykisk helse og rus, både i kommuner og sykehus.
Legevakten har fått inn et barn med blåmerker. «Alle barn slår seg», sier foreldrene. Men er blåmerkene på pasienten av en slik type som barn får ved å falle og slå seg, eller skyldes de vold?
Nå finnes det et e-læringskurs i vurdering av barnemishandling og omsorgssvikt, enkelt tilgjengelig på Kompetansebroen.no. Det er laget ved radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold, med kvalitetssikring fra andre instanser. Kurset har vært brukt ved flere helseforetak, politiutdanningen, skoler og politiets voldsavsnitt, ifølge fagutviklingskoordinator Carina Elisabeth Skantz.
Under tema Geriatri finner du stoff om delirium, kognitiv svikt og eldres psykiske helse. Også temaene Sorgstøtte og Utviklingshemming inneholder nyttig stoff for deg som arbeider med psykisk helse.
Typiske brukere av Kompetansebroen er helsepersonell i kommunene og sykepleiestudenter. Det finnes en egen legeside. Nettstedet er mye brukt av praksiskonsulenter – leger som skal medvirke til god samhandling.
Mer om Kompetansebroen
Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner i et helseforetaksområde. De har ressurser innenfor mange områder, deriblant også psykisk helse, rus og utviklingshemming.
Kompetansebroen ble til etter at innføringen av samhandlingsreformen førte til at kommunene fikk ansvar for stadig sykere pasienter. Det ble behov for bedre samhandling, og overføring av kunnskap og ferdigheter fra sykehus til de ansatte i kommunene. Systematisk opplæring ble spesielt viktig.
Kompetansebroen ble til på Ahus, og redaksjonsmedlemmene sitter i dag på Ahus, Sykehuset Innlandet, Gjøvik kommune og Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Østfold. I den sentrale redaksjonen på Ahus er det fire og en halv stillinger. I tillegg kommer de lokale redaksjonene. Formålet med Kompetansebroen er gjensidig og effektiv deling av kunnskap og ferdigheter mellom utdanningsinstitusjoner, kommuner og sykehus.
Initiativ og krav til innhold
Initiativ til artikler og kurs på Kompetansebroen kommer fra flere hold: Helsedirektoratet, kommuner, ambulerende team og sykehusansatte. For eksempel kom initiativet til Nasjonal opplæring i koronavaksinering fra Helsedirektoratet.
Det er ofte et krav til filmene at man skal kunne se dem rett før man skal utføre en prosedyre.
Kompetansebroen er mye brukt. Tjenesten har en podkast med over 100 000 nedlastninger, og filmene blir benyttet ofte. Kompetansebroen handler både om teori og praktiske ferdigheter.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.
De tre filmene er laget spesielt for fastleger som ønsker økt kunnskap om å vurdere samtykkekompetanse. Ill. foto: Colourbox
For tredje år på rad var det på årets Faglandsråd 17. og 18.april premiere på filmer laget i samarbeid av Norsk forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening. Temaet for årets tre filmer er vurdering av samtykkekompetanse.
I 2022 presenterte NFA og Npf en informasjonsfilm om vurderinger ved innleggelse i psykisk helsevern. I 2023 var henvisninger til poliklinisk utredning og behandling temaet for to filmer. Årets tre nye filmer har som formål å gi informasjon og skape refleksjon omkring vurdering av samtykkekompetanse, spesielt for fastleger. Andre vil forhåpentligvis også kunne ha nytte av filmene.
Etter mal fra de tre tidligere filmene, er også manusene til de tre nye filmer laget av en spesialist i allmennmedisin, Elisabeth Stura, og en spesialist i psykiatri, denne gangen Live Sanderud, i samarbeid med prosjektleder Anne Kristine Bergem.
Illustrasjonene i alle seks filmene er laget av Eivind Mo Andreassen, som tegner ved siden av psykologstudiene. Lydopptak og produksjon er gjennomført av Ole Kristian Andreassen, paramedisiner, podcaster og selvlært produsent. Tilskuddet til de tre nye filmene har vært 60 000 kr, og den økonomiske støtten er gitt av Legeforeningens kvalitetsfond.
Men vi vet ikke om antallet fall påvirkes. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: «Hva er effekten av kognitiv atferdsterapi med eller uten treningsterapi hos eldre personer sammenliknet med vanlig praksis eller ‘narreterapi’?»
Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi med eller uten treningsterapi
trolig gir noe mindre redsel for å falle, både på kort og lang sikt
muligens gir liten eller ingen forskjell i aktivitetsunngåelse
muligens gir noe reduksjon i symptomer på depresjon
Hørsel er en sårbar prosess i nervesystemet. Ill. foto: Colourbox.
