Faktaomrus.no er et norsk oppslagsverk om rusmidler og rusmisbruk. Ill. foto: Mostphotos.
De store internasjonale oppslagsverkene har egne kapitler om behandling av rusavhengighet, men det finnes også et norsk oppslagsverk som i sin helhet er viet rusproblematikk.
Helsebiblioteket har en egen side med oppslagsverk om rus og avhengighet.
Fakta om rus
På faktaomrus.no finner du utfyllende informasjon om de vanligste rusmidlene, og om behandling av avhengighet. På sidene ligger egne, omfattende kapitler om alkohol, amfetamin og metamfetamin, anabole steroider, benzodiazepiner, cannabis, gammahydroksybutyrat, MDMA (extasy), metadon og buprenorfin, metanol, nye psykoaktive stoffer, opioider og syntetisk cannabis.
Informasjonen presenteres både i tekstformat på nettsiden og i pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Faktaomrus gis ut av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved OUS.
Narkotika i Norge
Narkotika i Norge er en rapport utgitt av FHI. Den omtaler bruk av narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk, samt tiltak og behandling.
Alle disse kapitlene er samlet under Psychiatry. BMJ Best Practice er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.
UpToDate
UpToDate er Helsebibliotekets mest omfattende oppslagsverk. Der finner du kunnskap om rusavhengighetsproblematikk og overdosebehandling ved å søke på Substance use disorder.
UpToDate er frikjøpt av Helsebiblioteket for norsk helsetjeneste men det krever registrering hos UpToDate.
En individuell plan er personlig, og tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Ill. foto: Mostphotos.
Heftet kan hjelpe tjenesteytere å styrke brukermedvirkningen på individnivå. I gratisheftet beskrives hva en individuell plan er, hvem som har rett til det og hvordan pasienten kan få den.
Eskil Skjeldal
Egne ønsker og behov
En IP er personlig og tilpasset den enkelte persons ønsker og behov. Det er den som eier planen sine mål, ressurser og samlede behov for tjenester som skal være utgangspunkt for planen og for hvilke tiltak og prioriteringer planen skal inneholde. Det kan ikke lages en IP uten at den som planen gjelder for, ønsker det. Hvis den som skal ha planen ikke selv er i stand til å samtykke, skal verge eller pårørende samtykke på vegne av pasienten/brukeren. Før pasienten samtykker, skal du få nok informasjon om hva det betyr å ha en IP, slik at pasienten kan ta et begrunnet valg.
Gratis hefte
I dette heftet (gratis nedlastbart her), skrevet og illustrert av Arnhild Lauveng, er det samlet eksempler og fakta knyttet til IP. En IP/individuell plan er et verktøy som skal sikre at du som pasient får helhetlige tjenestetilbud som er tilpasset pasientens behov, tilbud som er godt koordinerte. IP skal også sikre at pasienter får medvirkning og innflytelse på sitt eget helse- og omsorgstilbud, og at man jobber mot pasientens egne mål. IP passer best for personer som har problemer som varer i mer enn noen få måneder, og personer som har, eller har behov for, flere helse- og sosialtjenester, og behov for at disse tjenestene skal samarbeide.
Det fysiske miljøet på sykehjemmene har stor betydning for hvor ofte aggresjon skjer. Ill. foto: Mostphotos.
Nær halvparten av sykehjemsbeboere utviste aggresjon mot personell eller medbeboere minst en gang i løpet av en måned, viser en ny studie. Men det finnes løsninger.
– Forekomsten av aggresjonshendelser er noe høyere enn vi trodde, sier overlege og seniorforsker Bjørn Lichtwarck, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av Forekomststudie av beboeraggresjon i sykehjem.
Observasjon av aggresjonshendelser ble gjort på 27 sykehjem over fire uker av samtlige beboere på langtidsplass. Hele 80% av beboerne hadde moderat eller alvorlig grad av demens, mens ca. 15 prosent hadde mild demens.
48,5 prosent av beboerne utviste minst én hendelse med aggresjon, verbal og/eller fysisk, i løpet av denne perioden.
