At man ikke klarer å begrense skjermbruken var viktigere enn skjermtiden i seg selv. Ill. foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDate har en tjeneste som heter Practice Changing Updates. I juli 2025 skrev de om skjermavhengighet og selvmordsforsøk hos barn.
De fleste studier som ser på sammenhengen mellom skjermbruk og selvmordsproblematikk hos barn og unge, har fokusert på total skjermtid. Et viktigere spørsmål kan likevel være om det er sammenheng mellom addiktiv bruk, der barnet ikke klarer å begrense bruken, og selvmordsatferd.
En nyere, fireårig studie med over 3800 ungdommer viste at risikoen for selvmordsatferd var dobbelt så høy hos de som økte sin addiktive bruk av sosiale medier, basert på både egenrapportering og foreldrerapportering, sammenlignet med ungdommer med lav addiktiv bruk. Total skjermtid hadde i utgangspunktet ikke noen sammenheng med selvmordsproblematikk.
Helsedirektoratet har utarbeidet skjermråd for barn og unge. Rådene angir maksimal tid for forskjellige aldersgrupper og har konkrete råd om hvordan om hvordan ungdom og foreldre bør forholde seg. Rådene ligger nå (september 2025) ute til høring.
Denne artikkelen ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai.
Relevante søkeord: selvskading, selvmordsforsøk, skjermbruk, ungdom, barn
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
Depresjon er annerledes enn det å være trist, ensom eller i sorg. Ill. foto: Colourbox.
Nasjonalt senter for aldring og helse har laget en nettside med anbefalt behandling og rådgiving for depresjon hos eldre.
Eskil Skjeldal
Ekstra utfordrende for eldre?
Depresjon er den vanligste psykiske sykdommen hos eldre. Det er annerledes enn det å være trist, ensom eller å være i sorg, og tilstanden kan være ekstra utfordrende på grunn av eldres sammensatte sykdomsbilde. Nasjonalt senter for aldring og helse har laget en fellesside med en rekke ressurser til de som arbeider med eldre mennesker der depresjon og selvmord kan være aktuelle utfordringer.
Depresjonhoseldre.no
På depresjonhoseldre.no finner du kunnskapsbaserte anbefalinger, manualer, sjekklister og arbeidshefter. Her er videoer, podkast, foredrag og e-læringskurs. Du finner informasjon om behandling, problemløsningsterapi (PLT), søvn, selvhjelp, alkohol, selvmord, fysisk aktivitet og sosial kontakt m.m. Du vil også finne kurset Takk, bare bra…, et kurs i forebygging og mestring av depresjon for personer over 60 år. Kurset bygger på kognitive teorier, hvor deltakerne får opplæring og innsikt i hvordan deres tanker påvirker egne følelser og handlinger.
Flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår. Ill. foto: Colourbox.
Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk opplæringsprogram som tilbys alle nyankomne flyktninger til Norge. Programmet inkluderer bl.a. samfunns- og språkopplæring og foreldreveiledning.
Ragnhild Bjørknes, June T. Forsberg, Elfrid Krossbakken, Merete Saus, Simon-Peter Neumer, Marcela Douglas Aranibar, Pål Wessel og Lene-Mari Potulski Rasmussen
I 2023 fikk kommunene tillatelse til å tilpasse og forkorte foreldreveiledningen for ukrainske flyktninger på grunn av kapasitetshensyn. For å gjennomføre velinformerte tilpasninger av foreldreveiledningen har kommunene behov for mer informasjon om de spesifikke behovene til foreldre fra Ukrania.
Målet med studien var å fremskaffe kunnskap som kan hjelpe beslutningstagere i videre planlegging og tilpasning av sosial- og helsetjenesten, ved å se på levekår, emosjonelle plager, foreldrestress og resiliens hos ukrainske flyktningfamilier.
Deltagere var familier med barn i alderen 6–12 år fra syv ulike kommuner som besvarte et elektronisk spørreskjema som inkluderte Hopkins Symptom Checklist (kortversjon), Resilience Scale for Adolescents og Parenting Stress Index (kortversjon).
Vi fant at flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår, og at 26 % av utvalget rapporterte symptomer på angst og depresjon. Til tross for symptomnivået rapporterte foreldrene høye sosiale ressurser, familiesamhold og lave nivåer av foreldrestress.
