Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

september 2025

Tiltakshåndboka har blitt ny

redaksjonen bak Tiltakshåndboka
Bildet viser redaksjonen bak Tiltakshåndboka (fra venstre): Ingrid Borren, Karianne Hammerstrøm Nilsen, Brynhildur Axelsdottir og Kristine Horseng Ludvigsen. Mari Elvsåshagen var ikke til stede da bildet ble tatt.
Foto: Marthe Sveberg.

Tiltakshåndboka, et verktøy for å vurdere nytten av tiltak for barn og unges psykiske helse, er blitt omfattende revidert. Håndboka inkluderer nå også forebygging og tiltak som skal forhindre tilbakefall.

Tiltakshåndboka ble opprinnelig laget for spesialisthelsetjenesten og for barn med allerede eksisterende vansker.

– Etter hvert har det skjedd en dreining mot tiltak som også er relevante for kommunehelsetjenesten, barnevern, barnehage og skole, selv om hovedtyngden fremdeles er på tiltak som oftest brukes i spesialisthelsetjenesten, forteller redaktør Karianne Hammerstrøm Nilsen og fortsetter: – Revisjonen vi har gjort nå gjelder mest struktur og design på nettstedet.

Lett å bruke

I Tiltakshåndboka kan man navigere etter Tilstand, Tiltak, Tester og verktøy og Systematiske verktøy.

Et eksempel: Hvilke tiltak er nyttige i behandling av angst? Gå inn på  Tilstander => Angst

=> Angst: Hva virker?

Der ser du at digitale tiltak (kognitiv atferdsterapi over nett) sannsynligvis har god effekt og at forskningen er pålitelig i det den oppfyller en del formelle krav.

I tillegg til vurderinger av effekten av tiltak, inneholder Tiltakshåndboka beskrivelser av tilstander, utredningsmetoder og kartleggingsverktøy. Den fungerer som et oppslagsverk for dem som ønsker å forstå mer om barn og unges psykisk helse.

Vurdering av kunnskapsgrunnlaget

Med tiltak menes behandling og enhver handling for å fremme psykisk helse. Behandling kan være psykologisk behandling, pasientopplæring eller medikamentell behandling. For hver behandling opplyses det om hvor godt forskningsgrunnlaget er og hvor mye tillit redaksjonen har til forskningen. Denne vurderingen følger formelle standarder. I håndboka brukes GRADE-verktøyet for å gradere tillit til det samlede kunnskapsgrunnlaget.  I tillegg brukes Amstar2-sjekklisten.

Redaksjonen jobber systematisk og refererer først og fremst til systematiske oversikter og retningslinjer fra pålitelige kilder. De har beskrevet arbeidsmetoden grundig.

Også nyttig for foreldre og lærere

Selv om Tiltakshåndboka først og fremst er utviklet for fagfolk, kan den også være nyttig for foreldre, ungdom, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for et tiltak.

Tiltakshåndboka er utarbeidet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Helseregion Øst og Sør) med tilskudd fra Helsedirektoratet.

Relevante søkeord: RBUP, BUP, barn og unges psykiske helse, tiltak, behandling, forebygging

0

Behandling av depresjon – i Helsebibliotekets oppslagsverk

Kvinne som går i regnet med paraply
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og depresjon hos barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlene er ganske detaljerte og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn med mild depresjon er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. UpToDate legger stor vekt på å bestemme alvorlighetsgraden av depresjon. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.

Relevante søkeord: depresjon, stemningslidelser, oppslagsverk, bipolar lidelse, PMS, vinterdepresjon, fødselsdepresjon

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 14.05.2024.

 

0

Fersk rapport: Barn og unges psykiske helse (Erfaringskompetanse.no)

Barn som løper
I rapporten presenteres eksisterende forskning og nye analyser, sosial ulikhet i psykisk helse, samt betydningen av helsefremmende arbeid. Ill. foto: Colourbox.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) tar for seg noen sentrale utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse.

Eskil Skjeldal

Forskning, analyser og sosial ulikhet

Rapporten (kan lastes ned her), som er en temautgave av Folkehelserapporten, søker å gi mer innsikt i de viktigste utfordringene for barn og unges psykiske helse i dag og i framtida. I rapporten presenteres eksisterende forskning og nye analyser, sosial ulikhet i psykisk helse, samt betydningen av helsefremmende arbeid. FHI har et særlig ansvar for å løfte problemstillinger knyttet til temaet barn og unges psykiske helse gjennom samordningsansvaret for kunnskap om psykisk helse i Norge. Målet med rapporten er å bidra med kunnskap som bygger opp arbeidet med å forbedre den psykiske helsen hos barn og unge i Norge.

