Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Alderspsykiatri

E-kurs: Aldring, alkohol og legemidler (Erfaringskompetanse.no)

Eldre par som drikker vin
Vi tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Ill.foto: Colourbox.

Eldre drikker stadig mer, samtidig minsker sjansen kraftig for at noen spør dem om drikkevaner. Det er en like underlig som uheldig utvikling. Men KORUS vet råd: De har utviklet et digitalt kurs for å hindre den negative utviklingen.

Eskil Skjeldal

Viktig kurs

Aldring, alkohol og legemidler er et digitalt kurs utviklet av KORUS. Kurset gir deg som jobber med eldre grunnleggende kunnskap og kompetanse til å snakke om temaet.

Manglende fokus på risiko

Flere eldre drikker alkohol i dag, sammenlignet med tidligere generasjoner. Det er også en økning i risikofylt bruk av alkohol. I tillegg bruker mange eldre ett eller flere legemidler. Vi tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Noen kombinerer alkohol med legemiddelbruk uten nødvendigvis å være klar over risikoen det medfører. Dette kan i noen tilfeller være svært farlig, og i verste fall dødelig. Det er derfor nødvendig med mer kunnskap om aldring, alkohol og legemidler.

Ulike sjangre i kurset

E-læringen består av tekst, filmer, oppgaver og eksempler, og for å gjennomføre e-læringen må du registrere deg som bruker og logg deg inn. En fordel er at dersom du ikke blir ferdig, kan du når som helst logge deg inn igjen og fortsett der du slapp.

Dette lærer du:

Kurset formidler grunnleggende kunnskap om bruk av alkohol og legemidler. Gjennom tekst, film og oppgaver, lærer du mer om konsekvenser av bruk og får råd om hvordan du kan bidra til at den enkelte tar gode valg knyttet til egen helse. Du vil også få vite hvordan du kan gå frem dersom du er bekymret for risikofylt eller skadelig bruk av alkohol og legemidler. Sentrale læringspunkter:

  • Alkohol- og legemiddelbruk blant eldre.
  • Tegn på risikofylt og skadelig bruk.
  • Hvorfor det er viktig å snakke om temaet.
  • Kartlegging og aktuelle tiltak.

Målgruppe for kurset

Målgruppen for kurset er ansatte som møter eldre i sin arbeidshverdag og ønsker grunnleggende kunnskap om hvordan de bør snakke om alkohol, legemidler og helse.

Se vår temaside om eldre og psykisk helse/rus her.

Kilde: E-kurs: Aldring, alkohol og legemidler (Erfaringskompetanse.no)

2

Sosial isolasjon øker dødelighetsrisiko hos eldre

besteforeldre og barnebarn på tur
Å ha en partner og å ha kontakt med barn var de viktigste enkeltfaktorene for å leve lenge. Ill. foto: Colourbox.

En stor, norsk studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Public Health har avdekket at sosial isolasjon kan ha alvorlige konsekvenser for eldre menneskers helse og levetid. Forskere fra den norske livsløps-, aldrings- og generasjonsstudien (NorLAG) fant at sosial isolasjon øker dødelighetsrisikoen med opptil 16 prosent over en 20-årsperiode.

Overraskende funn om ensomhet og kjønnsforskjeller

Studien, som omfattet nesten 10 000 deltakere, avdekket interessante kjønnsforskjeller i hvordan ensomhet påvirker helsen. Mens indirekte målinger av ensomhet ikke viste signifikant påvirkning på dødelighet, fant forskerne at menn som direkte rapporterte ensomhet hadde 20 % høyere risiko for å dø i løpet av studieperioden.

– Dette kan tyde på at menn er mindre tilbøyelige til å innrømme ensomhet, med mindre den er svært alvorlig, skriver forskerne. – Det understreker viktigheten av å være oppmerksom på tegn på ensomhet hos eldre menn.

Sosial  isolasjon: En stille helsetrussel

Studien definerte sosial isolasjon ut fra faktorer som partnerskapsstatus og hyppighet av kontakt med familie og venner. Resultatene viste at mangel på partner og begrenset kontakt med barn var de viktigste faktorene som bidro til økt dødelighetsrisiko.

– Disse funnene understreker hvor viktig det er å opprettholde sosiale bånd gjennom hele livet,» forklarer forskerne. – Det er ikke bare et spørsmål om livskvalitet, men også om helse og levetid.

