Nær halvparten av sykehjemsbeboere utviste aggresjon mot personell eller medbeboere minst en gang i løpet av en måned, viser en ny studie. Men det finnes løsninger.
– Forekomsten av aggresjonshendelser er noe høyere enn vi trodde, sier overlege og seniorforsker Bjørn Lichtwarck, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av Forekomststudie av beboeraggresjon i sykehjem.
Observasjon av aggresjonshendelser ble gjort på 27 sykehjem over fire uker av samtlige beboere på langtidsplass. Hele 80% av beboerne hadde moderat eller alvorlig grad av demens, mens ca. 15 prosent hadde mild demens.
48,5 prosent av beboerne utviste minst én hendelse med aggresjon, verbal og/eller fysisk, i løpet av denne perioden.
- Ren verbal aggresjon dvs. kjefting, utskjelling, trusler osv. utgjorde 43 prosent av hendelsene
- Fysisk aggresjon dvs. slag, spark, dytting osv. kombinert med verbal aggresjon, og fysisk aggresjon alene utgjorde til sammen 57 prosent av hendelsene
- 7,2 prosent av beboere utviste alvorlig fysisk aggresjon i form av slag, spark, dytting eller biting flere ganger pr. uke.
Personalet mest utsatt
De alle fleste av hendelsene var rettet mot personalet. Kun 14,9 prosent var rettet mot medbeboere. 7,5 prosent av aggresjonen ble også rettet mot inventar.
– De fleste aggresjonshendelsene oppstod i kontakt med andre, som under stell, måltider, eller i korridorer. Det var en tydelig sammenheng mellom antall hendelser og grad av demens. Bare vel 10 prosent av hendelsene oppstod uten noen form for samhandling, sier Bjørn Lichtwarck.
Studien ble gjort i samarbeid mellom Forskningssenter for aldersrelatert sykdom og funksjonssvikt ved Sykehuset Innlandet, Aldring og helse og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT studien) på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Fysiske omgivelser og kompetanseheving viktig
Funnene viser at det fysiske miljøet på sykehjemmene har stor betydning for hvor ofte aggresjon skjer.
– Et av de viktigste funnene er betydningen av at beboerne har enkel tilgang til trygge uteområder, som hager eller gårdsplasser. Da kan de komme seg ut uten hjelp fra personale i et trygt vandreområde, sier Bjørn Lichtwarck.
Hvordan sykehjemmene er utformet, har også mye å si. For eksempel:
- Brede korridorer gjør det lettere for beboere med rullator eller rullestol å passere hverandre.
- Teknologi kan hindre at beboere går inn på andres rom.
De fleste hendelsene skjedde i samhandling med personalet. Det støtter tidligere forskning som har vist at bedre kompetanse er viktig.
– I Demensplan 2025 og tidligere nasjonale demensplaner har miljøtiltak og personsentrert omsorg og behandling vært viktige tiltak, og metoder og modeller for å forebygge og behandle psykiske symptomer, uro og aggresjonshendelser er mange steder tatt i bruk. Studien viser viktigheten av kompetanseheving av ansatte, og gir oss også viktig kunnskap om hvordan sykehjem bør utformes for å forebygge aggresjonshendelser, sier avdelingsdirektør for helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.
Kilde: Ny studie gir viktig kunnskap om aggresjonshendelser i sykehjem (Helsedirektoratet)
