Depresjon er annerledes enn det å være trist, ensom eller i sorg. Ill. foto: Colourbox.
Nasjonalt senter for aldring og helse har laget en nettside med anbefalt behandling og rådgiving for depresjon hos eldre.
Eskil Skjeldal
Ekstra utfordrende for eldre?
Depresjon er den vanligste psykiske sykdommen hos eldre. Det er annerledes enn det å være trist, ensom eller å være i sorg, og tilstanden kan være ekstra utfordrende på grunn av eldres sammensatte sykdomsbilde. Nasjonalt senter for aldring og helse har laget en fellesside med en rekke ressurser til de som arbeider med eldre mennesker der depresjon og selvmord kan være aktuelle utfordringer.
Depresjonhoseldre.no
På depresjonhoseldre.no finner du kunnskapsbaserte anbefalinger, manualer, sjekklister og arbeidshefter. Her er videoer, podkast, foredrag og e-læringskurs. Du finner informasjon om behandling, problemløsningsterapi (PLT), søvn, selvhjelp, alkohol, selvmord, fysisk aktivitet og sosial kontakt m.m. Du vil også finne kurset Takk, bare bra…, et kurs i forebygging og mestring av depresjon for personer over 60 år. Kurset bygger på kognitive teorier, hvor deltakerne får opplæring og innsikt i hvordan deres tanker påvirker egne følelser og handlinger.
Helsebiblioteket kan hjelpe deg til å finne råd for arbeid med eldre mennesker. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, veiledere og faglige råd innen alderspsykiatri. De fleste er norske, men vi har også tatt med skandinaviske og engelskspråklige kilder.
Eldre har de samme psykiske lidelsene som yngre mennesker har, men de kan arte seg forskjellig, og fordelingen kan være annerledes. Ved mistanke om en psykisk lidelse hos en eldre person, skal tilstanden følges opp aktivt. Den skal ikke bare oppfattes som en del av aldringen. Retningslinjen Psykiske lidelser hos eldre har kapitler som:
Nasjonalt senter for aldring og helse har en rekke ressurser som vil være nyttige for den som arbeider med eldre mennesker. Der finner du Skalaer og tester, som blant annet har verktøy for demensutredning, psykiske tester og spørreskjemaer for pårørende.
Helsebiblioteket
Helsebiblioteket har flere sider som er relevante for den som arbeider med eldre:
Helsebibliotekets nye samlinger inkluderer kunnskap om hvordan ansatte i kommunen kan bidra til at eldre trives. Ill. foto: Colourbox.
Helsebibliotekets nye portal for kommunehelsetjenesten har egne sider for hjemmetjenesten og for sykehjem. På begge disse sidene er det viktige ressurser for psykisk helse hos eldre.
Hjemmetjenesten
På disse sidene finner du naturligvis skåringsverktøy, psykiske lidelser og behandling.
I hjemmetjenesten er trivsel et viktig tema. Der finner du opplysninger om blant annet dagtilbud, aktiviteter i hjemkommunen og besøksvenn. Opplæring av kommuneansatte og idehefter for kommunene finnes også her.
Rusproblematikk er mer utbredt blant hjemmeboende enn på sykehjem. På hjemmetjenestesidene finner du utredning og behandling av rusproblemer, overdoser og delirium tremens.
De nye sidene sidene kommer i tillegg til et omfattende emnebibliotek for psykisk helse som skal favne hele feltet, og en mer spesialisert side om psykisk helsearbeid. Sidene skiller seg fra de foregående ved at de:
organiserer innholdet på en ny måte, med 12 underområder
har et mer selektert utvalg av kunnskapsressurser
fokuserer sterkt på praktisk nytte for ansatte i kommunene som har kontakt med brukere
er laget i et enklere og mer moderne design.
Hver ressurs på psykisk helse og rus-sidene presenteres ved at vi angir innhold, målgruppe og relevans. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre om ressursen handler om det du trenger. På hver av undersidene kommer det mest praktiske aller øverst. Valg rundt utvalg, organisering, rekkefølge og språk er gjort på bakgrunn av brukertester.
Kommunehelsetjeneste-sidene har i alt seks hovedområder, der Psykisk helse og rus, som vi har beskrevet over, er ett av de seks. Her er de fem andre hovedområdene:
Sykehjem
Hjemmetjeneste
Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
Svangerskapsomsorg og helsestasjon
Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid
Tre av disse fem områdene har et underområde som handler om psykisk helse:
Psykisk helse hos barn er dekket under hovedområdet psykisk helse og rus, på temasiden for Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.
Området Svangerskap og helsestasjon har også innhold om psykisk helse, selv om dette ikke er dekket på et eget underområde. Helsebiblioteket har fått hjelp av Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) til utarbeidelsen av sidene for helsesykepleiere.
Rettet mot bestemte målgrupper
Prinsippet Helsebiblioteket har fulgt i utviklingen av de nye sidene, er å rette innholdet mest mulig mot bestemte målgrupper av ansatte. Dette er bakgrunnen for at innhold om psykisk helse og rus er å finne under flere av de seks hovedområdene.