Les hele artikkelen: The unique and synergistic effects of social isolation and loneliness on 20-years mortality risks in older men and women (Frontiers in Public Health)

Studien er omtalt på Erfaringskompetanse.no: Ensomhet kan øke dødelighet blant eldre

 

 

 

 

 

 

 

0

Trenger du praksisnær kunnskap om psykiske lidelser hos eldre? (Erfaringskompetanse.no)

Eldre mann
ABC-opplæringen i psykiske lidelser hos eldre vil gi helsepersonell i kommunene bedre kompetanse i det daglige arbeidet. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonalt senter for aldring og helse har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, utviklet ABC-opplæringen, et kurs der du får informasjon og kunnskap om psykiske lidelser til ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Eskil Skjeldal

Bedre kompetanse

Det er viktig at de ansatte tar denne opplæringen, fordi kommunenes ansvar for forsvarlig pleie og helsetilbud til sine innbyggere. ABC-opplæringen i psykiske lidelser hos eldre vil gi dette helsepersonellet i kommunene bedre kompetanse til å møte de problemene de møter i møte med eldre innbyggere, fordi psykiske lidelser er svært vanlig i denne aldersgruppen.

Bakgrunn

Antall eldre i Norge øker i årene framover. Utfordringer med å tilby gode helse- og omsorgstjenester til eldre med psykiske lidelser, vil dermed øke. Å forebygge og behandle psykiske lidelser hos eldre har stor betydning for den enkelte og for samfunnet: Det gjelder derfor å bruke begrensede ressurser på best mulig måte.

Praksisnær kunnskap

Opplæringen «ABC Psykiske lidelser» kan sette de ansatte bedre i stand til å møte spørsmål og situasjoner på en faglig trygg måte. Utdanningen er svært praksisnær, det er hefter som er skrevet av mennesker som arbeider i klinikk, dette gjør også alle eksemplene relevante og brukbare. Utdanningen er designet for de som arbeider med denne pasientgruppen.

1 år, 11 temaer

Opplæringen gjennomføres på ca. ett år, og det er minimum en gruppesamling pr. hefte. Det er 11 hefter totalt, her kan du se en oversikt over de 11 temaene. Etter at du har gjennomført opplæringen er målet at du har:

  • mer forståelse av psykiske helse og psykiske lidelser hos eldre.
  • mer kunnskap om de vanligste psykiske lidelsene hos eldre.
  • innsikt i behandling av psykiske lidelser hos eldre.
  • kunnskap om helselovgivningens krav til kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Økonomisk tilskudd

Les mer om ABC-opplæringen her. Når det gjelder økonomisk støtte kan kommunene kontakte Aldring og helse. Det er også muligheter for å søke kompetanse- og tjenesteutviklingstilskudd, se her. Se vår temaside om eldre og psykisk helse/rus her.

Kilde: Trenger du praksisnær kunnskap om psykiske lidelser hos eldre? (Erfaringskompetanse.no)

0

Kommunal selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

trist eldre kvinne sitter på seng
Å involvere pårørende og skape et mer inkluderende lokalmiljø for eldre kan motvirke ensomhet. Ill.foto: Colourbox.

Forsker Lars Hammarström, som er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, har stått i bresjen for en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebygging.

28 studier, de fleste fra Norden

Oppsummeringen, som kan lastes ned her, identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, og de fleste av dem beskriver arbeid i Norge.

Fakta

I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge, en økning på 70 sammenlignet med 2022. 495 av disse var menn, og 28 % av disse ble begått av personer på 60 år eller mer.

Risikofaktorer

Til NTNU.no sier Lars Hammarström at følgende faktorer øker risikoen for selvmord hos eldre:

  • Forverret fysisk og psykisk helse
  • Sosial isolasjon og ensomhet
  • Uttalt livstretthet eller ønske om å dø
  • Økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet
  • Risikofylt levesett
  • Tidligere selvmordsatferd
  • Sosiokulturelle faktorer

Han sier også at det ikke er enkelt å si noe generelt og sikkert om hvem disse eldre menneskene som ikke vil leve lenger er, men at særlig depresjon, alkohol- og annen substansmisbruk, en livssituasjon preget av tap og og ensomhet, er risikofaktorer.

