Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

6. januar 2025

Her finner du retningslinjer for bruk i akuttpsykiatri

psykose
Psykose og delir, samt situasjoner som omsorgspersonene til mindreårige ikke kan mestre, er vanlige årsaker til akutt innleggelse. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og veiledere innen akuttpsykiatri, og nå har denne samlingen blitt gjennomgått og oppdatert. 

Samlingen omfatter norske retningslinjer og veiledere, pluss noen svenske og danske. Ved behov lenker vi også til engelskspråklige retningslinjer og veiledere.

Du kommer til retningslinjesidene på Helsebiblioteket ved å navigere deg via Sykdommer og behandling til Psykisk helse og deretter til Akuttpsykiatri.

Av innholdet kan nevnes:

De vanligste årsakene til akutt innleggelse er,  ifølge Legevakthåndboken:

  • Psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet
  • Fare for at personen kan skade seg selv eller andre
  • Deliriøse tilstander som ikke er forårsaket av avrusing eller somatisk lidelse
  • Psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er nødvendig

Relevante søkeord: akuttpsykiatri, retningslinjer, veiledere, psykose, delirium, tvangsinnleggelse

0

Ny studie stiller spørsmål ved effekten av nevrofeedback i ADHD-behandling

Skoletrøtt jente med skolebøker
Effekten av nevrofeedback er usikker. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende ny metaanalyse har undersøkt effekten av nevrofeedback som behandling for ADHD. Studien, som ble publisert i JAMA Psychiatry nylig, fant ingen betydelige fordeler ved nevrofeedback som selvstendig behandling for ADHD.

Forskerne analyserte data fra 38 randomiserte kliniske studier (RCT-er) med totalt 2472 deltakere deltakere, i alderen 5 til 40 år. Resultatene viste ingen signifikant forbedring i totale ADHD-symptomer ved bruk av nevrofeedback, sammenlignet med andre behandlingsformer, da man fokuserte på sannsynlig blindede studier og nevropsykologiske utfall. Det ble likevel observert en liten, men statistisk signifikant, positiv effekt når analysene var begrenset til studier som brukte veletablerte, standard nevrofeedback-protokoller. Spesielt ble det funnet en liten forbedring i prosesseringshastighet blant de nevropsykologiske utfallene som ble undersøkt.

Studiens konkluderte med at nevrofeedback alene ikke gir betydelig nytte for personer med ADHD på gruppenivå, verken klinisk eller nevropsykologisk.

Norsk retningslinje

Nevrofeedback som behandling for ADHD omtales i den norske nasjonale retningslinjen for ADHD: Bruk av nevrofeedback for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse har basert seg på funn ved QEEG av økt theta- og/eller redusert beta-aktivitet hos barn med ADHD, selv om nyere studier indikerer at slike avvik kun finnes hos 20–30 prosent.

Også den norske retningslinjen konkluderer med at effekten er usikker. Forfatterne skriver at det er vanskelig å velge parametre for måling av effekt. Retningslinjen forteller videre at det mangler kontrollerte studier av voksne pasienter.

Hva er nevrofeedback

Nevrofeedback forklares teknisk blant annet i dansk wikipedia: Pasienten får se sanntidsbilder av EEG-måling eller fMRI og kan forsøke å manipulere bildet og dermed styre sin egen hjerneaktivitet.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen: Neurofeedback for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder – A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Psychiatry)

Nevrofeedback i norsk retningslinje om ADHD

Relevante søkeord: ADHD, behandling, neurofeedback, nevrofeedback

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

E-læringsprogram om rusmidler og somatikk (Erfaringskompetanse.no)

Psykolog i samtale med pasient
Kurset har korte moduler om huden, nyrene, lungene, leveren, hjertet og tannhelse. Ill. foto: Colourbox.

Rusmiddelbruk kan maskere sykdom, og det er viktig å spørre pasientene om helsen. Et e-læringsprogram fra KORUS Oslo skal hjelpe ansatte med mer kunnskap.

