Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. desember 2025

Fedme og søvnforstyrrelser forsterker hverandre

Overvektig mann som sover
Systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnforstyrrelser bør inngå i utredningen av pasienter med fedme. Ill. foto: Colourbox.

En ny oversiktsartikkel, fritt tilgjengelig i  Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases, beskriver hvordan fedme og søvnforstyrrelser gjensidig forverrer hverandre gjennom en kombinasjon av atferd, hormoner og fysiologiske mekanismer.

Forfatterne peker på at dårlig søvn og kort søvnlengde kan bidra til vektøkning, mens fedme samtidig øker risikoen for flere typer søvnforstyrrelser, blant annet obstruktiv søvnapné, insomni og restless legs-syndrom.

Den narrative oppsummeringer er bred og gir en samlet oversikt. I artikkelen beskriver forfatterne hvordan søvnmangel føre til ubalanse i appetitthormoner, økt kaloriinntak og mindre fysisk aktivitet, noe som samlet sett gir en energibalanse som favoriserer vektøkning. Hos personer som allerede har fedme, kan søvnforstyrrelser igjen forsterke betennelse i kroppen, forstyrre det autonome nervesystemet og forverre insulinresistens og ugunstige fettstoffer i blodet.​

Økt risiko for hjerte- og karsykdom

Pasienter med både fedme og søvnapné har høyere sannsynlighet for blant annet type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, sammenlignet med de som bare har én av tilstandene.​

Samtidig peker nyere epidemiologiske data på at dårlig søvn og fedme ofte inngår i et bredere bilde av flersykelighet, der ulike kroniske sykdommer opptrer samtidig og bidrar til økt dødelighet, høyere helsekostnader og redusert livskvalitet. Dette gjør kombinasjonen til et viktig mål for folkehelsetiltak i både primær- og spesialisthelsetjenesten.​

Behov for helhetlig behandling

Artikkelen konkluderer med at vurdering og behandling av søvn bør integreres som en naturlig del av fedmebehandlingen. Forskerne argumenterer for at tiltak som kombinerer livsstilsendringer, vektreduksjon, målrettet behandling av søvnforstyrrelser og støtte til psykisk helse, kan redusere risikoen for videre sykdomsutvikling og bedre pasientenes livskvalitet.​ For klinikere betyr dette at systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnproblemer bør inngå i utredningen av pasienter med fedme, og at behandling bør planlegges tverrfaglig.

Les hele artikkelen: Obesity and sleep disorders: A bidirectional relationship (Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases)

Dette artikkelsammendraget ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter bearbeidet av redaksjonen.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnapne, fedme, overvekt, utredning, behandling

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne og badevekt
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norskspråklige tester for utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Testene er fritt tilgjengelig.

Mange kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken. Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Helsebiblioteket har i alt samlet dokumenter og ressurser på 22 underområder av psykisk helse. Ett av områdene er spiseforstyrrelser. På sidene for spiseforstyrrelser finner du  annet oppslagsvek, retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og mye annet.

I samlingen av skåringsverktøy finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa
  • PARDI – Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel tidligere har vært publisert i PsykNytt 04.12.23,.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa, bulimi, overspising, binge eating disorder

Trapp ned! Et digitalt hjelpemiddel fra SKIL (Erfaringskompetanse.no)

lege og pasient
Trapp ned gir legen et verktøy til å hjelpe pasientene med å gjøre bruken av vanedannende legemidler kortvarig. Ill.foto: Colourbox.

Trapp ned er et nytt hjelpemiddel for nedtrapping av vanedannende legemidler, fra Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL).

Eskil Skjeldal

Pasientsikkerhet og kurs

SKIL har pasientsikkerhet i fokus. De jobber for å heve kvaliteten i fastlegeordningen og andre legetjenester utenfor sykehusene. SKIL skaper kvalitetsforbedring i legetjenester utenfor sykehusene gjennom kurs for leger, kvalitetsseminarer for kommunene, forskning og faglige innspill til myndighetene. Kvalitetsarbeid skal skape en endringskultur som forebygger feilbehandling og pasientskader. SKIL gir leger og kommuner verktøy, data og møteplasser for å bedre kvaliteten i egen praksis. Se her for SKILs kurs til leger og kommuner.

