Syktfrisk er opptatt av hvordan ta vare på barna og andre pårørende. Ill. foto: Colourbox.
Spesialisthelsetjenesten har laget en podkast-serie for pasienter kalt Syktfrisk. Psykisk og somatisk helse, informasjon for pårørende og hvordan leve med sykdom, er blant temaene.
Spesialisthelsetjenesten har lagt stor vekt på at informasjonen skal være kvalitetssikret. De enkelte episodene tar opp til en halv time å lytte gjennom, og de kan spilles av direkte på pc, nettbrett eller mobiltelefon.
Her er noen eksempler på psykisk helse-temaer som tas opp:
Nylig har han gjennomført en spørreundersøkelse om temaet blant over 3000 kommunalt ansatte sykepleiere.
Her fremgår det at de fleste hjelper pasienter med digitale tjenester og teknologi, og rundt én av tre gjør dette ukentlig. Likevel har de færreste formelle rutiner og regler for slikt på sin arbeidsplass.
Mange er usikre på hvor mye de bør hjelpe og med hva.
En av sykepleierne beskriver dilemmaet slik i fritekstsvar:
«Blir ofte spurt om ting som er relatert til bank, lån, Nav og søknader. Får da tilgang til en del opplysninger jeg ikke tror jeg har lov til å vite.»
– Jeg mener rutiner og regler må på plass, slik at sykepleiere vet hva de kan og ikke kan gjøre, sier Moe.
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.
Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske skåringsverktøy for eldre pasienter. Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Du når mange av verktøyene gjennom Helsebibliotekets sider for alderspsykiatri.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Det er blant annet verktøy for basal demensutredning. Aldring og helse understreker på sine sider viktigheten av opplæring i bruk av skåringsverktøyene og at det diagnostiske ansvaret ligger alltid hos lege eller psykolog. Når det gjelder demensutredning, anbefaler de at man bruker Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje om demens» og «Førerkortveilederen», som begge er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.11.2020
En ny studie antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder har økt risiko for å få en demensdiagnose. Ill.foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New har de siste månedene hatt flere nyheter innen psykiatrifaget. Nyhetene spenner fra rus til ADHD og demens.
ADHD-symptomer et tidlig tegn på demens?
Nyhetstjenesten melder om en prospektiv studie som antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder hadde økt risiko for å få en demensdiagnose. Personer med ADHD-debut i voksen alder kan ha vanskeligheter med å kompensere for skader fra nevrodegenerative eller cerebrovaskulære prosesser, men en sammenheng med demens har hittil ikke blitt dokumentert.
I en prospektiv studie som inkluderte over 100 000 voksne uten ADHD ved baseline, hadde de som seinere fikk diagnosen ADHD, større risiko for å bli diagnostisert med demens. Om symptomer som resulterte i ADHD-diagnosen var tidlige eller prodromale demens-symptomer, er usikkert. Likevel antyder funnene at behandlere bør være oppmerksomme på tegn på demens hos personer med ADHD som har debutert i voksen alder.
Selv om esketamin har vist seg effektivt mot behandlingsresistent depresjon, er det gjennomført få direkte sammenlikninger med andre legemidler. I et nylig ublindet randomisert forsøk med 676 voksne deltakere med behandlingsresistent depresjon som ved baseline fikk antidepressiver, ga tillegg av esketamin nesespray i 32 uker høyere remisjonsrater enn et tillegg av kvetiapin (49 prosent mot 33 prosent). Frafall på grunn av bivirkninger var lavere enn frafallet med kvetiapin. Klinikere og pasienter må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, skriver forfatterne. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Initial approach’)
Det psykedeliske stoffet psilocybin har blitt vurdert for behandlingsresistent depresjon, og det er mulig at det brukt som legemiddel kan gi rask og varig respons. I et forsøk med 104 pasienter resulterte en enkelt dose med psilocybin større bedring i depressive symptomer enn en enkelt dose med niacin (aktiv placebo-kontroll). Denne bedringen inntraff så tidlig som dag 8 og bestod frem til slutten av forsøket, seks uker senere. I tillegg ble angstsymptomer, psykososial fungering og livskvalitet bedre med psilocybin. Psilocybin ga samtidig hyppigere bivirkninger enn placebo. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Psilocybin’).
