NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) har stått for utformingen av sidene og valg av informasjonskilder. Målgruppen er først og fremst helsesykepleiere, men de kan også være nyttige for foreldre og lærere.
Av spesielt nyttige artikler kan nevnes Faste konsultasjoner. Der er det en oversikt over hvilke konsultasjoner skoleelever skal gjennom på de forskjellige klassetrinnene. I helsesamtalen, som skal gjennomføres av helsesykepleier, inngår blant annet trivsel, søvnvaner, relasjoner, vold og omsorgssvikt.
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nylig har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
Alle de tre initiativene har til formål å bringe kunnskap og ferdigheter ut i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ill. foto: Mostphotos.
Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen er tre ulike, men beslektede satsinger for å styrke kunnskap, kompetanse og samhandling i helse- og omsorgstjenestene. De har forskjellige geografiske nedslagsfelt og hovedformål.
Satsingene retter seg mot litt forskjellige ledd i «kunnskapskjeden»: fra forskning og innovasjon, via kompetansedeling, til bruk i kommunale tjenester.
Kunnskapsbroen
«Kunnskapsbroen» brukes som betegnelse på modeller og prosjekter som skal styrke overføringen av kunnskap fra forskning til kommunale helse- og omsorgstjenester. «Kunnskapsbroen» er blant annet omtalt av FHI og i kvinnehelse-NOUen.
Et typisk mål for arbeidet er å sikre at forskningsbasert kunnskap faktisk tas i bruk i tjenestene, gjennom strukturer for samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer og eventuelle regionale aktører.
Kompetansebroen
Kompetansebroen er en omfattende digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom sykehus, kommuner og bydeler, og utdanningsinstitusjoner. Kompetansebroen ble opprinnelig til i Ahus-området, men i dag bidrar også Innlandet, Oslo, Østfold og Vestfold med innhold.
Kompetansebroen tilbyr e-læring, fagressurser, kurs og informasjon som skal styrke kompetanse og samhandling for studenter og ansatte i både spesialist– og kommunehelsetjenesten.
Kunnskapskommunen har som hovedmål å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at innbyggerne får mer kunnskapsbaserte tjenester.
Denne artikkelen ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity og deretter bearbeidet av redaksjonen.
I programmet lærer foreldre blant annet å se barnets følelser som en mulighet for nærhet. Ill. foto: Colourbox.
Tuning in to Kids (TIK) er et strukturert foreldreveiledningsprogram som lærer foreldre å møte barns følelser på en mer empatisk og reguleringsstøttende måte. Det brukes blant annet av helsestasjoner, forebyggende tjenester, barnevern, BUP og skole.
I programmet jobber man med å:
bli bevisst på følelser allerede på lav intensitet
se barnas følelser som en mulighet for nærhet og læring
I tillegg til disse finnes det tester for angst og smerte, angst og grad av fungering med mere. Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på angstsidene til Helsebiblioteket.
Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/
Også arbeidsgivere har satset på etikk. Kommunene (ved KS) har etablert Samarbeid om etisk kompetanseheving. Der finner du blant annet verktøy og metoder for arbeid med etikk.
Det finnes en klinisk etikk-komité i de fleste norske helseforetak. Disse komiteene er tverrfaglig sammensatt.
Ved UiO er det opprettet et eget senter for medisinsk etikk (SME). Senteret er finansiert av Helsedirektoratet for å øke kompetansen i etisk refleksjon i helsetjenesten. Målsetningen er:
Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.
Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.
Tvangsbehandling er spesielt brukt innenfor psykiatrien og demensomsorgen. Bruk av tvang reiser flere etiske spørsmål. Et viktig kriterium er om pasienten er samtykkekompetent.
En av mini-metodevurderingene gjelder samhandling ved spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.
Mini-metodevurderinger er en forenklet, lokalt tilpasset metode for å vurdere nye eller eksisterende tiltak (prosedyrer, tester, utstyr) i sykehus og kommuner. Målet er å treffe kunnskapsbaserte beslutninger.
FHI utarbeider mini-metodevurderinger på oppdrag fra kommuner og helseforetak. Du finner alle mini-metodevurderingene her: Mini-metodevurderinger
De kan filtreres på helseforetak og kommuner. Flere av mini-metodevurderingene er gjort innen psykisk helse-feltet.