Trapp ned

Trapp ned er et hjelpemiddel som startet som et grasrotprosjekt, men som SKIL etter hvert fikk finansiering for å drifte. Trapp ned skal ikke erstatte egen faglig vurdering og rådgivning, men tilbyr informasjon og anbefalinger basert på tilgjengelige data, uten at det garanterer nøyaktighet eller fullstendighet.

Tre steg, og mange hjelpemidler

Innholdet i veilederen baserer seg på Helsedirektoratets nasjonale veileder for bruk av vanedannende legemidler. Trapp ned er delt inn i tre steg: 1) Forebygging, 2) forberedelse til nedtrapping og 3) nedtrapping. Du får tips og sjekklister, samt verktøy som håndbok i klinisk kommunikasjon, tips til motiverende intervju og nasjonale retningslinjer for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. På siden finner du også fagartikler og en nedtrappingskalkulator.

Kilde: Trapp ned! Et digitalt hjelpemiddel fra SKIL (Erfaringskompetanse.no)

Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter (Erfaringskompetanse.no)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Det kan være en styrke å dele egen tapserfaring, men det bør gjøres med varsomhet. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

– Studien vår viser nyanser i hvordan og når egenerfaring kan komme pasienten til gode, og når det heller kan bli et hinder, forteller Kaia Maria Tollaksen Nilsen og Anna Tungodden.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handlet om hvordan helsepersonell som selv har opplevd sorg og tap opplever å bruke sine erfaringer i møte med etterlatte pasienter. Vi ønsket å utforske hvordan egenerfaring med sorg påvirker terapeutrollen, og hvilke muligheter og fallgruver som finnes. Vi la særlig vekt på hvordan terapeuter deler sin sorgerfaring med pasientene. Dette er særlig aktuelt fordi forskning viser at en trygg og autentisk terapeutisk relasjon er viktig for god terapi. Videre viser forskning at flere etterlatte uttrykker ønske om terapeuter med egenerfaring. For å utforske dette, intervjuet vi terapeuter som alle hadde opplevd sorg.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi stilte åpne, utforskende spørsmål om terapeutenes egne erfaringer med sorg. Hvert intervju fokuserte derfor først på å bli kjent med deltakerne i studiens egen sorghistorie, og reflektere rundt hvilke aspekter av sin egen tapsopplevelse deltakerne hadde valgt å integrere i sitt terapeutiske virke. Spørsmålene fokuserte på å utforske i dybden hvordan terapeutene eventuelt delte disse sorgerfaringene med pasienter, og hvilke refleksjoner de gjorde seg rundt bruken av egenerfaring i terapi.

– Hva fant dere?

– Vi fant at det å dele sin egen tapserfaring i rollen som terapeut kan være en styrke, men bør gjøres med varsomhet. Sorgerfaringen bør være bearbeidet, og man bør dele sin erfaring med intensjon om å først og fremst hjelpe pasienten, heller enn ved ønske om å dele egen sorg. Videre fant vi at det å dele sin egen erfaring med pasienter kan være med på å styrke den terapeutiske relasjonen, gitt at man vurderer om relasjonen er trygg nok, at det er riktig tidspunkt for å dele erfaringen og at pasienten har emosjonell kapasitet til å ta inn terapeutens erfaring.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Fordi mange terapeuter har egne erfaringer med tap og sorg, men det finnes lite kunnskap om hvordan dette påvirker klinisk praksis. Dette tenker vi er særlig viktig innen sorgfeltet, ettersom vi alle på et punkt i livet vil oppleve sorg og tap. Vi tenker det er viktig også for de etterlatte som søker hjelp, at det kommer mer forskning på hvordan terapien kan skreddersys etter deres behov. I sorgterapi kan terapeutens bruk av egenerfaring, når det gjøres klokt, bidra til å bygge tillit og normalisere sorgreaksjoner. Dette kan gjøre hjelpen mer treffsikker og meningsfull for pasienten.

Les hele saken: Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter ( Erfaringskompetanse.no)

Bokanmeldelse: Et verdig punktum (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er til dels hjerteskjærende, og full av livslang kjærlighet.

En av samtaleterapiens nestorer takker av, etter et langt liv i den eksistensielle psykoterapiens tjeneste.