Fysisk aggresjon dvs. slag, spark, dytting osv. kombinert med verbal aggresjon, og fysisk aggresjon alene utgjorde til sammen 57 prosent av hendelsene
7,2 prosent av beboere utviste alvorlig fysisk aggresjon i form av slag, spark, dytting eller biting flere ganger pr. uke.
Personalet mest utsatt
De alle fleste av hendelsene var rettet mot personalet. Kun 14,9 prosent var rettet mot medbeboere. 7,5 prosent av aggresjonen ble også rettet mot inventar.
– De fleste aggresjonshendelsene oppstod i kontakt med andre, som under stell, måltider, eller i korridorer. Det var en tydelig sammenheng mellom antall hendelser og grad av demens. Bare vel 10 prosent av hendelsene oppstod uten noen form for samhandling, sier Bjørn Lichtwarck.
Studien ble gjort i samarbeid mellom Forskningssenter for aldersrelatert sykdom og funksjonssvikt ved Sykehuset Innlandet, Aldring og helse og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT studien) på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Fysiske omgivelser og kompetanseheving viktig
Funnene viser at det fysiske miljøet på sykehjemmene har stor betydning for hvor ofte aggresjon skjer.
– Et av de viktigste funnene er betydningen av at beboerne har enkel tilgang til trygge uteområder, som hager eller gårdsplasser. Da kan de komme seg ut uten hjelp fra personale i et trygt vandreområde, sier Bjørn Lichtwarck.
Hvordan sykehjemmene er utformet, har også mye å si. For eksempel:
Brede korridorer gjør det lettere for beboere med rullator eller rullestol å passere hverandre.
Teknologi kan hindre at beboere går inn på andres rom.
De fleste hendelsene skjedde i samhandling med personalet. Det støtter tidligere forskning som har vist at bedre kompetanse er viktig.
– I Demensplan 2025 og tidligere nasjonale demensplaner har miljøtiltak og personsentrert omsorg og behandling vært viktige tiltak, og metoder og modeller for å forebygge og behandle psykiske symptomer, uro og aggresjonshendelser er mange steder tatt i bruk. Studien viser viktigheten av kompetanseheving av ansatte, og gir oss også viktig kunnskap om hvordan sykehjem bør utformes for å forebygge aggresjonshendelser, sier avdelingsdirektør for helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.
Personlighetsforstyrrelser kan gi vansker i yrkeslivet. Ill. foto: Mostphotos.
Ny podcast om personlighet og personlighetsforstyrrelser: Personlighetsmysteriet
En fagpodcast der vi utforsker personlighetens mer trøblete sider sammen med forskere, klinikere og mennesker med egenerfaring. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri.
Mange pasienter vet ikke hvordan svar i spørreskjemaer kan bli tolket, skriver debattanten. Ill. foto: Mostphotos.
Pasientrapporterte spørreskjemaer (PROMs) er et viktig verktøy for både brukermedvirkning og kunnskapsutvikling i helsetjenesten. Samtidig kan valg og tolkning av slike verktøy få stor betydning for hvordan sykdom forstås. For pasientgrupper som ME kan dette få konsekvenser langt utover den enkelte pasient.
Lena Kjempengren-Vold
Myalgisk encefalomyelitt (ME) er en sykdom som fortsatt er vanskelig å forstå, både for helsepersonell og for dem som rammes. For mange pasienter er sykdommen også kontraintuitiv å erfare: Tiltak som tidligere bidro til å holde seg frisk, kan nå føre til forverring. Pasienter som kommer til utredning, har ofte begrenset kunnskap om sykdommens særpreg, særlig post-exertional malaise (PEM) – den karakteristiske forverringen etter fysisk, kognitiv eller sosial belastning.
Symptomforverringen erfares, men årsaksmekanismene er ofte uforståtte. Den altomfattende energimangelen omtales gjerne som «utmattelse», selv om begrepet bare delvis fanger opp pasientenes erfaringer. Enda færre er klar over hvordan svar i spørreskjemaer kan bli tolket innenfor bestemte forståelsesrammer.