Nalokson nesespray kan nå fås uten resept i USA. Nalokson blir brukt som antidot ved opioid-overdose. Opioid-overdoser er et stort folkehelseproblem, og på verdensbasis var opioider involvert i neste 80 prosent av alle 600 000 overdosedødsfall i 2019, skriver UpToDate.
Sykehjemspasienter er en variert gruppe. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket gir enkel tilgang til oppslagsverk, sjekklister og skåringsverktøy som kan benyttes for bedre utredning og behandling av eldre. Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk av høy kvalitet, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.
BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du kapitler om alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre. I demenskapittelet er diffensialdiagnostisering viktig.
Eldre og legemidler
Mange eldre bruker flere legemidler og kan være overmedisinerte. Sjekklister for legemidler kan da være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at en ved å klikke på et virkestoff får opp alle preparatene med samme virkestoff. Legemiddelhåndboka har et godt kapittel om Eldre og legemidler. Helsebiblioteket har dessuten laget oversiktlige og brukervennlige sider om Eldre og legemidler.
I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Tredje utgave ble utgitt i 2020, og den blir stadig oppdatert. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, som inkluderer alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.
Utgreiing av demens er nødvendig blant annet for å utelukke andre sjukdommar. Ill.foto: Colourbox.
I overkant av 100.000 personar har demens i Noreg, men berre vel halvparten av desse har ein registrert diagnose. No blir fleire nye verktøy lanserte, som mellom anna skal bidra til betre utgreiing og diagnostisering av personar med demens.
Demensplan 2025 er femårsplanen til regjeringa for å forbetre tenestetilbodet til personar med demens og pårørande deira. Planen skal bidra til eit meir demensvennleg samfunn og betre tenester. Utgreiing av demens er nødvendig for å utelukke andre sjukdommar og sikre tilrettelagde tilbod og tenester for personar med demens.
– Vi veit at det er eit stort forbetringspotensial knytt til utgreiing og diagnostisering av demens. Å få på plass nye og gode verktøy er viktig for å gi personar med demens og pårørande deira dei tenestene som dei har krav på, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Sjukepleiarstudentar kan evaluere eigen åndeleg omsorg ved hjelp av nytt verktøy. Ill.foto: Colourbox.
Studien er ein del av ein større studie der eit sjølvevalueringsverktøy innan åndeleg omsorg (EPICC-Tool) vart testa i fem land.
Bodil Bø, Venke Ueland, Tove Giske og Britt Moene Kuven
I tidsrommet 2016–2019 utvikla ei gruppe europeiske forskarar ein felles europeisk standard for utdanning i åndeleg omsorg for alle sjukepleiarutdanningar i Europa – EPICC Spiritual Care Education Standard – heretter omtala som EPICC-standarden. EPICC-standarden er omsett til norsk etter fastsett prosedyre. Standarden beskriv fire kjernekompetansar innan åndeleg omsorg for sjukepleiarstudentar etter fullført bachelorutdanning .
Med bakgrunn i EPICC-standarden vart det utvikla eit sjølvevalueringsverktøy innan åndeleg omsorg, kalla EPICC-Tool. Gjennom dette evalueringsverktøyet kan sjukepleiarstudentar evaluere eigne kunnskapar, ferdigheiter og haldningar relatert til åndeleg omsorg. Formålet med verktøyet er å auke bevisstheita kring åndeleg omsorg både knytt til studenten sine styrkar så vel som område ein ønskjer å utvikle.
Informasjon til pasienten og pasientens omsorgspersoner er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.
Opptatt av demens eller delirium? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, deriblant en brosjyre om demens:
BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsene blir gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.
Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196, men er man i akutt fare, bør man ringe 112.
Delirium
Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, blant annet som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Tilstanden blir også kalt akutt delirium eller konfusjon. Delirium er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en grundig artikkel om delirium. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delirium hos Aldring og helse.
Andre språk
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men det varierer hvor mye de har på hvert enkelt språk. De har for eksempel brosjyrer på mange språk om demens, men det er vanskelig å finne tilsvarende om delirium. Er man ute etter pasientinformasjon på spansk, er MedlinePlus en god kilde.
