Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.
Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til mer enn 30 av dem. Her er lenken til samtlige søvntester.
En rekke undertemaer er dekket:
Søvnvansker hos barn og unge
Døgnrytme
Insomni (søvnløshet)
Parasomnier (mareritt og annet)
Søvnighet
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.
Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 27.11.23.
Systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnforstyrrelser bør inngå i utredningen av pasienter med fedme. Ill. foto: Colourbox.
En ny oversiktsartikkel, fritt tilgjengelig i Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases, beskriver hvordan fedme og søvnforstyrrelser gjensidig forverrer hverandre gjennom en kombinasjon av atferd, hormoner og fysiologiske mekanismer.
Forfatterne peker på at dårlig søvn og kort søvnlengde kan bidra til vektøkning, mens fedme samtidig øker risikoen for flere typer søvnforstyrrelser, blant annet obstruktiv søvnapné, insomni og restless legs-syndrom.
Den narrative oppsummeringer er bred og gir en samlet oversikt. I artikkelen beskriver forfatterne hvordan søvnmangel føre til ubalanse i appetitthormoner, økt kaloriinntak og mindre fysisk aktivitet, noe som samlet sett gir en energibalanse som favoriserer vektøkning. Hos personer som allerede har fedme, kan søvnforstyrrelser igjen forsterke betennelse i kroppen, forstyrre det autonome nervesystemet og forverre insulinresistens og ugunstige fettstoffer i blodet.
Økt risiko for hjerte- og karsykdom
Pasienter med både fedme og søvnapné har høyere sannsynlighet for blant annet type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, sammenlignet med de som bare har én av tilstandene.
Samtidig peker nyere epidemiologiske data på at dårlig søvn og fedme ofte inngår i et bredere bilde av flersykelighet, der ulike kroniske sykdommer opptrer samtidig og bidrar til økt dødelighet, høyere helsekostnader og redusert livskvalitet. Dette gjør kombinasjonen til et viktig mål for folkehelsetiltak i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
Behov for helhetlig behandling
Artikkelen konkluderer med at vurdering og behandling av søvn bør integreres som en naturlig del av fedmebehandlingen. Forskerne argumenterer for at tiltak som kombinerer livsstilsendringer, vektreduksjon, målrettet behandling av søvnforstyrrelser og støtte til psykisk helse, kan redusere risikoen for videre sykdomsutvikling og bedre pasientenes livskvalitet. For klinikere betyr dette at systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnproblemer bør inngå i utredningen av pasienter med fedme, og at behandling bør planlegges tverrfaglig.
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet norskspråklige testerfor utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Testene er fritt tilgjengelig.
Mange kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken. Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Helsebiblioteket har i alt samlet dokumenter og ressurser på 22 underområder av psykisk helse. Ett av områdene er spiseforstyrrelser. På sidene for spiseforstyrrelser finner du annet oppslagsvek, retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og mye annet.
I samlingen av skåringsverktøy finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
Søvnforstyrrelser er en av flere risikofaktorer for preeklampsi. Ill. foto: Colourbox.
En ny, fritt tilgjengelig meta-analyse publisert i The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine viser at gravide med søvnforstyrrelser har betydelig høyere risiko for å utvikle preeklampsi (svangerskapsforgiftning).
Forskerne gjennomgikk 25 studier fra flere land. Meta-analysen inkluderte nesten 4000 gravide. Analysen viser at problemer som insomni, søvnapné, pusteforstyrrelser og dårlig søvnkvalitet er assosiert med en seksdoblet risikoen for å utvikle preeklampsi – en alvorlig svangerskapskomplikasjon som preges av høyt blodtrykk og økt belastning på organer som lever og nyrer.
Søvnforstyrrelser er vanlig blant gravide, men kan bli oversett i svangerskapsomsorgen. Funnene understreker behovet for systematisk kartlegging av søvn og tidlig behandling av søvnproblemer under graviditet.
Analysen viste at kvinner med preeklampsi i gjennomsnitt hadde høyere blodtrykk, kroppsmasseindeks og alder enn kontrollgruppen. Dette er også kjente risikofaktorer for preeklampsi. Selv om forskerne fant stor variasjon mellom studiene, var sammenhengen mellom dårlig søvn og preeklampsi tydelig.