Helsebiblioteket er vertskap for Omsorgsbiblioteket, som holder oversikt over forskning og utvikling innen kommunehelsetjenesten. Omsorgsbiblioteket drives av Senter for omsorgsforskning. Også Omsorgsbiblioteket har mye stoff om psykisk helse.
Er det innhold du savner innen psykisk helse og rus, så ta gjerne kontakt med redaksjonen.
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill. foto: Colourbox.
Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.
Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.
Norsk geriatrisk forening har, i tillegg til psykologiske tester, et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP(en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema forpårørendes vurdering av kjøreferdigheterher.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Nytt fra januar 2025 er at enkelte tester og manualer krever autentisering med HelseID. Disse er merket med hengelås. Ved å klikke på disse knappene, overføres du til ID-porten for autentisering.
Boken beskriver hvordan symptomer som nedstemthet, angst, hukommelsesvansker og vrangforestillinger kan være en del av ulike psykiske sykdommer og symptombilder. Ill. foto: Colourbox.
Denne praksisnære boken inneholder både faktakunnskap og praktiske råd i møte med eldre med psykisk uhelse og deres pårørende.
I boka kan du lese om psykiske sykdommer hos eldre som depresjon, demens, angst, psykoser, delirium og personlighetsforstyrrelser. Å kjenne igjen symptomer på psykisk sykdom er nødvendig for å kunne tilby utredning, riktig behandling og god omsorg. Boka beskriver derfor hvordan symptomer som for eksempel nedstemthet, angst, hukommelsesvansker og vrangforestillinger kan være en del av ulike psykiske sykdommer og symptombilder. Signe Tretteteig er opptatt av nødvendigheten av riktig helsehjelp til denne pasientgruppen:
– Hvorfor var denne boken nødvendig?
– Eldre er en voksende gruppe og antall eldre som har psykiske sykdommer er derfor økende. Kunnskap om symptomer på psykisk sykdom og hvordan disse kan forebygges og behandles, er nødvendig for at eldre skal få den behandlingen og støtten de trenger. Psykiske sykdommer kan være vanskelig å oppdage fordi eldre kan ha vage eller annerledes symptomer enn yngre. Å ha god kunnskap om eldre og psykisk helse er derfor nødvendig for eldre skal få nødvendig helsehjelp.
Tjenesteytere og studenter
– Kan du kort si hvem som er kjerneleser?
– Det er studenter og helse- og omsorgspersonell som jobber i alle delene av helsetjenester til eldre. Det er helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere. Også ufaglærte og pårørende kan ha nytte av boka.
BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du kapitler om alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre. I demenskapittelet er diffensialdiagnostisering viktig.
Eldre og legemidler
Mange eldre bruker flere legemidler og kan være overmedisinerte. Sjekklister for legemidler kan da være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at en ved å klikke på et virkestoff får opp alle preparatene med samme virkestoff. Legemiddelhåndboka har et godt kapittel om Eldre og legemidler. Helsebiblioteket har dessuten laget oversiktlige og brukervennlige sider om Eldre og legemidler.
I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Nyeste utgave kom i februar 2025, og den blir stadig oppdatert. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, som inkluderer alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.
Mange av deltakerne hadde vokst opp med en forelder som hadde store psykiske problemer eller rusavhengighet. Ill. foto: Colourbox.
Deltakerne beskrev et betydelig ansvar for forelderen, både på kort og lengre sikt, et ansvar som var både emosjonelt og praktisk, og større enn barna var rustet for å håndtere. Det forteller Geir Tarje Bruaset (VID) som er førsteforfatter på artikkelen.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Prosjektet omhandler barn som har vokst opp med en suicidal forelder, og hvordan denne erfaringen påvirket barna når forelderen forsøkte å ta sitt eget liv, i ungdommen og senere i livet. Denne artikkelen er en del av doktorgradsarbeid, der vi også undersøker hvilken støtte foreldre som er innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk er i behov av, for å ivareta egen familie inkludert barn.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi stilte åpne spørsmål, og innledet samtalen om deltakeren kunne fortelle litt om eget liv i dag. Etter hvert penslet vi tilbake til barndommen, og hva vedkommende husker fra forelderens selvmordsforsøk. Vi spurte videre om de kunne snakke om barndomshjemmet, om de hadde søsken og i hvilken grad de ble informert om hva som hadde skjedd. Deretter kartla vi hvilken støtte de opplevde å få, både fra hjelpeapparatet, av venner og storfamilien. Til slutt stilte vi spørsmål om hva de ønsker å fortelle til de som måtte gjennomgå dette i dag.
– Hva fant du?
– Vi fant ut at deltakerne i stor grad hadde vokst opp med en forelder som hadde en alvorlig psykisk sykdom, og/eller rusavhengighet. Det var forelderens sykdomsbilde, som medførte stor grad av ustabilitet for barna som de opplevde mest belastende. I tillegg beskrev deltakerne et betydelig ansvar for forelderen, både på kort og lengre sikt. Dette ansvaret var både emosjonelt og praktisk, og større enn barna var rustet for å håndtere. Informantene beskrev også en begrenset støtte fra hjelpeapparatet.