Det er godt kjent at svekket hørsel gir økt risiko for demens. At svekket hørsel også kan være et tidlig tegn på demens, er mindre kjent, og gode tester mangler.
En mye referert artikkel i tidsskriftet Brain går i dybden på sammenhengene mellom hørselstap og demens.
Forskning på store befolkningsgrupper tyder på at hørselstap midt i livet er en risikofaktor for demens. Samtidig kan hørselstap, uansett årsak, begrense pasientens sosiale engasjement og livskvalitet, forsterke virkningene av kognitiv svikt, og forsinke diagnostiseringen av demens.
Går begge veier
Forskning som påviste at Alzheimer og andre demenssykdommer rammer hørselssentrene og gir hørselssvekkelse i selve hjernen ble først presentert på 1990-tallet. Hørsel er en kompleks kognitiv funksjon som, ved siden av andre kognitive funksjoner, er direkte sårbar for de sykdomsprosessene som forårsaker demens. Når demenssykdom ødelegger hjerneceller, skader den sannsynligvis også hørselsfunksjonen både tidlig og dyptgående. Flere seinere studier har påvist det samme. Likevel har rollen til hjernens hørselssentre for en stor del blitt oversett, mener forskerne.
Kognitiv svikt gjør det vanskelig for behandlere å diagnostisere kognitivt(«sentralt») hørselstap. Denne formen for hørselstap handler om prosesseringen av signalene inne i hjernen, ikke prosessen i det indre øre («perifert hørselstap»). Manglende diagnostikk at pasienten går glipp av å få brukt høreapparat som kan bremse utviklingen.
Etterlyser tester
Hørsel er en kompleks hjernefunksjon som er spesielt sårbar for ødeleggelse av hjerneceller.
Nyere studier som tar for seg sammenhengen mellom svekket hørsel og demens, har hovedsakelig fokusert på evnen til å oppdage svake lyder. De fleste naturlige miljøer omfatter imidlertid en blanding av lyder, og disse lydene endrer seg. Lytting – persepsjon og forståelse av lyder – er en svært aktiv kognitiv prosess.
Forskerne argumenterer for hørselstester som undersøker mer enn ren lydoppfatning. Testene ville kunne gi mulighet for tidligere å oppdage sykdomsprosesser, og for behandling som bedre utnytter hjernens plastisitet
De vil ha:
utvikling av nye auditive «kognitive stresstester»
markører for tidlig diagnose av demens
behandlingsstrategier som utnytter beholdt auditiv plastisitet.
Nye tester som gjør det lettere å diagnostisere kognitivt hørselstap, kan gjøre det lettere å utnytte hjernens plastisitet med hensyn til hørsel.
Vi hører med hjernen
Tenk på det å følge en samtale i et overfylt rom. Etter betydelig «pre-kognitiv» prosessering i hjernestammen, må det innkommende lydsignalet analyseres og adskilles fra bakgrunnsstøy. Hjernen lager «objekter», som er viktige for å gjenkjenne det som høres, og til slutt kunne handle i tråd med det hjernen forstår. Hjernen har et eget område for analyse og annen prosessering av nervebanenes formidling av lydsignaler: den auditive hjernen.
Det er også et stort, gjensidig samspill mellom «perifer» og «sentral» hørselssvikt, og nevrodegenerative demenssykdommer (Alzheimers sykdom, Lewy-legeme-demens og frontotemporal demens). Vi hører med hjernen når lydene i hverdagen skal tolkes.
Når hjerneceller i hørselsbanene ødelegges, vil evnen til å tolke og reagere fornuftig på lydsignaler svekkes.
Sammenhengen mellom svekket hørsel og demens er et stort folkehelseproblem, med betydelige muligheter for tidligere diagnostisering, behandling og forebygging, konkluderer forskerne.
Helsebiblioteket kan hjelpe deg til å finne råd for arbeid med eldre mennesker. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, veiledere og faglige råd innen alderspsykiatri. De fleste er norske, men der det mangler oppdaterte norske kilder, har vi tatt med skandinaviske og engelskspråklige kilder.
Eldre har de samme psykiske lidelsene som yngre mennesker har, men de kan arte seg forskjellig, og fordelingen kan være annerledes. Ved mistanke om en psykisk lidelse hos en eldre person, skal tilstanden følges opp aktivt. Den skal ikke bare oppfattes som en del av aldringen. Retningslinjen Psykiske lidelser hos eldre har kapitler som:
Nasjonalt senter for aldring og helse har en rekke ressurser som vil være nyttige for den som arbeider med eldre mennesker. Der finner du Skalaer og tester, som blant annet har verktøy for demensutredning, psykiske tester og spørreskjemaer for pårørende.
