Ressurspakken skal sikre likeverdige tjenester uavhengig av hvilken kommune barna vokser opp i. Ill. foto: Colourbox.
I denne pakken finner du relevante verktøy som sammen skal øke kunnskapen, kompetansen og samhandlingen rundt barn som pårørende og etterlatte.
Eskil Skjeldal
Ressurspakken har til hensikt å styrke kommuner i deres arbeid med barn og familier som opplever helseutfordringer, samt å sikre likeverdige tjenester uavhengig av hvilken kommune barna vokser opp i.
Vårt eget fokus på barn som pårørende
I 2018 hadde vi et toppmøte viet tematikken “Barn som pårørende”. Her finner du foredrag fra dagen, samt anbefalingene og Magasinet vi viet til tematikken.
Pasienter med ROP-lidelser er prioritert i alle offentlige føringer for helsetjenesteneIll. foto: Colourbox.
I dette foredraget gir Lars Linderoth, psykiater med lang klinisk erfaring, en innføring i hva integrert behandling er og hvordan gjennomføre slik behandling i samarbeid med mennesker med alvorlige ruslidelser og psykiske lidelser (RoP).
Tone Larsen Hoel
Det er mye å hente i god behandling
Lars Linderoth er spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Han har i flere tiår jobbet innen rus- og psykisk helsefeltet, og med blant annet behandling og oppfølging av mennesker med alvorlige rus- og psykiske lidelser (RoP) i ulike samhandlingsteam. Han er opptatt av at denne gruppen, som også er prioritert i alle offentlige føringer for helsetjenestene, skal få god behandling og tilpasset behandling.
– For å kunne behandle mennesker med slike utfordringer, må du kjenne gruppen og tilpasse det du tilbyr deres fungering og behov, sier Linderoth. – En egnet metode for dette er IDDT/Integrert behandling. I foredraget får du en innføring i behandlingsmetoden, og en manual til hjelp i arbeidet foreligger nå på norsk.
Foredragets innhold
I foredraget (ca. 45 min) får du høre om:
Hvorfor jobbe samtidig og integrert med alvorlige rus og psykiske lidelser
Faglige føringer og sentrale lovverk
Forekomst av rusproblemer blant mennesker med psykiske lidelser
– HAB kan bidra til at pasientene opplever bedre livskvalitet, konkluderer forskerne. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Heroinassistert behandling (HAB) er en substitusjonsbehandling for pasienter med heroinavhengighet. HAB innebærer overvåket inntak av medisinsk heroin (diacetylmorfin) to ganger daglig. Sykepleiere følger opp pasientenes behandling i det daglige.
HAB ble etablert i Norge i 2022 som et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Livskvalitetsforskning blant pasienter med rusmiddelavhengighet har i hovedsak vært kvantitativ. Internasjonalt har pasienters erfaring med HAB vært underrapportert.
Hensikt:
Å få kunnskap om HAB som behandlingsform og hvilke konsekvenser behandlingsformen kan ha for pasientenes livskvalitet. Denne kvalitative studien er den første i Norge som undersøker hvordan HAB påvirker pasientenes opplevde livskvalitet.
Metode:
Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med seks HAB-pasienter i Bergen – én måned og seks måneder etter behandlingsstart. Datamaterialet ble analysert ved at vi utførte refleksiv tematisk analyse som beskrevet av Braun og Clark. Vi utviklet to hovedtemaer som rommer hovedmønstre i datamaterialet som angår pasientenes livskvalitet. Hovedtemaene omfatter en kjerneidé og er organisert rundt et overordnet begrep.
Resultat:
Etter en systematisk gjennomgang av datamaterialet identifiserte vi to hovedtemaer: Tema 1 «HAB – et etterlengtet tiltak som gir et bedre liv» handler om hvordan informantene opplever at HAB gjør livet bedre enn det var før – tilgang til heroin gjør livet mindre stressende, og de føler seg tryggere og mer stabiliserte. Tema 2 «HAB – et høyintensivt tiltak som krever mye av pasientene» handler om at det daglige oppmøtet og møtene med de ansatte og andre pasienter i klinikken kan være utfordrende. Informantene uttrykte likevel at fordelene med å være i HAB overgår ulempene.