Fysisk og psykisk uhelse, igjen

De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske  forhold. Publikasjonen understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte.

Gode tiltak

For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell.  Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet.

Kilde: Selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

0

Klinisk helsepsykologi: Paradigmeskifte for helsevesenet og psykologprofesjonen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre, syk mann
Forløp og prognose påvirkes av personens sykdomsforståelse, mestringsevne og etterlevelse av behandling. Ill.foto: Colourbox.

Mens tidligere generasjoner fryktet epidemier og en tidlig død, er vår tids bekymring å leve med langvarig sykdom. En stadig større andel av befolkningen lever med vedvarende helseproblemer.

Borrik Schjødt, Torkil Berge, Arnstein Finset

Derfor er en av helsevesenets viktigste oppgaver å bidra til et godt liv til tross for sykdom. I tillegg lever mange med senvirkninger av alvorlig sykdom, som for eksempel kreftoverlevere.

Sykdom utvikles gjennom et komplekst samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, der både genetikk og miljø, sårbarhet og beskyttelse spiller inn. Forløp og prognose påvirkes ikke bare av sykdommen eller skadene, men også av personens sykdomsforståelse, mestringsevne og etterlevelse av behandling, samt av sosiale forhold som sosial støtte, utdanningsnivå og økonomi.

Klinisk helsepsykologi anvender psykologiske verktøy for å hjelpe pasienter med å mestre helseproblemer og ivareta ulike roller i livet. Med en solid kunnskapsbase og godt dokumenterte intervensjoner publiseres et betydelig antall vitenskapelige artikler hvert år. Noen eksempler finner du i dette temanummeret av Psykologtidsskriftet.

Klinisk helsepsykologi bygger på en biopsykososial forståelse og tverrfaglig samarbeid. Psykologer med fordypning i klinisk helsepsykologi arbeider i primærhelsetjenesten, på sykehus, i poliklinikker i psykisk helsevern, i ambulante tjenester, palliative team, rehabiliteringssenter, privatpraksis og i NAV.

Les hele fagbidraget: Paradigmeskifte for helsevesenet og psykologprofesjonen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Nettforedrag: Eldre, psykisk helse og rus (Erfaringskompetanse.no)

Eldre par som drikker rødvin
Mange eldre lever gode liv, samtidig som stadig flere vil trenge hjelp med rusavhengighet. Ill. foto: Colourbox.

I dette foredraget forteller fagsjef for psykisk helse ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Eivind Aakhus, om hvilke særlige områder helsepersonell må være oppmerksomme på i arbeidet med eldre, psykisk helse og rus.

Tone Larsen Hoel

Kunnskapsbehovet øker

En økende andel av befolkningen blir eldre. Mange eldre lever aktive og gode liv med høy grad av livskvalitet. Samtidig vil også flere trenge hjelp med psykiske lidelser og med alkohol-, medikament- og rusavhengighetsproblematikk. Helsepersonell i både rus- og psykiske helsetjenester og i tjenester som hjemmetjenestene, sykehjem og sykehus, trenger å vite mer om hvilke særlige utfordringer eldre kan ha, for å møte og ivareta denne gruppens behov.

Foredraget

Eivind Aakhus er psykiater og har en Ph.d. i spesialområdet alderspsykiatri.

I foredraget hans (ca. 30 minutter) får du vite mer om:

  • Hvem er de eldre?
  • Hva vet vi om forekomsten av psykiske helseplager i denne gruppen?
  • Risikofaktorer for psykisk lidelse
  • Hvilke særlige psykiske plager og rusutfordringer er relatert til å bli eldre? Årsaker og konsekvenser
  • Hva er risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer i alderdommen? Forebygging og intervensjoner.
  • Selvmord blant eldre
  • Avhengighet blant eldre
  • Hvilke behov har eldre for rus- og psykisk helsehjelp og behandling?
  • Hva er viktig å vite om pårørende til eldre?
  • Tips til videre lesing og læring

Andre ressurser

Se også vår ressursside om eldre og psykisk helse her.

Andre nettforedrag finner du her.

Aldring og helses ressurser innen psykisk helse finner du her.

