Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

2. mars 2026

Les om behandling av psykoselidelser i oppslagsverkene

ensom mann i trapp utendørs
De fleste pasienter med akutt psykose mangler sykdomsinnsikt, ifølge Legevakthåndboken.Ill. foto: Mostphotos

UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen  legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De beskriver hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer om psykose hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

BMJ Best Practice er beregnet på leger i allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Best Practice har to kapitler: Assessment of psychosis og Schizophrenia. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling.

Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger og er kortfattet. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kriseplan: Mal for et nyttig verktøy (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet middelaldrende mann
En kriseplan bør lages før krisen er der. Ill. foto: Mostphotos.

Norsk forening for allmennpsykologi (NFA) har laget en mal for kriseplan som skal styrke alliansen mellom helsearbeider, pasient og pårørende.

Eskil Skjeldal

Laget i «fredstid»

Foreningen skriver at kriseplanen er «et praktisk verktøy vi lager i «fredstid» sammen med pasienten og pårørende. Vi vet alle at når det først koker, er det vanskelig å opprette den gode alliansen og lage en solid plan. Da trenger vi en avtale som er inngått mens pasienten var i stand til å reflektere og se muligheter.»

Her er malen for kriseplanen.

Intensjonen

Foreningen skriver om fordelene ved en slik plan:

Slippe å gjette: Når pasienten er dårlig, kan kommunikasjonen gå i lås. Kriseplanen har pasienten selv vært med å utforme. Da slipper vi å prøve og feile med tiltak pasienten vet at ikke fungerer, og vi kan gå rett på det som demper krisen.

Fange opp signalene: Det er viktig både for hjelpere og pasienten selv å være så klare som mulig over hva varseltegnene er. Er det søvnløshet? Isolasjon? Økt pengebruk? Planen gir oss knaggene vi trenger for å gripe inn helst før krisen eskalerer.

Trygghet for involverte: Det er krevende for alle involverte å stå i akutte situasjoner. En god plan gir oss en ryddig oppskrift på hvem som skal kontaktes og hvilke fullmakter vi har. Det senker skuldrene både hos hjelpere og pårørende.

Ansvarliggjøring (på en god måte): Planen tydeliggjør hva pasienten selv kan gjøre for å mestre symptomene og når vi skal ta over styringen.

Det handler om å slippe å finne opp kruttet på nytt hver gang en pasient blir dårlig, og heller spille på lag med de erfaringene som allerede finnes. Se også foreningens ressursbank, der du kan finne webinarer, ressurser knyttet til både barn og voksne, samt relevante juridiske problemstillinger.

Lik tilgang til psykisk helsehjelp

NFA er en faglig interesseforening. Formålet er å fremme det psykologfaglige behandlingsarbeidet innen primærhelsetjenesten, og de vil utvikle faget allmennpsykologi og spre gode verktøy og praksiseksempler. De vil arbeide for distriktsvennlige løsninger og lik tilgang til psykisk helsehjelp over hele landet.

Kilde: Kriseplan: Mal for et nyttig verktøy (Erfaringskompetanse.no)

0

Likheter og forskjeller mellom personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse (NRAPP/UiO)

Ensom mann
Det kan være vanskelig å skille personlighetsforstyrrelser fra autismespekter-lidelser. Ill. foto: Mostphotos.

Hva er forskjellen mellom personlighetsforstyrrelse og autisme? Lær mer om overlapp, forskjeller, symptomer og behandling. 

Noen ganger er det vanskelig å skille mellom personlighetsforstyrrelse (PF) og autismespekterforstyrrelse (ASF). Symptomene kan likne hverandre. Begge har gjerne utfordringer med å etablere og opprettholde relasjoner. Mange strever også med følelsesregulering. Utfordringer knyttet til selvet kan dreie seg om identitet, toleranse for følelser eller evne til å opprettholde en stabil kurs i livet. Mellommenneskelig fungering handler om det å kunne forstå andres perspektiver og opprettholde nære relasjoner. Diagnosene bygger på ulik psykologi. Det har betydning for hvordan vi forstår den enkeltes problemer og hvilken behandling som passer best.

Ved Oslo universitetssykehus er det utarbeidet en  regional retningslinje for utredning og diagnostisering av ASF.

Les hele artikkelen: Likheter og forskjeller mellom personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse (Oslo universitetssykehus HF)

0

Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

ensom eldre kvinne
FHI har, på vegne av bydel Østensjø i Oslo, undersøkt om kommunale tiltak for å redusere ensomhet har effekt. Ill. foto: Mostphotos.