Konklusjon:
Som et stabiliserende tiltak kan HAB bidra til at pasientene opplever bedre livskvalitet ved å redusere belastningen knyttet til det å ha en heroinavhengighet. Med stabil og trygg tilgang på medisinsk heroin får de mer tid og penger, og pasientene føler seg friere. Behandlingsopplegget er krevende, men de synes det er verdt bryet. Utfordringer som informantene trekker frem, er knyttet til heroinavhengigheten og kan trolig reduseres ytterligere ved å anerkjenne kompleksiteten i avhengighetslidelsen og øke den psykososiale oppfølgingen av hver enkelt pasient.
Foreløpig har konvensjonen fått liten betydning i Norge. Ill. foto: Colourbox.
Ny FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne bør brukes slik at også rusmiddelavhengige får bedre tilrettelegging i helsevesenet.
Inger Marie Lid, Torgeir Gilje Lid, Tommy Sjåfjell
Menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne er blitt styrket de senere årene, spesielt gjennom FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) (1–3).
Konvensjonen gir ikke nye rettigheter, men fremhever at menneskerettighetene også skal gjelde for personer med funksjonsnedsettelse. Utvalget som utredet inkorporering av konvensjonen, påpeker at rusmiddelavhengighet er omfattet av konvensjonen dersom den har ført til funksjonsnedsettelse. Foreløpig har konvensjonen fått liten betydning for rusmiddelavhengiges tilgang til helsetjenesten i Norge.
Ved ADHD har barnet oftest problemer både på skolen og i hjemmet. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Du finner samlingen her.
Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.
Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.
Intenst sinne kan være et symptom ved borderline personlighetsforstyrrelse. Ill. foto: Colourbox.
I en fritt tilgjengelig oversiktsartikkel i World Psychiatry går kjente forskere som Otto Kernberg og Peter Fonagy gjennom symptomer, diagnostiske kriterier, behandling av og forskningsstatus for borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).
BPD kjennetegnes av ustabilitet i selvbilde, mellommenneskelige relasjoner og affekter.
Ytterligere symptomer inkluderer impulsivitet, intenst sinne, følelser av tomhet, sterk frykt for å bli forlatt, selvmordsatferd eller selvskading, og forbigående, stressrelatert og paranoid tenkning eller alvorlige dissosiative symptomer.
BPD ble første gang beskrevet i ICD3 i 1980, og fram til ICD5 har det ikke vært noen større endringer i kriteriene. Borderline personlighetsforstyrrelse ble introdusert i den psykiatriske litteraturen av Stern og Knight for å identifisere en pasientgruppe som viste et funksjonsnivå mellom nevroser og schizofrene lidelser. Seinere innførte Kernberg begrepet borderline personlighetsorganisering, kjennetegnet ved bruk av primitive forsvarsmekanismer som splitting eller projektiv identifikasjon, identitetsdiffusjon og alvorlig forstyrrede relasjoner.
Utbredt innen psykiatri
Det finnes dokumentasjon for at BPD kan diagnostiseres pålitelig og skilles fra andre psykiske lidelser gjennom semistrukturerte intervjuer. Pasienter med BPD har betydelig nedsatt funksjonsevne og høyt forbruk av helsetjenester, noe som betyr store kostnader for samfunnet. Risikoen for selvskading og selvmord er høy.
BPD er ikke så vanlig i den generelle befolkningen, men er utbredt blant pasienter som kommer i kontakt med hjelpeapparatet. I den generelle voksne befolkningen er livstidsprevalensen av BPD rapportert å være fra 0,7 til 2,7 prosent, mens prevalensen er omtrent 12 prosent i polikliniske og 22 prosent i døgnpsykiatriske tjenester.
Pasienter med BPD har ofte andre psykiske lidelser i tillegg, som depressive lidelser, rusavhengighet, posttraumatisk stresslidelse, ADHD, bipolar lidelse, bulimi nervosa eller andre personlighetsforstyrrelser.
Det er overbevisende forskning som tyder på at samspillet mellom genetiske faktorer og negative barndomsopplevelser spiller en viktig rolle for utvikling av BPD. Men til tross for omfattende forskning har man ikke klart å avdekke det nevrobiologiske grunnlaget for lidelsen.