Eskil Skjeldal

Kortere liv

Mennesker med rusutfordringer lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn andre. Ofte er den somatiske helsen dårlig. Målet med kurset er at de som arbeider med personer med rusutfordringer skal gjenkjenne de vanligste somatiske komplikasjonene.

Ulike moduler, enkle leksjoner

KORUS.no skriver om kurset: “Leksjonene er korte og enkle, og gir i tillegg til kunnskap om somatiske helseutfordringer, informasjon om hjelpetilbudet som finnes.” Her er moduler om huden, nyrene, lungene, leveren, hjertet og tannhelse. Man kan for eksempel se en modul om gangen på avdelingsmøter, eller ansatte kan gå gjennom programmet hver for seg. Alle leksjonene kommer med tilleggsmateriale med refleksjonsoppgaver i en PowerPoint.

Målgruppe

Målgruppen for undervisningsopplegget er ansatte som ikke har helsefaglig bakgrunn, men som jobber med mennesker med rusutfordringer. Dette kan være i NAV, på væresteder, i hjemmetjeneste eller på institusjoner. Ved behov kan KORUS skreddersy et opplegg basert på behovene til den enkelte kommune eller bydel.

Vår egen undersøkelse om psyke og soma

Vårt senter har gjennomført en uformell nettundersøkelse om hvordan personer med samtidige fysiske og psykiske helseplager opplever sin situasjon og den hjelpen de mottok. Vi fikk svar fra 575 personer. Hovedfunnene tyder på at personene har komplekse problemer og opplever lite og utilstrekkelig hjelp, og lite samhandling. Mange forteller om traumer. I vår undersøkelse ønsket vi å utforske hvordan pasienter selv opplever sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, hva de strever med, hvilken hjelp de trenger og hva som hindrer dem i å oppsøke og/eller motta god hjelp for fysiske plager. Publikasjonen kan lastes ned gratis her.

Kilde: Husk på somatikken! (Erfaringskompetanse.no)

0

Nettforedrag: Eldre, psykisk helse og rus (Erfaringskompetanse.no)

Eldre par som drikker rødvin
Mange eldre lever gode liv, samtidig som stadig flere vil trenge hjelp med rusavhengighet. Ill. foto: Colourbox.

I dette foredraget forteller fagsjef for psykisk helse ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Eivind Aakhus, om hvilke særlige områder helsepersonell må være oppmerksomme på i arbeidet med eldre, psykisk helse og rus.

Tone Larsen Hoel

Kunnskapsbehovet øker

En økende andel av befolkningen blir eldre. Mange eldre lever aktive og gode liv med høy grad av livskvalitet. Samtidig vil også flere trenge hjelp med psykiske lidelser og med alkohol-, medikament- og rusavhengighetsproblematikk. Helsepersonell i både rus- og psykiske helsetjenester og i tjenester som hjemmetjenestene, sykehjem og sykehus, trenger å vite mer om hvilke særlige utfordringer eldre kan ha, for å møte og ivareta denne gruppens behov.

Foredraget

Eivind Aakhus er psykiater og har en Ph.d. i spesialområdet alderspsykiatri.

I foredraget hans (ca. 30 minutter) får du vite mer om:

  • Hvem er de eldre?
  • Hva vet vi om forekomsten av psykiske helseplager i denne gruppen?
  • Risikofaktorer for psykisk lidelse
  • Hvilke særlige psykiske plager og rusutfordringer er relatert til å bli eldre? Årsaker og konsekvenser
  • Hva er risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer i alderdommen? Forebygging og intervensjoner.
  • Selvmord blant eldre
  • Avhengighet blant eldre
  • Hvilke behov har eldre for rus- og psykisk helsehjelp og behandling?
  • Hva er viktig å vite om pårørende til eldre?
  • Tips til videre lesing og læring

Andre ressurser

Se også vår ressursside om eldre og psykisk helse her.

Andre nettforedrag finner du her.

Aldring og helses ressurser innen psykisk helse finner du her.