Kilde:  Nettforedrag: Eldre, psykisk helse og rus (Erfaringskompetanse.no)

0

BMJ Best Practice: Hvordan skille depresjon fra hypotyreose og demens

Deprimert eldre dame
Flere av sykdommene som kan forveksles med depresjon, er reversible. Ill. foto: Colourbox.

Depresjon kan forveksles med flere andre sykdommer, og bare ut fra symptomene kan det være vanskelig å stille en sikker diagnose. BMJ Best Practice har enkle oversikter om differensialdiagnostikk. 

Oppslagsverket BMJ Best Practice har en oversikt over differensialdiagnoser for depresjon. Diffensialdiagnosekapittelet for depresjon lister opp følgende diagnoser:

  • Tilpasningsforstyrrelse med depressivt stemningsleie
  • Substans-/medikament- eller sykdoms-assosierte og andre depressive lidelser
  • Bipolar lidelse
  • Premenstruell dysfori (PMDD)
  • Sorg/tap
  • Demens
  • Angstlidelser
  • Alkoholmisbruk
  • Anoreksi
  • Hypotyreose/hypotyroidisme/lavt stoffskifte
  • Bivirkninger av legemidler
  • Cushings sykdom
  • Vitamin B12-mangel
  • Obstruktiv søvnapné (OSA)

Enkelte legemidler og misbruk av rusmidler kan også gi depresjonssymptomer.

Hypotyreose

For å skille depresjon fra hypotyreose anbefaler Best Practice å teste for økt tyroidea-stimulerende hormon i serum. Ved depresjon er konsentrasjonen av dette hormonet normal.

Andre symptomer å være oppmerksom på ved hypotyreose er vektøkning, forstoppelse og utmattelse.

I kapittelet om differensialdiagnoser for primær hypotyroidisme  gjøres det oppmerksom på:

  • Sentral eller sekundær hypotyreose
  • Depresjon
  • Alzheimers sykdom
  • Anemi

Demens

Depresjon kan noen ganger forveksles med demens hos eldre, og det er flere tester som bør gjøres i tillegg til de psykiske testene for å avdekke demens- eller depresjonssymptomer. BMJ Best Practice skriver at både tyroideastimulerende hormon-nivå og vitamin B12-nivå, bør testes. Hos Legeforeningen finnes denne gjennomgangen: Depresjon vs. demens. Tidsskriftet har oversiktsartikkelen Depresjon eller demens av Alzheimers type? fra 2014.

Cushings sykdom

Cushings sykdom, eller Cushings syndrom, er en annen alvorlig somatisk sykdom som kan gi depresjonssymptomer. En 24-timers måling av fritt kortisol-nivå vil kunne avdekke om pasienten har Cushings sykdom, skriver BMJ Best Practice.

Relevante søkeord: depresjon, differensialdiagnoser, hypotyreose, demens, Alzheimers sykdom, Cushings sykdom

 

 

0

Pårørandeavtalar skal styrke samarbeidet mellom helsepersonell og pårørande (Helsedirektoratet)

kvinnelig lege og eldre par skriver avtale.
Pårørandeavtalar skal vere klargjerande, men er ikkje juridisk bindande. Ill. foto: Colourbox.

Nå blir pårørandeavtalar lanserte – eit verktøy for betre samarbeid mellom pårørande og helsepersonell.

Mange pårørande står i svært krevande omsorgsoppgåver over tid. Dei er ein viktig ressurs, både for sine næraste og for samfunnet.- Fleire av pårørandeundersøkingane vi har, viser at det er behov for eit betre samarbeid mellom pårørande og helse- og omsorgstenestene. Mange pårørande yter mykje for sine i det stille. Vi håpar at ved å synleggjere innsatsen gjennom dette verktøyet, kan vi få fram både det pårørande og det helsetenestenes bidreg med. Difor blir nå pårørandeavtalar lanserte og dei skal vere ei hjelp for betre samarbeid, seier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet, og held fram:- Det skal bidra til auka medverknad, betre informasjon og meir føreseielegheit for pårørande med særleg tyngande omsorgsoppgåver. På den måten bygger vi eit lag rundt pasienten slik at både pasient og pårørande er godt ivareteke, utan at avtalen er juridisk bindande. Den skal vere klargjerande.

Lenke til pårørandeavtalar

Les heile saka: Pårørandeavtalar skal styrke samarbeidet mellom helsepersonell og pårørande ( Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