Daniel Willumstad Gunstveit

Hour of the Heart er en samling psykoterapeutiske fortellinger etter samme modell som Kjærlighetens bøddel og Momma, and the Meaning of Life. Likevel er noe annerledes. Irvin Yalom har blitt vesentlig eldre, men viktigere er at han har mistet sin kone og livsvitne, Marilyn. Hun døde av kreft i 2019, en prosess som ble skildret i boka A Matter of Death and Life, hvor Irvin og Marilyn skriver annethvert kapittel frem til døden bryter opp det langvarige ekteskapet. Boka er til dels hjerteskjærende og full av livslang kjærlighet.

A Matter of Death and Life skrev Irvin Yalom om sin begynnende demens som satte begrensninger for den kliniske praksisen hans – han slet rett og slett med å huske enkelte pasienter fra time til time. Likevel følte han at han fremdeles hadde noe å tilby pasientene, og bestemte seg for å gå over til enkeltstående konsultasjoner. Det er her Hour of the Heart plukker opp tråden.

Les hele anmeldelsen: Et verdig punktum (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Hour of the Heart. Connecting in the Here and Now. FORFATTER Irvin D. Yalom & Benjamin Yalom. ÅR 2024. FORLAG SD Books. SIDER 256

Bokanmeldelse: Kampen for fellesskapet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Forfatterene beskriver, blant mye annet, faren for å individualisere sosiale problemer til psykiske helseutfordringer.

En kort introduksjon til samfunnspsykologi gir leseren et omfattende begrepsapparat for å forstå samfunnspsykologiens egenart, fallgruver og muligheter.

Anmeldt av Simen Marenius Ekelund

Det er flere grunner til å ønske En kort introduksjon til samfunnspsykologi velkommen. Spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker oss, og hvordan vi ivaretar fellesskap og rettferdighet, er i dag brennaktuelle mange steder i verden. Til tross for at vi ofte trekkes frem som «best i klassen» når det gjelder rettferdighet og sosial utjevning, er heller ikke Norge fri for utfordringer av samfunnspsykologisk relevans. På tross av tverrpolitisk ønske om det motsatte, øker forskjellene mellom fattige og rike (Egge & Skurtveit, 2023). Omtrent ett av ti barn vokser opp i fattigdom (Normann, 2025), og stadig flere blir uføre i ung alder (Ali & Ertesvåg, 2025).

Da samfunnspsykologi alltid må forstås ut fra spesifikke samfunn, er det altså kjærkomment med en norsk introduksjonsbok til fagfeltet. Det er ingen overraskelse at akkurat Ole Jacob Madsen skriver den, med sin årelange interesse for psykologiens rolle i, og påvirkning på, samfunnet. Madsen er psykologspesialist og filosof, samt professor i kultur og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Samfunnspsykologiens historie

Boken begynner med å beskrive historikken bak det vi på norsk kaller samfunnspsykologi. Flere ulike disipliner, som kulturpsykologi, «societal psychology» og «community psychology» spiller en rolle her, så vel som diverse hendelser og strømninger rundt andre halvdel av forrige århundre. For å definere disiplinen beskriver Madsen flere sentrale kjennetegn, inklusive en «gjennomgående orientering mot samfunn og fellesskap og konteksten for menneskers liv, fra interpersonlig atferdsmønstre til hele det sosioøkonomiske systemet, som legger mye av grunnlaget for menneskers tanker, følelser og handlinger» (s. 10). Det er ingen enkel øvelse å knytte samfunn og psykologi sammen, men Madsen overbeviser her leseren om samfunnspsykologiens egenart og relevans.

I Norge har disiplinen en særegen fremvekst som blant annet preges av profesjonsutviklingen til norske psykologer. Denne gjør at vi her mer enn i andre land lett forbinder psykologi med klinisk virksomhet. Madsen er imidlertid opptatt av å ikke innsnevre forståelsen av samfunnspsykologi til et spørsmål om profesjon: «Hvis vedkommende forholder seg til samfunnspsykologiens prosjekt og forsøker å utøve den, opererer de uansett som samfunnspsykolog» (s. 39). Uten å gå inn i titteldebatten her gir Madsen gode argumenter for fallgruvene ved en svært klinisk orientert forståelse av psykologien, inklusive faren for å individualisere sosiale problemer til psykiske helseutfordringer.

Les hele anmeldelsen: Kampen for fellesskapet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK En kort introduksjon til samfunnspsykologi FORFATTER Ole Jacob Madsen ÅR 2025 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 175

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