Behandling
Psykoterapi er førstevalgsbehandling for BPD, men ingen spesifikk terapi har vist seg å være overlegen andre. Sammenlignet med vanlig behandling har psykoterapi vist seg å være mer effektiv, med effektstørrelser mellom 0,50 og 0,65 når det gjelder alvorlighetsgraden av kjernesymptomene ved BPD. Nesten halvparten av pasientene responderer ikke tilstrekkelig på psykoterapi.
Det finnes ingen konsistent evidens som viser at noen legemidler er effektive for kjernesymptomene ved BPD. Medikamentell behandling kan imidlertid være nyttig for spesifikke og alvorlige komorbide angst- eller depressive symptomer eller psykoselignende trekk.
Tidlig diagnostisering og behandling av BPD kan redusere individuell lidelse og samfunnskostnader.
Kunnskapspakken kan du bestille hjem ved å betale for portoen. Ill. foto: Colourbox.
Vi har nå satt sammen en egen kunnskapspakke for alle ACT- og FACT- teamene i Norge. Seniorrådgiver Thomas Weinholdt forklarer hvorfor.
Eskil Skjeldal
Tomt, men hyggelig
– Hvorfor har dere satt sammen en slik kunnskapspakke for teamene?
– Vårt senter har et formelt samarbeid med NAPHA, som leder det nasjonale implementeringsarbeidet med ACT- og FACT-teamene i Norge. Vi skal bidra inn i dette med et særlig fokus på brukermedvirkning i teamene. I denne sammenheng deltok vi nylig med stand på nasjonal teamledersamling for ACT og FACT, der vi presenterte en del av våre publikasjoner som er særlig relevant for teamene. Teamene viste så stor interesse for disse produktene at vi raskt gikk tomme. Det er selvfølgelig hyggelig. Samtidig er vi også opptatt av at alle som kan dra nytte av kunnskapen vi har produsert skal få tilgang på den. Derfor ønsker vi nå å gjøre denne lettere tilgjengelig for teamene ved å tilby en skreddersydd kunnskapspakke for teamene.
Rettigheter
– Er det rettighetsheftene som er mest populære?
– Ja: Interessen fra teamene understøtter våre tidligere vurderinger av at brukermedvirkning på individnivå forutsetter at brukere, ansatte og ledere er godt kjent med brukeres rettigheter, slik disse presenteres i vår serie med rettighetshefter. Dernest ser vi at teamene også interesserer seg for våre relativt ferske undersøkelser om brukeres erfaringer med bemannede boliger, hjelp til arbeid og hjelp til å få ivaretatt både psykisk og somatisk helse.
Gratis
– Hvordan kan disse være til nytte for disse teamene?
– Disse undersøkelsene kan peke vei for teamenes videre arbeid med recoverystøttende tiltak. Til sist inneholder pakken også noen publikasjoner om erfaringskonsulenter, deres særlig kunnskap, funksjon og rolle, og betydningen av tydelige definerte rammer og arbeidsbetingelser for denne litt nye gruppen helsearbeidere. Alle kan lastes ned gratis, se nederst i denne saken, og om du arbeider i ACT/FACT og vil ha fysiske eksemplarer, sender du en epost til bibliotek@erfaringskompetanse.no, og får da tilsendt en lenke til bestilling. Det er kun 1 pakke pr. team, men det som er bra er at du betaler kun for porto, som vil være 220,-.
Nytt hefte
– Du og Arnhild Lauveng er også i samarbeid med NAPHA og ROPforsk i gang med å produsere et eget dedikert rettighetshefte for brukere av ACT- og FACT-voksen team. Kan du si noe mer om dette?
– Vi mener det er viktig å lage et slikt hefte som spesifikt henvender seg til den relativt store gruppen brukere som følges opp av ACT- og FACT-teamene rundt i landet, med fokus på forhold som er særlig viktig for denne gruppen brukere.
– Hva vil dette heftet rette seg mot?
– Det er avgjørende for brukermedvirkning på individnivå at brukere er godt kjent med egne rettigheter, samt kjerneelementer i tenking som ligger til grunn for teamenes arbeid med å tilby målrettet helsehjelp. Slik kunnskap bidrar til at brukere vet hva de kan forvente fra tjenestene, og setter de i stand til å hevde egne rettigheter.
Nyttig arbeidsredskap
– Kan heftet også treffe bredere enn enkeltbrukere?