Kilde:  Nettforedrag: Eldre, psykisk helse og rus (Erfaringskompetanse.no)

0

Språkdeprivasjon hos døve og hørselhemmede (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lite barn med høreapparat
Utviklingen av språk er avgjørende for kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. Ill. foto: Colourbox.

De utviklingspsykologiske konsekvensene av språkdeprivasjon er et oversett fenomen det er sentralt å ta høyde for i klinisk praksis.

Cathrine Olaussen

Deprivasjon betyr berøvelse. Å berøve er å «ta noe verdifullt (især uhåndgripelig, åndelig) fra noen mot vedkommendes vilje» (Det Norske Akademis ordbok, u.å.). Språkdeprivasjon oppstår når tilgangen til et naturlig språk mangler over tid. En person er fratatt tilgangen til et naturlig språk i sensitive perioder for språkutviklingen.

Konsekvensene av språkdeprivasjon kan bli omfattende fordi utviklingen av språk er avgjørende for en persons kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling.

Som nevropsykolog ved Signo kompetansesenter har jeg i klinisk arbeid med døvblinde og personer med nedsatt hørsel i kombinasjon med flere funksjonsnedsettelser erfart at noen av de største livsutfordringene deres er en konsekvens av språkdeprivasjon. Personen blir sosialt isolert, språklig forsinket og får redusert utbytte av undervisningen på skolen fordi så mye baseres på språket.

Mange av personene jeg har møtt, er født med svært alvorlige somatiske tilstander, der selve tilstanden overskygger helsepersonells og foresattes muligheter til å fokusere på et hørselstap og språklig stimulering i de første årene. Hos mange oppdages hørselstapet gjennom nyfødtscreeningen. En del får da tidlig tilbud om høreapparat eller cochleaimplantat (CI), men hos noen må slike tiltak avventes til livskritiske tilstander er håndtert.

Flere av personene jeg har møtt i praksis, kom til Norge som flyktninger og har hatt svært variert språklig erfaring, mye på grunn av manglende kunnskap om konsekvenser av hørselshemming og muligheter for tilrettelegging i hjemlandet. Alle disse pasientgruppene risikerer å gå glipp av kritisk språkstimulering i tidlige og avgjørende faser i språkutviklingen.

Les hele artikkelen: Språkdeprivasjon hos døve og hørselhemmede (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Brukererfaring: – Kunnskap om biologi helt nødvendig i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

Ung gutt hos legen
Generalsekretæren i Mental Helse Ungdom mener at man i psykisk helsevern har for lite oppmerksomhet på biomedisinske forhold.. Ill. foto: Colourbox.

«…vi finner det vi leter etter. Også fagfolk. Livet mitt var åpenbart ganske vanskelig på såpass mange områder, at det var den enkle forklaringen.

Anne Kristine Bergen

Hele veien spurte fagfolka «hva har skjedd med Adrian? Ikke én jævel turte å stille spørsmålet «hva er det som feiler ham?». I en verden der forkjempere for en diagnosefri verden på psykisk helsefeltet får stadig mer gehør, er jeg bekymret for alle som ikke har en psykososial årsak til problemene.»

Adrian Johannes Lorentsson

Åpen prisvinner

Den 18.november postet Adrian Johannes Lorentsson et innlegg på Facebook.

Lorentsson er generalsekretær i Mental Helse Ungdom. Han har i en årrekke vært åpen i det offentlige rom om egne psykiske helseplager.

I 2017 ble han tildelt Tabuprisen av Rådet for psykisk helse for sin innsats for å bryte ned fordommer og øke kunnskap om psykisk helse i samfunnet. I begrunnelsen nevnes hans langvarige engasjement i Mental Helse Ungdom og hans åpenhjertighet knyttet til deling av egne erfaringer for å hjelpe andre.

Facebookinnlegget

Teksten ble først publisert på Lorentssons egen Facebookside 18.november, og er gjengitt i sin helhet med tillatelse fra forfatteren.

«I dag mistet jeg en følgesvenn jeg har hatt siden 2017, men jeg sørger ikke nevneverdig over tapet».

Les hele innlegget: Kunnskap om biologi helt nødvendig i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