En rekke tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år kan være effektive. Mulige virkningsmekanismer på tvers av effektive tiltak kan være å tilrettelegge for sosial kontakt, formidle kunnskap og gi opplæring i ferdigheter for å delta i sosialt samspill, og å redusere psykologiske barrierer knyttet til sosial interaksjon. Det viser en systematisk oversikt fra 2024.

Last ned

Bydel Østensjø i Oslo kommune ønsker å tilby effektive og treffsikre lavterskeltiltak rettet mot voksne innbyggere i bydelen, med utgangspunkt i brukermedvirkning og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Denne forskningsomtalen inngår som en del av dette kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre.

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten med meta-analyse fra 2024 undersøkte effekten av ulike tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre over 65 år, sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis.

Tiltakene ble kun vurdert samlet i meta-analysen, og det er derfor ikke mulig å si noe om effekten av de ulike typene tiltak hver for seg. I tillegg inkluderte oversikten kvalitative funn om erfaringer av ulike tiltak for å undersøke hvilke komponenter som var viktige for at tiltakene skulle være effektive.

De kvantitative resultatene viser at:

  • tiltakene muligens gir en moderat reduksjon i ensomhet
  • tiltakene har usikker effekt på sosial isolasjon

De kvalitative studiene beskriver tre mulige virkningsmekanismer for effektive tiltak:

  • tilrettelegging for sosial kontakt – med fokus på å skape muligheter for sosial interaksjon
  • formidling av kunnskap og ferdigheter – å gi folk nødvendige verktøy for å delta i sosial interaksjon
  • fokus på sosial kognisjon- håndtere psykologiske barrierer knyttet til sosial kontakt

Les hele artikkelen: Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

0

Barn som pårørende – opptak av webinar (KORUS)

ulykkelig barn med kranglende foreldre
Webinaret løfter fram verktøy som kan gjøre samtaler med barn tryggere og mer presis. Ill. foto: Mostphotos.

Barn er avhengige av at voksne rundt dem våger å spørre, lytte og handle. I dette webinaret deler fagfolk erfaringer og metoder som kan forbedre kommunenes arbeid.

For barn som lever i vanskelige hjemmesituasjoner, kan et møte med en trygg voksen bli avgjørende. Derfor er det viktig at fagpersoner som møter familier har både kunnskap og verktøy til å stille de riktige spørsmålene og følge opp på en god måte.

I dette webinaret løfter vi fram ny praksisnær kunnskap om hvordan kommunene kan styrke sitt arbeid med barn som pårørende – fra systematisk bruk av ressursmateriell til konkrete samtaleverktøy utviklet for å gjøre dialogen med barn tryggere og mer presis.

Her kan du se webinaret i opptak og følge opp med relevant etterarbeid.

Les mer og se webinaret her: Barn som pårørende – opptak av webinar (KORUS)

0

Bokomtale: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom»(Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Denne fagboka gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter for arbeid med kronisk syke pasienter.

Cathrine Smestad, overlege i Konsultasjon- og Liaisonenheten ved OUS, har lest Torkil Berge og medforfattere sin bok «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom». Med lettleste kapitler og gode tips til empatisk kommunikasjon og kognitive teknikker, anbefaler hun boken til helsepersonell som behandler kronisk og alvorlig somatisk syke pasienter.

Anmeldt av Cathrine Smestad

Pasienter med kronisk og alvorlig sykdom

Bokens forfattere er alle psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus der de har etablert Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken. De har over år bedrevet omfattende fagformidling innen kognitiv terapi og mestring av somatisk sykdom og har skrevet en rekke fag-og selvhjelpsbøker, blant annet Håndbok i klinisk helsepsykologi (Fagbokforlaget 2019), som kanskje kan anses som «storesøsteren»  til den aktuelle boken.

Målgruppen for denne boken er helsepersonell i primærhelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og i sykehus, men også studenter innen helse-og sosialfag. Boken er ment som en praksisrettet fagbok som gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter til nytte for pasienter med kronisk og alvorlig sykdom.

Tittel: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom» Forfattere: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang. Antall sider: 192. Forlag: Fagbokforlaget. Utgivelsesår: 2025. ISBN: 978-82-450-5978-6

Les hele omtalen: Bokomtale: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom»

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