Kompleks bakgrunn

FHI skriver at selvrapporterte psykiske plager blant unge har økt de siste tiårene, spesielt blant tenåringsjenter og unge kvinner. Økningen skyldes et komplekst samspill av flere faktorer, og det mangler kunnskap om det samlede årsaksbildet. Blant enkeltfaktorene som er vurdert i rapporten fremstår ensomhet, skolerelatert stress, og søvnvansker som sannsynlige bidragsytere til økningen i psykiske plager blant barn og unge.

Autisme og ADHD

Videre kan vi lese at rapporten også synliggjør to andre sentrale utviklingstrekk: en økning i autisme- og ADHD-diagnoser. For autismediagnoser har økningen vært relativt gradvis gjennom de siste ti årene, og har særlig økt blant jenter og barn under skolealder. For ADHD-diagnoser har det vært en kraftig økning etter 2020, spesielt blant ungdomsjenter og unge kvinner. Det er betydelige fylkesvise variasjoner i andelen barn og unge som har disse diagnosene, noe som kan skyldes geografiske forskjeller i henvisningspraksis og hjelpesøkingsatferd.

Les hele saken og last ned rapporten: Barn og unges psykiske helse (Erfaringskompetanse.no)

0

Milepæl i depresjonsbehandling (Norsk psykiatrisk forening)

deprimert kvinne
Ketamin har blitt brukt «off label» til å behandle resistent depresjon. Ill. foto: Colourbox.

Behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon fikk «ja» i Beslutningsforums møte 25.august. En av dem som er svært glad for avgjørelsen, er Lowan Stewart. Han har i en årrekke arbeidet for at behandlingen skal være tilgjengelig for mennesker som trenger den, og har sett utallige pasienter bli friske. Også leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, er fornøyd med beslutningen.

Anne Kristine Bergem

Ja til offentlig ketaminbehanding

I Dagens medisin kunne man mandag 25.08. lese følgende:

Av 17 metoder som ble vurdert i Beslutningsforum sitt august-møte mandag fikk 15 av behandlingene ja. Blant dem var behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon. 

I Norge brukes ketamin utenfor indikasjon (off label) for behandlingsresistent depresjon. Siden 2020 har Sykehuset Østfold, og etter hvert Sykehuset Innlandet og Stavanger universitetssjukehus gitt den utprøvende behandlingen, i tillegg til private klinikker.

I juli kom metodevurderingen fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) på oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder.

Metodevurderingen påpekte at ketamin-behandling har vist lovende resultater.

Kilde: Dagens medisin 25.08.2025

I et intervju med NRK, sier Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening at nyheten om beslutninger er svært gledelig.

– Endelig har vi et nytt verktøy i verktøykassa vår i møte med mennesker med alvorlig depresjon som ikke har hatt nytte av annen behandling.

Han mener at pasientgruppa har lidd over lang tid. Til Aftenposten  uttaler han at mye lidelse nå kan reduseres.

– Innføring av ketaminbehandling vil kunne spare mange menneskeliv og sykmeldinger, sier Lien i intervjuet.

Les hele saken

0

Nasjonale faglige råd for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid er publisert (NAPHA)

Kvinne som arbeider i drivhus.
Brukere, pasienter og pårørende bør bør også kjenne til rådene om individuell jobbstøtte. Ill. foto: Colourbox.

Formålet med rådene er å bidra til å avklare sentrale tverrsektorielle forhold for modellene IPS og HelseIArbeid, sikre god kvalitet i tjenesten, bidra til prioriteringer i tjenestene, løse samhandlingsutfordringer og sikre helhetlige pasientforløp.  

Målgruppe

Målgruppene for rådene er ledere og tjenesteutøvere av IPS og HelseIArbeid spesielt, samt tjenesteutøvere innen fagfeltet arbeid og helse generelt. Ifølge Helsedirektoratet bør brukere, pasienter, pårørende og bruker- og pårørendeorganisasjoner også kjenne til rådene. Innsikt i rådene kan gi brukere større mulighet til å delta, og kjenne til eventuelle rettigheter. Organisasjonene kan på sin side være samarbeidspartnere i implementeringen av rådene og gi informasjon om dette arbeidet.  

Informasjon om de nasjonale faglige rådene

De nasjonale faglige rådene for IPS og HelseIArbeid består av:  

  • Tre felles generelle råd for begge modellene som omhandler samarbeidsavtale, utveksling av personopplysninger og dokumentasjon.
  • Fem IPS-spesifikke råd som omfatter målgruppe, ansvars- og oppgavefordeling.
  • Tre råd om HelseIArbeid som dekker målgruppe, gjennomføring av utredning og det tverrfaglige arbeidet.  

Her finner du de Nasjonale faglige rådene for IPS og HelseIArbeid   

Les hele saken: Nasjonale faglige råd for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid er publisert ( NAPHA)

0

Debatt: Polarisert ketamin-debatt (Dagens Medisin)

opptrekk i sprølyte
Godkjenningen av ketamin i behandling av resistent depresjon har blitt møtt med ulike reaksjoner. Ill. foto: Colourbox.