Det ble ikke funnet oppsummert forskning på strukturerte samhandlingstiltak for spiseforstyrrelser, men Kristiansand kommune gjorde sammen med Sørlandet sykehus en spørreundersøkelse i 2024 som de sendte til kommuneansatte, sykehus, pasienter og deres pårørende. Konklusjon: Både for kommuner og sykehus var konklusjonen at samhandlingstiltak bør innføres. Tilbakemeldinger fra Spiseforstyrrelsesforeningen tyder på det samme.
Pasienter og pårørende savner informasjon ved første henvendelse i primærhelsetjenesten, samt bedre planlegging og overføring tilbake til kommunen. Overganger i behandlingen beskrives som sårbare og vanskelige. Flere rapporterer om brå avslutninger med lite informasjon om videre oppfølging. Mange mangler kjennskap til kommunale tilbud, og dette kan øke risikoen for tilbakefall.
Samlet sett understreker disse funnene behov for tiltak som styrker samarbeid, informasjonsflyt og kompetanseheving på tvers av tjenestenivåene.
Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved posttraumatisk stress-syndrom (PTSD)
Dialektisk atferdsterapi (DAT, på engelsk DBT) ble opprinnelig utviklet for å behandle suicidtruede pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Hovedelementene i behandlingen består av bekreftende psykoterapi/miljøterapi inkludert korrigerende erfaringer, samt innlæring av nye ferdigheter knyttet til emosjonsregulering og samhandling med andre.
Standard behandling i dag er kognitiv atferdsterapi. Dialektisk atferdsterapi er utviklet ut fra kognitiv atferdsterapi. Hvis DAT innføres som metode overfor pasienter med PTSD, vil DAT erstatte KAT. I enheter i psykisk helsevern (spesielt i døgnenheter) som ikke bruker en manualbasert metode, vil DAT for PTSD kunne erstatte «treatment as usual».
Oslo universitetssykehus har vedtatt å innføre dialektisk atferdsterapi for pasienter med PTSD.
Kognitiv atferdsterapi for insomni til personer med psykose
Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) tilpasset personer med psykoselidelser innebærer overordnet tiltak for å optimalisere søvntrykk, stabilisere døgnrytme og redusere aktivering kveld og natt. Behandlingen er basert på standard CBT-I, som tradisjonelt innebærer fem behandlingskomponenter (søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker.
Standard CBT-I blir tilpasset for pasientgruppen ved at søvnrestriksjon utelates. Grunnen er at søvndeprivasjon kan føre til psykose eller psykoseliknende symtomer. Tilpasningene inkluderer imidlertid tiltak for å øke søvntrykket. Disse innebærer bl.a. tiltak for mer regelmessig søvn tilpasset pasientens døgnrytme, mindre søvn på dagtid og økt aktivitet på dagtid.
Metoden har i betydelig modererte varianter blitt benyttet i tidsavgrensede prosjekter ved Oslo universitetssykehus og som poliklinisk gruppebehandling ved førstegangspsykose ved Vestre Viken. Resultater fra disse prosjektene er (ennå) ikke publiserte. Oppstart av poliklinisk gruppebehandling er også under planlegging i Helse Bergen.
Hekta på kunnskap kombinerer e-læring og gruppediskusjon. Ill. foto: Colourbox.
Nettportalen Hekta på kunnskap er et gratis webinar som støtter fagfolk som arbeider med ADHD og rus. Pasienten ser modulene i webinaret, og fagfolk leder samtalegrupper med pasienter i etterkant av hver modul.
Webinaret er utviklet av fagfolk i samarbeid med ADHD Norge, og med støtte fra Helsedirektoratet. Du finner det på ADHD Norges nettsider: Nettportal om ADHD og rusutfordringer
Hekta på kunnskap består av åtte moduler med forhåndsinnspilte, korte webinarer, animasjonsfilmer og refleksjonsoppgaver. Modulene er ment å benyttes i kombinasjon med samtalegrupper. I gruppene man snakker man om modulene etter å ha gått gjennom disse. Hekta på kunnskap er ment som et tillegg til annen behandling eller oppfølging.
Modulene er lette å forstå, og det eneste fagpersoner behøver å gjøre er å lede samtalegrupper etter visning av hvert webinar. De åtte modulene er:
1. Introduksjon og oppstart
2. Hva er egentlig ADHD
3. ADHD og rusproblemer
4. Følelser
5. Relasjoner
6. Behandling
7. Mestringsstrategier
8. Veien videre
Avspillingen av filmene tar rundt en time, men gruppediskusjonene etterpå vil naturlig nok ta lengre tid. Start webinaret: Hekta på Kunnskap