I klinisk praksis, forskning, kvalitetsregistre og biobanker brukes i dag et bredt spekter av pasientrapporterte spørreskjemaer (PROMs). Mange av disse er utviklet for å avdekke psykososiale belastninger, affektive symptomer og mestringsstrategier.
Spørsmål om redusert aktivitet, sosial tilbaketrekning, bekymring for symptomforverring eller behov for hvile kan i slike verktøy tolkes som uttrykk for angst, depresjon eller uhensiktsmessig unngåelse. For pasienter med ME kan de samme svarene imidlertid representere rasjonelle og nødvendige tilpasninger til en sykdom der belastning utløser betydelig og ofte forsinket symptomforverring.
Det er mulig at turer i skog og mark kan gi en moderat reduksjon i betennelsesmarkører. Ill. foto: Mostphotos.
Positiv psykologi-aktiviteter som takknemlighetsøvelser, naturopplevelser eller å trene på optimisme kan føre til en liten reduksjon i betennelsesmarkører hos voksne. Effekten er tydeligst hos personer med eksisterende helseproblemer. Det viser en systematisk gjennomgang av 25 studier.
Kronisk betennelse er et fellestrekk ved mange sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer. Langvarig stress kan påvirke de biologiske prosessene som driver denne betennelsen. Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft. PPI-er som takknemlighetsøvelser, optimismetrening, lytte til musikk og naturopplevelser, har tidligere vist effekt på psykisk helse og livskvalitet.
I en systematisk oversikt har FHI-forskere undersøkt om PPI-er også kan påvirke fysiologiske mål på stress og betennelse.
– Våre analyser viser at slike tiltak gir en moderat reduksjon i betennelsesmarkører, med en effektstørrelse på Cohens d = 0,46 for inflammatoriske biomarkører og d = 0,72 for c-reaktivt protein (CRP). Dette kan ha klinisk betydning for risikogrupper, sier førsteforfatter Maja Eilertsen ved Folkehelseinstituttet.
En effektstørrelse på Cohens d = 0,46 betyr at det er en liten til moderat forskjell mellom gruppene som fikk tiltaket og kontrollgruppene. I praksis vil det si at de som deltok i positiv psykologi-intervensjonene fikk lavere nivåer av betennelsesmarkører enn de som ikke gjorde det, og forskjellen er stor nok til å kunne ha betydning, men ikke veldig stor. Effektstørrelser rundt 0,2 regnes som små, rundt 0,5 som moderate og 0,8 eller mer som store. Til sammenligning har medisiner mot depresjon (antidepressiva) typisk effektstørrelser rundt d = 0,3–0,4.
Å redusere betennelse kan forebygge sykdom og dødelighet
– Funnene viser at kropp og sinn henger tett sammen. Psykologiske og sosiale opplevelser kan påvirke biologiske prosesser, og tiltak som fremmer velvære kan bidra til bedre helse. Ved å redusere stress og betennelse kan slike tiltak også forebygge sykdom og dødelighet, sier Eilertsen.
Hun understreker at resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av stor variasjon mellom studiene, usikker langtidseffekt og risiko for metodiske svakheter. Effekten var tydeligst for betennelsesmarkører, mens funnene for kortisol var mer usikre, og det er uklart i hvilken grad resultatene kan generaliseres til ulike grupper og tiltak.
Positiv psykologi-intervensjoner (PPI)
Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft.
At PPI-er er strukturerte tiltak betyr at aktivitetene er planlagt og gjennomført etter en bestemt metode eller oppskrift, ikke tilfeldig eller uformelt. Dette skiller PPI-er fra spontane positive handlinger – de er designet for å gi målbare effekter på livskvalitet og helse.
Takknemlighetstrening kan for eksempel innebære strukturerte skriveoppgaver: skriv til noen du aldri har fått takket ordentlig, og beskriv hvorfor du er takknemlig for det de har gjort for deg.
Det å trene på optimisme kan innebære å vinkle utfordringer positivt: øve på å tolke og beskrive vanskelige eller utfordrende hendelser i livet på en mer optimistisk og konstruktiv måte. For eksempel finne mulige positive utfall eller læringspunkter i situasjoner som i utgangspunktet oppleves som negative.