Forskergruppen konkluderer med at bedre diagnostikk og behandling av søvnlidelser kan være et viktig bidrag for å redusere risikoen for komplikasjoner under graviditet.
Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket. Her er noen smakebiter av skåringsverktøy på schizofreni- og psykosesidene:
BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.
CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.
HONOS – Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.
Pasienter som fikk metakognitiv terapi, vendte i større grad tilbake til arbeidet. Ill. foto: Colourbox.
En studie fra Diakonhjemmet sykehus fant at pasienter med angst og depresjon i større grad kom i jobb dersom de fikk metakognitiv terapi kombinert med arbeidsfokusert behandling. Studien er publisert som en fritt tilgjengelig artikkel i The Lancet.
I studien deltok 236 voksne pasienter som var sykemeldt på grunn av depresjon og/eller angst. De ble tilfeldig delt inn i to grupper, der pasientene i den ene gruppen fikk umiddelbar tilgang til behandling, mens de i den andre gruppen måtte vente 8 til 12 uker. Etter 12 uker hadde 39 prosent av pasientene som fikk tidlig behandling, returnert til arbeid, mot 20 prosent i ventelistegruppen. Resultatene var i tråd med pasientenes egenrapportering. Samtidig opplevde de som fikk behandlingen bedring i symptomer på både angst og depresjon, uten at alvorlige bivirkninger ble rapportert.
Metakognitiv terapi
Metakognitiv terapi er en moderne form for samtaleterapi som hjelper mennesker å håndtere psykiske lidelser som angst og depresjon ved å endre måten de forholder seg til egne tanker. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene, arbeider man med å avdekke og bryte mønstre som grubling og bekymring. Denne terapiformen bygger på ideen om at det er ikke tankene i seg selv som skaper problemer, men hvordan man håndterer dem. Gjennom strukturerte samtaler og øvelser lærer pasienten nye strategier for å få kontroll over tankestrømmen. Teknikken ble utviklet av Adrian Wells på 1990-tallet.
Mens metakognitiv terapi hjelper pasientene å håndtere vanskelige tanker og redusere overtenking, handlet fokuset på arbeid om å lage konkrete planer for å vende tilbake til jobb. Behandlingen inkluderer også strategier for mestring på arbeidsplassen og god dialog med arbeidsgiver for tilrettelegging.
Dette sammendraget ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og redigert av redaksjonen.
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy både for alkohol- og spilleavhengighet. Ill. foto: Colourbox.
Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester som du finner gjennom Helsebiblioteket.
Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.
Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Mye brukte tester er blant annet AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. DUDIT finnes også i en samisk versjon.
Testene innen rus og avhengighet dekker i skrivende stund temaene:
Oppvekstmiljøet er viktig for utvikling av sunn digital atferd. Ill. foto: Colourbox.
En fritt tilgjengelig meta-analyse, publisert i Journal of Behavioral Addictions i 2025, viser at barn og unge som har vært utsatt for mishandling, har økt risiko for å utvikle problematisk bruk av smarttelefoner senere i livet. Studien sammenfatter resultater fra 51 forskningsartikler.
Forskerne fant en sammenheng mellom mishandling i barndommen og overdreven, tvangspreget bruk av smarttelefoner. Korrelasjonen mellom de to fenomenene var moderat, men statistisk signifikant. Det tyder på at oppveksterfaringer preget av vold, forsømmelse eller annen form for mishandling kan påvirke hvordan mennesker senere håndterer digitale fristelser og selvregulering.
Effekten av fysisk og seksuell mishandling så ut til å avta med økende alder, men denne trenden gjaldt ikke for andre former for mishandling. Kjønn, utdanningsnivå, type måleinstrument eller studiedesign så ikke ut til å endre resultatene vesentlig.
Forskerne understreker at funnene viser hvor viktig familie- og oppvekstmiljøet er for utviklingen av sunn digital atferd. Barn som har opplevd mishandling bør få spesiell oppmerksomhet både når det gjelder psykisk helse og bruk av digitale medier.
Forskerne anbefaler også at helse- og utdanningstjenester utvikler mer målrettede tiltak for å forebygge konsekvensene av mishandling og fremme sunn bruk av smarttelefoner.
Dette artikkelsammendraget er skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter kvalitetskontrollert av redaksjonen.