Nei, ketamin er ikke et rusmiddel. Men det brukes rekreasjonelt illegalt og har ruspotensial. Kan vi samles mot midten i et ordskifte der denne dobbeltheten heller tåles?

Mari de Flon Hetland

I august ble Norge først i verden til offentlig godkjenning av ketamin for depresjon. Men hva er depresjon, all den tid vi omtaler det som noe som kan behandles, bare vi finner riktig medisin?

Psykiater Erling Hillestad kaller godkjenningen «et eksperiment med potensielt stor risiko for pasientene». Overlege i rus og avhengighet Andreas Walh Blomkvist omdefinerer satsingen til en «forsiktig innføring». Begge fremstår dels polarisert, på hver side av en mer uangripelig virkelighet.

Har ruspotensial

Wahl Blomkvist skriver «Dette er ikke et rusmiddel som brukes rekreasjonelt i nye klær; det er et grundig undersøkt legemiddel med dokumentert effekt for en konkret indikasjon (..)». Nei, ketamin er ikke et rusmiddel. Men det brukes rekreasjonelt illegalt og har ruspotensial. Kan vi samles mot midten i et ordskifte der denne dobbeltheten heller tåles? Her er ketamin i godt selskap med andre ubestridte hjelpere, som morfin. Å tydeliggjøre et skarpt skille mellom ketamin som medisin og ketamin illegalt har antagelig vært nødvendig for å løfte feltet dit det står i dag. Men nå er tiden moden for en åpnere fase.

Jeg stiller meg videre spørrende til hvor konkret indikasjonen ved behandling av depresjon er, slik Wahl Blomkvist formulerer det. Depresjon kjernekriterier er vedvarende nedstemthet, tap av interesse og glede, og redusert energi. Etter 15 år i arbeid innen psykisk helse har jeg knapt møtt en pasient som ikke huker av på alt dette. Ja, forskning viser at depresjon sammenfaller med endring i hjernens nevrotransmittere. Men denne forskningen er ikke konkret, den er komplisert. Det kliniske grunnlaget for å stille diagnosen forteller omed få unntak ikke mer enn feber forteller at det foreligger infeksjon eller et annet underliggende problem. «Behandlingsresistent depresjon» defineres ved vurdering for ketamin til manglende effekt av to antidepressiva.

Les hele innlegget: Polarisert ketamin-debatt (Dagens medisin)

0

Doblet forekomst av selvmordsatferd hos ungdom ved addiktiv skjermbruk (UpToDate)

ung jente som mottar ubehagelig melding på mobil
At man ikke klarer å begrense skjermbruken var viktigere enn skjermtiden i seg selv. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en tjeneste som heter Practice Changing Updates. I juli 2025 skrev de om skjermavhengighet og selvmordsforsøk hos barn. 

De fleste studier som ser på sammenhengen mellom skjermbruk og selvmordsproblematikk hos barn og unge, har fokusert på total skjermtid. Et viktigere spørsmål kan likevel være om det er sammenheng mellom addiktiv bruk, der barnet ikke klarer å begrense bruken, og selvmordsatferd.

En nyere, fireårig studie med over 3800 ungdommer viste at risikoen for selvmordsatferd var dobbelt så høy hos de som økte sin addiktive bruk av sosiale medier, basert på både egenrapportering og foreldrerapportering, sammenlignet med ungdommer med lav addiktiv bruk. Total skjermtid hadde i utgangspunktet ikke noen sammenheng med selvmordsproblematikk.

UpToDate anbefaler at risikovurderinger for selvmordsatferd også tar med addiktiv bruk av internett, skjerm og sosiale medier. Du finner flere detaljer i kapittelet Suicidal behavior in children and adolescents: Epidemiology and risk factors, delen om ‘Internet, screen, and social media use’.

Les forskningsartikkelen: Beyond Screen Time-Addictive Screen Use Patterns and Adolescent Mental Health (JAMA)

Les sammendrag av forskningsartikkelen: Beyond Screen Time-Addictive Screen Use Patterns and Adolescent Mental Health (JAMA)

Helsedirektoratets skjermråd

Helsedirektoratet har utarbeidet skjermråd for barn og unge. Rådene angir maksimal tid for forskjellige aldersgrupper og har konkrete råd om hvordan om hvordan ungdom og foreldre bør forholde seg. Rådene ligger nå (september 2025) ute til høring.

Denne artikkelen ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai.

Relevante søkeord: selvskading, selvmordsforsøk, skjermbruk, ungdom, barn

 

0

Dette sier oppslagsverkene om angstlidelser

engstelig tenåringsjente sjekker mobilen
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.

Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler om generalisert angstlidelse, panikklidelse og fobier.

Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Legemiddelhåndboken

Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