Det er imidlertid viktig å merke seg at psykiske vansker og økt foreldrestress kan dukke opp etter en viss periode etter flukt til og bosetting i Norge, og at dårlige økonomiske forhold kan forsterke disse bekymringene.
Utsett kan nå brukes av lærere i klasseromsundervisningen på ungdomsskoletrinnet. Ill. foto: Colourbox.
Forebyggingsprogrammet Utsett er utvidet til å ikke bare gjelde foreldre, men også ungdommen selv.
Kai Nygaard
Utsett har eksistert i flere år som et forebyggingsprogram til bruk på foreldremøter på ungdomsskolen.
Det grunnleggende formålet er å
bidra til utsatt alkoholdebut
hindre omfattende drikking og bruk av illegale rusmidler blant ungdom
forebygge uønskede og skadelige konsekvenser knyttet til ungdom og rusmiddelbruk
fremme betydningen av foreldrerollen og foreldresamarbeid i det rusforebyggende arbeidet
Utvidelse
Tidligere i år lanserte KORUS øst et eget opplegg rettet mot elever, som lærere kan bruke i klasseromsundervisningen. Målgruppen er elever på 9.trinn, og undervisningsopplegget gjennomføres på cirka to timer – tilsvarende to undervisningsøkter.
– Alle kommunene som gjennomfører Utsett har fått tilbud om å inkludere utvidelsen, som består av et fastsatt og strukturert undervisningsopplegg. Elevene får blant annet se korte animasjonsfilmer om utvalgte tema. De skal jobbe gruppevis med å løse oppgaver, og de blir utfordret på forskjellige refleksjons- og dilemmaspørsmål, forteller Runar Eikenes.
– Det medfølger også en lærerveiledning, som skal sørge for at undervisningsopplegget i størst mulig grad gjennomføres slik det er tiltenkt, legger han til.
Utsett er laget av Mette Erika Harviken, Mari Finstad Evenby, Runar Eikenes og Helge Bjørnsen i KORUS øst.
Studien gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid. Ill. foto: Colourbox.
Overgangen til voksenlivet skjer senere til tross for at puberteten inntreffer tidligere enn før. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
– Det er et paradoks at både pubertet og fysiologisk og kognitiv modning kommer tidligere, samtidig som det tar lengre tid å nå sosiale milepæler knyttet til voksenlivet. Unge voksne er stadig eldre før de er ferdig utdannet, har fått sin første jobb og har fått barn – for de som får barn. Det betyr at overgangsfasen mellom ungdoms- og voksenliv blir stadig lengre, sier forsker Vegard Skirbekk ved FHI. Samtidig forblir juridiske aldersgrenser, som for førerkort, stemmerett og kriminell lavalder, stort sett uendret.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Life Course Research.
Studien er en tverrfaglig oversiktsartikkel, der forskerne har analysert en rekke studier om overgangen fra barn og ungdom til voksen. Kildene spenner over fagområder som arbeidslivsforskning, demografi, økonomi, juss, religionsforskning, psykologi og biologi. Artikkelen er den første som samler innsikt fra så mange disipliner og viser hvordan biologiske, sosiale, juridiske, kulturelle og subjektive markører for voksenlivet både varierer og utvikler seg i ulike retninger. Studien introduserer et rammeverk med syv hovedkategorier: demografiske, økonomiske, juridiske, kulturelle, subjektive, psykologiske og biologiske. Dette gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid.
Eksempelvis viser globale studier at gjennomsnittsalderen for kvinner første ekteskap har økt fra 21,9 år i 1990 til 23,3 år i 2010. I Norge har gjennomsnittsalder ved førstefødsel for kvinner økt til over 30 år – fra litt over 20 år på 1970-tallet. Samtidig har puberteten inntruffet stadig tidligere: Gjennomsnittsalderen for pubertetsstart har falt med flere år i løpet av det siste århundre. Biologiske endringer, som tidligere pubertet og hjernemodning, skjer tidligere enn før, mens sosiale milepæler som å skaffe seg jobb, etablere familie og flytte hjemmefra, inntreffer stadig senere. Juridiske og kulturelle overgangsritualer, som konfirmasjon eller myndighetsalder, forblir derimot stabile. Resultatet er at mange unge tilbringer flere år som biologisk modne, men uten å ha påtatt seg voksne roller i samfunnet.