– Ja, vi tror et slikt hefte kan være et nyttig arbeidsredskap for ansatte i teamene, og bidra til å sette sentrale temaer på agendaen i helsepersonells samhandling med brukerne. Gjennom dette håper og tror vi at heftet kan bidra til bedre samarbeid mellom brukere og helsepersonell og til å understøtte grunnstenen i all virksom psykisk helsehjelp – brukermedvirkning på individnivå. Dette samarbeidet og fokuset på brukeres egne mål for behandlingen er også et kjerneelement i recoverytenkningen, som er så sentral i ACT- og FACT-teamenes arbeid.
Mysimba er et tillegg til trening og sunt kosthold. Ill. foto: Colourbox.
Mysimba (bupropion-naltrekson) er i Norge godkjent for behandling av overvekt hos voksne som tillegg til kostregulering og mosjon, og det er et krav at denne forsøkes før GLP-1-analoger. Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA gikk imidlertid nylig ut med en advarsel om at alvorlige bivirkninger kan oppstå ved samtidig bruk av bupropion-naltrekson og opioider.
Ellen Marie Egebæk Flatebø, Karen A. Boldingh Debernard, Ruben Kufaas Fossli
I tillegg har EU-kommisjonen nå bedt EMA om å gjennomgå risiko-nyttebalansen på nytt, særlig med tanke på fortsatt uavklart kardiovaskulær sikkerhet ved langtidsbruk. Et av utfallene fra dette kan være at markedsføringstillatelsen trekkes tilbake
To «gamle» virkestoff ble til nytt legemiddel for vektreduksjon
Mysimba inneholder virkestoffene bupropion og naltrekson, og har siden 2015 hatt markedsføringstillatelse i Norge. Bupropion hemmer selektivt reopptak av noradrenalin og dopamin, i tillegg til å ha minimal serotonerg virkning. Fra tidligere har bupropion (Wellbutrin) blitt brukt i behandling av depresjon og røykavvenning. Naltrekson er en spesifikk opioidantagonist, og blokkerer dermed effekten av opioider. Naltrekson har lenge også blitt brukt til behandling av opioid- og alkoholavhengighet.
Dosene som brukes for vektreduksjon er omtrent de samme dosene eller høyere enn dosene som brukes med de to virkestoffene hver for seg for andre indikasjoner. Det kan derfor forventes tilsvarende effekter og bivirkninger.
Forventet effekt
Naltrekson-bupropion er i hovedsak i fire kliniske studier, som inkluderte 4536 pasienter med fedme eller overvekt, sett å gi 3,7-5,7 % vektreduksjon sammenlignet med 1,3-1,9 % i placebogruppen. Pasientene fikk i tillegg livsstils- og kostholdsrådgivning. Det var imidlertid 50 % av pasientene som fullførte de 56 ukene behandlingen varte i studiene. Behandlingen har blitt rangert nest lavest av alle behandlinger med vektreduserende effekt i en oversiktsartikkel i European Heart Journal, og har vist seg å være mindre effektiv for vektnedgang enn GLP-1-analoger. Naltrekson-bupropion har heller ikke vist noen effekt mot kliniske komplikasjoner som er relatert til overvekt i de kliniske studiene.
Flere kontraindikasjoner og potensielt alvorlige bivirkninger
Bupropion-naltrekson har flere kontraindikasjoner, og de viktigste er ukontrollert hypertensjon, tidligere krampeanfall, bipolar lidelse, akutt avvenning fra alkohol eller benzodiazepiner eller opioider, samt pågående opioidbehandling. Det foreligger i tillegg en rekke forsiktighetsregler, blant annet ved psykisk sykdom, predisponerende faktorer for krampeanfall, diabetes og hjerte- og karsykdom. Det er naturlig å tenke at dette vil gjelde mange i målgruppen for behandling med bupropion-naltrekson.
På grunn av risiko for potensielt alvorlige bivirkninger er ikke bupropion-naltrekson anbefalt som førstevalg i den amerikanske kilden UpToDate ved behandling av overvekt. Legemiddelet har også, på grunn av de potensielt alvorlige bivirkningene, vært på det franske uavhengige tidsskriftet Prescrires liste over legemidler som bør unngås siden 2017. Ved medikamentell behandling av overvekt hos voksne i Norge må bupropion-naltrekson av kostnadshensyn forsøkes før GLP-1-analoger dersom det ikke er kontraindikasjoner.
